Det skjer mye spennende før jul, også for en hund. Cian vil i år skrive til dere i 24 dager. Hva han har på hjerte, det må du følge med for å finne ut. Gårsdagens luke finner du i linken her➡️https://tomsmatprat.blogg.no/%f0%9f%a6%aecians-adventskalender-8-desember%f0%9f%8e%85%f0%9f%8f%bb.html
9. desember
Hei folkens! Cian her!
I går var en spennende dag! Jeg og mamma var på tur i sentrum. Der var det mange spennende lukter, og ting å både snuse og sleike på! I det siste har jeg nemlig fått en ny favoritt.. Noe velsmakende som jeg gjerne lukter fra god avstand og sporer meg frem til, til og med rett fra naturen er dette produktet, så det er til og med økologisk for alle dere som bryr dere om sånt.
Kan du gjette hva det er?
Jeg har fått smaken på denne delikatessen, bæsj.
Dette syntes ikke mamma noe om da, jeg blir meget trist når hun drar den ut av munnen min og sier ‘æsj!” Har ikke pappa lært henne at man ikke sier æsj til mat? Spesielt ikke før du har smakt selv. Snakk om manerer..
(Hun har jo vært og ordnet opp i kloakken så mange ganger, har hun aldri gitt etter for fristelsen og tatt en bit?
Hadde jeg vært henne ville jeg til og med tatt med snacks til senere, men nok om det. Det er bra vi har forskjellig smak, så det ikke blir spist opp for fort. Og som med vin, jo lenger det ligger og trekker og får gjæret seg, jo bedre blir det! Nei, det må nok være derfor hun ikke har tatt med noe godis opp enda.)
Uansett, senere på dagen, når vi kom hjem igjen fra turen, etter en kjapp blund oppi vedposen, kom jeg på julegenseren til pappa igjen, etter et kort og traumatisk flashback fra julegrantenningen. Jeg ristet det kjapt av meg, sammen med flis og alt annet rusk fra vedposen, før jeg kom meg opp og kikket rundt.
Jeg hadde jo ikke lett i potetkjelleren enda! Etter et par sekunders nøling ved den skumle, og ekstremt bikkjekalde, kjellerdøråpningen bumpet jeg ned trappa, så fort som mulig for å la være å forfryse labbene mine, men sakte nok til at jeg ikke falt. Jeg kom meg ned til potetkjelleren og fikk på lyset. Her var det jammen meg masse rot! Fysj! Mye så gammelt ut, så jeg overså alle blomsterpottene og de gamle vinduene og dasset bort til potetene. Men etter en kjapp kikk igjennom dem, og et par prøvesmaker, gav jeg opp og hev meg over vedhaugen istedenfor. For en gangs skyld hadde skoene mine kanskje vært praktisk, for som det stakk meg i labbene! Huff, jeg ville nok få et par flis å fjerne. (Heldigvis for meg har jeg god erfaring med finnpusseferdigheter når det kommer til sleiking og stelling av labber)
Uansett, jeg kunne huske hvordan pappa og søsknene mine hadde ryddet ved tidligere i høst. De hadde kastet inn bøtter med ved! Det var ikke umulig at den hadde havnet under dem der?
Alt de hadde holdt på med, og springing inn og ut, og mamma hadde til og med vasket vinduene.
Jeg fortsatte å lete igjennom alle vedkubbene og snuset rundt her og der, det luktet gamle mus, kanskje musebæsj eller rester av fuglereir? Men det var nok etter det som hadde ligget i vedskjulet og det som hadde vært nede til tørk. Dessverre var det ingen lukt av genseren iblant veden. Men jeg kjente jeg var sulten, så jeg bestemte meg for å gi opp for i dag. For som sagt, er en ny dag nye muligheter. Jeg gikk derfor tilbake igjen for å gå opp trappa, men ble stående nede og sukket tungt. Den dumme trappa, men.. tidligere denne uka hadde jeg jo gått både opp og ned flere ganger uten å falle. Jeg kunne klare det i dag også! Gjøre mamma stolt, eller nei. Hun skulle jo ikke vite at jeg hadde vært rundt og snoket. Men raskt og sikkert kom jeg meg opp og tilbake igjen til stua og den gode og varme plassen min.
Snus og boff fra Cian!🐾
