Student, hybel og mat

Jeg flyttet hjemmefra i 1994 for å gå på kokkeskolen i Honningsvåg. Det var rett før jeg fylte 16 år. Ikke hadde man behøvd å lage mat selv, styre økonomi selv, handle selv så det gikk jo sånn….ja, det gikk vel egentlig ikke.

Jeg skulle gå på kokkeskolen, men kunne ikke lage mat ennå selv. Den gangen fikk vi hele stipendet og lånet for halvåret utbetalt med en gang. O’penger sa jeg da og brukte alt på 7 dager.

Så kommer problemene og tankene «hva skal jeg leve av nå?»

Hva skulle jeg spise?

Det endte jo opp med at mamma måtte sette over penger titt og ofte. Og takk for det mamma.

Det som var fast vær uke på handlelisten min når jeg fikk penger var: melk, brød, smør, ost, skinke, egg, ketchup, dressing, makaroni og tomatbønner.

Noen ganger slo jeg på Stortromma og kjøpte 5.pakk med grandama pizza. Den var litt mindre og billigere en Grandiosa. Kosten ca.20,- stk.

Da hadde jeg middag i noen dager.

Men ellers var det de andre matvarene jeg nevnte over. Da kunne jeg spise brød i 3-4 dager. Stekt egg med tomatbønner til middag.

Men da etter 3-4 dager var det tomt for mat. Da kom makaronien inn. Da ble det kokt makaroni med ketchup og dressing til middag og kvelds.

Hadde også venner på middag ofte som spiste makaroni, ketchup og dressing. Var vanlig det. Ingen klagde.

Men vi har jo fleipet og ledd av det mange ganger i ettertid.

Det var liksom å spise mest mulig på skolen så man ikke ble alt for sulten på ettermiddag og kveld.

Så dette levde altså en kokkestudent på.

Vi hadde veldig snille kokkelærere. Eller fulle som det også heter.

De gav oss/meg lov innimellom til å «låne» litt fra frysen på skolekjøkkenet. Så lenge de ikke så det og at det ikke skulle brukes den uka.

Så da kunne det jo innimellom bli en 2.5 kg skinke eller en 5 kg ost i sekken. Kanskje noen rundstykker. Ung og dum, det var jo ikke bra. Men var en liten frynsegode av å være den «yndlings eleven» som jeg fikk høre ofte at jeg var

Kan gått være at de andre også fikk høre det…men pytt pytt.

Etter som årene gikk lærte man heldigvis å lage mat, styre budsjett og handle inn med måte.

Men det var jaggu harde tider innimellom. Husker en helg jeg ikke hadde spist noe. Det var tidlig en søndagsmorgen. Jeg var så sulten. Jeg gikk bort til noen venner på et annet hybelhus. De hadde jo selvfølgelig heller ikke mye mat. Men jeg fikk en pakke med salami. HERREGUD hvor god den pakken var der jeg heiv den i meg

Så det var en liten historie om mitt studentliv. Det ble da folk av meg også