Måned: mai 2024

I februar i fjor var jeg hos ortoped på Notodden sykehus. Det skrev jeg et innlegg om. Du kan lese det HER

Jeg skulle komme tilbake etter ett år. Og det er visst i dag. Dere som har fulgt meg en stund, vet hvor mye jeg plages med bena. Ja, er ikke bare sår jeg plages med. Hofter og knær er også ødelagte. Jeg har jo allerede fått en ny hofte for 5-6 år siden. Det er høyre hofte, og det er også høyre kne som er verst. Både hofter og knær er så ille at det går ut over nattesøvnen. Trapper, oppoverbakker, nedoverbakker er drepen. Bære og løfte tungt er skikkelig ille. Og alle disse tingene må jeg gjøre hele tiden. Jeg kan ikke bare legge meg ned å dø akkurat😂

En time før jeg skulle dra fikk jeg en telefon. Bakeboka ble levert nå. De kom hjem til oss, en dag for tidlig. Fikk sjåføren til å kjøre ned til butikken. Jeg hev meg i bilen etter. Jaggu kom ikke de ett døgn for tidlig.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Da hadde jeg egentlig ikke tid til noe Notodden i dag, men fikk streng beskjed av Kokkefruen og svigermor om å dra. De skulle bære inn bøker. Så da hadde jeg ikke noe valg. Jeg dro til Notodden. Jeg var framme klokken 12

Først var det rønken. Her spiller utseende liten rolle. Det er det indre som teller visst. Håper hofter og knær er fotogene da. På venterommet snakket jeg med en hyggelig dame. Hun lurte på om ikke jeg hadde noe facebook-greier. For hun trudde hun kjente meg igjen. Å jo da, hun fulgte Toms matprat. Så det var veldig koselig da.

Jeg tok mange bilder i alle mulige stillinger. Knær og hofter ble det vakre bilder av fikk jeg beskjed om😂
Så da var det over til timen hos ortopeden. Det var samme legen jeg var hos i fjor. En kjempe hyggelig kar. Vi snakket både om kokebøkene og butikken. Vi snakket selvfølgelig litt om ledda mine også. Høyre kne var blitt verre, det hadde også hofte og kne på venstre side. Er høyre kne vi hadde fokus på. Er det som har plaget meg et par år nå. Og holder meg våken på natta innimellom. Var det på tide å bytte det ut…. Ja, det var det.

Så nå skal jeg bytte kne om 2-3 måneder. Da har jeg to nye ledd på høyre ben😂Er godt å få det gjort da. Jeg kan ikke gå slik lengre. Det ødelegger litt av livskvaliteten. Så får vi bare håpe at operasjon blir vellykket. At jeg ikke er en av de 20% som får plager etterpå😊

Da jeg kom hjem fra Notodden hadde tre generasjoner damer bært inn alle bøkene. 1/3 oppe i butikken, og resten i kjelleren. De har virkelig stått på. Heidi har lagt inn alle nye krydder i nettbutikken og butikken. Så da er vi klar for åpning igjen i morgen😊Da kommer også lokalavisa for å promotere den nye boka

Dette er en time jeg har ventet leeeeenge på. Hvorfor jeg skulle på gastro for et sår (flere sår) på benet hørtes litt rart ut. De skal vel inn i magen og ned i bena😂Veien til mannens hjerte går gjennom magen sier de, men vet ikke om veien til bena går der🤨

Nei, de har flere ansvarsområder på denne avdelingen, også sårpleie. De kunne like gjerne ha sjekket magen også. For har sikkert snart magesår av alt stresset de siste par månedene😂

For en tid tilbake skrev jeg et innlegg om sår på benet. Det forklarer hvorfor jeg er her. Det kan du lese HER

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Fikk ikke så langt opphold på venterommet. Nådde kun å ta et bilde, så ble jeg hentet

Sykepleier stelte og skrapte litt i såret før legen kom inn. De sjekket blodtrykk i benet og i armen. Sjekket fot etc etc…

Ellers var det ikke så mye de kunne gjøre. Om det ikke ble verre da. Jeg skulle fortsette slik jeg hadde gjort fram til nå. Honning, sink og sølv. Det såg ut som om det virket de siste par ukene. Ja, for har jo en flott følger som gav meg sølvbandasje/kompress. Og det har gjort susen. Såret har gått fra 1 cm dypt, til kun et par millimeter i dybde.

Jeg måtte fortsette med støttestrømper og Crocs en god stund til. Jeg har også fått to nye småsår under det store. De måtte jeg holde øye med.

Så det var det jeg fikk gjort på Porsgrunn sykehus i dag😊

Vi var virkelig spent på hva som ventet oss på hytta i dag. Vi har ikke vært der på 9 måneder. Og vi fikk ikke vinterstengt den i høst. Så vi regnet egentlig med litt ødeleggelser. Spesielt av mus inne i hytta. Da vi dro fra hytta for 9 måneder, skulle vi etter planen tilbake etter et par dager. På vei hjem brøt bil sammen. Og begge våre biler var ute av drift. Noe de ble værende i 6 måneder nesten. Så vi kom oss aldri opp på hytta igjen, og plutselig i oktober lå snøen. Og den ble liggende. Vi har hytte inne i skogen. Må kjøre på skogsveier innover til hytta. Og det er ikke bare bare på vinteren. Så derfor er den vinterstengt. Brus, øl, pålegg, sengetøy…ja, alt lå igjen i hytta.

I dag tok vi oss tid til en tur. Måtte få sjekket hvordan ståa var etter så mange måneder. Hadde musa hatt full fest når Cian ikke var der. Med på turen var Kokkefruen, Mina og Cian også. Nydelig dag å reise på🌞Turen tar 80 minutter hver vei. Så ikke så langt heldigvis.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det var godt å parkere ved veien ned til hytta igjen. Det var lenge siden sist

Etter noen få minutters gange, så var vi framme. Ved første øyekast fra stien, så sto i hvert fall alt oppreist.

Vi ble ganske overrasket da vi gikk rundt ute ved hytta. Det var ingenting ødelagt. Kun noen revner i plastikk og presenninger. Ellers såg det ganske normalt ut.

Så låste vi opp døra til hytta. Det var da vi var mest spent. Hvor mye var ødelagt av mus?

Nei, det var faktisk ingenting ødelagt av mus. Var ikke en musebæsj å se engang. Alt var slik vi forlot det for 9 måneder siden.

Det eneste som var ødelagt, var brus. Det regnet vi med da. Tåler ikke stå der på vinteren. Men var kun brus som var sprengt, øl var like helt. Gikk ut av dato i mars da, men men…lot det være igjen der. Så får jeg smake ved neste hyttetur.

Det ble litt kosting og vasking ute der. Mina vasket inne i hytta der brusen hadde sprengt. Fikk kloret det skikkelig ned.

Etter vasking, så spiste vi nistemat. Mina fikk sjekket at det fortsatt ikke var telefondekning der. Og det er vi glad for. Vil ikke ha dekning på hytta.

Cian gikk rett på musejakt. Det er alltid gøy syns han.

Jeg tok noen kast med fiskestanga, men ikke noe napp. Tar det igjen ved neste anledning

Mina fikk sjekket badetemperaturen. Og hun sa det var nydelig

Heidi hadde også lyst, men var redd for at det ville gjøre vondt være med en vond kropp i dag.

Alt i alt er vi veldig fornøyd med turen. Det kunne vært så mye verre i vårt lille paradis i skogen. Lille tømmerhytta vår, der ingenting er beint. Ingen luksus utenom skog, vann og atmosfære. Vi har hatt utrolig flaks denne vinteren også. Guttungen og jeg var nok flink på musetetting i fjor etter at vi jekket opp hytta. Nå er i hvert fall hytta klar for neste tur….når vi en gang får tid til det da😂

Snøen er borte og varmen har meldt sin ankomst. Det betyr også at trampoliner blir satt opp i hager rundt forbi. Man hører igjen barnelatter, sang og hylingen fra de tusen hager. Men det betyr også innlegg på innlegg i sosiale medier og aviser. Innlegg fra sure naboer som klager på at barn er ute og leker.

Ja, det kan selvfølgelig bli litt høylytt innimellom. Når alle nabobarna er samlet i en hage, og på en trampoline. Barn blir fort litt ivrige, og da blir det fort litt skriking og hyling. Og det er alltid en som skal hyle høyere enn de andre. De fleste nabolag har en slik unge. Ja, de fleste nabolag har en slik voksen også.

Bor man i et område der det er masse barn, så er dette noe man burde tåle. Er det ikke godt å høre at barn er barn. At de er ute og leker, og har det gøy. Disse sure gretne naboene vil tydeligvis heller at barna skal holde seg inne. Helst foran tv, pc eller telefon. For da for de selv fred. Man begynner jo å lure litt innimellom.

Jeg ser innlegg der både yngre og eldre klager. «Her hopper de på trampoline fra 8 på morgenen til 22 på kvelden» Skriker og hyler hele tiden, gjør de visst også.

Disse barna er tydeligvis ikke på skole, og ikke i barnehagen. De tilbringer 14 timer på trampolinen i hagen. Hadde det vært tilfelle, så hadde kanskje det vært en sak for barnevernet. Og ikke avisa eller Facebook.

Det kan selvfølgelig bli litt mye innimellom, men må man ut i sosiale medier å klage? Det er faktisk lov å spørre høflig om de kan dempe seg litt.
Jeg syns barn skal få være barn. Det er så mye bedre at de er ute og leker, enn inne foran en skjerm. Det er faktisk litt som skjer på en trampoline når mange barn er samlet. Der lærer de litt om hvordan de skal oppføre seg sammen med andre. De lærer å vente på tur. De lærer at det er fullt mulig å slå seg uten at det er verdens undergang. Og det trenger absolutt dagens unge å lære. Bomullsgenerasjonen trenger å bli litt tøffere.

Det er også fullt mulig og ta en prat med foreldre som eier trampolinen. En saklig og høflig prat. Høre om det er mulig med noen kjøreregler for å beholde nabofreden. Kanskje at det ikke hoppes tidlig på morgenen og sent på kvelden. Det er alltid mulig å finne en løsning, så lenge man ikke kjefter og klager.

For de naboer som har kjeftet på nabobarna. Så har de vel fort opplevd at lyden blir høyere. Klager man mye, så blir dette moro for barna. Da går det fort sport i at de skal bråke mest mulig. Ja, bare for å plage denne naboen som klager. Sånn er barn. Ja, sånn er mange av oss voksne også. Det går en liten faen i oss!

Hvordan er det der du bor? Er det mye bråk fra trampoliner i nabolaget? Har dere noen kjøreregler for trampolinehopping i nabolaget?

Foreldre med trampoline burde selvfølgelig også ta litt hensyn. Har man stor hage, så trenger man ikke sette trampolinen nærmest mulig naboveggen. Trampoline er heller ikke en barnevakt. Man burde holde et lite øye med hva som forgår i sin egen hage. Er trampoliner satt opp feil, har skader etc. Så kan foreldre bli stilt ansvarlig om andre barn skader seg. Sikkerhetsutstyr er også viktig for å unngå slikt.
Derfor er det viktig at foreldre følger med. Er mange barn samlet, vil det også forgå mobbing. Noen kan fort bli fryst ut og mobbet. Så det er ganske mye som kan forgå på en trampoline skjønner dere. Det er ikke bare skrik og hyling. Det er også mye lærdom.

Så hopp i vei alle barn. Lek og ha det moro mens dere kan. 

I dag tenner vi et lys, ikke et lys av glede. Men heller som en hyllest og et minne for min storebror. I dag har han bursdag. Han skulle blitt 48 år.

Werner døde på Skien sykehus etter en måneds innleggelse med mange komplikasjoner. Til slutt klarte ikke kropp eller hjerte noe mer. Det var 10.12.2020

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Du var et forbilde da vi vokste opp. Min eldre bror som tok meg med på alt det gale. Du hadde kanskje ikke noe valg, for om du ikke gjorde det sladret jeg til mamma. Vi var nok veldig forskjellig du og jeg, men på mange måter like.

Selv om vi tok forskjellige veier i livet møtte vi på hverandre ved flere anledninger. Og våre liv var i en periode flettet sammen. Da vi ble eldre var det jeg som måtte passe på og beskytte deg. Selv om jeg kanskje ikke alltid gjorde en god jobb.

Vi har vært gjennom utrolig mye sammen. Glede, sorg og galskap. Du har vunnet så mange kamper. Kanskje ikke alle som planlagt, men du sto han av.

Som meg hadde også Werner problemer med rus, og det fra tidlig alder. Noe som fulgte han gjennom resten av livet. Som meg ble også han misbrukt da vi var små. Og som meg var det av samme mannen. Dette ødela nok Werner mer en det gjorde meg. Selv om han aldri innrømmet det, har jeg alltid skjønt det.

Werner kom seg aldri helt vekk fra rusen, uansett hvor mange ganger han prøvde. Ja, han hadde sine opphold, men falt alltid tilbake. Som meg mistet også han sin samboer. Werners kone døde også pga rusen. Da satt han igjen med få gleder i livet. Dette rev hjerte hans i to💔Etter dette var trappen bratt i 10 år. Nå er de begravd side om side, og får tilbringe all evighet sammen♥️

Werner var to år eldre en meg, og han slet seg virkelig gjennom livet. For å være helt ærlig, er jeg ganske overrasket at han levde så lenge som han gjorde. Livet til Werner var knalltøft og i et miljø som var knalltøft. Han fikk i hvert fall levd halve livet sitt. Jeg er nå eldre en han ble, det er litt rart å tenke på.

De siste par ukene av livet hans, så ventet vi på denne telefonen. Så jeg var litt forberedt på det, men uansett var den telefonen fra mamma på morgenen for litt over 3 år siden, knalltøff. Jeg er litt glad at jentene akkurat hadde dratt på skolen.

Man skal liksom ikke dø når man er så ung, man har jo masse igjen av livet. Men noen ganger vil livet noe annet en oss mennesker. Ikke alltid vi har så mye vi skulle sagt. Man må leve med de korta man får utdelt på handa. Ja, man kan prøve å jukse. Men man blir alltid straffet på en eller annen måte.

Werner var min gale storebror da vi vokste opp. Han vanket med de store gutta og trudde han var tøff. Men bak den fasaden var det egentlig en trist liten gutt. En gutt som slet med å finne sin plass og sin vei i livet. Jeg trur faktisk aldri han egentlig fant den heller.

Livet til Werner og meg har nok vært tøft for våre foreldre også. Jeg kan ikke forestille meg følelsen og sorgen de må ha hatt. Ja, av å se livene våre slik. To brødre i rennesteinen for å si det sånn. Jeg skulle ønske vi var like sterke. At også han som meg kom seg ut av rennesteinen. Egentlig så trur jeg ikke han ville ut. Etter kona døde, trur jeg han bare gav faen. Det virket litt slik i en lang periode. Da jeg ble rusfri måtte jeg ta litt avstand fra min bror. Ja, fram til jeg ble sterk nok. Men møtte han mange ganger de siste åra. Vi var blant annet på Ozzy Osbourne konsert sammen, noe som betydde mye for han.

Rusen fører med seg mye sykdom og slitasje på kroppen. Det har jeg jo fortalt dere alt om. Werner var nok flere runder på sykehus enn det jeg var. Dette er det tragiske med rus, er begrenset hvor lenge en kropp klarer det kjøret. Noen klarer mer enn andre, men de fleste tilfeller ender opp på kirkegården.

Jeg vil takke Werner for de 42 åra vi fikk sammen i denne verden, så møtes vi nok igjen en gang.

Gratulerer med dagen Werner🥳

Hvil fortsatt i fred♥️