Ikke nok med at det kommer ned i bøtter og spann ute. Det har kommet i bøtter inne også.
Jeg kjente utover kvelden i går at kroppen ble noe mer en bare dagen derpå dårlig. Det ble litt flyging på toalettet. Og kvalmen kom fort etter. Så pass at jeg måtte sove med bøtte i natt. Feber kom selvfølgelig også, og da feberdrømmer. Noe jeg bruker og ha. Da går samme lille drømmen om igjen og om igjen. Det er ganske så slitsomt. Så endte opp med å ta Paracet, og det hjalp.
Da sola og jeg våknet i dag, var det full fart på toalettet. Først kom det ene veien, så andre veien. Ja, slik var de første timene på morgenen.
Det ble bøtta og meg sammen en stund. Liggende i fosterstilling på sofaen. Kokkefruen startet med husvask utpå formiddagen. Og jeg fikk streng beskjed om å holde meg unna. Og det er jeg kjempeflink på.
Hun dro på møte på skolen utpå dagen. Utviklingssamtale. Så da spratt jeg opp. Hengte opp en maskin med klær, satte på en ny. Støvsugde alle gulv og ryddet på kjøkkenet…Ja, får jo ikke lov til noe om hun er hjemme. Så benytter sjansen når hun var ute. Og det var den lille energien jeg hadde.
Magen er ikke så ille nå, men litt ør i hue er jeg. Og jeg har for første gang i mitt liv. Glemt kokende vann på ovnen😱
Jeg satte på vann til egg. Ja, for skal ha eggesmør senere i dag. Så måtte koke egg. Jeg glemte helt at jeg satte på vann. Og bikkja og jeg gikk en tur ut. Skulle få han til å tisse. Han hater regn, og da holder han seg heller.
Da vi kom inn etter en stund oppdaget jeg vannet som fosskoker på kjøkkenet. Ja, ja…hode er ikke helt med i dag.
Nå er også kokkefruen litt dårlig i magen. Satser på at det ikke blir verre. Nå holder jeg sofaen fram til jeg skal lage middag. Må lade litt⚡️
Jentene kommer hjem i dag, så det blir koselig. Satser på at de holder seg friske.
Så rett og slett en møkkastart på uka var det😂
Nå kan det vel bare gå en vei. Har ikke tid til slik tull. Hadde ikke fått gjort så mye ute i det regnet i dag uansett. Så godt å holde seg inne.
Det var fredags ettermiddag, og vi var litt spent på om vinterveien til hytta var kjørbar. Og det var den. Var 95% bart innover. Noe som er ganske utrolig. Så vi kom oss inn på hytta.
Nå var spørsmålet, har den overlevd vinteren? Har ting blitt knust. Mus har spist opp inventar. Ja, spørsmålene var mange. Utsikten fra parkeringsplassen var bra da.
Ennå is på vannet. Og vi la merke til at båten var under isen.
Så om den har overlevd, er litt tvilsomt. Den gikk ned med parasollen til topps i hvert fall. Den har nok fylt seg med regnvann i høst, og sklidd ned i vannet.
Vi kom bort til hytten, og alt var nesten som vi forlot det. Dere skjønner at vi fikk ikke vinterstengt den. Problemer med bilen og et plutselig snøfall ødela for det før vinteren. Så utemøbler, grill etc etc var ikke pakket bort. Og de sto nå på akkurat samme plass. T.o.m bordpynt sto på plass.
Nå ser vi at noen har vært her. For noen utelamper har blitt knust i vinter. Vann, frost og glass er en dårlig kombinasjon. Men noen har samlet glasset i en bøtte ved trappa. Og det har ikke spasert dit selv. Et ringspill sto også utpå plassen. Det er noe vi alltid rydder bort. Er fint noen er innom og passer på da. Regner med at det er kjentfolk.
Vi låste opp hytta. Er den spist opp? Nei, det var ikke antydning til en eneste mus. Ingenting ødelagt og ingen muselort. Hele hytten ble nøye inspisert. Ja, er ikke mange kvadratmetrene da. Og kun ett rom
Så da var det tilbake til bilen, og hente bagasje. Da kunne vi bli her. Og Cian fant plassen sin med en gang.
Gradestokken viser 19 grader. En forsmak på sommer. Inne i hytta måtte fyre litt. Må få litt lunk i denne lille gamle tømmerhytten.
Etter og ha slappet av litt. Sprettet en hytteøl, ja for det må man. Visst ikke bringer det ulykke. Et gammelt indianerutrykk det. Så var det tid for litt middag. Og på hytten gjør vi det enkelt. Så det meste er halvfabrikata. Tar ikke med meg jobben på hytta. Fiskeburger ble det i dag. Smakte ikke så aller verst.
Etter middag trakk Cian og kokkefruen inn på sofaen i en varm hytte. Jeg ble igjen ute. Nyte hyttelivet, vårlukten og høre på fuglesang. La maten sige litt, før jeg samler ved til bålkos. Gammelt hogstområde 100 meter fra hytta. Ligger mye brennbart der.
Klokken 18.30 hadde jeg samlet nok brennbart til litt bålkos. Foreløpig er det bare Bål Gunnar og jeg. Trur kanskje noen har sovnet på sofaen inne. Og for dere som ikke vet. Bål Gunnar er bålet vårt. Han er sikret på nesten på alle kanter. Må være forsiktig med bål i skogen. Så han har kun en liten åpning vendt mot oss.
Det meste har navn her på hytta. Det syns vi er viktig. Hoggleif er hoggstubben, Onkel Toms Hytte heter hytta. Grillbua heter Rorbua. Utedoen er Toms trone… osv osv.
Det tok ikke lange tiden før de to andre dukket opp. Kokkefruen begynte med å koste terrassen. Litt nedfall som har fylt seg der. Gradestokken viser ennå 18 grader klokken 19. Det er jo bare herlig.
Cian prøvde å utnytte den siste solstrålen på terrassen.
Rundt klokken 21, gikk kokkefruen og bikkja inn i hytta en tur. Gradestokken var nå på 11 grader. Jeg hørte et hyl fra hytta. Cian hadde funnet en mus. Den lå dø og ganske så stiv i teppehaugen på sofaen. Det samme skjedde i fjor. Kanskje det var så kaldt i Bamleskogene i vinter, at musa ville tulle seg inn i noen pledd…hvem vet. Den har jo kommet inn en eller annen plass. Så det må jeg finne ut hvor er.
Lurer egentlig på om det er musepest her. 3 syke og døde mus på ett år. Pluss at det ikke var mus i fellene i fjor høst. Noe musfinns her. Ingen tegn til mus på utedo eller vedbod. Alle poser er hel og uten hull….
For 2 år siden hadde vi en mus som besøkte oss ved Bål Gunnar. Det var kaldt ute, og den lente seg inntil stenene rundt bålet. Den prøve å få varme. Ikke var den redd oss heller. Jeg merket fort at denne ikke var frisk. Den hadde også et åpent sår i hode. Den måtte jeg avlive ganske så fort. Vi lar ikke dyr pines.
Det ble fort litt kjølig utover kvelden. Og etter en lang dag, ble det tidlig kveld på oss. Vi var i seng til klokken 23
Lørdag
Ny dag, med masse muligheter. Klokken er 7.45 og kaffevannet er på kok. Trøtt i øynene, så må ha masse kaffe.
Gradestokken viser 3 grader, men har nok vært under 0. Ishinne på vannet som var tint i går. Heidi og Cian vil sove litt lengre. Fyrte opp ovnen i hytta, for var litt kaldt der også. Og kokkefruen må jo ikke fryse.
Jeg sitter ute med lue og jakke. Nyter kaffe, sol og fugler som kvitrer. Det er morgenstund det. Ja, har jo ikke dekning på telefon. Så får ikke lest nyheter. Er litt deilig det da. Men jeg skriver jo hyttedagboken. Den skriver jeg i gjennom dagen. Må jo få med det lille som skjer. Filosofere litt etc. I går ble vi påminnet hvorfor vi ikke reiser mer i vårt vakre land. Vi bestilte fly og hotell til bloggtreffet i Trondheim. Med rabatter, kom det på over 11 000 for ei helg. Ja, det koster å reise i vårt lille land. Og derfor skjer ikke det ofte. Men har godt av en liten tur da.
Klokken 9 måtte jeg ha meg litt mat. Så da ble det en enkel hyttefrokost på meg. De andre sover ennå, så spiser alene i morgensolen.
Og en av de få fordeler med en kald natt, er iskald melk. Kjøleboksen står ute. Og med minusgrader holder den seg veldig godt. Nå er vi oppe i 7 grader. Skal bli en varm dag i dag også. Fra i morgen er det meldt nedbør. Så får nyte været i dag, men noe speedo blir det ikke.
Etter et par kopper med iskald melk, måtte jeg inn å varme meg litt. Kald på stubbane. Og her ligger de ennå ser dere.
Gradestokken viser 22 grader i hytta. Så godt med litt varme. Blir nok snart varmere ute også.
Klokken 10 gikk også gradestokken over 10. Det blir nok en flott dag i Bambleskogen.
Etter nesten 12 timers søvn, sto også de to andre opp. B-mennesker og hund altså.
Litt kosestund med Cian.
Så litt mat på terrassen klokken 11.30. Gradestokken er nå på 16 grader.
Litt over 12 tok vi oss en tur til en hytte litt lengre nede i veien her. Visste det 50 årslag der. Og der traff jeg mange venner jeg ikke har sett på lenge. Meningen var at vi skulle innom bare og hilse på, men vi ble der litt lengre. Det ble en stor viltgryte og ris utpå plenen. Nydelig vær og vi begynte å bli litt rød alle mann. Så vi trakk inn i grillbua. Jeglegger ikke ut noen bilder derfra. For ikke alt som kan på bloggen akkurat. Og har heller ikke innhentet tillatelse til å legge ut bilder av de som var der. Men skikkelig koselig var det. Da det begynte å bli mørkt, gikk vi tilbake til vår hytte.
Da vi var nesten framme var det helt bekmørkt. Heidi fant ut at hun hadde mistet telefonen. Prøvde å lete etter den, men var alt for mørkt. Og jeg ser jo svært dårlig i mørke.
Det ble tidlig kveld på oss. Det begynte å regne utpå kvelden. Og vi ble fort trøtt når vi fikk fyrt opp i hytta og det ble varmt.
Søndag
På natta hølja det skikkelig ned. Så alt var vått. Hadde ikke tatt inn jakke, stolputer etc. Så de kunne vi vri opp.
Vi tok en lett frokost i 9 tiden. Så gikk jeg får å lete etter telefonen til Heidi. Vi trudde jo at den lå igjen på den andre hytten. Det gjorde den ikke. Den lå ned i sanda på vår parkering. Så den var full av vann og gjørme. Heidi fikk tørket og vasket den, og den fungerte heldigvis.
Nå slapper vi bare litt av, før vi skal pakke og dra hjem. Formen er ikke den beste i dag😂
Takk for turen
Og siden vi slapp og lage mat selv i går. Tok vi grillskivene når vi kom hjem. Enkelt og greit. Nå roper sofaen på meg
Ja, etterpåklok er man. Hadde man bare satt vekta i kjelleren isteden for. Da hadde jeg gått ned hver gang jeg veier meg. Og jeg hadde fått mer trappetrening. TrippTrapp.
Må man holde vekten, og stå over godteri?
Nei, det syns jeg ikke. Jeg syns man skal kunne kose seg når man ønsker. Det er med måte som er tingen. Man trenger ikke trøkke nedpå en hel sjokoladeplate, en pose potetgull og 1.5 liter brus til introen av filmen eller serien på tv. Da blir jo resten av filmen kjedelig…ikke sant? Uten godteri🍿😱
Jeg er veldig glad i godteri. Og jeg er veldig glad i og ikke trene. Men jeg holder meg uansett i bevegelse. Om ikke hadde jeg nok veid ganske mye mer. Nå er jeg bare sånn halvfeit kursiv, men feit nok til at jeg ikke liker det😂Vaskeballen min og jeg som vi heter. Ja, for vaskeballen lever sitt eget liv virker det som. Jeg er ikke 7 måneder på vei liksom.
Man skal jo trives i den kroppen man har. Så her finnes det ingen fasit som passer for alle. Dette kroppspresset vi blir bombadert med hele tiden, er mer usunt syns jeg.
Mange sliter selvfølgelig med kraftig overvekt, og trenger hjelp. Men nå er ikke dette et innlegg der jeg skal gi råd og vink. Nå var dette mer myntet på meg. Så ingen krenkehysteri her takk.
Her om dagen tok jeg meg i nakken. Ingen flere unnskyldninger. Så jeg kledde på meg turklær og skulle gå meg en lang tur. Da jeg kom ut og så opp på himmelen. Så jeg en sky, med stor fare for regn. Så da var det bare å gå inn igjen.
Dagen etterpå gikk jeg også tur. Etter 5 minutter kom jeg til en bom. Så da måtte jeg bare gå hjem igjen. Så det ble en bomtur.
Nå hadde jeg tenkt å børste støv av sykkelen på låven. Pumpe litt luft i dekka og sykle litt. Men ser at det er meldt snø til uka igjen. Så får vel bare vente da.
Ja, unnskyldninger er man i hvert fall god på.
Fra spøk til alvor, jeg gleder meg faktisk til å komme i litt bedre form. Rund er jo en fin form det også da, men kanskje ikke på meg😂Er redd for å falle i bakker. For da vil jeg rulle hele veien ned🫣
Å holde seg i ro når man må, er vanskelig. Det føles mer som plikt, og plikt er ikke gøy. Jeg er utrolig dårlig på å holde meg i ro. I hvert fall når jeg må. Nei, jeg har ikke ADHD. Jeg liker bare å kunne gjøre noe, når jeg vil. Ligger jeg på sofaen og kokkefruen begynner med husarbeid. Føler jeg meg lat, og spretter opp for å hjelpe til.
Bakdelen med det, er jo at jeg bruker lengre tid på å bli frisk. For eksempel etter 17.mai i fjor. Da hadde vi lagd 230 liter lapskaus til 17. mai-feiringen🇳🇴Alt av grønnsaker ble skrelt og kuttet for hånd. Det førte til senebetennelse i høyre arm. Den var nesten helt ubrukelig. Men jeg måtte også ta vedhogsten etter det. Holde en vibrerende motorsag var ikke mye godt. Men kunne ikke ta tiden jeg trengte til hvile. Så da sleit jeg i nesten 2 måneder med armen. Ja, er jo min egen dumhet da. Men jeg klarer ikke holde meg i ro.
Kan tenke dere hvor ille det var når jeg byttet hofte for noen år siden. 6 uker på krykker liksom. Ikke lage mat eller gjøre noe. Bare trene hofta opp igjen. Ja, det gikk jo veldig bra…not😂
Da jeg jobbet på Mathuset i Porsgrunn for 4 år siden. Hadde jeg så vondt i ene benet. Det ble helt ødelagt etter 320 000 skritt i desembermåneden. Ja, jeg hadde skritteller. Romjul og nyttår måtte jeg stå på en fot å lage mat. Det gikk en stund, men ble bare verre og verre. Det var dessverre da jeg måtte innse at min kjøkkentid var over. Jeg har ikke kropp til det kjøret lengre.
I går hadde jeg et bittelite uhell på kjøkkenet. Jeg mistet knivbladet fra foodprosessoren, og det traff selvfølgelig en tå.
Så uflaks kan man ha. Kuttet var dypt og blødde voldsomt. Istedenfor å reise 45 minutter til legevakta, og forstyrre de i arbeidstiden. Lappet kokkefruen meg sammen. Fikk stoppet blødning ganske fort, og fikk stripset og teipet tåa sammen. Måtte ligge ganske så lenge i ro etterpå. Går på blodfortynnende, så greit at det ikke begynte å blø igjen.
Middagen skulle være kjøttpudding. Ja, var jo det jeg skulle med foodprosessor. Istedenfor ble det blodpudding. Nei da, middagen utsatte jeg til i dag. Fikk heller servert karbonader og egg av kokkefruen.
Jeg fikk nesten sett en hel sesong av en serie i går kveld da. I dag er jeg bedre. Går greit nok på foten, så da holder jeg meg ikke i ro.
Jeg må jo få lagd kjøttpuddingen…uten blod da. Og har litt baking på planen. Jeg får ta det litt langsomt, så jeg ikke belaster foten for mye. Prøve og IKKE miste kniver eller andre skarpe objekter. Er vel nok at jeg mangler noen fingre fra før vel. Min største utfordring, blir og ikke treffe bordbein eller stolbein med tåa. For er utrolig dyktig på det feltet🤣
Da har vi jaggu vært gift en måned allerede. Skjønner ikke at noen syns det er slitsomt å være gift. Har ikke merket noe forskjell jeg. Annet en at kokkefruen bruker nytt etternavn når hun ringer noen. Ja, nå ringer hun ikke moren eller venner og presenterer seg som Dale da. Nå tenkte jeg mer på offentlige kontorer. Hadde jo vært rart ellers, ikke sant? Mitt navn er Dale, Heidi Dale☺️
Vi sover fortsatt i samme seng, det er ikke verst. Nå ligger vi litt alene også da. Jeg legger meg lenge før henne. A-mennesker vet dere💪🏼Så står jeg opp lenge før henne. B-mennesker vet dere😴
Har du lyst å lese litt om den store dagen for en måned side, da kan du gjøre det HER
Humor er viktig i et hvert forhold. Og vi er så heldig at vi har lik humor. Ikke alle som er så heldig. Det er gull når vi er sammen så mye som vi er. Vi har det jo utrolig gøy med tørr dårlig humor. Humor som får ungene til å gremmes😂
Sånn som dette:
En kone holdt på med å steke egg til frokost for mannen sin, da mannen plutselig kom inn på kjøkkenet.
«Forsiktig,» sa han. «FORSIKTIG! Bruk mer smør i panna! Å herreGUD! Du steker for mange om gangen. FOR MANGE! Snu de! SNU DE NÅ! Vi trenger mer smør. Hvor i all verden skal vi få tak i MER SMØR? De kommer til å sitte FAST! Forsiktig. FORSIKTIG! Jeg sa FORSIKTIG! Du hører ALDRI på meg når du lager mat! Aldri! Snu dem! Skynd deg! Er du GAL? Har du gått fra VETTET? Ikke glem å salte dem. Du glemmer alltid å salte dem. Bruk saltet. BRUK SALTET! SALTET!!!»
Kona stirret på ham, «Hva i all verden er galt med deg? Tror du ikke jeg vet hvordan jeg skal steke et par egg?»
Mannen svarte rolig, «Jeg ville bare vise deg hvordan det føles når jeg kjører.»
Vi har begge feil og mangler. Sånn er det jo med alle, heldigvis. Om ikke hadde det jo vært kjedelig. Og vi utfyller hverandre ganske så bra. Vi fordeler arbeidsoppgaver i huset ganske så greit også. Her er ingenting som er mannejobb eller damejobb. Unntatt kumlokket på septiktanken da, det er mannejobb💪🏼😂
Og motorsagen, for all del. Skal ikke ha noe splittet personlighet…eller Heidi da😂 Hun er hel ved, og slik vil jeg beholde henne🤭
Å være gift er lett som en lek. Ja, nå mener jeg ikke katt og mus eller cowboy og indianere. Mer som 50 shades of grey😂Nei da, vi har det flott vi. Har jo allerede bodd noen år sammen. Og mange flere skal det bli🥰Vi kjenner hverandre ut og inn. Vi kjenner hverandres svake og sterke sider. Vi vet når den andre ikke har det bra og omvendt.
Vi er egentlig et ganske så flott par om jeg får si det selv. Er jo litt inhabil her da, men vet jeg har rett💞For mannen har som regel rett🤫
Nå ser vi fram mot vår og sommer. Sol og varme. Hytteturer og fisketurer. Grønnsaker og hagearbeid. Solbrent og søvnløse netter. Mygg og knott. Varme netter og svette. Ja, alt som hører den flotteste årstiden til.
I denne fortellingen skal jeg tilbake noen år. Nærmere bestemt våren 2012. Min daværende samboer (min sønns mor) og jeg ble utskrevet etter 3 uker avrusning og 6 måneder opptrening på Biri i Gjøvik kommune. For å gjøre det best for oss selv, flyttet vi ikke tilbake til Telemark. Da er det lett å falle tilbake til gamle vaner. Vi fant oss et hus å leie i Moelv/Hedemark.
Det var et lite søtt 2.etg hus på en gård. Ja, de som eide gården hadde også hus der.
Gården lå midt inni flere kornåkrer. Svære åkrer på alle kanter. Det var noen hundre meter ned til Mjøsa fra der vi bodde. I hagen hadde vi fullt av epletrær. Rundt hagen et søtt, lite hvitt gjerde. Jeg har funnet et bilde fra Google map under her
Husbonden var regnskapsfører og bonde. Fruen på gården var sykepleier. Hyggelige folk begge to.
Vi hadde jo vårt å slite med selvfølgelig. Vi skulle jo tilbake til en normal hverdag etter noen år med rus.
Daværende samboer var veldig syk. Både hjerteproblemer og kraftig kols. Så hennes hverdag var ikke enkel. Hun hadde nok med og klare å gå fra stua til toalettet uten pauser. Soverommet var i 2 etg. Der lå vi kun noen få ganger. For hun klarte ikke trappene. Så det endte med at vi lå på sofaen i stua.
27 desember på hennes 37 årsdag døde hun på toalettet i det huset. Sittende rett opp og ned på toalettet. Så da var jeg alene igjen.
Jeg dro først hjem til mamma en uke. Så var det minnestund i Lillehammer etterpå. Urna ble begravd senere på våren, da det ennå var frost i bakken på vinteren.
Så da ble jeg alene i dette lille hvite huset, med det søte hvite gjerdet rundt. Og hagen full av epletrær. Jeg bestemte meg for å bli boende der, omringet av åkere på alle sider. Og det er de 4 åra jeg vil skrive om her. 4 år alene midt i en åker. Ja, for det føltes som om den lille gården var midt i en stor åker.
Jeg hadde jo litt problemer med meg selv den gangen. Jeg gikk på subutex, helsa var ikke den beste. Jeg hadde sosial angst. Og generelt sleit jeg litt med meg selv, etter noen år på amfetamin.
Jeg byttet ut rusen med en ny rus. Nemlig sukker. Jeg ble skikkelig sukkeravhengig. Bare til kaffe, brukte jeg 2 kg i uka. Jeg spiste 1 liter sjokoladepudding om dagen. Og en sjokoladeplate gikk fort unna. Jeg drakk cola og is-te med masse sukker. Så dere skjønner at formen ble ikke akkurat bedre av det.
Jeg gikk nesten ikke ut, om jeg ikke måtte. Jeg hadde noen som kjørte meg på Obs en gang i uka for å handle. Jeg hadde hjemmesykepleier som kom med medisiner. Jeg hadde kontaktpersoner i LAR og psykisk helse som kom innom en gang i blant. Innimellom ble jeg tatt med ut på luftetur.
Den eneste trimmen jeg fikk, var at jeg måtte klippe plenen innenfor det lille søte hvite gjerdet. Noen ganger måtte jeg dele det på to dager. Det ble for tungt for meg. Jeg måtte skyve gressklipperen, og den var tung. Den hadde sikkert ikke vært så tung i dag, men formen den gangen var litt dårligere. Jeg hadde lagt på meg nesten 30 kg. Kondis var fraværende. Jeg pustet, peset og svettet som en gris.
Jeg sperret meg inne i det lille hvite huset, som lå innenfor det hvite lille gjerde, midt i en åker. Sperret meg inne i min egen lille verden. Trakk for gardiner, for jeg hadde angst for husbonden også nå. Ja, jeg fikk angst for alt. Personlig hygiene, eller renhold i huset generelt, ble fraværende til ikke eksisterende.
Jeg turte ikke sove på natta. Så jeg ventet til det ble lyst. All min tid gikk til tv og film. Jeg ble avhengig av snooker på tv. Jeg lastet ned hundrevis av filmer på nett. Jeg fulgte med på gamle og nye serier. Alt fra gullgraving, flykatastrofer, overlevelse i natur, programmer fra Alaska, monsterfisk i elver og vann. Ja, jeg så på det meste. Imens koste jeg meg med sukker i kaffen, sjokoladepudding, Fjordland, sjokoladeplater, cola og iste. Og selvfølgelig røyk da. Jeg røkte 30 røyk om dagen, minst. Inne i sofaen, der jeg også fortsatte å sove. Jeg prøvde en natt oppe på soverommet, men turte ikke mer.
Jeg var blitt mørkeredd, husredd, og redd for det meste. Ja, min egen skygge var nok til å skremme meg. Jeg var svak fysisk og psykisk.
Lyden av småfugler som hentet insekter under kledningen på huset, eller en grevling i blomsterbedet rundt huset, ble i mitt hode til ulv, bjørn eller et monster.
Elgen kom ofte på besøk i hagen. Hadde jo epletrær. Og jeg var våken på natta, de lagde masse lyd selvfølgelig. Det ble også til monster i mitt hode.
En dag jeg hadde luftet, kom det en mus inn. Det var mye mus på gården. De drev med korn og låven lå kun noen meter fra husveggen min. Jeg trudde det var flere mus enn bare en. Jeg hørte mus over alt. Jeg kjøpte feller og gift. Jeg kjøpte softgun med lasersikte for å skyte de inne i stua. Jeg var livredd. Nærmere panisk. Jeg turte ikke sove. Da satt jeg i et hjørne i sofaen, så kanskje jeg fikk duppet litt av. Jeg turte ikke ha bena på gulvet. Tenkt at jeg var blitt livredd mus. Så flaut da gitt. Nå sover vi jo nesten med mus på hytta.
Etter litt over 3 år alene i det lille hvite huset, var det nok. Jeg måtte ta livet mitt tilbake. For jeg hadde jo ikke noe liv. Trur ikke jeg hadde overlevd så mye lengre. Jeg hadde dødd enten av sykdom eller selvmord. Det er jeg ganske så sikker på. Men jeg ville jo ikke det da. Jeg begynte å gå turer, 2 ganger hver dag. Litt og litt lengre for hver dag. Jeg la meg inn på avrusning og sluttet på subutex. Jeg gikk ned 27 kg og kjente at jeg var tilbake både fysisk og psykisk.
Jeg dro en uke på tur til Finnmark og Kjøllefjord. Besøkte gamle venner. Et par måneder etter det flyttet jeg tilbake til Telemark.
Jeg hadde endelig tatt livet mitt tilbake. Det var en lang og bratt vei. Hindringer ble mer en utfordring istedenfor en unnskyldning. Jeg trur nok disse årene gjorde meg sterkere. Skulle helst vært foruten de årene da, men sånn er det ikke. Man må spille med de korta man får utdelt her i livet. Jeg overlevde i hvert fall❤️
Vil du lese om hvordan livet på subutex var, da kan du det HER
Som de fleste av dere som følger bloggen min vet, så er dette en plass jeg skriver om diverse saker. Det meste er om mat, noe humor og noe seriøst. Og da som regel fra mitt liv. Jeg har levd et turbulent liv med både misbruk, kriminalitet, fengsel og narkotika.
Jeg har tidligere skrevet om at jeg ble misbrukt som ung gutt. Det var i et innlegg fra juli 2022. Den gangen var det å skrive om meg selv, ganske nytt. Så derfor var man også mindre detaljert i historiene. Det skyldes nok også at det var litt flaut å skrive. Innlegget het «Misbrukt, men aldri ødelagt» hele det innlegget kan du lese HER
Mange av senvirkningene, som følge av seksuelle overgrep, er allment kjent. Det er ikke uvanlig å føle skam, skyldfølelse og få søvnproblemer. Depresjon, angst, retraumatisering, reguleringsvansker og selvmordstanker er noen av de mer alvorlige konsekvensene.
Kroppen husker overgrep
Enkelte mennesker har vært uvitende om at de har vært utsatt for overgrep som barn. Det er fordi hjernen har den egenskapen at den kan fortrenge traumatiske opplevelser. Men en som har blitt utsatt for overgrep, kan bli trigget til å minnes hendelsen senere i livet. Triggere kan være lyder, lukter, steder, personer eller situasjoner. De som ikke minnes seksuelle overgrep, kan få spenninger og somatiske plager fremfor psykiske plager. Plager kan komme i form av smerter i muskler og sener.
Jeg har en trigger i lukt, den lukten sender meg tilbake til den tiden. Det er lukten av skinnslirer. Det fant jeg ut av for mange år siden. Jeg gikk inn i en butikk (en stand på handelstevne) der de solgte hjemmelagde kniver og slirer. Det var som å få en knyttneve i magen. Man kjente panikken spredde seg i kroppen, og man ville bare fort ut derfra. Jeg blir kvalm bare ved tanken nå når jeg skriver dette.
Jeg har kniver og skinnslirer selv, da merker jeg ikke noe. Er nok noe med den kraftige og konsentrerte lukten det var inne i det rommer, med hundrevis av kniver og slirer.
En annen ting jeg ennå reagerer på, er rompa mi. Spesielt når noen rører den. Ja, nå er det ikke så vanlig at noen rører rompa mi ofte da. Her snakker jeg om forhold jeg har hatt opp igjennom. Og de stryker på rompa mi, spesielt nærme midten for å si det sånn. Da rykker kroppen til, jeg kniper igjen og snur meg fort bort. Det har forsvunnet mer og mer etter jeg ble sammen med kokkefruen da. Men kan komme innimellom. Kroppen føler seg nok tryggere sammen med henne. Er nok der det ligger.
En annen ting jeg reagerer veldig på, og kanskje mest på ennå. Er og ha ting i munnen. Her snakket jeg om for eksempel: henda er fulle og jeg skal bære en siste ting med munnen. Ja, vi alle har vært der. Orker ikke gå en ekstra tur for en ting. Når jeg gjør dette kan jeg fort få brekninger. Det samme kan skje med tannbørsten, om den kommer litt bak tenna. Koronatest er det absolutte verste. Da brekker jeg meg lenge før vi starter. Ja, kokkefruen måtte ta de testene på meg. Om ikke hadde jeg aldri klart det selv. Er jo så vidt det går når hun gjøre det. Trenger noen forsøk først.
At jeg drakk mye som ung, var vill og gjorde en del galt, og at jeg som voksen startet med amfetamin. Trur jeg ikke har noe med misbruket å gjøre. Her var det nok andre faktorer som spilte inn. Men jeg kan jo ikke si for sikkert, kunne jo være noe bak i hode der…men jeg trenger ikke finne noen årsak til mitt dumskap.
I forhold til mange mange andre, så har jeg ikke så mange senvirkninger. Kan hende jeg hadde flere da jeg var yngre, men som jeg nå har vokst fra meg. Mye av dette har jeg brukt årevis på å fortrenge. Sett på det som en bagatell. Jeg tok da ingen skade av dette misbruket. Det var nok ikke helt sant vel. For skader har jeg jo fått. Jeg har følt på skam i over 30 år. Jeg har følt på et enormt sinne. Et sinne for at denne mannen ved flere anledninger har fått misbrukt veldig mange barn i Kjøllefjord. Et sinne for at denne mannen aldri har fått noen straff, pga at han hadde psykiske lidelser. Og derfor ikke kunne sone i fengsel. Ja, han var et liten stund på et eller annet psykiatrisk sykehus. Men så var det tilbake til samme plassen der han hadde misbrukt 15-20-25 barn. Der skulle de barna se han i gatene hver eneste dag.
Slike mennesker skulle aldri sett dagens lys igjen. Det er min mening. Men i Norge blir ofte overgriperne beskyttet, og ofrene må klare seg selv.
Etter jeg skrev det første innlegget i fjor angående misbruket, så har det faktisk hjulpet meg litt. Jeg har blitt kvitt litt av skammen jeg har bært på. Jeg har fått meldinger fra mennesker rundt i hele landet. Mennesker som har opplevd det samme. Og som har kjent på de samme tingene som meg. Og mange som sliter mye mer en jeg gjør. Men var litt godt å skrive med noen av disse menneskene også. Og det rører et lite kokkehjerte❤️
Jeg vet ikke akkurat om at det hjelper så mange flere en meg selv å skrive om dette. Men jeg syns uansett det er viktig å få fram i lyset. Kanskje noen andre kan gi slipp på skammen de har følt. Eller endelig klarer å ta tak i ting de har fortrengt. Det å bearbeide sine egne følelser og problemer, er vanskelig og tøft. Det kan ta lang tid. Det beste er å finne en trygg person å prate med. Det finnes også mange hjelpetelefoner man kan ringe. Man trenger ikke og burde ikke bearbeide ting alene. Da kan man fort gå på en skikkelig smell. Og da kan ting fort gå fra vondt til verre.
Hvem orker vel dette jaget med å være slank hele tiden. Nei, det har jeg gitt opp. Sommerkroppen 2023 liksom. Det er alt for mye kroppspress rettet mot oss menn, syns jeg. Jeg må bare innse at mummikroppen er kommet for å bli. Satser på å starte en bevegelse der alle går for mummikroppen 2023😀
Nå må dere ikke ta feil av mummi og mumier. De er to forskjellige ting. En mumie er jo syltynn og uten kjøtt på beina.
Det er ikke det jeg er ute etter. Hvem stoler da på en tynn kokk. Det betyr jo bare at kokken ikke smaker nok på maten sin.
En annen stor fordel med mummikroppen, er at kokkefruen bare elsker mummi. Mummikopper, fat etc…kanskje derfor hun liker meg så godt. Jeg har kropp som en mummi.
Det er jo også noen fordeler med litt ekstra kjøtt på beina. Litt polstring for å si det sånn. Man sitter jo bedre og mykere. Man tåler mer om man faller. Ja, kanskje man ruller litt i samme slengen. Man fryser ikke like lett med et lite spekklag. Man flyter bedre med litt fett på kroppen. Man er ganske så sikker på å vinne kanonkula i bassenget. Man får bedre fart i skliene på sommerland. Ja, nå snakker jeg sånn generelt. Du får ikke meg i magasuget for å si det sånn. Jeg har nok med å suge inn magen når jeg skal inn på trange steder.
Man slipper å bruke slim fit når man handler klær. Ungene kan bruke t-skjortene mine som telt…nei, det var litt overdrevet da. Nattkjole, vi sier nattkjole…det har jeg sett yngstejenta har gjort mange ganger.
Jeg står stødigere når det blåser. Jeg blir litt mer sånn aerodynamisk. Vinden strømmer bare rundt meg. Jeg er mye vanskeligere å kidnappe, om noen tenkte på det. Det gjør liksom ikke noe om jeg spiser litt for mye, eller drikker litt for mange øl. Trenger ikke tenke på formene. Har jeg lyst på et lite stykke verdens beste på butikken. Ja, da tar jeg meg et stykke. Er ofte to i de pakkene da….må jeg dele med noen? Nei, det trenger jeg ikke. Men jeg er snill, så kokkefruen får også et stykke.
Ja, det er sikkert mange flere fordeler. Regner med at dere kommer med noen i kommentarfeltet.
Det finnes selvfølgelig noen ulemper også, men sånn er det. Alltid ulemper uansett hva det er. Det får man leve med.
Jeg er jo ikke den som løper raskest lengre, eller lengst. Men kommer jeg først opp i fart. Ja, da burde du flytte deg unna vei. Tar litt tid å få stoppet dette godstoget. Høres jaggu ut som et gammalt godstog også, det er det verste.
Når jeg er på stranda, blir jeg ofte tatt bilder av. Selvfølgelig alltid noen som trur jeg er en hvalross som ligger å soler meg. Eller en hvalross som dupper i vannskorpa. Noen skal klappe på meg, da freser jeg bare tilbake. Nei, er ikke lett å være rund og deilig.
Vet dere hvor mye arbeid og timer det ligger bak denne kroppen. Alle timer med latskap, hundrevis av måltider, tusenvis av øl. Årevis uten å trene. Nei, pappakroppen har jeg virkelig jobbet for. Pappakroppen har jeg virkelig gjort meg fortjent til. Min kropp, jeg bestemmer!
Så satser jeg på at ikke kokkefruen blir sjalu på stranda i sommer. Der jeg rusler rundt i speedo. (Ikke sikkert det vises at jeg har den på da) alle damene som plystrer etter meg. Ja, damer som også samler på mimmikopper og tallerkner.
Nå er det en stund siden sist jeg blogget. Ja, det var faktisk i fjor. Jeg hadde jo julekalenderen her på bloggen til pappa. Så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive litt igjen. Har jo skjedd en del siden sist. Et hundeliv er ikke bare bare skjønner dere. Det er en evig kamp om den beste liggeplassen. Jeg, som er noen år nå, plages litt med ledd og slikt. Akkurat som mamma og pappa. Så en ny stilling å ligge i, er viktig. Da må jeg skifte liggeplass ofte i stua. Og jeg blir så fortvila når noen tar min plass i sofaen. Da står jeg og stirrer på de, til de flytter seg.
Det hjelper ikke på Mathias da. Han legger ikke merke til at jeg stirrer engang. Nesa hans er så dypt inn i telefonskjermen. Og han tar bilder av panneluggen sin hele tiden. En gang hoppet jeg bare opp, og la meg oppå han. Jeg skulle ha plassen min.
Som Sheldon i The Big Bang Theory, så har jeg den beste plassen i sofaen. Der er perfekt temperatur, vindstrømninger og ikke minst utsikt i alle retninger. Og Mathias tar den plassen hele tiden. Han kommer i morgen igjen. Så blir vel en kamp om plassen hele helga da. De eldste er best sier jeg da. Skal nok vinne den kampen om sofaplassen.
Det har begynt å våres ute, det er litt deilig. Ja, bare litt da. For er veldig vått og sølete. Og det har jeg ikke helt sansen for. Er ikke så glad i vann, men det er bedre enn den lange kalde vinteren. Jeg fryser jo så lett uten vinterpels. Om våren er det masse deilige dufter ute. Og det er litt gøy. Mye å snuse på, så turene mine tar dobbelt så lang tid.
Nei, våren er deilig. Det har akkurat vært påske. Påske er gøy, i hvert fall når det var så mye fint vær. Ble en del snøbading, når det var så varmt. Jeg elsker snøbading på våren. Finner jeg en liten flekk med råtten snø, mååå jeg bare åle meg i den.
Mamma og pappa giftet seg for noen uker siden. Det var jo gøy. Jeg fikk være med på selskapet, men ikke vielsen. Da måtte jeg sitte i bilen. Men jeg var flink, jeg. La meg bare ned og slappet av. Bjeffet ikke i det hele tatt, kunne jo ikke forstyrre vielsen. Mamma byttet navn til Dale, så nå har jeg også gjort det. Nå heter jeg Softengs Øyan Cian Dale. Men bruker jo bare Cian. Blir vanskelig for de andre når de roper etter meg. Stokker seg nok fort de navnene der. Innimellom kaller pappa meg både Mathias og Kiwi. Går litt i surr for han med bare ett navn også.
En annen ting som skjedde for 3 uker siden. Var at jeg mistet min kjære søster. Mille ble syk og det var best at hun flyttet på en gård utpå landet. Trur den der bare fungerer på film. Jeg vet dessverre alt for godt hva som skjedde💔Det var en tøff tid for oss alle sammen. Og jeg savner henne kjempemasse, men hun vil alltid være i mitt hjerte❤️🔥
Snart håper jeg all snøen er borte. Slik at vi kommer oss på hytta. Jeg elsker å være på hytta. Ute i båten sammen med mamma og pappa. Lange kvelder med mygg, flått, knott og klegg. Ja, og innimellom fisk da. Fisk er spennende. En gang holdt pappa fisken bort til meg, og da jeg skulle snuse på den, så klappet den til meg. Jeg syns ikke det var morsomt, men det gjorde mamma og pappa. For de lo så mye av meg. Ja, ja…alt har sin sjarm. Var jo litt gøy da, når jeg ser tilbake på det. Men håper det ikke skjer igjen. For da spiser jeg den fisken🐟Først må snøen smelte da.
Og så kommer toget om en måned. Et tog som bråker mye. Ja, altså 17. maitoget🇳🇴Men det går nok på skinner i år igjen. Jeg skal være sammen med pappa den dagen. Han skal ikke jobbe i år, men mamma er i slik komité. Så hun må springe beina av seg. Kjekt hun har to da, men skulle vel hatt 4 slik som meg.
Nei, folkens..nå har jeg skrevet mye. Og jeg fikk lyst å sove litt. Plassen min er ledig i sofaen. Det er litt slitsomt å treffe disse bokstavene med potene mine.
Så ha en fantastisk vår dere. Jeg skriver nok snart igjen. Voff og snus fra Cian🐕
Ja, man har jo prøvd en del rare ting her i livet. Men soss var vel ikke noe dere hadde trudd jeg hadde prøvd. Soss og meg i samme setning, passer ikke helt sammen. Økonomisk var jeg jo aldri en soss. Men man kunne jo prøve å late som. De jeg omgikk visste jo veldig godt hvem jeg var.
Så til historien, eller først forhistorien da.
Først skal vi tilbake til videregående i Honningsvåg. (Rundt 96/97) akkurat denne perioden var jo ikke så utpreget sossete, men vi prøvde å skape vår egen stil.
Klesbutikken Lille Chicago i Honningsvåg. De førte masse Jack and Jones klær. De er jo ikke akkurat sossete. Men i en periode tok de inn skikkelig fargerike bukser og gensere. Signal grønne bukser, signal oransje bukser, gule og svarte sjakkrutete bukser. Og det samme med gensere. Vi var fire kamerater som kjøpte alle disse klærne. Vi skulle skape en trend, og få klærne populære. Vi holdt vel på slik ett år. Samkjørte hva vi hadde på oss, så vi alle var forskjellig kledd når vi vanket sammen. Skikkelig teit ikke sant?
Det ble ALDRI en trend. Man så aldri noen nordpå som gikk kledd slik. Så det døde nok ut i forsøket. I denne perioden tok jeg også unormalt mye solarium. Nesten hver dag etter skolen. Brukte også en del kremer og oljer som skulle gjøre meg fortere brun. Etter en stund ser man seg blind på dette. Jeg syntes ikke jeg var brun nok, men alle andre syns jeg lignet en spanjol. (Om det er lov å si da. Jeg skulle bruke et annet ord, men det er ikke lov) Jeg gikk jo mye i hvit kokkeuniform. Da så jeg ekstra brun ut. Jeg skiftet ofte hårfarger, og flere farger samtidig innimellom.
Jeg gikk en del i speedo….ja da, høres kvalmt ut..jeg gikk jo ikke rundt ute eller på skolen da😂Jeg var svømmer og svømmetrener. Hadde nok en litt annen kropp den gangen. I dag er det mer en sexy vaskeball😜Eller bare vaskeball da.
Jeg ble faktisk kåret til den mest sexy mannen på hele videregåendeskolen i 1997. Ja, skolen i Honningsvåg er jo ikke store skolen da. Og var jentene fra tredjeåret allmennfag som sto for kåringen av diverse titler på skolen. De var jo også mine venner da, men jeg tar den uansett😂
Ikke ofte jeg vinner så mye da. Unntatt i svømming da. Da vant jeg mye🥇🏆🏅Senere har jeg jo vunnet hjerte til kokkefruen. Den beste gevinsten jeg noen gang kunne vunnet.
Så til perioden jeg prøvde å være soss
Juni 1998 flyttet jeg fra Honningsvåg til Havøysund. Der skulle jeg være to år som kokkelærling. Jeg fikk fort mange nye venner. Og det er noen av disse jeg vil skrive om. Dette var en egen liten klikk. Jeg kjente jo flere av de fra før. De gikk jo også på skole i Honningsvåg.
Denne gjengen var en kjempegjeng. Flotte folk alle sammen. Og feste kunne de, og det likte jo selvfølgelig jeg. De var også en gjeng som gikk mye i fine klær. Dyrere klær en jeg noen gang har brukt. Og på fester eller på byen var det dressbukse og skjorte. Og det var cognac som var den foretrukne drikken. Ja, da hadde jeg ikke noe annet valg da. Kunne jo ikke være dårligere en de😂
Så da ble det dressbukser og skjorter. Innimellom slips. Det ble blezere, hatter og finere sko. Det ble dyre edle brune dråper…og den vil jeg litt innpå nå.
Jeg som var vant til hjemmebrent og Mack-øl. En god drink var hjemmebrent og sukkervann, eller en god og blank karsk. En sterk nok karsk er når du legger en krone i koppen. Fyller på litt kaffe. Så fyller du på HB inntil du ser kronestykket.
Det og lære meg å drikke cognac, det var en lang kamp. Det måtte utrolig mange fester til. Hver eneste fest endte med at jeg spydde. For stor slurk cognac, drikke for fort, drikke med måte, ikke drikke en hel flaske etc…det var vanskelige greier. Så måtte man jo ha mengder med kaffe til cognacen. Det er jo nok til å spy bare der.
Så dere skjønner at jeg gikk virkelig inn for det. Jeg er jo ikke en som gir meg. Så flaske etter flaske med cognac senere…så gikk det bra. Selv om det samme skjer en sjelden gang nå i dag også. ALDRI TA FOR STOR SLURK!
Så da var jeg en av sossegjengen til slutt. Hadde endelig mestret både klær og drikke. Oppførselen da, den manglet kanskje litt….for året etter rotet jeg med kjæresten til den ene i gjengen. Og poff…var ikke jeg med i gjengen lengre. Så det var den sosse-karrieren😂
Siden har jeg aldri prøvd å være soss igjen. Jeg trur heller jeg er i litt andre enden. Jeg bryr meg ikke om fine dyre ting, ikke dyre merkeklær. Ja, jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hvordan jeg ser ut. Men savner kanskje kroppen jeg hadde for 25 år siden😂Men jeg har det jaggu godt den dag i dag også☺️
