En deilig tacovariant med torsk. Jeg lagde denne middagen som båter, syns det passet. Tidligere i dag lagde jeg først guacamole. Den blir bedre om den får stå en stund. Linken på den finner du her:
I denne historien tar jeg dere med tilbake til 2006. Det var på våren om jeg ikke tar helt feil. Dette var kun noen måneder etter jeg startet med amfetamin. Og som jeg har fortalt før, var jo dette veldig gøy og spennende helt i starten.
Det gikk fort over. Og psykoser og hallusinasjoner som ikke var så gøy, kom fort.
Min samboer på den tiden var ekstremt sjalu. Og jeg fikk nesten ikke gå på butikken alene engang. Hilste jeg på noen jeg kjente på bussen, brølte hun ut: «hvem er det?» Personer hadde nesten ikke nådd å gå forbi oss en gang.
Livet ble fort et helvete! Rus, psykoser og en sykelig sjalu samboer. Dette var ikke livet jeg hadde sett for meg som 28 åring. Det gikk bare nedover og nedover. Når vi var ruset beskylder hun meg for de sykeste ting. At jeg hadde sex med gutter jeg møtte på gata, sex med naboer, sex med mora hennes…alt gikk vist på sex. Og hadde hun bestemt seg for det, ja da hadde det skjedd. Det rare er at hun aldri husket det etterpå. Da var det ikke snakk om det, før vi tok amfetamin igjen.
Jeg har jo fortalt hvilket helvetes liv det var det her med rusen. Og på denne tiden jeg skriver om her, hadde jeg ikke min villeste ide om hva de neste årene ville bringe. Heldigvis kan jeg vel egentlig si nå.
Jeg fikk nokk av dette helvete på den tiden, og jeg skulle ta overdose på Rivotril. Jeg spiste en hel eske med rivotril og trudde at det skulle være nok til overdose. Jeg hadde sovnet mellom stuebord og sofaen. Og der hadde jeg visst ligget i over 2 døgn før jeg våknet igjen. Hun hadde ikke ringt ambulanse eller noe. Jeg klarte heldigvis ikke å ta livet av meg.
Livet med rus og beskyldninger fortsatte.
Fra jeg slapp ut av fengsel høsten 2005 hadde jeg søkt på jobber. Og på våren fikk jeg endelig en kjøkkensjef-stilling på en liten restaurant i Langesund.
Og jeg trudde at endelig skulle ting ordne seg og jeg skulle komme tilbake der jeg hørte hjemme.
Men den gang ei. Jeg hadde første dag på jobb og hadde blitt kjent med kjøkken og ansatte. På kvelden etter stengetid satt vi i restauranten og pratet. Inn døra kom min daværende samboer, sint som fy. Jeg gikk på utsiden sammen med henne. Der ble jeg beskyldt for å pule på sjefen og kona hans som var der. Vi jobbet ikke, hadde bare sex på den plassen der.
Vi dro hjem og helvete fortsatte og fortsatte hele natta og utover dagen etter. Jeg måtte ringe å slutte i jobben. Dette gikk ikke, jeg fikk ikke lov å jobbe der. Da gav jeg bare opp rett og slett.
Jeg låste meg inn på soverommet, stablet møbler foran døra så ingen skulle komme seg inn.
Jeg åpnet en barberhøvel og tok ut bladet. Så kuttet jeg løs på venstre håndledd. Fram og tilbake, dypt i alle retninger. Det blødde og det blødde godt, så koagulerer det og stopper. Jeg kuttet på nytt og nytt, og det samme skjer igjen og igjen.
Ambulanser har tydeligvis blitt ringt etter, for det ankom to stykker. Jeg nektet å slippe de inn på soverommet, og de hadde ikke lov å bryte seg inn. Det var noen andre som fikk knust opp døra. Det var ganske mye blod, men jeg var heldigvis like oppegående. Jeg ble kjørt rett på sykehuset i Skien. Der prøvde kirurger å reparere skadene så godt de kunne. De sa det så ut som en kjøttkake, jeg hadde kuttet i filler håndleddet. Og var vanskelig å få reparert det. De klarte det heldigvis til slutt da.
Da jeg kom ut fra kirurgen og til venterommet hadde jeg forventet at noen satt der og ventet på meg. Nei, ingen hadde tatt seg bryet til det. Daværende samboer hadde sendt penger med ambulansen så jeg kunne ta bussen hjem.
Så da måtte jeg gå til bussen, vente på den og kjøre buss i 45 minutter hjem. Husker følelsen jeg hadde da. Helt alene og ingen som brydde seg.
Jeg kom inn døra hjemme og der var det akkurat som om ingenting hadde skjedd. Ingen som brydde seg. Her ser dere hvordan arrene er i dag 16 år etterpå. Heldigvis ikke alt for ille
Rett etter dette fant vi ut at hun var gravid. Og da roet ting seg heldigvis i lang tid fram til han var født.
Utrolig glad for at jeg ikke lyktes noen av gangene.
Det er egoistisk å gi opp slik, det vet jeg. Ikke bare bare å tenke det, når alt er mørkt. Jeg ba ikke om hjelp og snakket ikke med noen. Noe jeg absolutt burde ha gjort. Så for de som sliter ber jeg på mine knær, be om hjelp fra noen🙏🏻Trenger ikke være helsepersonell, en god venn eller familie kan også være til god hjelp. Husk at du er verd noe, ganske mye faktisk. Og det er nok mange som bryr seg om deg og er glad i deg. Er bare ikke alle som er så flinke til å vise det.
Guacamole er selvskreven som tilbehør i det meksikanske kjøkken, og passer utmerket til tex-mex maten vi spiser i Norge. Selv om den ikke er meksikansk, men amerikansk. Passer også godt til grillmat. Bruk modne avokado, de smaker mer og gir en god og kremet guacamole. Vi spiser ikke koriander her i huset, så den har jeg byttet enkelt ut med persille.
Vil du prøve noe annet en risboller, da er disse et godt alternativ. Deilig karamell gir en fantastisk smak til disse, og de blir farlig god. Ligner faktisk litt på kongler.
Nederst på siden finner du link til verdens beste risboller også.
Rist puffet ris i en stekepanne på medium høy varme. De skal bli bitte litt sprø. Tar kun 2-3 minutter. Ha den over i en bolle eller form igjen.
Smelt smør i pannen og ha i sukkeret. Sukkeret skal smelte til karamell. I denne må man røre litt i motsetning til karamell med hvitt sukker.
Når du har fått karamell, heller du over den puffete risen i pannen igjen. Bland godt sammen. OBS! Nå skal ikke pannen stå på varme
Så former du små risboller, de skal ikke være så alt for store. Husk at disse stivner veldig fort, så her må du være rask (uten å brenne deg) En fordel om dere er to som gjør dette.
Fårikål er høstens høydepunkt for mange. Selv om man putter i et par ekstra ingredienser, er det fortsatt fårikål. Bare en fårikål med mer smak av fårikål om du skjønner hva jeg mener.
I denne bruker jeg ikke hvetemel, for den skal være glutenfri. Og jeg liker ikke det glutenfri melet som bruk her. Det er smak og behag. Jeg som fronter billigprodukter anbefaler FirstPrice sitt fårikålkjøtt. Det får være hele opp til den enkelte. Er nok kanskje litt delte meninger om de forskjellige kjøttstykkene i disse pakkene.
Man beregner minimum 400 gram kjøtt per person, dette er altså med bein. Vil du ha fårikål i både 2 og 3 dager, burde du doble eller triple det.
3 tips til fårikål
Rist hele pepperkorn i en tørr stekepanne på ganske sterk varme, og kjenn hvordan en herlig duft etter hvert fyller kjøkkenet. Denne deilige aromaen tar du med over i fårikålgryta, som får en mer intens smak av pepper.
Nye ingredienser i fårikål-gryta
Dette tipset er ikke sjokkerende på noen måte, men det er kanskje litt mer kontroversielt, i alle fall for de som kaller seg ekte fårikålpurister. Det er å introdusere litt løk i nasjonalretten.
Løk fungerer som en smaksforsterker på de andre ingrediensene. Med den lange koketiden vil den «smelte» sammen med resten og framheve den deilige smaken av langtidskokt lammekjøtt og kål.
Med løk får du et ekstra lag i smaksbildet, mer dybde, uten at det virker fremmed. Den gode smaken og duften av fårikål er bare blitt enda bedre.
En ny ingrediens til er gulrot. Mange bruker gulrot i fårikålen allerede, og det har også jeg gjort i mange år. Gulroten får en helt fantastisk smak fra kraften. Ha den lagvis sammen med kjøttet og kålen.
Da setter vi i gang dere
Du trenger
(4 personer)
2 kg fårikålkjøtt
2 kg hodekål
2 løk
6 små gulrot eller 4 store
5 ts hel sort pepper
4 ts salt
3-4 dl vann
hvetemel, hvis ønskelig
Slik gjør du det
Rist først pepper i en stekepanne. Da mener jeg ikke at du skal ha pepper i en panne og riste løs. Da vil du få pepper på hele gulvet.
Slik gjør du det: Hell pepperkornene over i en tørr stekepanne og sett varmen på medium – høy temperatur. Etter en liten stund vil du høre en svak knitrelyd og en fantastisk duft vil fylle kjøkkenet! Når pepperkornene har fått en konsistens som gjør det nesten mulig å knuse dem mellom fingrene er de ferdig.
Fjern eventuelle stygge blader på kålen og skjær kålen i båter/kløfter. Husk å ta vekk Nyt Norge merket. Greit med reklame, men ikke i munnen. Kutt opp løk i store biter og skrell og kutt gulrøtter i store biter.
Legg kjøtt, kål, løk og gulrøtter lagvis i en romslig gryte. Begynn med kjøtt og legg kjøttstykkene med mest fett i bunnen av gryten med fettsiden ned. Dryss salt og pepper mellom lagene.
Tilsett vann og kok opp under lokk. La fårikålen småputre eller trekke til kjøttet er helt mørt og løsner fra beinet. Dette tar 2-3 timer. Kommer litt an på hvilket kjøtt du bruker.
Server med kokte poteter og gjerne ett dryss av persille.
Høsten har kommet for fullt. De fineste fargene må vi nok vente et par uker til med. Det fineste med høsten er jo fargene, men for at vi skal få se de fine fargene må jo noe dø. Slik er det, men de er heldigvis tilbake om noen måneder.
Jeg har vært ute å ryddet litt på gården i dag. Samtidig tok jeg litt bilder. Jeg er veldig glad i og ta bilder også. Og øvelse gjør mester, er ikke akkurat fotograf. Er kokke jeg, og tar mest bilder av mat.
Akkurat nå når jeg skriver dette, kjente jeg det kravet på brystet. Der var jaggu en flått. De har vist ikke gravd seg ned ennå. Hater flått😂
Hjemmelaget suppe fra bunnen er aldri feil og vil utkonkurrere enhver posesuppe. Tomatsuppe er intet unntak. Jeg har brukt deilige tomater fra hagen. Du kan selvfølgelig bruke små tomater også eller tomater fra butikken. Vil du ikke ha denne hot, ja da er det bare å kutte ut chili.
Du trenger til 4 personer
1 løk
3 fedd hvitløk
2 ss tomatpuré
1 boks hakkede tomater
500 gram modne tomater
5 dl kyllingkraft, eller grønnsaksbuljong
2 ts sukker
0.5 stk hakket chili, kan også bruke tørket
Salt
Kvernet pepper
En liten skvett fløte om ønskelig
Tilbehør:
Kokte egg
Frisk basilikum
Creme fraîche
Slik gjør du det:
Rens og hakk løk og hvitløk.
Skyll tomatene. Del tomatene i to, fjern stilkfestet og eventuelle harde kjerner. Grovhakk tomatene.
Varm en skvett olje i en romslig kasserolle. Fres løk og hvitløk over middels varme til løken blir blank og myk.
Tilsett tomatpuré og rør godt. Ha i hakkede tomater fra boks, dine tomater, kraft eller buljong, sukker, chili, en god klype salt og litt kvernet pepper.
Rør alt godt sammen og kok opp. La suppen småkoke i 20-25 minutter, med lokket halvveis på.
Hvis ønskelig kan du kjøre suppen raskt med en stavmikser, men pass på at det er litt biter igjen. Den skal være litt «chunky». Juster smaken med salt og pepper, fløte og litt sukker hvis nødvendig.
Server med frisk basilikum, kokt egg og ev. en liten skje med creme fraîche.
Farge egg er ikke bare noe som hører påsken til. Man kan farge egg hele året. Det er fint på frokost og lunsj ordet. Passer på koldtbord med for eksempel rogn på. Lag djevelegg eller farg egg til suppe tilbehør.
I dag skulle jeg bruke beter, så da tenkte jeg å bruke avskjæret til å farge egg. Eggene skal brukes til tomatsuppe.
Jeg hardkokte noen egg imens. La de i kaldtvann etterpå i 20 minutter.
Avskjær puttet jeg i en kasserolle med vann og litt salt. Kokte i 10 minutter. Fortsatt er fargen litt lys, pga den lille mengden avskjær jeg brukte.
Dette fikser man med en stavmikser. Kjør stavmikser så du får ut farge fra avskjæret. Da får du en litt dypere rødfarge. Sil av og la den avkjøle en liten stund.
Skrell egga og legg de i det farga vannet. Du kan farge egg med skall også, men da er kun fargen på skallet.
Så setter jeg bollen med egg og farge noen timer i kjøleskapet. Burde få minimum 4 timer. Dypere farge, jo lengre de ligger.
Ta opp egga og del de i to.
Da har du nydelig farge på egga. Enkelt ikke sant?
Jeg vil først bare si at dette er mine tanker og erfaringer angående subutex. Andre kan ha opplevd dette på en helt annen måte. Og både subutex og metadon har nok reddet mange liv.
Vi skal nok tilbake til 2009 her trur jeg, ikke helt 100% sikker. Den tiden er litt fjern for meg. Noe dere vil skjønne videre i dette innlegget.
Jeg kan starte med å si at jeg ALDRI skulle fått subutex. Jeg fylte ingen av kravene for å få det. Jeg brukte amfetamin, det er ikke et opiat.
Subutex brukes til å behandle avhengighet av opiater (narkotiske stoffer), som morfin og heroin hos opioidavhengige pasienter som er villig til å få behandling mot opioidavhengigheten. Subutex blir brukt til voksne og ungdom som er eldre enn 15 år som i tillegg får medisinsk, sosial og psykologisk støtte.
Min samboer på den tiden hadde fått subutex i flere år. Og hun delte ofte med meg. Subutex blir du så vanvittig avhengig av. Og abstinenser du får etter bare noen timer er helt jævelig.
Her snakker vi kramper, kaldsvette, skjelvinger, vondt i alle ledd og muskler, og man gjesper absolutt hele tiden.
Derfor får man utlevert disse medisinene hver dag. Vanligvis under oppsyn, men det skal jeg ikke inn på nå.
Alle som får medisiner av LAR får jo en egen ruskonsulent. Min daværende samboer hadde jo også en slik. Hun kom ofte på besøk for å se hvordan vi hadde det. Jeg ble jo ganske godt kjent med henne jeg også.
En dag hun kom, hadde jeg disse abstinensene. Jeg fikk jo ikke utlevert subutex, og var ikke alltid samboer fikk lurt noe unna til meg.
Vi fortalte denne damen sannheten om at jeg brukte subutex fra daværende samboer osv.
Hun mente jo at slik skulle det jo ikke være. Hun ble ikke sint for at vi trikset med medisiner. Hun ble mer bekymret for at jeg nå var avhengig og at min daværende samboer fikk alt for lite siden hun delte.
Så ruskonsulenten ville ordne opp i dette. Hun bestilte hastetime hos LAR legen i Porsgrunn. Og vi kjørte dit med en gang. Han gikk med på å skrive dette ut til meg, og vips var jeg under LAR. Og fikk medisiner fra den dagen. Ruskonsulenten kjørte rett ned på apoteket og hentet ut medisin, som hun gav med i bilen på utsiden.
Der har vi forhistorien til hvorfor jeg gikk på subutex. Så nå til det jeg ønsket å fortelle dere. Om hvordan det var å leve med denne medisinen.
For det første er man under full kontroll av LAR. Mange trenger det nok også. Faste rammer etc.
Du har faste tider du må møte opp hver dag for å få medisin. De som har gått på det lenge og oppførte seg, fikk litt mer frihet. De kan få utlevert for flere dager for eksempel.
Men for alle andre var det ikke slik. Det var å møte hver dag, ta medisin under tilsyn, de skulle se deg i munnen etterpå, du måtte drikke et glass med vann imens de så på osv. Jeg skjønner jo også hvorfor det må være slik. Subutex ble solgt videre fra 150 kr og oppover på gata. Noe jeg måtte benytte meg av innimellom også før jeg fikk selv.
Det å reise vekk var nesten umulig. Stolte de ikke på deg fikk du aldri med deg subutex for flere dager. Så da var det bare å holde seg hjemme da.
Utenom avhengigheten gav subutex deg mye mer, eller rettere sagt. Tok fra deg mye mer! Den skal fjerne russuget heter det. Det gjorde den ikke. For de som bruker opiater hjalp jo dette, de ble syk om de tok opiater og subutex samtidig. Er jo en slags motgift. Jeg brukte aldri opiater, men amfetamin. Så det hadde jo ingen virkning mot det. Så da brukte jeg begge deler.
Det jeg nevnte om hva den tok fra deg kommer her.
Du mistet kontakt med følelsene dine, om du hadde noen igjen da. Man ble helt likegyldig til alt. Derfor ser man heller ikke løsninger, men bare gir opp med en gang. De følelsene man før fikk av god musikk for eksempel var borte. Følelser for familie var borte.
Hvordan man selv oppførte seg eller så ut, brydde man seg ikke om.
Summert opp, så ble absolutt ALLE følelser flatet ut. De eksisterte nesten ikke i det hele tatt. Etter samboer den gangen døde, var jeg faktisk litt sjokkert over hvor lite jeg brydde meg. Og jeg ble boende der i flere år etterpå. Satt inne foran tv, dag inn og dag ut. Brydde meg ikke om noe, men det vet man ikke selv. Ingen av disse tingene er man klar over selv. Får man klarer ikke se det.
Så vet dere hvordan jeg vet? Det skal jeg si dere.
Jeg la meg inn i 3 uker for å slutte på subutex. Da hadde jeg bestemt meg for å slutte med den dritten. Jeg sluttet mye raskere en normalt pga ren viljestyrke. Jeg ville bli ferdig med dritten. På et par uker var jeg nede på 0 mg om dagen. Faktisk uten de verste bivirkninger man alltid fryktet.
Jeg var kun løs i magen og gjespet en del, men utenom det var det enkelt. Og traff mange andre på denne plassen som jeg prøvde å motivere og hjelpe på vei. Lange samtaler, tips, råd etc etc
Det jeg ikke var forberedt på, var at ALLE følelser og tanker kom tilbake på en gang. DET VAR TØFT DET!
Man ble rørt av ingenting, kunne bare være mine egne tanker. Musikk hadde aldri hørtes bedre ut. Lå i senga mi og hørte på musikk i hodetelefoner. Og det var så vakkert. Melodier og tekster fikk en ny betydning.
Så var det alle følelsene om hva man hadde gjort som kom fram ganger 1000. All dårlig samvittighet jeg måtte igjennom. Hva jeg hadde gjort mot meg selv, min familie og ikke minst min sønn. Hvordan i helvete kunne jeg være så svak, hvordan kunne jeg gjøre slikt.
Det var ikke mye som skulle til av slike tanker før jeg brøt sammen. Det tok meg vel 3-4 uker å gå gjennom alt dette i hode mitt. Det er en liten pris å betale for friheten fra LAR og avhengighet.
Om jeg noen gang får gjort nok i livet for å gjøre opp for meg, tviler jeg på. Arrene jeg skapte i de årene, sitter nok ennå friskt i minne hos familien. Selv om det har gått mange år.
Men hva hadde alternativer hvert? Jeg hadde nok vært død for mange år siden. Nå har de meg i hvert fall i live. Jeg er fri fra avhengigheten og det helvetes livet der. Jeg er far for min sønn igjen. Kontakt med familien og har en ny familie.
En fantastisk forlovede i kokkefruen, 2 fantastiske bonusdøtre og en herlig svigerfamilie. Jeg kunne nesten ikke hatt det bedre. Det eneste som mangler er at jeg gjerne skulle hatt guttungen full tid.
UANSETT ER DET VIKTIGSTE AT JEG ER I LIVE
Så det er fullt mulig å slutte på disse medisinene. Det er tøft, kanskje noe av det tøffeste du noensinne har måttet gjøre. Med det er verd hvert sekund av smerte og tankekjør! I enden av tunnelen er den største gulroten av alle. DU FÅR LIVET DITT TILBAKE!
Har du masse beter og ikke vet hva du skal bruke de til? Prøve betechips da vel, spis de med dipp eller bruk de som tilbehør til middagen. Bruk de krydder du ønsker for å sette smak.
Vask og skrubb betene. Jeg bryr meg ikke om å skrellene betene, er det noen virkelig stygge flekker kan de skjæres eller skrelles bort.
Skjær betene i tynne skiver. Dette gjøres best med en mandolin. Alternativt er det bare å ta kniven fatt og skjære de så tynne du bare kan.
Legg betene i ett lag på bakebrett dekket med bakepapir.
Ha litt olje i en skål og pensle betene. Pass på å ikke ha for mye olje på de. Får de for mye olje på seg blir de ikke sprø. Strø krydder over. Jeg har brukt godt med urtesalt og pepper.
Sett brettene i ovnen. Det vil ta 20-30 minutter til betechipsene er ferdige. Det utvikles mye damp under stekingen, åpne gjerne ovnsdørene inn i mellom for å slippe det ut. De vil bli ennå sprøere når du har tatt de ut av ovnen.
