Måned: desember 2022

Ja, da er snart 2022 bak oss og ett nytt år venter på å starte. Men hvordan har året vært, det skal dere få en oppsummering av her. Det har vært et spennende år med masse forandringer, det skal være sikkert og visst.

Da året startet hadde jeg en liten matside med rundt 6000 følgere. 27. januar ble jeg godtatt som blogger på blogg.no. Og da startet jeg opp Tomsmatprat.blogg.no

Det var noe jeg hadde jobbet hardt for lenge. For dere skjønner, man blir ikke blogger på blogg.no uten videre. Først måtte jeg bli populær nok på miniblogg.no og er man heldig får man bli blogger på hovedplattformen til Blogg Norge

Men da altså fra slutten av januar har fokuset mitt vært bloggen. De første 6 månedene var tunge. Jeg holdt meg på topp 20 listen. Jeg lå fra 12-17 plass sånn fast. Så løsnet det litt mot juli. Jeg kom flere ganger inn på topp 10. I en måneds tid, lå jeg mellom 2-6 plass fast. Og jeg var storfornøyd med det, men manglet liksom det siste 1 plassen. Jeg så jo at det var mulig, bare jeg jobbet litt hardere. Etter hvert som følgertallet på Facebook-siden steg, så steg også lesertallene på bloggen.

12. august var dagen jeg endelig klatret opp til 1. plass. De neste tre ukene hadde jeg flere 1. plasser og 2. plasser

Det var som en drøm, noe jeg virkelig hadde jobbet hardt for. Fra bursdagen min 6. september ble jeg værende på 1. plass. I over 13 uker beholdt jeg den plassen. Så det å ta en liten bloggpause i jula, var litt tungt for meg🤣Det betydde at seiersrekken med 1. plasser røyk. Men det fikk bare være. Jeg trengte et par dager pause. Det tar faktisk litt på å drive denne bloggen. Hele tiden komme med nye innlegg til dere. Jeg prøver også å være veldig tilgjengelig for dere. Jeg svarer på matspørsmål og kommentarer døgnet rundt. Ikke alle når jeg å svare da. For det blir fort over 100 spørsmål om dagen. Det er meldinger, snap, kommentarer og Mail. Så bruke ganske mye tid på det. Så da trenger man litt pause fra alt innimellom.

Facebook-siden har i skrivende stund 18953 følgere. Så har blitt en del flere følgere dette året. Det er jo bare så gøy da.

Vi ble alle ett år eldre dette året. Kokkefruen ble 40, Mathias ble 16, Hannah ble 18, Mina ble 15, Cian  ble 10🐶og jeg ble 44.
I året som har gått har dere jo fått blitt kjent med hele denne gjengen. Både gjennom historier og bilder fra vår hverdag. Jeg trur egentlig de syns det er ganske gøy.

Cian har jo fått skrevet masse til dere som gjesteblogger, noe han syns var gøy.

Fra oktober begynte jeg å tjene noen kroner på bloggen. Så fra nyåret blir jeg blogger på fulltid, men også kokebok forfatter. Ja, for jeg har begynt å skrive kokebok. Håpet er at den blir utgitt til sommeren. Får mye tid fra jan-mars å skrive. Vinter og ikke så mye å finne på ute. Jeg er ikke så glad i vinter akkurat.

I året som har gått har dere fått bli kjent med meg på godt og vondt. Dere har fått lest alle mine hemmeligheter. Alt fra misbruk da jeg var liten, til rusmissbruk, helseproblemer, hjemløs og fengsel.
Mye av det var veldig tøft for meg å skrive, men det var også en liten byrde fra skuldrene som forsvant. Så jeg angrer ikke på at jeg gikk ut med så mye personlige historier fra mitt liv. Ja, jeg har jo en del flere historier. Men de er liksom ikke de tunge historiene. De er jeg heldigvis ferdig med.

Det har blitt en del hytteturer i år også. Og dere har jo fått tatt del i de turene, gjennom hyttedagboken. Det har blitt mange fisketurer, men bare noen få fisk. Bedre lykke neste år satser jeg på.

Vi feiret jul for første gang hjemme. Det var jo noe nytt og spennende. Og trur alle var fornøy.

Jeg har blitt intervjuet av avisa for ikke lenge siden. Det var jo også ganske gøy.

Jeg har lagd mat til mange hundre mennesker i året som har gått. Blant annet både 1. mai og 17. mai feiring i Lunde. Lagd mat til to store jubileum her i Lunde. Og jeg har lagd mat til flere konfirmasjoner, deriblant til min egen sønn i mai. Neste år er det yngstejenta sin tur.

Kokkefruen og jeg bestemte at vi skal gifte oss 17. mars 2023. Det blir jo stort for oss i året som kommer. Jeg starter også opp AS på nyåret, det blir jo noe nytt også. Så mye forandringer som kommer i 2023 også.

2022 har vært et fantastisk år. Har ikke blitt Lotto-millionær da, men vi har vel det meste vi trenger sånn egentlig. Så kan ikke klage.

En klokke som koster 3000 kroner, viser samme tiden som en til 300. Ensomhet i et hus på 400 kvadratmeter er den samme som ensomheten i et hus på 40.  Om man flyr 1. klasse eller økonomi-klassen, så kommer man fram til samme destinasjon. En dag håper jeg at de fleste vil innse at lykke ikke handler om materielle ting, men om kjærlighet, menneskene du har rundt deg og gleden du kjenner for å leve.

I år er vi alene på nyttårsaften, slik vi er annen hvert år. Det legger ingen demper på feiringen det da. Vi klarer å kose oss da også vi. Har jo Cian sammen med oss da. Han er heldigvis ikke redd fyrverkeri. Han står uten sammen med oss han.

Det er sikkert masse jeg har glemt i farten, om året som har gått. Men man skal jo se framover og ikke bakover.

Tusen tusen takk til alle dere som har fulgt familien og meg gjennom året. Det har vært en stor glede♥️

Jeg vil med dette ønske dere alle en fortsatt god jul og et riktig godt nyttår♥️

En årlig tradisjon er jakten på juletreet. Noen jakter julestjerna, vi jakter juletreet. Vi må ha 2 stykker, og ikke alltid enkelt å finne noen som er veldig pene. Vi er to husholdninger på gården. Da trenger vi selvfølgelig 2 trær. Alle trærne har sine skavanker, akkurat som oss mennesker. Vi jakter i hvert fall i egen skog. Nå som er det er så kaldt, trur jeg trærne bare gleder seg til å komme inn i varmen. Pynte seg opp og gi julestemning til alle sammen. Ja, det er den fantastiske egenskapen trær har. Pluss gi varme i peisen da.
I dag er 3. søndag i advent og jakten på juletreet kan starte.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det var en fin tur for store og små. -5 grader og et lett snødryss fra himmelen. Vi var i alderen 1.5 år til 60+ Alle veldig optimistisk til å finne et par juletrær. Vi skulle bare finne i dag, merke og hente litt nærmere jul.

Vi gikk rundt hele gården, langs den ene åkeren etter den andre. Ikke vits å gå inn i skogen, finner ikke fine små trær der.

Vi må søke i utkanten. Vi fant noen potensielle kandidater da.

Det fineste vi fant var noen meter over på feil side av eiendommen. Så må nok kanskje ta en telefon over til han.

Det var dom sagt en flott tur og en fantastisk tradisjon. Både tobeinte og firbeinte koste seg. Ble fort litt kaldt også. Så noen ville inn etter 45 minutter, spesielt Cian. Og de små, ble litt mye gåing kanskje.

Cian ble optimistisk med videre på ferden, han hadde ikke akkurat noe valg da.

Jeg må jo si selv at det var godt å komme inn i varmen etterpå. Fyr i peisen, jentene ser på julekalender på tv. Og han far på kjøkkenet med søndagsmiddagen.

Vi må nok lete litt til iløpet av uka som kommer, så vi får se hvordan det går i jakten på juletreet.

17. mars 2023 kan vi late som om hele verden feirer kokkefruen og meg💍Ja, for vi har satt datoen på en dag som man husker. Da blir man minnet på det når det nærmer seg hvert år. Og da glemmer jeg ikke det…forhåpentligvis🤞🏻

Kokkefruen er glad i Irland, irsk musikk og vi har en irsk hund. En Irish softcoated wheaten terrier som dere har blitt godt kjent med.

Vi har prøvd å spare opp litt til et større bryllup, men det er bare å innse at det ikke går. Med økte utgifter på alle plan, høye strømpriser og andre ting som bare ramler inn. Ja, da må sparepenger brukes.

Så da har vi bestemt oss for å gifte oss på rådhuset. Så får vi ta en liten middag med de nærmeste etterpå. Jeg lager maten selv, så da blir det vel ikke så ille.

Den store bryllupsfesten får vi ta en annen gang. Det viktigste er vel at vi blir gift. Vi skal heller ikke ha tradisjonelle ringer. Jeg kan ikke bruke ring pga fingrene mine, så vi velger å tatovere på ringer. Trenger ikke ta den av heller, og ikke henger den fast i noe.

Det som er kjipt er jo om vi hadde blitt skilt, da måtte vi kuttet av fingeren😂Nei da, skilt blir vi ikke. Så berger nok fingeren. Jeg mangler nok fingre fra før.

Jeg mangler en forlover da, så det må jeg finne ut av ganske fort. Får ikke bestilt time på rådhuset før jeg har en forlover på plass. Det som er kjekt med rådhuset, er at de ikke trenger møte opp. Må bare ha en på papiret.

Noe kirkebryllup skulle vi aldri ha uansett. Kirke er ikke noe som betyr noe for oss. Planen var et stort bryllup her på gården, og gifte oss på låvebrua. Men det bryllupet blir det altså ikke noe av. Det ble ganske så dyrt med alt som måtte leies inn. Og jeg fikk egentlig ikke lov å lage maten selv. Akkurat som om jeg stolte på noen andre til å gjøre det🤣Nei, maten må jeg lage selv.

Så da blir det en litt billigere bryllupsfest en først planlagt. Sånn må det bare bli. Kan jo selvfølgelig håpe på Lotto-gevinst, men sjansen for det er vel heller lav. Man vinner jo ikke slike topp premier flere ganger i livet. For jeg vant jo jackpoten da jeg traff Heidi♥️

Jeg skjøt gullfuglen der, eller gullhøna om du vil🤣

Hvert år sier jeg til meg selv: «I år skal jeg spise sakte å nyte julemiddagen» Og hvert år går jeg på en smell.

Hvor mye forberedelser er det ikke for årets største middag. Noen starter flere uker før, som jeg har gjort. Jeg har lagd opp noe av tilbehøret allerede, som nå ligger i frysa. Jeg skal jo gjøre det enklest mulig på julaften. Vi skal ha julemiddag hjemme hos oss i år. Svigermor skal få en pause annet hvert år har vi bestemt. Så mange år hun har ordnet julemiddagen, så setter hun nok pris på at noen overtar. Hun skal jo ha julelunsjen da. Så kanskje vi tar den neste år, så bytter vi på. Men orker ikke planlegge neste jul før denne julen er over.

Det var dette med at julemiddagen er over på 1-2-3! Her gleder man seg i flere uker til denne festmiddagen. Man slaver på kjøkkenet i timesvis. Før den tid er det jakten på den perfekte ribben. Usikkerheten om man får svoren sprø. Man skal ha hjemmelaget medisterkaker, surkål, rødkål etc etc

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Man skal ha den perfekte ribbesausen, man skal ha medisterpølser (svigers har lagd pølser, så satser på at de ligger på bordet den 24🤞🏻

Juleservice skal fram, servietter skal brettes og man må huske å legge Akevitt i kjøleskapet.

Grøt skal kokes, krem skal piskes, rødsaus skal lages og man må jaggu skolle en mandel. Og for guds skyld må man ikke glemme marsipangris i premie. Jeg liker ikke marsipan engang. Aldri finner jeg mandelen heller, så er vinn vinn det!

21 desember, ja da skal ribba ut av fryseren. Da skal den tines. Så skal den krydres for så å ligge enda lengre. Man starter steking tidlig på morgenen den 24. Ja, for langtidstekt ribbe er jo det beste.

Julelunsj hos svigers er et hyggelig avbrekk midt på dagen, og selvfølgelig under 3 nøtter til Askepott. Så da går man glipp av den. Men klarer man å finne roen under lunsjen, neppe. Jeg blir å stresse og planlegge i hode. Har jeg kontroll på alt? Beina under bordet går som to trommestikker. Skal vi hjem snart? Tenk om ribba er ødelagt, når må jeg lage sausen. Har jeg husket å putte Akevitt i kjøleskapet? (ja, noen liker den kald også)
Ja, jeg kjenner meg selv godt for å si det sånn.

Så la oss da spole fram noen timer. Klokken nærmer seg 17 og dette festmåltidet er ferdig tilberedt. Alt er jo perfekt selvfølgelig. Jeg stresser halvsvett inn på soverommet for å få på meg dressen. Svigers kommer og latteren sitter løst. Ja, farfar er også med.
Jeg springer mellom kjøkkenet og stua. Passer på at middagen er perfekt, men vil heller ikke gå glipp av hva som blir fortalt i stua.

Det er på tide å sette seg ved bordet. Sølvguttene er endelig ferdig med den gaulingen sin. Julen har ringt inn. Øyeblikket vi har ventet på og forberedt i ukesvis er her.

Stemningen rundt bordet er god, det skåles i en liten Akevitt slurp. Ja, for det er små slurker. Finnes jo ikke godt i det hele tatt. Men er tradisjon og tradisjoner tar vi vare på. En skål med ønske om en riktig god jul klinger rundt bordet.

Det er på tide å forsyne seg. Som vanlig er tallerken alt for små. Min tallerken ser ut som en varm buffet i seg selv. Man løfter opp kniv og gaffel, tar noen biter for å forsikre seg at alt er perfekt.

Så forsvinner alle planer om en rolig middag der jeg spiser sakte, ut av vinduet. På noen få minutter er tallerken tom. Nei, nå må jeg ikke overspise tenker jeg da. Så tar jeg en liten pølsebit til, men den kan jo ikke ligge der alene. Den må jo få besøk av ribbe, medisterkake, saus og surkål også. For ikke å glemme tyttebær. Poteten driter jeg i, det holder med en potet på første runde. Potet spiser jeg jo hele året.

Ja, dere ser hvordan dette går. Overspist igjen og jeg har spist to porsjoner på under 10 minutter. Dressjakka må kastes, bukseknappen må opp, slips må løsnes litt på. For det holder jo på å kvele deg.

Man lener seg litt tilbake i stolen. Gulper opp smaken av ribbefett og Akevitt i en deilig fusjon. Off hører jeg meg selv si. Ja, det sier jeg faktisk hver gang jeg har spist middag.

Jeg er så mett at jeg sprekker. De andre er bare halvveis i middagen. De koser seg med maten de. Jeg misunner de som klarer det. Jeg mangler det genet der trur jeg.

De bruker lang tid på å spise, så jeg tar like godt en liten julepølse til jeg. Ikke frivillig, fingrene lever sitt eget liv de. Mat mat mat!!!

Hovedmiddagen er over, det er klart for riskrem. Off tenker jeg høyt igjen. Har jeg plass til dette da? En egen dessertmage er et eget organ mange av oss mennesker har. Alltid plass til litt dessert.

Litt dessert ja, hva er litt dessert. Konkurranse instinktet slår inn. Vi spiser både 1-2-3 skåler for å finne den forbanna mandelen. Jeg vil ikke ha den jævla marsipangrisen engang. Men nei da, noen har funnet mandelen for lenge siden. Det tøyses og tulles rundt bordet. Hvem har funnet mandelen? Selvfølgelig ikke meg, og er litt skuffa og letta på samme tid.

Nå er magen så full at magen er fastklemt mellom stol og bord. Man kommet seg opp på et vis, og glemmer at man har åpnet buksa. Så den faller ned!

Man går fra bordet, klapper seg på magen…. off og akk…skulle ikke spist så mye. 15 minutter senere fylles stuebord opp med julekaker og nøtter. Da var det jaggu på han igjen….rap! God jul tenker jeg🎅🏻