Da står det skrevet 22.02.2022 på kalenderen og det er dagen for bursdagsfeiring🦮
I dag fyller den herligste guttungen 10 år🎉 vår bestevenn og menneskets bestevenn.
Hvordan skal vi feire dagen tru? Vanker vel noe godt tenker jeg. Han elsker å få gaver, og blir helt vill når han får åpne selv. Han vil helst åpne om andre får også, men tar til takke med papiret.
Han bruker jo å få en liten kake også da, det er han veldig glad i. Lite krem, men trur ikke han bryr seg så mye. Borte på noen sekunder uansett.
Ja, 10 år en en stor dag det! Han logret akkurat til meg da han sto opp og jeg gratulerte han med dagen. Han er litt morsom da. Han stopper alltid i gangen når han står opp. Stirrer på oss til vi sier god morgen, da logrer han og går å legger seg på sofaen🤣Han er en herlig fyr denne Cian
Skole var aldri helt min greie, jeg hatet skole. Selvfølgelig likte jeg friminutter, henge med venner og gym. Det var vel det eneste, ellers var grunnskolen ikke noe for meg. Det var jo det faglige som ikke var min greie. Gjøre oppgaver, lære kjedelig teori og lekser. Utenom det hadde vi jo det mye gøy.
Gjorde mange sprell med lærere, det var alltid høydepunkt. Vi hadde en lærer i forming som syns vi bråkte så mye, så hun brukte å ta på seg hørselvern. De fylte vi en gang med litt låsolje, så når hun tok de på…ja, du kan tenke deg det synet!
Tegnestifter på stolene var en slager. Søkkvåte svamper ved tavla, så når læreren løftet den ble det vått kan du si. Og selvfølgelig var det mange flere sprell en dette også. Mange av de er vel fortreng, for de førte ikke noe godt med seg.
Gøy var det uansett og jeg måtte selvfølgelig til rektor. Jeg var så ofte hos rektor at han ble lei av å snakke til meg. Ble som regel bare satt på en stol utenfor kontoret hans og der måtte jeg sitte en time.
Ja, jeg var en ramp. Gjorde mye galt, mobbet og sloss. Og jeg var ikke alene om det, var flere av oss. Vi hadde også lærere som mobbet, det hadde nok ikke gått i dag. Det tema vil jeg helst ikke inn på av respekt for de som ikke er her i dag.
Kjøllefjord skole er og var jo ikke en stor skole, alle kjente alle. Med rundt 120 elever på hele skolen. (Litt usikker på korrekt antall)
Vi hadde hytteturer to ganger i året. Skolen hadde sin egen hytte litt over en mil fra Kjøllefjord. Det var nesten det beste med hele grunnskolen. Der hadde de kanoer, vi hadde alltid turer, leker og konkurranser. Vi var der på høst og vår. Nede var det to soverom med køyesenger og der var et loft med madrasser over hele gulvet. Jenter og gutter ble delt på disse plassene. Vi byttet fra høst til vår. Vi kunne jo ikke sove sammen, er du gal!!
Spøkelseshistorier hørte med. Og noen av vi gutta måtte alltid springe rundt hytta for å lage lyder, slå i veggen etc for å skremme de inne. Vi skremte nok like mye oss selv også. Mørkeredd var nok flere av oss ja.
På skolehytta hadde mange sitt første kyss. Det husker jeg godt. Det var ei jente som flere var forelsket i. Og vi sto på rad tre stykker for å få kysse denne jenta. Altså dette var barneskolen og ikke 9.klasse. Det hadde vært litt rart….!
Vi hadde alltid skidag når sola kom tilbake etter mørketiden. Det var jo alltid gøy. Det var langrenn, hopp, kulekjøring, grilling og m.m
Og endte ofte opp med mye knall og fall og selvfølgelig knekte ski for noen. Kjøllefjord skole hadde mange flotte lærere og selvfølgelig en del som ikke var så flott. Sånn er det vel ved alle skoler.
Jeg overlevde i hvert fall ni år og vi feiret avslutning på grunnskolen som russ og klassetur til Spania.
Russedressen og vitnemål fikk jeg hos mamma for noen mnd siden. Hun hadde tatt vare på de. Så jeg måtte jo prøve dressen og den passet jo ennå…nesten!
Noe jeg angrer mest på at jeg gjorde og var med på gjennom disse årene var mobbing. Det er bare noe jeg må leve med og det eneste jeg kan gjøre er å beklage til de det gikk ut over. Mobbing i dag er nok ganske mye verre en det vi drev på med, men det var uansett mobbing.
Uansett så ser man at selv med dårlige karakterer og dårlig holdning generelt til skole så kan man få seg en god utdanning. Ble vel folk av meg også til slutt.
Har dere noen spesielle minner fra grunnskolen dere vil dele?
Æ e finnmarking æ, kossen e det med dæ? E du fostra opp på kokfesk sånn som æ?
Ja, jeg har alltid sett på meg selv som finnmarking! Faktisk Finnmarking med stor F! Men nå trur jeg at jeg har blitt litt søringifisert som det så godt heter her sør. Og det er jo ikke alltid positivt.
Selv om jeg ikke er født i Finnmark, så var jeg 3-4 år når jeg/vi flyttet til Kjøllefjord. Ytterst i havgapet der nord. Og det ble vel fort finnmarking av meg også regner jeg med.
Kjøllefjord er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet hadde 879 innbyggere per 1. januar 2021, noe som utgjør 70% av befolkningen i Lebesby kommune. Tettstedet ligger innerst i Kjøllefjorden på Nordkinnhalvøya.
Jeg er stolt av å være fra Kjøllefjord, det må jeg jo innrømme. Det er en fantastisk plass og det var en trygg og fin plass å vokse opp. Masse idrett å holde på med, mange venner, få elever i klassene, fantastisk natur og alle de mulighetene for fiske både på sjø og ferskvann er luksus. Så har vi Finnkirka da, Nord-Europas fineste fjellklippe heter det. Jeg mener verdens fineste. Bare se bildene under her!
Været er jo så som så da og det er jo noe jeg vil innom her i innlegget. Mørketiden, midnattssol, Nordlys, masse snø og vind. Lave temperaturer på sommeren etc. Ja, der har du Kjøllefjord. En fantastisk plass. Jeg elsket dårlig vær. Å være på moloen når han blåste orkan og bølgene slo over. Det var gøy det. Brukte å stable opp noen fiskekasser som vi gjemte oss bak når bølgene kom. Så var det fram å terge bølgene igjen når det var litt rolig. Og slik det er på små plasser, så sitter det alltid noen med kikkert i kjøkkenvinduet en eller annen plass i Kjøllefjord. Så vi ble jo alltid fort oppdaget og ble selvfølgelig da jaget vekk etter ikke lenge. Det var jo en skummel lek som fort kunne gått galt. Vi var ung, ingenting kunne jo skje oss. Eller «ikke rækti i haue» som noen kanskje ville sagt.
Skikkelig snøstorm var jo også en sjarm. Bli kjørt til skolen..phø! Det har jeg aldri hørt om. Uansett vær, så måtte vi gå, sparke eller sykle. Og helst da uten lue og votter og bare t-skjorte under jakka.
D e d en finnmarking gjør! trudde jeg
«Det er aldri dårlig vær, bare dårlige klær» sa læreren vår på ungdomsskolen. Lurer på hvordan det ble når han ble rektor etter jeg flyttet derfra? Skidag uansett vær kanskje. Må han hvile i fred, for han er ikke med oss lengre.
Sommerdager var det jo ikke unormalt med 6-8-10 varmegrader, kanskje litt mer om sola tittet fram. Jeg husker fra jeg vokste opp at det var rart gamlingene sa: «jeg husker i 1952, da var det en fin sommer» f.eks, så lo vi av det. Men jeg skjønner det etter jeg ble voksen. For jeg husker selv juni 1994, slutten av 9.klasse. Da hadde vi borti 3 uker med rundt 30 grader. Det var syden det! For varmt for meg egentlig. Vi var på telttur med klassen da, og kom hjem til Kjøllefjord igjen og der var det tivoli på fotballbanen. Det heter jo seg at minner husker man bedre når du kobler det til følelser. Og det var nok riktig i dette tilfelle. Det var helt KONGE å bo i Kjøllefjord da. Måneden før hadde vi vært på klassetur i Spania. Det kunne ikke måle seg med været i Finnmark etter vi kom hjem.
Nei, det er noe eget å vokse opp i Finnmark trur jeg. Er virkelig glad jeg ikke er oppvokst i en stor by. Kan ikke si at det er pga at det er så mange ramp i byene, for det var det jaggu i Kjøllefjord også. Inkludert meg! Ja, jeg var en ramp. Gjorde mye galt og rampestreker. Må bare be om unnskyldning til alle som måtte lide for det da vi vokste opp.
Jeg flyttet fra Finnmark i 2002 og siden har jeg bodd sørover. Fra Hedemark til Telemark. Altså da 20 år. Nesten like lenge som jeg har bodd i Finnmark. Da er det jo ikke rart at finnmarkingen blir litt utvannet!
Nå klager jeg om det kommer 5 cm med snø. Klager på at det er glatt. Jeg fryser om det er under 10 plussgrader. HATER VINTER! Blåser det litt så er det best å holde seg inne. Får aldri på meg nok klær om jeg skal ut i kulda. Går med superundertøy fra november til mars. Kan ikke gå uten lue, da får jeg vondt i øra. Kan ikke skjønne at jeg brukte hele dager på isfiske da jeg vokste opp. Det orker jeg ikke i dag. Jeg har alltid sagt at: «Æ frys aldri for æ e viking, æ blir bare blå, så dør æ!»
Skal jeg være like positiv nå, så må det være på en koronatest. For jeg er virkelig ikke glad i det været som er utenfor stuevinduet nå!
HVOR BLE FINNMARKINGEN AV? HVOR ER VIKINGEN?
Det eneste jeg vet som er igjen av den gode gamle finnmarkingen er humor og bannskap. For det har jeg ihvertfall beholdt! Og minnene om Kjøllefjord da. Gleder meg til å ta med familien nordover på bilferie og gi de en skikkelig rundtur. Den har vært utsatt et par år må pga pandemien. Får ta det som det kommer. Uansett må jeg bare takke Kjøllefjord og folka der, dere er de beste!
