Måned: januar 2022

Uansett om jeg ikke har bodd i det huset siden 1997-98, var det litt vemodig å se bilder fra Kjøllefjord i går kveld. Heldigvis bodde det ingen i huset nå! 

I det huset bodde vi i ganske mange år, og største delen av min oppvekst var i det huset. 
 

Hvor mange minner sitter man ikke igjen med når man tenker etter. Vist dere ser oppe til høyre i bildet, der flammene står ut av vinduet. Der risset jeg inn i vinduskarmen: «Jeg elsker deg Rex» 

Rex var en hund vi hadde da jeg vokste opp. Og da den måtte bli avlivet tok jeg det ganske tungt. Derfor risset jeg inn det. Er nok vekke for mange år siden det regner jeg med, men minnene er jo der ennå. 
 

I det huset hadde jeg mine første hjemmefester. Og der har jeg mange minner som jeg ikke trenger å gå inn på nå, og det har nok mange andre på min alder i Kjøllefjord også.

Utrolig mange minner med mine søsken fra det huset. Dette var også barndomshuset til min stefar. Så regner med at dette er ennå mer vemodig for han å se.

Hvor mange netter har jeg ikke sovet i telt i den hagen. Vi hadde en egen kompostplass som var perfekt for å hente mark til fisketurer. Rett ved den sto et stort rognebærtre husker jeg. 

Vi hadde noen ripsbusker langs gjerdene som det aldri kom rips på. Søstera mi hadde et lekehus i hagen som min stefar hadde bygd. Veldig ofte sto det en eller to båter i hagen. Etter eller annet prosjekt. Vi hadde parabol på garasjetaket, og når det snødde masse datt tv ut. Da måtte noen opp på taket for å børste snø av parabolhodet.
 

Vi hadde parafinovn i det huset, med dagtank og håndpumpe. Så vær kveld når mamma og de la seg hørte jeg den pumpen. Hørtes ganske godt i huset.

Vi var fire søsken som bodde der. Søstrene mine var ganske ung når vi flyttet, så vet ikke hvor mye de husker fra plassen. Jeg hadde først soverom i 2.etg, men mot slutten av ungdomskolen fikk jeg flytte ned i kjellerstuen.

I det huset hadde jeg en laaang periode der jeg sov med hode under dyne, og gikk jeg på do om natta turte jeg ikke se i speilet. Alt pga serien Twin Peaks. Han Bob skremte livskiten ut av meg!! Skal aldri se den serien igjen…

Ja, mange minner fra det huset. Så litt vemodig at det er borte i dag. Håper det gikk greit med alle nabohus som ble evakuert og etter det jeg får lest, så har det ikke vært noe personskader. 
 

Så farvel til gamlehuset vårt!

Jeg flyttet hjemmefra noen uker før jeg fylte 16 år for å gå på kokkeskolen, eller grunnkurs hotell & næringsmiddelfag som det het. 
Jeg er ikke så sikker på at jeg valgte den linjen pga at jeg ville bli kokk. 
Der jeg kommer fra måtte man flytte vekk for å gå på videregående. Alle mine venner skulle også til Honningsvåg, så valget var jo enkelt. Jeg valgte en linje jeg trudde ville være enkel. 
 

I Honningsvåg bodde vi venner sammen på hybelhus. Hybelhus i Honningsvåg var hoteller. I vintersesongen har de ikke så mange gjester som de har om sommeren. Derfor tjente de penger på å leie ut rom til studenter. I vår etasje var det fem rom, og vi var samlet fem bestevenner i den etasjen og delte kjøkken.

Honningsvåg fiskerfagskole var en kjempe fin skole syns jeg. Og trivdes godt med å være der. 
Selvfølgelig ble det mye festing som det alltid har vært i Honningsvåg. Når du samler så mange 16-17 åringer på ett sted som akkurat har flyttet hjemmefra, da blir det ofte slik.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Den gangen fikk vi også hele stipend og lån på en gang for det halvåret. Og de pengene ble brukt fort opp. 
Vist vi ser vekk fra de vanlige fagene som norsk, matte osv så hadde vi to hovedlærere i kokkefagene. Det var både på kjøkkenet og i teori. Jeg digget disse to lærene. Det var to gamle alkoholiserte sjømenn som virkelig hadde erfaringer fra livet og vi fikk høre de mest utrolige historier fra livet til sjøs. Begge to har vært død i en del år nå. 
De var heller nesten aldri edru på skolen, noe som kunne gjøre skoledagen ekstra morsom. De hadde selvfølgelig sine måter å lære bort på. Ikke alle måter hadde fungert i dag, og fungerte vel egentlig ikke den gangen heller. 

Og som nevnt lengre opp så ble det en del festing på oss ungdommen også. Og det hendte jo det at jeg ikke kom edru på skolen også. Rett fra fest på skolen. Ble jeg sendt hjem? Nei, det gjorde jeg ikke eller noen andre.

Da ble jeg heller satt i grovskrubben der jeg satt hele dagen og skrelte grønnsaker. Der kunne man sitte å synge for seg selv. Noe jeg selvfølgelig alltid gjorde. 
 

Jeg husker et julebord vi hadde i kantinen for alle lærerne. Da fikk jeg i oppgave å lage velkomst gløgg som jeg skulle servere lærerne nedi gangen når de kom. Læreren kom ut med 7 flasker rødvin og 2 flasker brennevin som jeg skulle bruke i gløggen. Den ble krutt for å si det sånn. Vi var to elever som skulle servere dette, og læreren sa til oss at: husk at det skal være nok gløgg igjen til lærerne også. Noe det også var, men like mye til oss. Resten av den kvelden vaset vi rundt på kjøkkenet å spiste julepølser og sang julesanger.
 
Første året på vgs sluttet jeg i februar 95. Dette var vel mest for at jeg var tom for penger. Og kunne ikke betale for husleie eller mat. Kunne ikke få mine foreldre til å betale for alt dette.

Så jeg dro hjem til Kjøllefjord igjen og begynte å ro fiske med en lokal sjark.

Høsten kom og jeg var tilbake i Honningsvåg igjen. Samme linje, samme lærere. Året var som året før og endte vel nesten like dårlig. En mnd før eksamen på våren fikk jeg beskjed at jeg hadde for mye fravær til å få ta eksamen. 
 

Men jeg gav nok ikke opp av den grunn heller. Da høsten kom var jeg tilbake for tredje gang. Samme linje, samme lærere. Dette året gikk bedre, da seilet jeg bare igjennom. Blitt litt mer voksen hjalp nok. Festing var det jo fremdeles, men holdt det til helgene. Lærerne var til stor hjelp og støtte. Vi endte også ofte opp på fest sammen. Jeg ble jo en liten gullgutt for de. 
 

Året etter var det VK1 som jeg også lett seilet gjennom. Samme lærerne i noen fag, men ikke på kjøkkenet. Der hadde vi fått en ny lærer som hadde ansvaret for VK1. Og det hadde nok vært et lite oppvaskmøte før det året. For også de to lærerne jeg har nevn over var edru på skolen. De ble ikke værende lenge etter det. Begge traff jeg i ettertid og pratet en god del med fram til de gikk bort.
 
Så takket være at disse to lærerne tok meg under deres vinge hadde jeg det fantastisk på skolen. Og håper begge hadde vært stolt av meg den dag i dag! De lærte meg mye både på skolen og utenfor. Vinlære ble litt annerledes i praksis en på skolen for å si det sånn.

Krenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap og psykologi. I dagligtale betyr «å krenke» å ‘overtre en lov’ eller ‘å vanære, ydmyke og såre noen’. står det skrevet i wikipedia.

Ta deg noen minutter på Facebook og bla nedover. Les noen kommentarer på noen innlegg, hvor mange personer finner du som føler seg krenket?

Dette krenkesamfunnet har tatt helt av, jeg blir helt matt, sjokkert og flau over mange av mine medmennesker. Hvordan skal dette ende? 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Navn på titler, ting, matvarer etc som har vært aldri så lenge skal forandres så enkelte ikke skal føle seg krenket. Og nå er det jo om å ROPE HØYEST i sosiale medier om du føler deg krenket. 
Å HERREGUD hvor folk blir krenket. I hode mitt når jeg leser slike ting, så hører jeg stemmen til en nordlending (altså fra Nordland) som sier: 

Ææææ føøøle! Du må si det sakte og dra skikkelig på orda. Da hører du også den stemmen.

Den værste dialekta jeg kan høre…he,he! Kevin Vågenes i parterapi serien er ekspert på akkurat den der som jeg mener her. (Sophie Elise)
 

Og nå føler selvfølgelig også alle fra Nordland seg krenket pga dette? Nordlendinger har litt sjølironi, så regner med at det går greit!

Og når vi først er inne på Nordlendinger, så blir mange fra Troms og Finnmark krenket av å bli kalt Nordlending. Jeg syns det er litt humoristisk.

I kveld har jeg prøvd å komme på noe jeg føler meg krenket av…..jeg finner ingenting!! 
Det finnes altså ingenting jeg er krenket av. Og det finnes ingen grunn til at jeg skal føle meg krenket heller. Hva med deg?

De jeg ser som blir krenket mest og fortest er:

• Bønder
• Dyrevernere
• Veganere
• Vegetarianere
• De som har funnet ut selv at de har allergier som gluten, laktose og mat fra havet
• De som vil utrydde ulven
• De som vil beholde ulven
• Rødhette og ulven, ikke sikker på den da.
• De som legger ut matbilder og føler seg krenket pga kommentarer de får på maten
• De som er imot lutefisk, lungemos og blodpudding
• De som er glad i disse tre tingene over og føler seg krenket av alle æsj og spy kommentarer de får i kommentarfelt.
• De som blir krenka av at noen bruker ketchup på all mat
• De som blir krenket av røyklukt og mennesker som røyker på offentlig plasser, da spesielt x-røykere
• De som er imot hvalfangst og selfangst
• De som føler seg krenket av bilder på Facebook av slakt som viser hvor maten kommer fra
• MDG folk, de blir krenket av alt
• Samer
• De som er imot innvandring
• De som blir krenket for at du skriver dårlig norsk
• De som blir krenket for at du skriver innlegg på dialekt
• De som ikke skjønner humor og trur alt på Facebook er ekte
• De som føler seg krenket av at du sier at jorda er rund
• Alle som føler seg krenket av at Tv2 bruker David Toska som sjakk kommentator (gjest)

Sikkert mange jeg har glemt nå og håper ikke de føler seg krenket av å bli glemt. Sorry! 
 

Nei herregud, hvordan skal det gå med denne verden. Nei faen, der ble vel mange kristne krenket over at jeg brukte Gud feil. Kan man bruke Gud feil? En oppdiktet person på lik linje med Supermann og Pinocchio. Da håper jeg ikke de som liker DC og Disney ble krenka av at jeg sammenliknet Supermann og Pinocchio med Gud. 
Og at de som liker Marvel ikke ble krenket av at jeg ikke nevnte noen av deres helter.

Veganere og vegetarianere har alltid vært blant oss, de stammer helt tilbake til urfolket. De hadde et eget utrykk for de som de brukte, og det var «dårlig jeger»

Hvem har jeg glemt å krenke nå? Sikkert mange!

Nei, dette er jo selvfølgelig bare tull og vas. Ville bare sette det litt på spissen om hvordan samfunn vi nå lever i. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Jeg blir helt matt, eller sjakkmatt som David Toska ville sagt!!

Nei, nå må man virkelig holde tungen rett i munnen før man poster noe på sosiale medier. Uansett hva du poster vil noen kommentere. Enten om det er mammapolitiet som sier at du holder ungen feil eller at du er dårlig mor som legger ut bilde av ungen på Facebook. 

Hundepolitiet som sier at du bruker feil refleks på hunden din, eller noen som reagerer at du har fisket opp mer ørret en det du klarer å spise.

Det skal virkelig ikke mye til. Uansett hva det er, så reagerer noen. Mange klarer å holde fingrene vekke fra tastaturet, men utrolig mange klarer det ikke!  

Sosiale medier har gjort det alt for enkelt for folk å komme med kritikk. På Facebook kan du liksom lire ut av deg hva som helt, det finnes ingen grenser. Men hadde samme person turt å si det ansikt til ansikt? Nei, er ikke så sikker på det.

Så kan ikke alle heller tenke seg om to ganger før de skriver noe, tenk på om det du skriver er noe du ville sagt høyt? Er svaret nei eller du er usikker, ja da skriver du det ikke på Facebook! Utrolig mye av det dere skriver er rett og slett mobbing.

(som dere skjønner, så var ikke det myntet på alle)

JEG ER SÅ GLAD JEG HAR HUMOR, SELVIRONI OG AT JEG IKKE SITTER PÅ NETT OG LETER ETTER FEIL HOS ANDRE. 

AT JEG HAR ANDRE TING Å GJØRE I LIVET EN Å TRÅLE NETTET ETTER TING JEG KAN FØLE MEG KRENKET AV!!

Ta dere sammen!

I denne lille historien skal jeg til et lite vertshus jeg jobbet på noen mnd. Et veldig godt besøkt vertshus med romutleie. Det ble hotell og byttet navn etter at jeg hadde vært der og eksisterer nok ennå den dag i dag. Men lite trulig at det er de samme eierne i dag. Dette var i starten av 2000-tallet, og de var jo ikke ung den gangen akkurat.
 

I oppveksten så har jeg vært der flere ganger å spist da vi var på svømmestevne i den byen. Det var som regel på søndagen før vi skulle kjøre hjemover, og vi spiste alltid de nydeligste kjøttkakene. 
 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg har jobbet på en del forskjellige kjøkken, og de fleste er ganske like på mange områder. Man spiser det man har lyst på imens man jobber. Trenger ikke betale om du tar en brødskive, ett egg, en kjøttkake eller to etc. Og pauser tar man når man har tid til det. 
 

Denne plassen var ikke slik!

Her hadde alle kokker en egen skrivebok. Der skulle det føres opp alt du spiste og det ble trekt i lønna. Selv om du bare tok litt tyttebær, skulle dette betales for. 
Du fikk spise en varm lunsj/middag, dog for halve prisen. Alt skulle føres opp, selv en brødskive.

Og var du uheldig å knuse noe, ja da skulle det også skrives i boka. Var egne priser for glass, tallerken etc som man måtte betale.

En gang fikk jeg kjeft for at jeg hadde lagt opp 3 broccoli istedenfor to på en tallerken.

Alt av avskjær fra grønnsaker måtte tas vare på, det skulle bli kraft. Selv eggeskall skulle brukes til kraft. Noe jeg ennå ikke skjønner nå over 20 år etterpå.

Man fikk to pauser på hele dagen. Klokken 09.15 fikk du 5 minutter så du kunne ta deg en røyk.

Rundt klokken 12 fikk du 20 minutter til å spise og en røyk. Det var alt.

Selv kjøttkakene som jeg skrev om øverst i innlegget var hemmelig oppskrift på. Det var et eget rom i kjelleren der deigen ble laget. Det var jeg selvfølgelig med på, men fikk ikke vite målene de brukte. Blande, forme og steke fikk jeg gjøre.

Dette var en utrivelig plass å jobbe der man følte at man ble passet på hele tiden. Så derfor jobbet jeg der i kun noen mnd og derfor nevner jeg ikke navn eller sted heller.

Har du jobbet en plass der du virkelig ikke trivdes?

I denne lille historien fra kokkelivet skal vi tilbake til slutten av 90-tallet og min lærlingtid.

Det var julebordsesong og vi hadde et selskap til ca 100 personer fra den lokale handelstanden.
Maten på julebordet besto av et stort koldtbord og en stor varmbuffet med julemat. Alt du kunne tenke deg.

Vi var vel 4 kokker og 7-8 servitører på jobb. Vi kokker hadde selvfølgelig jobbet mange timer med dette julebordet. Dette var jo i starten av mitt kokkeliv, så jeg brukte litt lengre tid på koldtbord den gangen en det jeg gjør i dag. Et slikt selskap hadde jeg lett tatt alene i dag.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Alle gjester var kommet og det jeg skal fortelle skjedde jo selvfølgelig da det ikke burde skje. Når stresset er størst, gjestene sitter og venter på mat, servitørene maser i døra til kjøkkenet.

Koldtbordet sto på kjøla og du måtte gjennom kjøkkenet for å komme dit. Servitørene skulle hente alle fata, og det var store metallfat som veide ganske mye når de var fulle av mat.

Vi kokkene skulle legge opp varmmaten imens, for alt måtte jo ut samtidig.
Dette var ikke noe nymoderne kjøkken, hadde en ovn med 6 plater, en liten stekeovn og ikke minst på gulvet var det gulvbelegg.

Pinnekjøttet kokte vi i en 50 liters kjele. Den var stappe full med pinnekjøttkraft. (Kokte, ikke dampet)
Jeg skulle løfte kjelen over på en trillevogn for så å legge opp pinnekjøttet. Kunne ikke gjøre det på ovnen, for det griset litt på de andre platene og det stinket ut hele kjøkkenet.

Da jeg løftet kasserollen klarte jeg å skvulpe ut et par liter kraft på gulvet. Og når pinnekjøttkraft kommer på et gammelt gulvbelegg, da snakker vi skøytebane. Jeg kan nesten ikke sette ord på hvor glatt det var.

Vi hadde ikke mulighet til å legge fra oss alt og bruke masse tid til å skrubbe ned hele gulvet med masse såpe. Kraften ble fort dratt ut over gulvet på hele kjøkkenet. Servitørene prøvde å balansere fat imens de skulle over skøyteisen. Vi skled vegg i mellom alle sammen. Dette var faktisk ganske farlig, men så vanvittig morsomt og stressende!

Nødløsningen er jo å strø salt på gulvet og det hjelper litt i en meget kort stund. Så strø på nytt og nytt. Det gikk nok med litt salt ja.

En servitør falt og fikk kraft ut over hele uniformen, hun hadde heldigvis ikke noe i henda da det skjedde. Vi måtte holde oss fast i benkene og prøvde å få maten bort til døra ved restauranten slik at de fikk bært den ut i restauranten. Når du ser videoer om folk som prøver å stable seg framover på isen, sklir bakover, må hjelpe til med henda etc. Ja, slik var det.

Synd det ikke var et kamera på kjøkkenet som filmet dette, for det synet hadde virkelig vært gøy å se. Her snakker vi om 7-8 Bambier på glattisen.

HMS- hva er det?

Så fort første servering var ute av kjøkkenet måtte vi hive oss rundt med såpe og kluter.

Lukten av ribbefett gikk ikke vekk fra kjøkkenet på et par uker. Fun times!!

De fleste vet hvem Kai Kiil er, mannen bak Vaktmesteren og selvfølgelig vokalisten i Banana Airlines. Og denne historien handler litt om han også. 

Jeg er ikke sikker på om dette var i 1999 eller 2000. Det var ihvertfall 17. mai

Historien startet litt dagen før, på 16 mai. Kai Kill hadde konsert på hotellet jeg var kokkelærling på. Dette var i Finnmark. Om det var han og band eller om det var selve Banana Airlines som hadde konsert husker jeg ikke helt. Er jo 22-23 år siden.  

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg satt i restauranten under konserten selvfølgelig, måtte få med meg Kai Kill. Han var jo en stor del av oppveksten min både på tv og gjennom musikken.

Etter konserten på natta skiftet jeg over til kokkeklær å startet mitt arbeid på kjøkkenet. På selveste 17.mai skulle det være stort koldtbord og varmbuffet i restauranten. Og dette var min jobb å lage. Jeg likte å stå alene på kjøkkenet om natta. Får gjort mer når man er alene. 
 

Vi hadde ingen andre gjester en bandet på hotellet den natta, så trengte ikke sette ut hotellfrokost. De kom ikke til å stå opp til den uansett hadde de fortalt. 
Klokken 06.15 på morgenen sto plutselig Kai på kjøkkenet. Han lurte på om han kunne lage seg noe frokost. Og det fikk han selvfølgelig. 
Jeg holdt på med mitt og han lagde mat til seg selv imens praten gikk løst. Hyggelig kar og gøy å få snakket så mye sammen. Og ganske lenge faktisk. 
 

Det var jo 17. mai og flagget skulle heises utenfor hotellet. Og det ville Kai være med på. Så vi to duret ut til flaggstangen med flagget under armen.

Festet flagget og heiste det opp. Kan tenke meg at det kom noen morsomme gloser under vår lille uhøytidlige seremoni, men det husker jeg ikke.

Det gikk ikke lange tiden før hotell telefonen ringte. Det var hotellsjefen som ringte. Han hadde blitt vekt av en tlf fra en nabo av hotellet. 
 

FLAGGET VAR PÅ HALV STANG!!

Det var ikke helt på halv da. Du vet at i ene enden av flagget er det et langt tau og den andre et kort tau som du fester når du skal heise. Vi hadde snudd flagget slik at det lange tauet var opp.

Så flagget kom ikke da til toppen av stanga, men 1-1.5 meter ned fra toppen.

Så på selveste 17. mai hadde vi hengt flagget feil. 
 

Jeg var sikkert Starstruck av å tilbringe hele morgenen med selveste Kai Kill, så derfor er dette hans feil. 
 

Kan tenke dere at vi lo da vi måtte ut å rette opp feilen!!!

Mummitrollet er for lengst blitt folkeeie hjemme i Finland og er i dag en svært populær skikkelse for store og små verden over. Mummi-fans kan fråtse i alt fra tegnefilmer og tegneserier til kosebamser, klær og kjøkkenprodukter.

Likevel er det ingen ting som kommer opp mot de særdeles etterspurte Mummikoppene, der de mest sjeldne utgavene selges for mer enn 100.000 kroner.

Så nå etter å ha fått strømregningen har jeg funnet ut at også jeg skal tjene penger på Mumikopper.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg får ikke selge kjerringa sine, så da lager jeg mine egne. 

Dette er unike kopper som det bare er produsert en av. Har store og små kopper.

Du kan også få kjøpe sett som inneholder 2 små og 1 stor kopp.

Disse unike koppene skal du få for kun 1500,- per stk. Kjøper du hele settet får du det for 2500,-

Jeg selger så lenge det er kopper igjen i skapet