I denne historien skal vi tilbake til 2010 «trur jeg»
Det er altså ikke så lett å huske hva som skjedde når og hvor i denne perioden av mitt liv. 2010-2011 var den perioden jeg brukte mye amfetamin. Å bruke amfetamin som mange andre stoffer, får deg til og sette spørsmålstegn på hva som er virkelig og hva som er fantasi. Ikke der og da, for da er alt virkelig.
Her er eksempel på fantasier jeg hadde (som jeg vet er fantasi) i perioder når jeg brukte amfetamin trudde jeg at jeg var engelen Gabriel. Jeg gikk rundt i stua hjemme og pratet med Gud. Han gikk ved siden av meg. Han gav meg oppdrag med å heale syke. Og det gjorde jeg (gjorde jo ikke det da)på døra kom det mange syke.
Jeg la de ned på stuebordet og healet de. Jeg holdt henda over de og man kunne se blå/lilla stråler som kom ut av henda mine og ned i de. Det kunne komme 30-40 stykker innom og jeg healet de alle.
Der og da var dette 100% virkelighet for meg, uansett hvor dumt det høres ut.
I ettertid har jeg vel koblet dette sammen med at jeg egentlig ville heale min daværende samboer som var alvorlig syk. At det var derfor hjernen gjorde dette på amfetamin.
Det er ikke bare bare å skjønne hvordan hjernen opererer når man er ruset. Og på amfetamin så var jeg ofte våken i både 2 og 3 døgn. Da blir til slutt det meste fantasi.
Jeg hadde overvåkningskamera både ute og inne. For paranoid blir man. Jeg kunne bytte mellom kamera på tv-skjermen. Ut mot hagen hadde jeg natt-kamera. En natt satt jeg og stirret på tv-skjermen. Så en flokk med indianere som danset i ring rundt i hagen. Snudde meg og så ut vinduet, nei ingen der. Så på tv igjen og der var de. En hel natt satt jeg apatisk og stirret i skjermen. Der danset 8-10 indianere i ring. Virket helt ekte der og da.
Min daværende samboer hadde litt skumlere fantasier. Det var alltid noen som skulle ta henne. Som oftest var det Satan som kom i skygger. Skyggene kom i taket og på veggene. Og hun var så utrolig redd. Når hun sier hva hun ser, da reagerer min hjerne likt. Da ser jeg også disse skyggene, og jeg som engel skulle jo forvise disse skyggene vekk. Da gikk jeg rundt med bibel og leste/mumlet/snakket i tunger eller hva i H….. man kan kalle dette.
Dette var virkelig Exorcism – Driving Out the Devil opplegg. Ja, jeg vet at dette høres helt fjernt og sykt ut! Men sånn var det altså. Man lever i en fantasiverden uten like. Jeg fant jo ut etterpå at det var våre egne skygger. Hun gikk fram og tilbake i stua, med masse lys på kom det skygger på vegger og i tak. Disse skyggene ble til Satan i hennes hode.
Jeg tenkte om jeg fortalte dere litt om hvordan hjernen fungerer på rus, så fikk dere kanskje litt mer forståelse for rusmissbrukere. Når dere ser at noen freaker helt ut, prater bare tull og tror de ser ting som ikke er der.
Jeg lærte jo det at alle har forskjellige fantasier. Som nevnt over, jeg trudde jeg var engel. Snakket med Gud og kunne heale. Daværende samboer trudde alle skulle ta henne, og da spesielt Satan.
Og jeg har hørt fra andre de villeste fantasier de har opplevd. Jeg kjente en som gikk inn i en garasje der det sto en båt. Han trudde det var hans båt og at den var på vannet. Han satt og kjørte denne båten i flere timer. Han var sikker på at han var på båttur mellom Langesund og Kragerø. Ble dratt ut av politiet til slutt da.
Jeg traff han dagen etter dette skjedde, og han var litt flau over dette.
Men dere ser hvor forskjellig våre hjerner er. Gjengangeren er jo at man er paranoid. De aller fleste trur i en eller annen sammenheng at noen skal ta de. Derfor er det ofte kamera rundt husene og gardiner er dratt igjen. Ser dere sølvfolie foran vinduene, da er vi over på helt andre problemer…..
En gang trudde vi det var militærøvelse rundt huset. Det var vinter og de brukte selvfølgelig vinterdraktene sine. De gjømte seg i snøen og busker rundt hele huset. Vi var sikker på at de trente på kamuflering. Så da sto vi i vinduet hele natta med lommelykt. Prøvde å avsløre hvor de gjømte seg. Og hver gang vi oppdaget en av de, så var det akkurat som vi vant. Vill jubel! Den normale tankegangen var ut vinduet for lenge lenge siden. Hvorfor skulle noen liksom ha militærøvelse rundt vårt hus. Ja, man kan jo lure.
En gang kom det en mann på døra vår, han ville bare gi oss litt amfetamin. Rart i seg selv det, for det er ganske unormalt. Vi visste jo hvem han var da, men uansett. Dette er ikke normalt. Og det som gjorde det ennå mer unormalt var fargen på amfetaminen vi fikk. Det var en brunfarge jeg aldri hadde sett på amfetamin. Det vi brukte var jo hvitt.
Trur dere alle disse røde flaggene hadde noen betydning? Nei, det hadde ikke det. Vi brukte litt fra denne posen. Daværende samboer sloknet på sofaen, så jeg lot henne bare sove. Jeg husker ikke hvor lenge etter inntak dette skjedde. Jeg vet ikke hva som er virkelig og hva som er fantasi fra denne kvelden/natte heller. Og jeg tørr ikke tenke på det heller, eller hva som var blandet i den posen.
Det begynte først med at jeg fikk skjelvinger. Henda begynte å skjelve veldig, på grensen til risting. Det var først bare henda, så sprede det seg i kroppen. Hele meg ristet, synet begynte å forsvinne også. Og jeg ble veldig redd. Her var jeg ganske sikker på at noen prøvde å ta livet av oss. Jeg fikk ikke liv i hun som lå på sofaen ved siden av meg. Jeg måtte ha hjelp, men var ingen der til å hjelpe. Jeg satte overvåkningskamera i stua på opptak, i tilfelle jeg døde. Så kunne noen i hvert fall se hva som skjedde.
Hele meg ristet, jeg kunne nesten ikke se og nå forsvant taleevnen. Fram til nå hadde jeg pratet til kamera. Nå var jeg sikker på at mine siste minutt var kommet. Jeg kunne nesten ikke gå, men kom meg på en eller annen måte til badet. Der fikk jeg tak i noen tabletter som jeg blandet ut i en sprøyte. Dette var sovemedisin. Oppturer/nedturer, sovemedisin hjalp ofte på slikt. Men jeg kunne jo ikke se, så hvordan skulle jeg få tatt dette. Jeg ristet også så voldsomt at dette var risikabelt… på en eller annen måte fikk jeg kjørt denne sprøyten i lysken og traff vist der jeg skulle. Og sovnet sittende på dolokket.
Da jeg våknet igjen var det langt utpå neste dag. Jeg trur jeg hadde sittet der i rundt 8 timer. Jeg gikk inn i stua og der lå min daværende samboer ennå og sov. Jeg vekte henne og da våknet hun med en gang.
I to dager etter dette hadde jeg likheter med Tourettes syndrom når jeg pratet. Det var helt sykt!
Hva som er fantasi eller virkelighet i denne siste historien vet jeg faktisk ikke selv. For meg var dette ganske så virkelig kan jeg love dere, men kan godt være amfetaminen sin skyld. Dette er et ubesvart spørsmål for meg, og vet heller ikke om jeg ønsker svaret.
For mange av dere vil dette virke så fjernt at det er vanskelig å tro på. Sånn er det bare når man har null erfaring med hva rusmidler kan gjøre med hjernen til folk.
Dette er uansett ikke et liv jeg unner noen. Det er et helvete på jord, det kan jeg love dere. Jeg er så utrolig glad for at jeg kom meg ut av dette for 11 år siden. Jeg hadde aldri vært i live den dag i dag om jeg ikke hadde blitt tvangsinnlagt i 2011.
Min daværende samboer og min sønns mor fikk skader etter dette. Ja, hun fikk jo hjerteproblemer pga rus. Men jeg snakker her om psykiske plager. De siste 18 månedene hun levde hadde hun masse stemmer i hode. Til og begynne med kom de bare når hun tok amfetamin, men etter hvert overtok de døgnet rundt uansett. Hun hadde tre stemmer i hode. To av de visste hun hvem var, og en ukjent stemme. De to hun kjente igjen var tanten sin stemme og hennes sønn. (hun hadde en sønn til fra før vi møttes)
Disse tre stemmene pratet til henne hele tiden. De var veldig negativ, og rakket ned på henne hele tiden. De fortalte henne hvor dårlig menneske hun var, hvor stygg hun var og hvor dårlig mor hun var. Hun kunne plutselig bare begynne å gråte pga ting stemmene sa til henne. Ofte hørte jeg henne prate tilbake til stemmene. Innimellom hadde de samtaler der de lo sammen.
Disse stemmene kunne også be henne om å gjøre ting. Ett eksempel er at vi var innom Kiwi. Plutselig ser jeg henne prøve å gjømme en 5 pak med sokker inni jakka. Så gikk hun mot kassa. Jeg fikk stoppet henne før hun ble tatt. Da sprang hun gråtende ut. Hun fortalte da på utsiden at stemmen i hode hadde sagt hun måtte gjøre det.
Jeg hadde så vondt av henne pga dette. Må ha vært et helvete og ha det slik.
Om litt over en måned er det 10 år siden hun sovnet inn. Da slapp hun i hvert fall unna all sykdom og plager hun hadde. Alt dette har jeg jo skrevet om før ang. henne.
Jeg håper denne lille historien kan vise dere hva som skjer i hode når man bruker amfetamin. Selvfølgelig reager alle forskjellig, men fantasier vil være der uansett.
