Måned: oktober 2022

I dag er det 31. oktober 2022
Vi skal 11 år tilbake i tid i denne lille historien.
1.11.11 altså for 11 år siden skulle min daværende samboer og jeg tvangsinnlegges på Borgestadklinikken i Skien. Vi bodde da på natthjemmet i Porsgrunn. Vi hadde store rus og helseproblemer, derfor tvangsinnlegge.

31. oktober var siste dagen jeg ruset meg. Daværende samboer ville stikke av. Hun ville ikke på avrusning, men jeg gav henne egentlig ikke noe valg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hadde ventet flere måneder på denne datoen og hadde kjempet for å bli innlagt. Når det er så lange køer for å komme inn på slikt, skjønner jeg hvorfor mange gir opp. Vi var langt bak i køen vi også, men jeg visste at ingen av oss ville overleve den ventetiden.
Så jeg kjørte på og ruset meg så mye at det ble fare for liv og helse. Altså mitt liv og min helse. Det var eneste måten jeg kunne rykke fram i køen på. Da ble det tvangsinnleggelse under den paragrafen. Og det reddet livet mitt. Jeg måtte altså kjøre meg i grøfta for å få hjelp. Er ganske utrolig i et land som Norge.

Så i dag for 11 år siden var siste dagen med narkotikarus for oss begge. Dagen gikk med på å pakke sammen rommet vårt på natthjemmet. Frakte ting til et lager der vi hadde alle tingene våre fra huset vi før bodde i.
Dagen gikk også med på å motivere daværende samboer, slik at hun ikke skulle stikke av.

Ikke det at hun hadde kommet seg så lang. Med hjerteproblemer og kols, klarte hun kun å gå 10 meter. Da fikk hun ikke puste og holdt på å svime av. Hun trengte denne innleggelsen mer enn meg. Hun hadde gitt opp egentlig. Hun hadde vel skjønt at hun ikke hadde lange levetiden igjen. Vi snakket aldri om det da. Enkelte ting var greit å holde kjeft om på den tiden.

Vi var våken hele natta, når man tar amfetamin sover man ikke. Da er alle celler i kroppen på høygir. Tidlig morgen den 1.11.11 ble vi kjørt til klinikken. Der ventet 3 uker med avrusning før vi skulle bli sendt videre. Det som var planen for oss var 3 uker avrusning, 6 måneder opptrening på et opptreningssenter i Moelv/Hedemark, for så ett år på et senter for rusmisbrukere. Der lærer man hvordan man skal klare/takle å komme tilbake til et normalt liv igjen.

Jeg syns dette var drømmen. Endelig skulle jeg klare å bli rusfri. For det gikk jo ikke når man bodde på gata. Da var absolutt alt og alle imot deg. Og selv jeg hadde ikke klart det. Hadde det vært enkelt, hadde vel kanskje fler gjort det. Nei, denne reisen måtte til.

Etter som dagene gikk på avrusningen tok jeg litt og litt av livet tilbake. Som jeg har fortalt dere tidligere om subutex. Så styrte jo den mer av livet mitt en jeg visste. For dere som ikke har lest det, så finner dere link her:https://tomsmatprat.blogg.no/hvordan-var-livet-pa-subutex.html

Jeg la på meg 10 kg på de tre ukene. Fikk endelig i meg mat. Mat og søvn er mangelvare når man bruker amfetamin. Det er de to siste tingene du tenker på.

Under oppholdet på klinikken kom også barnevernet inn i bilde. Dere vet jo at jeg har en sønn. Han flyttet til min mamma lenge lenge før dette. Det var en frivillig plassering. Han kunne jo ikke bo hos oss. Barnevernet forlangte at vi skrev under på at de overtok omsorgen for guttungen. Han skulle fortsette å bo hos min mor og stefar, men vi ville ikke ha noe ansvar lengre. Om vi ikke hadde skrevet under på denne, ville det stått at vi mistet omsorgen for han.

Jeg hadde ett mål under denne reisen. Det var å bli rusfri og ta livet mitt tilbake, slik at jeg kunne få guttungen tilbake. Jeg hadde fortsatt foreldreansvaret, men det var det eneste. Imens vi tok denne reisen hadde mamma den daglige omsorgen for guttungen.

Det var en lang reise, men en god reise. Helsa ble bedre, formen bedre, normal kroppsvekt etc.

Etter de 3 ukene på avrusning og 6 måneder på opptrening, følte jeg meg så sterk nok og sikker nok på at dette gikk bra. Så vi takket nei til det året på dette hjemmet som var bestilt plass på for oss.

Vi fikset oss plass å bo i Moelv, trengte ennå litt tid vekke fra Telemark. Det dummeste man gjør er å flytte rett tilbake til samme plassen. Da er veien veldig kort tilbake til der man var.

Min samboer på den tiden fikk oppleve 7 måneder ute i det fri, rusfri, før hun døde på toalettet hjemme hos oss. På 37 årsdagen sin.

Da var jeg alene igjen, og kunne konsentrere meg om kun meg. Man kan ikke putte under en stol at det var dobbelt så tungt for meg og måtte holde to personer oppe. Jeg var jo klar over at hun før eller siden ville dø, det bare skjedde litt fortere enn jeg hadde regnet med. Det var ikke mye til liv hun hadde. Hun klarte ikke gjøre noen ting, så realistisk sett for hennes del, så var nok det greit at hun slapp å oppleve av helsa ble verre enn den var nå.

Så i dag for 11 år siden var siste gang jeg ruset meg på narkotika. Helt utrolig at det har gått 11 år. Så fantastisk! Det er virkelig et liv jeg ikke unner noen. Det skulle vært lettere å få hjelp i Norge. Ett av verdens beste land å leve i, men så dårlig på mange områder. Norge klarer ikke ta vare på sine egne engang.

Jeg er en av de få som klarte å bli rusfri heldigvis. Og skulle ønske at så mange flere klarte det. Men man klarer det ikke uten hjelp og oppfølging etterpå. Her kan Norge bli så mye bedre.

1.11.2017 er også en dato jeg husker. For det er datoen jeg fikk ny hofte. Så i morgen feirer høyre hofte 5 årsdag🥳Ikke hofte det skjer😜

Nei, i dag er det Halloween folkens🎃Og som vanlig må vi jo ha en liten Halloweenfeiring hjemme🧛🏻Bitt en tradisjon det🧛🏽‍♂️Ha en fantastisk dag👻

Da er det nok på tide å gjøre noe med vekt og form. Formen er UTROLIG dårlig. Puster som en hvalross bare av å gå opp trappa jo.

Det er virkelig et ork, jeg hater å trene! Rart det når jeg har trent over halve livet. Kanskje jeg trente for mye, og har brukt opp gnisten for all framtid..hihi

På gradestokken står det minus grader, er for kaldt å gjøre noe ute. Eller det regner ute. Skal bare gjøre dette først. Jeg er trøtt og sliten, tar det i morgen. Vondt i knær og hofter, det blåser for mye.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er en unnskyldninger man bruker ofte tydeligvis. Jeg kjenner meg selv så pass godt.

Det har blitt mye mat, kaker og godterier de siste par åra🤣Og formen er langt fra på sitt beste. Vi har ikke noe badevekt hjemme og skal ikke ha det heller. Hva jeg veier er ikke så nøye egentlig, det er formen jeg må gjøre noe med. At man får litt mindre mage er vel bare en bonus.

Skal jeg gjette ca hva jeg veier så vil jeg tru at jeg ligger rundt 100 kg. Jeg er 187 cm. Skulle ønske jeg kunne si at det er bare muskler, men…blææ! Jo da, jeg sier det uansett! Er bare muskler😜

Til å begynne med er det kosthold jeg gjør noe med. Ikke det at jeg skal spise så mye annet en det jeg gjør, men heller mindre. Jeg har gått fra 3 til 2 brødskiver f.eks

Jeg må klare meg med en porsjon middag og jeg må drikke mindre brus og spise mindre godterier. Jeg skal jo ikke fjerne gleden ved god mat, jeg er ikke noe helsefreak. Viktig å kose seg mens man er i live, men heller med mindre mengder. Det viktigste er uansett å holde seg i bevegelse hver dag. Slutte å finne opp unnskyldninger. Så ikke vær redd for at dere bare får sunne oppskrifter framover, for det gjør dere ikke😊

Så der er hvor jeg står i skrivende stund. Så begynner jeg forsiktig fra i dag. Viktig å ikke gape over for mye med en gang, små steg. Det eneste jeg er vant å gape over, er mat. Det viktigste er å gjøre noe med mine holdninger og virkelig bestemme meg. Og håper jeg har gjort det nå🤣Kjenner jeg er sulten nå jeg🤔

I dag begynner veien til bedre form med vedkjøring, veden skal inn. Ikke meldt regn før ettermiddagen. Alt av utemøbler skal inn, blomsterpotte, pynteting etc etc må inn. Skal jaggu si at bare det blir en god økt i dag. De andre skal få hjelpe til de også, de må bare stå opp først. Er jo høstferie for de nå😜

Hva jeg finner på i morgen gjenstår å se. Må uansett en tur til byen for å handle inn til et lite selskap på søndag. Men har lyst på en liten fjelltur i helga. Nå er det så vakre farger uansett hvor man snur seg. Høsten er fin sånn sett. Så har lyst å ta litt høstbilder. Jeg får ta en dag av gangen. Er nok tryggest det😉

Ha en fin dag

I dag er eldstejenta 18 år, og hun fikk velge alt for dagen. Og hun er ikke en kravstor jente akkurat. Hun ville ha bål på kvelden, så det rigget jeg istand på morgenen. Eller gikk dagen slag i slag som dere vil se på bildene under.

Hun ville ha en tur i skogen med bål, pølser og pinnebrød. Så det ble det også.

Hun ville ha nachos til middag, så det fikk hun. Lagd av kokkefruen.

Hun ville ha oreokake, brus, kaffe og gaver. Så det fikk hun.

Hun fikk to bål til kvelden. Ett til marshmallows og holde varmen. Drakk varm kakao og koste oss. Besteforeldre var også med på kaker og bål. Og ett større bål som kos. Hun var strålende fornøyd. Og hun er ennå ute imens bålet brenner ut. Vi andre har trekt inn.

Her på gården kan man finne mange skatter. Alt fra gammelt gårdsutstyr, skogsdrift og ski. Ting som har blitt spart på i mange titalls år.

Jeg har et lite prosjekt med å fikse opp et lite rom på låven. Der familien kan sitte sammen om det er dårlig vær ute. Fint rom for familiesammenkomster.

Rommet skal innredes med gamle skatter fra gården, langbord og stoler, ryer og lys.  Planen er også å bruke dette rommet som fotostudio når jeg skal ta matbilder.

I dag har jeg tatt meg en runde for å se etter skatter jeg kan bruke. Så jeg tar dere med på en liten foto-runde. Så ser vi hva jeg finner.

Fant noe jeg kan bruke til å pynte opp rommet med, men først trengs det litt rydding og kosting. Det blir ikke i dag🤣Har da fult hus med ungdommer i høstferien🤔

Rommet ditt ser ut som et bomba horehus!
Det uttrykket har mange av oss vokst opp med, og sikkert mange som vokser opp med i dag også.

Har foreldre til vane med å være på et bomba horehus? Hvor mange horehus har vært bomba?

Man hører sjelden at folk innrømmer at de har vært på horehus…helt til de tydeligvis har blitt bomba. For da har mange vært der. Hva er så stort med å være å se på et bomba horehus? Ligger det armer og bein av horer strødd da liksom…Nei, off..det var en stygg tanke!

Og hvorfor er bomba horehus verre en andre bomba hus? Bare det å si ordet hore er jo stygt i seg selv, og lite tolerert i dagens samfunn. De er hardtarbeidende damer som tjener til livets opphold de også. Akkurat som mange andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bomba sykehus, bomba fiskebruk eller bomba nav kontor har vel kanskje ikke samme trykket over seg..hvem vet?

Jeg har tatt meg selv i det flere ganger selv. Hvor mange ganger har ikke jeg sagt at: «Det ser ut som et bomba horehus her» Senest for tre dager siden faktisk. Og jeg løy tydeligvis, for jeg har aldri vært på eller sett et bomba horehus. Har ikke vært på et som ikke var bomba heller.

Jeg skal begynne å si til ungene: «Det ser ut som en bomba kafé her» Trur de vil se dumt på meg da….eller da også som det heter. Jeg sier visst mye rare ting. Og bruker gamle uttrykk som de aldri har hørt om.

Gamle uttrykk forsvinner tydeligvis. Vi har ungdom på 14-16-18 år, og de er helt blanke på uttrykk. En del av sjarmen er jo borte når jeg hver gang må forklare at det er et gammelt uttrykk, og forklare hva det betyr. Og de trur meg ikke, sier bare: den var dårlig😳 Herregud da menneske, tenker jeg da😂

Noen eksempler:

Jeg sier: «du har kjøpt katta i sekken», jeg har ikke kjøpt katt, er svaret da.

«Ikke gråt over spilt melk», da sier yngstemann, jeg liker ikke melk!

«Du trenger ikke gå over bekken etter vann», vi har vann i springen, er svaret da

«Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt», Nei, stakkar bjørnen😳er svaret da.

Man kan liksom aldri vinne🤣

Nei, er en ekstra glede i hverdagen med de ungene da. De sier mye rart de også. Mange gullkorn de kommer med, som de ikke skjønner selv😂

Det jeg har det mest moro med, er ironi. De skjønner ikke helt ironi…de tar absolutt alt bokstavelig😅Det fører alltid med litt latter. (For meg da)

Pappahumor er ALDRI morsomt! Jo, for kokkefruen og meg er det gøy. Vi ler oss ihjel. Men de sier bare, den var ikke morsom! Og da ler vi ennå mer.

Nei, latter er viktig i hverdagen. Og det har vi jaggu nok av hjemme. Innimellom har jeg vondt i kjakan av å le så mye😂

Humor går tydeligvis ikke i arv. Jeg hadde jo håpet på det da. For pappa og jeg har ganske lik humor, god og tørr årgang som jeg kaller det.

Når jeg ser komedier i dag, i forhold til når vi vokste opp, så er det en vesentlig forskjell. Kanskje det er der problemet ligger. All humor de får er på YouTube eller tiktok, og det meste der er jo ganske så tragisk. Innimellom er det noen som glimter til, men det er som regel ikke de unge.

Vi er vokst opp med Allo Allo, Hotell i særklasse, Monty Python, Adam Sandler, Eddie Murphy, Jim Carrey, Leif Juster, Rolv Wesenlund, Hege Schøyen og mange mange flere glimrende komikere som har vært med å forme oss. Slike store personligheter og tv-serier ser jo ikke unge i dag.

Tiss og bæsj humor forsvinner allerede før de starter på skolen. Mye av den humoren er jo glimrende. Samme med Alle barna og blondine vitser. Prøver å fortelle slike vitser til ungdommen, så ser de bare dumt på oss….imens vi ler så vi griner.

18 åringen i hus har ihvertfall litt kofferthumor, det hjelper litt. Men ofte når vi ikke veldig langt i vitsen før hun sier: «Nei, mamma, nei!!! Og da ler vi godt…altså Heidi og jeg!

Vi to har ihvertfall veldig lik humor, vi kan sitte å tulle i flere timer. Ofte latterkrampe, men det er ikke alltid helt heldig når en av oss kjører bilen.Tørr humor er og blir den beste humoren! Og det har vi masse av. Ordspill er brukt veldig mange ganger om dagen her hjemme.

Sorry, sporet helt av fra horehuset…Var dine foreldre mye på bomba horehus, eller har du vært på ett?