Måned: mars 2024

Tiden flyr i godt selskap, for dette året har gått fort. Og utrolig mye som har skjedd dette året.

Den første bryllupsdagen (1 år etter bryllupet) heter papirbryllup. Denne bryllupsdagen markeres med papir som symboliserer noe som er sterkt, samtidig som det kan rives i stykker. Hvitt papir symboliserer også den nye starten mellom ekteparet.

Det har vært et fantastisk år som ektepar. Det har vært hektisk, men vi er da enda sammenVi har ikke føket i tottene på hverandre, og ikke har vi drept hverandre. Så det tar jeg som en seier jeg.

På fredag var vi en liten tur på puben i Lunde. Det var åpningsfest, og da benyttet vi anledningen til å ta en tur ut. Det er jo noe vi sjelden gjør. For hvem har da råd til det i disse tider.

Heidi drakk brus og kaffe. Og jeg tok noen øl. Det var en fin fin kveld. Og de er nok fornøyd med åpningsfesten, for det var stinn brakke utover kvelden.

Man hører alltid uttrykket «Min bedre halvdel» Ja, jeg bruker det mye selv også. I dette tilfellet så er det i hvert fall sant. Hun er min bedre halvdel, for hun gjør meg bedreOg sammen er vi sterkere enn krutt som det heter. Bare se hva vi har fått til sammen det siste året. Jeg er virkelig stolt av oss selv…en klapp på skulderen til oss selv.

Vi begge er uføre og sliter med helsa. Men vi gir jo ikke opp av den grunn. Vi jobber det vi klarer, når vi klarer det. Nå har det jo vært ekstra mye de siste ukene med butikken da. Så mye slit er det jo ikke til vanlig. Nå som vi er på oppløpssiden med den fysiske butikken også, så har ting roet seg litt ned. (Altså den tunge fysiske jobben) har jo mye å gjøre uansett.

Det er noen år siden jeg var ute i jobb med faste arbeidstider. Og nå er jeg tilbake der igjen, men for oss selv denne gangen.

Smører nistemat hver dag. Kjører jentungen på skolen, og drar på jobb. Og det er litt godt dere! Føle at vi bygger noe for oss selv. I dette tilfelle et firma. Så kanskje en eller annen gang, så kan vi ta ut lønn. Sette ufør på pause, og jobbe for lønna. Det er i hvert fall håpet, men er en lang vei dit enda. Vi må nok bare ta en dag av gangen. En fot foran den andre…og repeat!

I dag skal jeg bake kake til oss. Ikke en overdådig en, men en som skal i bakeboken. Så da passer det jo fint. Ja, det blir mange oppskrifter som skal lages til boka de neste to ukene. Jeg har enda 22 oppskrifter jeg ikke har lagd og tatt bilder av til boka. Kokkefruen skal også bake/lage noen av de.
Det er de siste som mangler, ellers har jeg lagd de andre.

Hvilke andre planer vi har for dagen, må vi ta litt på sparket. Må se an formen til fruen. I går hadde hun veldig vondt i kroppen pga fibromyalgien. Og lå for det meste under et pledd. Så får håpe det er bedre i dag når hun står opp. Kan jo hende at jeg har kjøpt noe til henne også. Som jeg kan gi henne på sengekanten når jeg vekker henne etterpå

Hun hadde skrevet ett koselig brev, som lå på stuebordet til meg da jeg sto opp Så det leste jeg i mens kaffetrakteren fikk drypt i fra seg.

Vi snakket om en tur i dag. Så vi får se hva vi finner på. Det blir i hvert fall Hvalkaker til middag, og kake til dessert i dag. Så en fin dag blir det uansett hva vi finner på

Vi fikk to krus i gave fra Nina. (En trofast følger) De var jo skikkelig fine. Så morgenkaffen blir drukket fra denTusen takk for gaven Nina

Gratulerer så mye med 1 års bryllupsdag Heidi.
Takk for at du er du.
Jeg elsker deg

Ha en strålende søndag alle sammen. Det blir litt salg på enkelte produkter i nettbutikken i dag for å feire dagen

Dette har nok ikke så stor betydning for andre enn meg selv. Men etter jeg ble rusfri, og kjempet meg tilbake til et liv igjen. Så var lappen en av målene jeg hadde. Det å bli litt mer selvstendig. Det å vise for meg selv at jeg klarte noe igjen. Jeg hadde jo andre mål også. Som for eksempel å få mer kontakt med guttungen, og komme meg i jobb igjen. Alle målene jeg hadde satt, klarte jeg. Og da kommer det nye mål, så nye…ja, det er kommet ganske mange mål på disse årene.

Det er godt for kropp og sjel, og ikke minst for psyken å klare målene man setter seg. Det er veldig godt for egen selvfølelse. For trua på meg sjøl var nok borte i mange mange år.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

11 mars, altså i morgen. Så har jeg hatt lappen i 5 år. Og det er stort for megMin første bil var denne her. Den fikk navnet blåbæret

Nå kjører jeg Volvo XC 70. Ja, for jeg har kun lappen på automat.

Det har seg slik at når man setter seg mål, så må man ikke sikte for høyt. Jeg hadde ikke så store trua på meg selv. Og manuelle gir der gikk min grense. Jeg har alltid hatt en skrekk for gir. En slags sperre. Derfor tok jeg aldri lappen da jeg var yngre heller. Jeg bestemte meg for at automat klarte jeg i hvert fall. Så da kjørte jeg opp på automat. Angrer jo selvfølgelig litt på det nå. Og har en plan om å kjøre opp på nytt igjen, med gir. Men den skrekken sitter enda i meg. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har innbilt meg at jeg ikke klarer det. (Girskrekk) Så den må jeg fortsatt jobbe litt med.

Nei, alt kan ikke gå helt på skinner heller. Litt skada er man da blitt

Jeg klarer meg da helt fint med automat også, men innimellom hadde det vært greit med manuell. Når Heidi blir litt sliten om vi kjører Forden. Så kunne jeg i hvert fall overta kjøringen. Jeg har jo skrevet om dette med fibromyalgi og Kokkefruen før.

De siste åra har jo målene blitt større. Målene vokser i takt med selvtilliten. Og selvtillit har Kokkefruen hjulpet meg veldig med. Og ha en fantastisk person ved min side som alltid har trua. Som støtter, motiverer og hjelper til hele veien. Uten henne hadde jeg nok ikke kommet så langt. Vi har jo oppnådd mange felles mål også. Ja, for alt handler ikke om bare meg lengre. Nå er det oss, og det finnes ingen jeg i oss. Og jeg regner nok med at vi setter oss nye mål igjen snart. Først må vi komme i mål med butikken vår

Har du hatt noen mål som gjorde deg veldig stolt å nå? Er det noen spesielle mål du jobber mot nå?

Som mange av dere vet så plages jeg jo veldig med bena mine. Skader som kom etter rus, deretter etter kraftig Prednisolon behandling.

Rusen gjorde så jeg fikk veldig dårlig blodsirkulasjonen i bena. Og de skiftet farge etter mye infeksjoner og blodpropper.

Jeg fikk Prednisolon behandling etter at jeg ble rusfri. Jeg produserte ikke nok blod, og ikke tok kroppen opp jern. Jeg hadde anemi og hadde konstant blodmangel. Så jeg var ofte inne for påfyll av blod.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg var over 30 dager på Hamar sykehus til utredning. Gjennom hele jul og nyttår i 2015/16. De fant ikke årsaken til problemene. De startet uansett en kraftig Prednisolon behandling, med 100 mg per dag. Dette førte med seg litt andre ting. Ja, den kickstartet kroppen. Jeg begynte å produsere blod igjen, og kroppen tok opp jern igjen. Så de problemene ble løst. Men jeg ble også benskjør og jeg fikk veldig dårlig syn. Mine ledd i knær og hofter tok store skader av denne behandlingen. De kunne heller ikke utelukke at 9 år med blodfortynnende sprøyter hadde en innvirkning her. De var litt usikker der. (Har tabletter nå da)

I 2017 måtte jeg bytte høyre hofte. Da hadde jeg gått med store smerter lenge. Det var vondt å gå, og ikke minst ligge. I flere måneder sov jeg kun 4 timer per natt. Smertene var for store.

Så har det jo holdt seg litt sånn greit noen år, men i 2021 begynte det så smått å gjøre vondt i knærne og den andre hoften.

For et år siden tok jeg nye bilder og var hos ortoped. Det var helt klart at jeg måtte bytte det høyre kneet også. Som hofteleddet på samme ben, så smuldrer det opp. Men ortopeden ville ikke skifte det enda. Når jeg klarte å gå 2-3 km «uten» problemer. Så var det for tidlig å skifte. Som han sa i fjor. Når du ikke klarer å gå lengre enn postkassen. Da kan vi skifte ledd.

Etter vi var i Oslo for 4 uker siden. Så har smerter i høyre kne og venstre ankel nesten vært uholdbar. Det ble alt for mye gåing i Oslo. Pluss at arbeidsmengden her hjemme de siste ukene har vært tøff for bena. Mye bæring, mye skruing sittende på knær. Og ellers krabbet rundt på gulvet. Er tungt å komme opp igjen, så må like godt gjøre meg ferdig i mens jeg ligger der på knærne.

De siste tre ukene har jeg sovet med puter mellom bena. Knærne må ikke komme i kontakt med hverandre. Og venstre ankel må ikke røre senga eller den andre foten. Da er smertene så jævlig at det er bare å glemme soving. De siste par dagene har det nesten vært på krykkestadie innimellom.

I dag kjennes bena litt bedre ut. Jeg kan gå normalt, og smertene er svake.
Det var ikke noe bæring i går. Jeg var kun en tur ned i byen og hentet guttungen. Det kjennes godt i kneet når man trykker på gass og bremse. Kjører automat, så den venstre foten hadde jeg i en tøffel. Så skoen ikke skulle stramme rundt ankelen. For det er ekstremt vondt. Trur det er en liten betennelse i leddet der. Det virker litt sånn.

Jeg trur det er på tide å kontakte ortopeden på Notodden igjen. Starte ballen på nytt. Slikt er jo liksom ikke gjort på noen dager. Det tar ganske mange måneder. Så kanskje jeg kan få byttet høyre kne til høsten eller noe. Jeg kan jo ikke gå slik.

Jeg er jo ikke så flink til å ta det rolig heller, men nå er det heldigvis noen rolige dager framover. Alt er jo nesten skrudd opp i butikken. Kun litt lys som skal opp i dag, men guttungen skal hjelpe. Ellers er det å sette varer i hyller og litt små detaljer her og der. Ingen bæring, løfting eller rulling på gulvet. Så det skal bli litt godt for bena kjenner jeg. Nå får jeg litt tid til bokskriving igjen også. Boka har liksom hatt pause i noen uker nå, så ligger litt bak skjema. Alt med butikken skjedde så fort. Så da måtte boka vike litt. Om vi hadde ventet, hadde vi ikke fått det lokalet i sentrum. Og vi hadde jo veldig lyst på det da. Har man lyst, har man lov.

Nei, nå skal det bli godt å komme i mål. Ser virkelig fram til det. Det har vært noen ekstremt hektiske uker. Fått god hjelp fra guttungen og svigermor da. Alle har virkelig stått på. Og jeg trur resultatet kommer til å bli veldig bra. Så da er det verd litt smerter. Sånn er det bare!

Man skal jo kjenne at man lever. Alternativet er så mye verre. Og man må spille med de korta man får utdelt her i livet

Ha en riktig fin lørdag

For noen uker siden var vi i Oslo en helg. Da fikk vi testet ut TGI Friday’s. Dette er jo en plass med ikke helt det beste rykte. De har fått mye pepper for blant annet service. Dette er jo selvfølgelig ikke plassen man besøker om man vil ha skikkelig restaurantmat, men man blir mett.

Grunnen til at vi havnet på TGI Friday’s på en lørdagskveld i Oslo er ganske så enkel. Bøgdefolk på bytur tenkte ikke på at man måtte bestille bord på forhånd. De restaurantene vi hadde sett oss ut, var enten full eller hadde 3-4 timer ventetid. Og det er jo slikt jeg ikke har tolmodighet til. TGI Friday’s var 30 meter fra hotellinngangen der vi bodde. Så da stakk vi innom der.

Det var jo selvfølgelig fullt her denne kvelden også. Vi var vel der rundt klokken 19. Etter litt om og men klarte de å fikse et bord til Kokkefruen og meg. Noe intim restaurant følelse var det ikke nei. Satt mer på utstilling, og det var fryktelig høylytt der.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Service var det ingenting å si noe på. Vi hadde to stykker som passet veldig godt på oss. To veldig hyggelige servitører som surret ofte rundt oss. Som to bønder i byen, så måtte jo alt dokumenteres. Går ofte ut over Heidi da, men hun er alltid sporty og stiller opp

Vi gikk igjennom menyen, som egentlig hadde et ganske godt utvalg. De hadde ikke akkurat det jeg hadde lyst på, men endte opp med noe annet. Alle kan bli utsolgt for råvarer, så den er grei. Det var jo smekke fullt der, så da skjer sånt.

I mens vi ventet på maten som tok rundt 30 minutter. Så prøvde vi ut øl fra Brooklyn Brewery. Den kjøper jeg ikke flere ganger. Ikke helt min type øl nei, men da fikk vi prøvd det. Kokkefruen syns den var helt grei. 0.5 liter kostet 154 kr

Etter 30 minutter kom maten. Det er jo egentlig ikke så ille på en fullstappet «restaurant»

Har opplevd mye lengre ventetid flere ganger på andre plasser.

Jeg bestilte en medium stekt Flat Iron Steak til 349 kr. Servert med maiskolber, bearnaise og pommes-frites.

Kokkefruen bestilte Sizzling Fajitas med kylling til 309 kr

Så her kommer vår mening om disse to rettene.

Jeg hadde bestilt en medium stekt Flat Iron steak.
Flat iron steak er et mørt og smakfullt stykke som bør serveres medium stekt. Kjøttet bør stekes ved litt svakere varme og over noe lengre tid enn ved tradisjonell biffsteking. Det har ganske grove fibre, men er mørt og smakfullt. Helstekes og skjæres vanligvis i skiver før servering. Denne var ikke i skiver da. Den var også medium minus. Og virket ikke som den hadde fått noe mer enn to minutter hviletid før servering. Den sa jo fortsatt nesten mø jo.

Den var ganske så smakløs. Her trur jeg de hadde glemt krydder. Etter litt om og men fikk vi salt og pepper til bordet. Det hjalp litt da.

Som alltid var jeg jo sulten. Alt går i grisen er jo en god beskrivelse av meg. Så maten forsvant den, selv om dette ikke var et måltid å skrive hjem om. Svært, svært skuffende egentlig.

Jeg var enda godt sulten da jeg var ferdig med min porsjon. Så hell i uhell så klarte ikke Heidi halvparten av sin Sizzling Fajitas. Smaken av koriander overdøvde absolutt alt på tallerken.

Både Chimichurri saus og Pico de Gallo kan man bruke koriander i. Mange gjør det ikke, siden 50% av befolkningen ikke liker koriander. Det burde absolutt stå i menyen at det er brukt koriander. Her kan mange få ødelagt måltidet sitt.

Det endte med at jeg spiste opp maten til Heidi også. Og hun hadde helt rett, alt smakte koriander. Uansett hvilken bit du tok på tallerken…..koriander, koriander, koriander.

Så dette var absolutt skuffende måltider. Heldigvis var det klart for dessert. Kunne den redde kvelden?

Jeg bestilte en Red Velvet til 129 kr

Heidi bestilte en Key Lime Pie til 139 kr

Heidi køddet med servitøren at vi feiret min bursdag. Jeg var 70 år

Da måtte jeg jo få kaken gratis sa servitøren. Heidi begynte å le. Fortalte at hun bare tullet. Svaret til servitøren var: Ja, jeg syntes han holdt seg veldig godt til å være 70 år

Vi fikk også to kopper kaffe til 96 kr

Dessertene var helt fantastisk. Heidi likte sin bedre enn min. Jeg likte begge. Heidi klarte jo ikke hele desserten, så da tok jeg resten. Nei, dette kunne jeg skrive hjem om akkurat som Onkel Reisende Mac hadde gjort. For dette var nydelig. Desserten reddet virkelig måltidet etter de skuffende hovedrettene.

Hele måltidet vårt kom på 1330 kr

Gode og mett trakk vi tilbake til baren på hotellet. Her avsluttet vi en lang dag i hovedstaden.

Takk for at dere ble med en liten tur innom TGI Friday’s