Det jeg skal fortelle dere nå, er det ikke alt for mange som vet om. Før jeg la det ut til alle på bloggen.
Jeg har levd et turbulent liv som dere sikkert har skjønt. Jeg har vært en ramp som har vært med på mye i mitt korte liv.
Mye har vært positivt, men der har jaggu vært mye negativt også. Og dette er en av de veldig negative.
I denne historien drar jeg ikke inn andre personer av hensyn til privatliv. Jeg går heller ikke veldig detaljert inn i episoder etc. Det får jeg komme tilbake til. Nå vil jeg først bare få dette ut. Jeg har blitt en «kjent» person. Jeg ligger på toppen av blogglistene, før eller siden ville dette kommet fram. Så da bestemte jeg meg for en god stund siden, at jeg ville fortelle det selv.
Dere har sikkert skjønt pga at jeg nevnte verdens overdosedag, at dette handler om rus🤔
Og ja, det gjør det dessverre!
(Jeg legger også inn noen bilder av meg selv fra den tiden i innlegget.)
Jeg har vært en rusmisbruker. Jeg er vel egentlig ennå det, for har du vært det en gang..er man tydeligvis det for alltid. Jeg har vært rusfri siden 01.01.11. Altså 11 år til november.
Jeg startet veldig sent med rus, tilbake i 2006.
Amfetamin var det jeg brukte. Prøvde litt piller og slikt, men fant ikke gleden i noe. Gjorde jo ikke det i amfetamin heller da. De to første åra var det bare en sjelden gang jeg brukte. Det var faktisk litt gøy på den tiden, før det gikk over stokk og stein.
Den amfetaminrusen gav meg ganske mange hallusinasjoner. Den gangen var de ikke så skumle. Jeg så dyr i hagen, indianere som danset, jeg snakket med Gud. Trudde han satt i sofaen sammen med meg. Slike ting var bare litt gøy.
Fra 2008 fram til 2011 var det ikke gøy. Det ble mye oftere bruk av amfetamin. Over mange dager i slengen, uten søvn selvfølgelig. Det førte med seg psykoser, innleggelser på sykehus og masse dritt. Som sagt vil jeg ikke inn på detaljer i de årene akkurat nå.
Vinter/vår 2011 havnet jeg på gata. Ble kastet ut fra der vi bodde pga at jeg brukte penger på amfetamin istedenfor husleie. Jeg var nesten 60 kg for jeg spiste jo ikke. Jeg fikk bo på et kommunalt natthjem i Porsgrunn. Ting ble jo ikke akkurat bedre av å bo der.
November 1.1.11 ble jeg tvangsinnlagt på Borgestadklinikken i Skien til avrusning. Der var jeg i 3 uker. Videre gikk ferden til et opptreningssenter i Moelv/Hedemark. Der var jeg i 6 mnd. Jeg skulle egentlig videre til et nytt hjem i ett år etter det igjen. Men jeg var bestemt og sikker i min sak. Jeg kom aldri til å gå tilbake til det helvete igjen.
Og det har jeg aldri gjort heller. Jeg fikk subutex noen år for å hjelpe meg på veien. Den tok vekk alle følelser og tanker. Den fjernet rota til selve livet.
Jeg bestemte meg i 2016 at nok var nok! Jeg begynte å trene, gikk ned 27 kg på 5 mnd. Jeg sluttet med subutex og tok tilbake livet mitt. Og siden den gang har det kun vært mitt liv.
Det går utmerket med meg. Jeg hater så virkelig de åra der. Det er det verste jeg noen gang har vært med på. Jeg unner ingen, absolutt ingen det livet! Jeg er 110% sikker på at det ikke kommer til å skje igjen. Fy helvete også!! Det er alt jeg har å si om den saken.
Nå har dere fått denne fortellingen uten alt for mange detaljer. Hva, hvem og hvorfor etc får jeg komme tilbake til.
Håper dere ikke flykter fra siden min av denne grunn. Disse årene har nok formet meg til den jeg er i dag. Angrer jeg, skammer jeg meg…ja, det gjør jeg så absolutt. Dette gikk utover så mange andre en meg og da spesielt familien❤️
