Det jeg skal fortelle dere nå, er det ikke alt for mange som vet om. Før jeg la det ut til alle på bloggen.
Jeg har levd et turbulent liv som dere sikkert har skjønt. Jeg har vært en ramp som har vært med på mye i mitt korte liv.
Mye har vært positivt, men der har jaggu vært mye negativt også. Og dette er en av de veldig negative.
I denne historien drar jeg ikke inn andre personer av hensyn til privatliv. Jeg går heller ikke veldig detaljert inn i episoder etc. Det får jeg komme tilbake til. Nå vil jeg først bare få dette ut. Jeg har blitt en «kjent» person. Jeg ligger på toppen av blogglistene, før eller siden ville dette kommet fram. Så da bestemte jeg meg for en god stund siden, at jeg ville fortelle det selv.
Dere har sikkert skjønt pga at jeg nevnte verdens overdosedag, at dette handler om rus
Og ja, det gjør det dessverre!
(Jeg legger også inn noen bilder av meg selv fra den tiden i innlegget.)
Jeg har vært en rusmisbruker. Jeg er vel egentlig ennå det, for har du vært det en gang..er man tydeligvis det for alltid. Jeg har vært rusfri siden 01.01.11. Altså 11 år til november.
Jeg startet veldig sent med rus, tilbake i 2006.
Amfetamin var det jeg brukte. Prøvde litt piller og slikt, men fant ikke gleden i noe. Gjorde jo ikke det i amfetamin heller da. De to første åra var det bare en sjelden gang jeg brukte. Det var faktisk litt gøy på den tiden, før det gikk over stokk og stein.
Den amfetaminrusen gav meg ganske mange hallusinasjoner. Den gangen var de ikke så skumle. Jeg så dyr i hagen, indianere som danset, jeg snakket med Gud. Trudde han satt i sofaen sammen med meg. Slike ting var bare litt gøy.
Fra 2008 fram til 2011 var det ikke gøy. Det ble mye oftere bruk av amfetamin. Over mange dager i slengen, uten søvn selvfølgelig. Det førte med seg psykoser, innleggelser på sykehus og masse dritt. Som sagt vil jeg ikke inn på detaljer i de årene akkurat nå.
Vinter/vår 2011 havnet jeg på gata. Ble kastet ut fra der vi bodde pga at jeg brukte penger på amfetamin istedenfor husleie. Jeg var nesten 60 kg for jeg spiste jo ikke. Jeg fikk bo på et kommunalt natthjem i Porsgrunn. Ting ble jo ikke akkurat bedre av å bo der.
November 1.1.11 ble jeg tvangsinnlagt på Borgestadklinikken i Skien til avrusning. Der var jeg i 3 uker. Videre gikk ferden til et opptreningssenter i Moelv/Hedemark. Der var jeg i 6 mnd. Jeg skulle egentlig videre til et nytt hjem i ett år etter det igjen. Men jeg var bestemt og sikker i min sak. Jeg kom aldri til å gå tilbake til det helvete igjen. Og det har jeg aldri gjort heller. Jeg fikk subutex noen år for å hjelpe meg på veien. Den tok vekk alle følelser og tanker. Den fjernet rota til selve livet.
Jeg bestemte meg i 2016 at nok var nok! Jeg begynte å trene, gikk ned 27 kg på 5 mnd. Jeg sluttet med subutex og tok tilbake livet mitt. Og siden den gang har det kun vært mitt liv.
Det går utmerket med meg. Jeg hater så virkelig de åra der. Det er det verste jeg noen gang har vært med på. Jeg unner ingen, absolutt ingen det livet! Jeg er 110% sikker på at det ikke kommer til å skje igjen. Fy helvete også!! Det er alt jeg har å si om den saken.
Nå har dere fått denne fortellingen uten alt for mange detaljer. Hva, hvem og hvorfor etc får jeg komme tilbake til.
Håper dere ikke flykter fra siden min av denne grunn. Disse årene har nok formet meg til den jeg er i dag. Angrer jeg, skammer jeg meg…ja, det gjør jeg så absolutt. Dette gikk utover så mange andre en meg og da spesielt familien
Har du mye epler eller annen frukt i hagen som du ikke får brukt opp selvDa kan du putte noen i poser og henge de på f. eks: gjerdet ditt, i eske/boks ved veien slik at folk som går forbi kan ta med seg en poseSkriv en lapp med gratis epler, pærer, plommer etc.
Hvem har ikke kjent den sitrende følelsen av å hoppe over gjerdet til naboen. Løpe bort til epletreet, plukke med seg noen epler og løpe raskt bort igjen, i håp om at naboen ikke ser deg? Puls på 200, litt dårlig samvittighet, men superglad over et deilig eple som smaker nydelig?
Nå trenger du ikke å gjøre deg til «miniforbryter» ved å gå på slang. Det er nemlig oppstått en helt ny trend. Folk med epletrær eller pæretrær i hagen gir villig bort frukten gratis. De henger til og med opp skilt – forsyn deg! Jøss, hva har skjedd her? Dette er annerledes enn da jeg var liten tenker du
Jeg er selv oppvokst på Finnmarkskysten og der var det ikke mange epletrær, pæretre eller plommer. Det var faktisk nesten ikke trær i det store og hele.
Men det var noen få som dyrket litt selv. Jordbær, poteter, agurk, sukkererter..så litt slang fikk vi vært med på. Ikke det samme å krype inn i en hage, grave opp en potet for så å springe av gårde. Så sette seg ned å nyte en potet med jord på
Dette er en trend mange flere burde henge seg med på. Hvorfor la frukt bli hengende eller falle ned å råtne, når du kan gi det bort?
Det er ennå viktigere i den tiden vi er inne i nå med høye matvarepriser, strømpriser etc. Har man mulighet til å hjelpe noen andre, da burde man gjøre det
Sist guttungen og jeg var her jekket vi hytta opp, så nå er den mer i vater. Jeg ommøblerte også inni hytta. Skrudde opp hyller etc. Så det hadde ikke Heidi sett ennå. Hun ble positivt overrasket i hvert fall. Strøkent her nå.
Denne turen skal jeg ikke ha de store prosjektene. Jeg må hvile før to konfirmasjoner til uka. Senebetennelse har vendt litt tilbake etter selskap sist uke, pluss noen prosjekter hjemme.
Så mest hvile på denne turen. Men skal liste litt etter vi jekket opp hytta. Kommet litt sprekker her og der. Fikk tettet det meste sist. Vil ikke ha mus inn til høst og vinter. Så litt musetetting må til.
Ellers satser jeg på mye fisking, Heidi skal plukke blåbær. Det orker ikke jeg, hater å plukke bær. Er flink å spise de da. Litt bålkos må til. Får se hvordan Bål Gunnar fungerer etter han fikk et nytt utseende sist. Må jo tåle regn, vi bor tross alt i Norge.
Nå har jeg åpnet en øl etter bagasje er pakket ut. Heidi og bikkja slapper av inne på sofaen.
Før middag måtte jeg vaske over grill og utekjøkken. Slutten av august og alt fylles opp med tusenvis av barnåler. De kommer seg inn i alle sprekker og kroker.
Middag ble som vanlig på hytta, veldig enkel. Her bruker jeg ikke mye tid på matlaging. Mest ferdig produkter. Er her for hvile, ikke matlaging.
Kyllingvinger, potetsalat og salat duger i massevis første dagen på hytta. Bare varme opp i grillen.
Etter middag var klokken allerede 19.30. Da var det tid for fisking. Blir tidligere mørkt nå, så måtte utnytte tiden litt. Det ble ingen fisk, kun et napp. Men var en koselig tur. Alle tre storkoste seg.
Det begynte å bli mørkere da vi dro på land. Da var det bare å flytte ut i Rorbua og fyre opp Bål Gunnar. Den nye Bål Gunnar fungerte utmerket. Mer brannsikker og varmen strålte inn i bua akkurat som jeg satset på. Klokken 22 var det helt mørkt ute. Er da bålkos er på sitt beste.
Da klokken gikk mot 23 30 ankom Jon Blund. Hvem er denne karen lurer du vel på, jo det han med sekk og lue på. Da var det bare å få pusset tenna og krype under dyna.
Onsdag
Hofter og knær sier alltid ifra når det er på tide å stå opp. I dag ble det klokken 7.30 hadde de bestemt.
Da er det bare opp å sprette. Koke kaffe og innta dagen første kopp i Guds frie natur. Litt grå morgen, men det var det meldt. Ingen vind og blanke stille på vannet. Nå må det 2-3 kopper kaffe til, så kroppen våkner litt.
Etter kaffe skulle jeg over til bilen for å hente litt lister og utstyr til musetetting. Og siden de to andre sover, kunne jeg like gjerne fiske en time. Ble ikke noe fisk denne gang heller, vært en dårlig fiskesommer. Trur jeg må sette et lite garn til kvelden. Kanskje det blir litt pannefisk til frokost i morgen.
Nå er klokken 9.30. På tide å vekke fruen og bikkja kanskje.
Etter de sto opp begynte det å regne litt.
Og siden guttungen fant ut sist at med telenor har man dekning på utedo, så gikk Heidi en tur dit. Tok med seg kaffe og tlf. Jeg har jo ikke telenor selvfølgelig (heldigvis)
Men Heidi skulle sjekke blogg.no for meg. Og gjett en gang hvem som har 1.plass i dag. (Det vet dere vel allerede, for Heidi la det ut fra utedo på matsiden.)
Min andre 1.plass på 12 dager. Jeg ligger jo fast nå på topp 5. Så det er jo utrolig gøy!
En rask hyttefrokost ble inntatt etter det.
Så var det i gang med musetetting, litt listing og muring. Nå må vi bare vente til det tørker, før vi får gjort mer. Og tar et døgn det. Det meste vi gjør og bruker her på hytta er gjenbruk. For eksempel alle lister jeg har brukt nå rundt muren ved vedovnen, var lister som komfyren hjemme var pakket inn med da vi kjøpte den i fjor. Masse fine trelister som var ramme rundt ovnen. Planen har vært ett år og bruke de til akkurat dette. 60 cm lange og helt perfekt. Her på hytta er ingenting perfekt. Utgangspunktet når jeg overtok hytta var ganske så dårlig. Et forfallet musehus som sto på halv 12. Vi vil jo bruke minst mulig penger her, så blir mye gjenbruk. Hele terrassen for eksempel er bygd av 2*2* som jeg hentet gratis fra noen for 3 år siden. Et par hundre meter plank. Takstoler fra en garasje vi rev er ramma på terrassen. Så er kun skruer og beis vi har betalt for. Er sånn det må være. Er viktigere å bruke penger hjemme på hus og hjem. Og nå strøm og mat.
Og se der har klokken blitt 12.26. Da er det øl tid. Har 12 regel på hytta, ikke øl før 12. Så nå kan man slappe av litt og klappe seg selv på skuldra. Dagen prosjekt er ferdig. Er lov å feire 1.plass på Blogg-lista i dag vel. Ikke det at jeg trenger er unnskyldning.
Stille på vannet etter regn, så da vi like godt noen runder med båt og stang.
Koselig så lenge det varte. For etter 30 minutter bøttet det ned. Da var det bare å sette kursen mot land.
Får heller slappe litt av før middag. Godt med en time på øye.
Dagens middag ble svinekoteletter og søtpotet. Begge fant jeg på halvpris i går. Koteletter marinere jeg i bbq saus og lar de kose seg i form på grillen
Som tilbehør har jeg chili bearnaise og salat, pluss de søtpotetene da.
Etter middag ville bikkja og Heidi ha seg en liten cowgirl strekk, så da tok jeg en time på vannet… igjen. Uten å få fisk selvfølgelig. Dette er dårlige greier folkens.
Trur ikke det blir garn i kveld, litt for mange øl allerede til å surre med garn. Ikke lyst å bade i kveld.
Da blir det Rorbua og bål. Trygt og varmt med føttene plantet på land.
Det ble både kos for to og firbeinte.
Etter noen timer med klassikere som bæ bæ lille lam, se min kjole og du som metter liten fugl på høytaleren var det natta for oss klokken 0.30
Torsdag
Sov lenge i dag. 8.15 krøp vi ut av senga. Føler meg litt som disse greinene i dag. Masse kaffe må til trur jeg. Cian syns ikke det er helt morran ennå, så han bare ble med ut for å sove.
En lettere hyttefrokost ble inntatt. Da kan dagen starte.
Sitter på utedo og ser på små kjøttmeiser i trærne. Små meis unger som hopper rundt i trærne. De er så små at jeg kaller de kjøttboller. Mer passende.
Da har jeg fått tettet de store sprekkene rundt muren ved peisen. De største var over 1 cm. Man så rett i bakken under hytta. Der hadde det fort blitt en motorvei for mus. Nå er det tettet. Får tørke før det skal pusses og males. Egentlig så skal jeg jo fylle hele ramma her med flytende sement. Så da kan det egentlig bare se sånn ut for nå. Dobbelt arbeid orker jeg ikke.
Da trur jeg hele hytten skal være musetett. Alle sprekker over 0.3 cm er tettet. Skal jo bare 0.5 cm til for at en mus kommer inn. Var ingen mus i feller under hytta i dag. Egentlig ikke sett noe mus her i sommer. Det er litt rart. Bruker å være mange her og Cian jakter på de på kveldene. Men ikke i år.
Jeg fant et annet problem vi har fått etter jekking av hytta. Nå går ikke vinduene opp. Fikk banket løs ett i går. Det satt minst fast. De andre rører seg ikke. Det skal da alltid være ett eller annet. Men ytterdøra passer nå perfekt. Går fint opp og igjen. Rare greier.
Heidi lader opp til blåbær plukking. Hun har litt vondt i ryggen i dag. Ikke de beste stoler her på hytta. Jeg kjenner det godt i knærne. Alle stoler og sofa ute, i Rorbua og tofter i båt er veldig lave. For meg som er nesten 1.90, så kjennes det. Jeg bygger opp med puter så jeg får litt høyde.
Fint vær i dag, så tok meg en liten tur utpå vannet før det blir for varmt. Batteriet til motoren er tomt, så kastet bare dreggen rett utenfor land. Satt bare der og kastet. Ikke mye fisk, men blinninger var det nok av. På de to første bildene under her, kan dere se hvordan hytta ligger til ved skog og vann.
Hadde også en blindpassasjer med. Kan man si det om en øyenstikker? Tok du han… han satt bak på propellen og slappet av.
Nei, er vel tid for lunsj kanskje. Bare noen brødskiver i kroppen.
Imens Heidi plukket blåbær flyttet jeg et hjørneskap og noen bilder på veggen inni hytta. Og bak skapet fant jeg en lang sprekk i hjørnet på hytta. Man kunne se rett ut i lyngen på utsiden. Så da må jeg kjøre litt musestopp inni der. For der kommer musa seg inn.
Heidi vandrer rundt og plukker. Så får vi se om det blir både pai og likør når vi kommer hjem. Har en del i fryseren allerede, men får aldri nok blåbær vel.
Hun plukket et par liter, men med knall sol og 24 grader ble det litt varmt. Hun rant nesten vekk. Så får vente til det blir litt kjøligere i 18-19 tiden. Og snill som jeg er, renset jeg bærene for henne. Så fikk hun slappe litt av.
Ellers er dagens prosjekter ferdig for min del. Nå skal jeg bare nyte siste dagen før vi skal hjem i morgen. Lade batteriene litt som det heter. Satser på litt fisking og bålkos da. Klokken er jo bare 14.30.
Tok en time på vannet før middag. Klarte å bli litt solbrent, men ingen fisk. Lurer på om vannet er tomt for fisk. Fått 2 stk hele sommeren. Får god tid til å slappe av og filosofere litt da. Trur dere fisk som blir fanget, for så og bli slipt ut igjen. Forteller de andre fiskene at de ble bortført av aliens?
Middag i dag er litt rester. Kyllinggryte som jeg lagde til et selskap for en uke siden. Frøs ned noe av det som var til overs. Da kan vi kose oss med den i dag. Bare koke ris og varme opp gryta. Og den var jaggu ennå halvfrossen etter to døgn i kjølebag, ikke verst.
Etter middag dro Heidi for å plukke mer bær. Jeg tok meg en kattevask. Kattevask her på hytta er at man står helt naken, kun iført crocs. Med vanndunk, klut og såpe får man fort tatt seg en vask. Det får dere ikke bilde av, for da slutter mange å følge meg.
Neste år skal jeg bygge dusj. Med batteridreven dusj fra Biltema. Har sett veldig mange som er fornøyd med den på div. hyttesider på Facebook. Det vil gjøre ting litt enklere.
Motorsagen har tatt helt kvelden her, så må sage bålved for hånd til i kveld. Da vet jeg hva jeg ønsker meg i bursdagsgave om noen dager. Nå har jeg plagdes i flere mnd med den saga. Alle fester til motor har bare knekt. Ristet i stykker. Gammel sag fra 94 som jeg fikk fra svigerfar. Så den har vel gjort sitt regner jeg med.
Nei, da skal jeg kjøpe meg en ny en. Jeg er avhengig av motorsag både hjemme og her på hytta. Og skal vi ha ved utover høsten her på hytta, må jeg ha sag. Er hogstfelt 200 meter fra hytta. De styrte der for 3 år siden. Så mye tørr og fin ved som ligger igjen. Henter bare der jeg. Men nå har vi brukt opp alt jeg har sagd opp. Går ganske mye ved til bål når man sitter der noen timer på kveldene. Så må nok ha masse mer. Ennå 2-3 mnd igjen av hyttesesongen.
Heidi kom tilbake med en bolle til med blåbær. Ferdig renset ble det 5 liter til sammen i dag.
Jeg tok meg en liten fisketur til før kvelden. Ingen fisk som vanlig, men mye vak. Så ikke tomt for fisk i tjenna. De har bare ikke lyst på meg de sloghoran. Ja, et Finnmarksutrykk der.
Heidi tok også en hyttedusj, ingen bilder der heller dessverre.
Men nå er klokken 20 og tid for bålkos.
Det ble ikke så lenge ved bålet i dag. Litt mat og varmen fra bålet gjorde oss veldig sigen. Så vi avsluttet kvelden ganske så tidlig. Greit og være uthvilt til vi skal kjøre hjem i morgen.
Fredag
Ble jaggu over 10 timer søvn på oss. Det gjorde godt, unntatt i knær og hofter.
I dag er det som vanlig rydding, pakking og vasking. Meldt masse regn, så må komme oss avgårde tidlig. Vanligvis reiser vi i 12 tiden. Da får vi litt av dagen hjemme også. Må innom polet å kjøpe 60 på vei hjem. Må jo ha til blåbærlikøren. Pai venter jeg med til i morgen. Vi skal være pusevakt i helga for nabokatta.
Etter en rask frokost ryddet vi fort sammen alt i og utenfor hytta.
Allerede 9.30 var vi klar for avgang. Rakk det før regnet kom.
Vi skal 4 år tilbake i tid. Slutten av august 2019. Jeg hadde kommet meg ut av et forhold noen måneder før, som egentlig ikke var et forhold. Jeg bodde i en kjellerleilighet som jeg leide i Porsgrunn.
I løpet av sommeren hadde jeg opprettet profil på noen datingsider. Ikke det at jeg noen sinne har hatt så mye tro på de, men det kan være noen øl involvert i opprettelsen av de profilene. Ikke skrev jeg med noen heller, var mer sånn vindushandling
En kveld alene i denne leiligheten, satt jeg og bladde gjennom siden match.com
Jeg kom over Heidi sin profil. Og jeg, som er så sjenert, turte jo ikke bare skrive sånn uten videre.
Så jeg sendte bare et slikt ferdig bilde med “ha en god natt” og hun sendte et slikt bilde tilbake.
Dagen etterpå begynte vi å skrive litt. Det gikk jo på fornavn, for ingen utleverer seg med en gang på slike sider.
Vi skrev en god stund inne på match. Fram til 6 september. Da hadde jeg bursdag, og gaven fra henne var fullt navn og at vi la hverandre til på facebook. Da kunne vi også bruke messenger.
Jeg var midt i et bryllup disse dagene. Så skrev litt til henne innimellom slagene, og sendte bilder av maten jeg lagde til dette bryllupet. Hvilket bedre sjekketriks er det enn å vise fram maten jeg lager
Får det til å rumle godt i en kvinnes mage det.
Vi fortsatte å skrive noen dager. Og vi bestemte oss for å møtes. Hun bodde i Lunde og jeg i Porsgrunn. Vi ble enig om å møtes på Herkules kjøpesenter i Skien. Dette var vel torsdagen etter jeg hadde det bryllupet. Så rundt 12 september.
Vi skulle treffes der klokken 09. Hun måtte kjøre barna på skolen først, og det tar 45 min til Skien fra Lunde.
Jeg var selvfølgelig alltid tidlig ute, som Postmann Pat. Jeg parkerte på taket på Herkules. Vi skulle møtes rett innenfor inngangen på taket der.
Jeg satt på en benk på innsiden av døren og ventet, svettet og var dritnervøs.
Taket fylte seg opp med biler, og plutselig parkerte en rød Ford rett ved siden av min bil.
Ut kom det en liten dame som jeg kjente igjen med en gang fra bilder. Jeg trudde jeg skulle dø! Jeg er utrolig sjenert egentlig, derfor ser dere heller ikke mange videoer av meg selv på matsiden. Noe jeg må jobbe med.
Jeg reiste meg opp når hun kom inn døra og oppdaget at jeg var 2 meter høyere enn henneNei da, ikke så ille. Men høy er hun ikke
Det ble sikkert en nervøs hilsen kan jeg tenke meg, trur det svartnet litt for meg
Vi gikk litt rundt på kjøpesenteret og småpratet. Tok oss en kaffe og gikk ut for å sette oss i solen.
Praten gikk i ett regner jeg med. Glad i å prate begge to, ihvertfall når vi er nervøse. Blir mye tull og vas, pluss mye dårlig humor. Det som var så bra var at hun hadde akkurat den samme tørre humoren som meg.
Vi vandret rundt utenfor Herkules langs vannet. Satte oss på en brygge og nøt godværet. Var en del inne på kjøpesenteret også. Vårt første måltid sammen var faktisk på McDonalds på Herkules. Den spiste vi ikke opp for den var grusomDe kan ikke lage mat i det hele tatt!
Da det gikk mot kvelden gikk vi på taket til bilene våre. Vi satt og pratet i min bil. Skulle vel egentlig hjem, men tiden gikk fort. Plutselig begynte det å bli mørkt. Kjøpesenteret stengte og vi var plutselig de to siste bilene igjen på parkeringen. Klokken var over 23 da vi tok farvel for kvelden. Vi hadde vært sammen over 14 timer den dagen. På og utenfor et kjøpesenter. De dagene etter skrev vi mye sammen og snakket mye i telefon. Vi møttes flere ganger.
21.september var jeg på besøk i Lunde. Og vi var ute på en pub i Ulefoss. Vi ble vel sammen den kvelden/natta.
Er i hvert fall den datoen vi har gått ut fra. 15 november flyttet vi sammen i egen leilighet i Lunde. Og siden har vi bodd sammen. 6 september 2020 forlovet vi oss. Der var ikke så lett å få gjennomført bryllup under korona, og heller ikke etterpå pga økonomi. Ble litt strammere økonomisk med økte strømpriser, matpriser og masse utgifter på ting som vi ikke hadde regnet med.
Februar 2021 var vi ferdig med å pusse opp huset som vi bor i nå. Det er hjemme på gården til svigers. Så de beste naboer vi kunne ha fått. Verdens snilleste
Heidi og jeg trives godt sammen. Mye morro, mye god mat, fantastisk humor på oss begge og vi elsker å flaue ut våre tre barn. Hun har to jenter fra før på nå 15 og 18. Og jeg har sønnen min på nå 16. Tre flotte ungdommer må jeg si.
Dere har jo fått tatt del i masse fra vårt liv de siste årene. Så det trenger jeg ikke skrive så mye om her. Dette var mer en liten hyllest til kvinnen i mitt livElsker deg jenta mi
17 mars 2023 giftet vi oss. Vi hadde en liten privat seremoni, og avtroppende ordfører sto for vielsen.
Dag ut og dag inn ser jeg pappa skrive på denne pc’n. Så nå tar jeg over. Pappa har litt korona skrivesperre som vi kaller det i hundemiljøet. Så hvorfor ikke hjelpe han littJeg er snill sånn sett.
Her er min firbeinte og hårete historieDere må ikke bry dere om skrivefeil, ikke bare bare å treffe tastene skjønner dere
Jeg har verdens beste foreldre, vil bare underskrive det med det første! Men de siste dagene har jaggu vært trasig. For et hundeliv. Mamma og pappa er sjuke skjønner dere. Og det går utover meg også. Ja, er sjuk jeg også da. Jeg er allergisk mot alt mulig rart. Og akkurat nå er det pollen fra burot som er veldig ille. Jeg klør natt og dag. Jeg må bruke lampeskjerm når jeg slikker mye. Jeg klarer ikke stoppe skjønner dere. Det klør så innmari at jeg må bare. Dere vet jo hvor godt det er ikke sant? Jeg slikker meg til blods om jeg ikke blir stoppet. Jeg må også bruke skjerm på natta, da sover mamma og pappa. Og de får ikke fulgt med meg. Jeg vekker de ofte da, så jeg kan få klø meg litt. Min favoritt måte å vekke de på er å klø hard og fort mot skjermen. Det er som tamtam trommer og da trur de indianerne kjem. Da våkner de. Jeg får klødd meg litt, og vi alle får sove litt til. Så repeat
Nei, disse dagene her har vært kjedelige. Ingen badeturer, kjøreturer eller gåturer i sentrum. De bare ligger der. Mamma er ennå veldig dårlig på fjerde dagen. Pappa er litt sprekere, for han er en skikkelig tøffingMin superhelt
Mormor har kommet på kveldene for å ta meg med på en lang tur. Mormor er kjempe snill. De har en katt som heter Linus. Han ser jeg veldig ofte. De bor 60 meter fra oss på gården, og jeg har kun 10 meter bånd. Jeg har så lyst på den katten. Han elsker å terge meg, lusker seg bort til meg. Boff! Der springer jeg i full fart og boff! Bråstopp og det strammer rundt halsen. En dag skal jeg nok få tak i han. Vi bor på en stor fin gård. Her er masse trær å tisse på, og jeg er veldig glad i å tisseViktig å markere hele forbainna gården slik at andre vet hvem som er konge her. Ja, utenom pappa daJeg er kanskje litt mer prins jeg da. Ja, ja…kongelig er jeg uansett.
Ja, der sovnet mamma på sofaen. Har hun ikke sett at det er walk a clockKlokken er jo snart 19. Satser på at pappa gjør noe med meg da Kanskje vi kan gå bortover veien mot det stedet det er masse løpetidslukterJeg ELSKER løpetidslukt! Jeg blir helt susete og tullete i hode av alle de lukteneHvor er kjerringa da tenker jeg, men møter de sjelden. Da må jeg gå i sentrum. Der møter vi ofte på noen.
Nei, pappa må gå med meg i dag. Mormor har reist bort i dag. Blir borte i noen dager i det store utlandet. Jeg var i utlandet en gang jeg også, Sverige som de kaller det. Men jeg husker ikke så mye av det.
Lurer på når vi skal ut å gå snart, om jeg ser den jævla kattenDa skal jeg virkelig skremme han
Når vi kommer fra tur får jeg godmaten minMat er godt, jeg er glad i mat. Bare litt lite matlyst i denne varmen. Er bedre bare å ligge rett ut på gulvetJeg er ikke så veldig glad i varmen og jeg hater sol. Trives best i skyggen. Jeg liker heller ikke kulde, da fryser jeg. Har ikke vinterpels skjønner dere. Så jeg må bruke jakkeVet dere hvor flaut det er???Her møter vi andre tisper på veien, så går jeg i jakke! Nope-Nope-Nope! Derfor stikker jeg av rundt i huset så fort jeg ser at de tar den fram. De får alltid tak i meg da…blæææ…harkhark…unnskyld, var en hårball
Nei folkens, nå skal jeg sette meg rett foran pappa. Stirre på han og legge hode på skakk. Og hjelper ikke det, så bruker jeg å hoppe på han og slikke han i øret. Da skjønner han tegninga. JEG VIL UT Å GÅ!!!
Takk for meg i denne omgang flotte mennesker Vennlig hilsen Cian voff-voff
I denne lille historien skal vi tilbake til min ungdomstid. Jeg gikk på skole i Honningsvåg på den tiden. Denne episoden skjedde midtvinters i havnebassenget i Honningsvåg.
Vi var på fest på et hybelhus som vi ofte var. På dette hybelhuset var det 4-5 rom. Det var på ett av disse rommene vi var. Jeg var jo ikke så ukjent med å gjøre dumme ting i fylla. Det har man sett mang eksempler på.
På ett av de andre rommene bodde en kar som gikk naturbruk på den tiden. Han hadde fått med seg en overlevelsesdrakt hjem fra skolen. Han skulle ikke hatt den, så hvorfor det vet jeg ikke.
Utpå sene kvelden/natta når festen ble kjedelig, spurte jeg om å få låne denne drakten. Og det fikk jeg.
Jeg valset 200 meter ned til havna, der var det en liten flytebrygge jeg gikk ned på. Tenkte at nå skulle jeg svømme litt. Jeg hadde brukt slik drakt flere ganger før. Da var jeg edru, og det var jeg langt fra denne gangen.
Det var som sagt midtvinters (januar/februar) det blåste litt og snødde.
Jeg måtte kle av meg både jakke og sko for å komme inn i drakta. Så de måtte jeg legge fra meg på brygga.
Jeg kledde på meg drakten og dro hetta over. Jeg hadde ikke dratt glidelåsen helt igjen ennå. Jeg skulle bøye meg ned for å stramme borrelåsen rundt bena. Og for de som har prøvd slik drakt, det er ikke bare bare å bøye seg. Og full som jeg var datt jeg like godt i sjøen. Kom en del vann inn i drakten, men pytt pytt. Jeg fikk igjen glidelåsen og plasket videre utover havna. Man ligger jo på rygg i slike drakter og kan kun bruke armene til å padle med.
Jeg svømte lengre og lengre ut av havnebassenget. Litt vind hjalp god til på seilturen.
100-150 meter over havna lå taxibåten. Ombord der hadde noen fått med seg at det var noen som falt i vannet. Så imens jeg lå langt utpå vannet og duppet i bølgene ble det båtsomt i havna. Det var båter her og der med lyskastere. Var det meg de så etter? Jepp, det var det. Full og gøy som jeg hadde det plasket jeg rundt for å unngå lyskastere. Gikk fint med meg tenkte jeg, de trengte ikke ødelegge moroa.
Etter ei stund ble jeg oppdaget av en båt. De fikk tak i meg med en krok og løftet meg opp i båten.
Så ble jeg kjørt inn til brygga. Der sto selvfølgelig politiet også. Jeg var alltid så tøff i kjeften på denne tiden, så tørr egentlig ikke tenke på hva jeg har sagt til de. Mye kjeft fikk jeg. De tok fra meg drakten, da sto jeg der uten sko og jakke. Med våte klær. De nektet å kjøre meg hjem. Det måtte jeg klare selv.
Så midt på natta i snø og vind måtte jeg gå tilbake til festen jeg var på. Det var ca.15 minutter å gå.
Det var nok en kald fornøyelse
Slike dumme ting jeg gjorde da jeg var yngre, angrer jeg skikkelig på. Jeg fikk ikke noe straff for dette heldigvis.
Min sønn er født i desember 2006 på Luciadagen. Han måtte komme til verden med keisersnitt litt over en måned før tiden. En nydelig liten gutt på 1930 gram og 47 cm. Dere har jo blitt litt kjent med han gjennom bilder og historier.
30. desember 2022 er det 10 år siden hun døde. Jeg går ikke veldig detaljert inn i historien, og håper dere har forståelse for det.
Guttungen måtte bli igjen noen uker på sykehuset etter fødselen. Han måtte komme over en viss vekt før vi fikk ta han med hjem. I starten av januar fikk vi det.
Etter kun 5-6 dager hjemme ble moren veldig syk og måtte hentes av ambulanse.
På sykehuset svevde hun mellom liv og død og de endte med å legge henne i kunstig koma. Hun hadde endokarditt. Endokarditt er infeksjon på hjerteklaffen. De fikk henne stabil og fikk vekt henne opp igjen. Det ble mange komplikasjoner rundt dette og mislykka operasjon på riksen. I 6 måneder lå hun på sykehuset uten å få komme hjem. 6 første levemånedene til guttungen.
Min søster bodde hjemme hos oss for å hjelpe til med guttungen. Jeg var veldig mye sammen med henne på sykehuset og mange turer til riksen. Hun veide 39 kg og spiste nesten ingenting. Satt for det meste i rullestol da hun var for svak til å gå.
Sommeren 07 fikk hun komme hjem igjen. Rett etter at vi hadde forlovet oss den 07.07.07
Med årene ble hun svakere og svakere. All den antibiotika behandlingen hun hadde fått på sykehuset hadde ødelagt balansenervene hennes. Pga problemer med hjerteklaff som ikke lukket seg, ble det stort trykk på lungene, noe som igjen førte til at hun fikk kols. Årsaken til dette var en mislykket operasjon av hjerteklaff, som gjorde alt verre.
Hun ville ikke trene eller slutte å røyke. Så kolsen ble bare verre og verre.
I 2012 kunne hun gå 5-10 meter, da fikk hun ikke puste mer. Vår sønn bodde hos mine foreldre.
Vi måtte sove på sofaen hjemme, for hun klarte ikke gå opp trappen til 2.etg.
Julen 2012 feiret vi jul sammen med guttungen og familien min. Guttens mor følte seg ikke helt bra i romjulen, vi skulle egentlig videre til hennes mor for nyttårsfeiring. Men vi valgte å dra hjem.
Hun hadde bursdag 30 desember og ble 37 år. Hun nådde faktisk akkurat å bli 37 år. Hun døde den natten klokken 01.11 ca.
Jeg våknet av at hun reiste seg fra sofaen, hun måtte på do. Jeg bare la meg ned igjen.
Etter litt hørte jeg et høyt smell eller bank fra do. Jeg sprang i full fart ut for å sjekke.
Der satt hun på toalettet, hodet bikket forover og holdt toalettpapir i hendene. Jeg fikk lagt henne ned på gulvet og ringte ambulansen. Imens startet jeg hjertekompresjon. Det var null respons. Ambulanse og lege ankom, de bar henne ut på kjøkkengulvet for å få mer plass. De prøvde og de prøvde, men var ingenting å gjøre. Jeg måtte gå rundt henne på gulvet for å komme meg inn i stua. For jeg hadde holdt meg på badet hele tiden. Jeg måtte sitte å vente til hun ble hentet.
2 timer senere dro jeg hjem til min mor og sønn.
Jeg er så glad for at hun fikk vært sammen med vår sønn to dager før hun døde. Guttungen hadde nettopp blitt 6 år den gangen. Bilde under her er det siste som ble tatt av de to dager før hun døde.
Guttungen husker ikke så veldig mye om mammaen sin, men jeg har fortalt mye og jeg svarer om han lurer på noe. Han er som faren sin og snakker ikke alt for mye om følelser. Uansett hva det måtte være han lurer på, så er jeg her
Som voksen kommer man titt og ofte borti lukter som bringer deg tilbake til barndommen. Minner er jo som regel best festet til følelser og lukt. Det kan være lukten av nybakt brød, nyklipt høy, lukten av sjø osv.
Har du en slik lukt som bringer deg tilbake i tid?
Jeg har to som jeg vet om. En positiv og en veldig negativ. La oss begynne med den positive da.
Stabler med tømmer i sommersol eller det å gå igjennom skogen en varm sommerdag. Lukten av bark i varmen bringer meg tilbake til barndommen.
For mange år siden var det lekeland i Skien
Her var det masse for oss yngre å gjøre. Der var gullgraving, ballbinge, bassenger, vannsklier, robåter, et lite tog du kunne sitte på, sykler og masse masse mer. Det gikk stier rundt i hele parken. Og det ble brukt dekkbark/pyntebark rundt i hele parken. Vi var der som regel da vi var her nede på sommerferie. Så lukten av tømmer eller skog i sommervarmen, bringer meg tilbake dit. Det er et skikkelig koselig minne.
Så har vi neste lukt som ikke er så koselig
Det er lukten av slirer. Går fint å lukte på mine egne slirer, det er ikke det samme. Det jeg mener er butikker, boder etc som selger kniver og slirer. Et eksempel. Jeg var på Handelsstevne i Skien. Der er masse salgsboder etc. Der var det noen som hadde hundrevis av kniver og slirer til salgs. Denne gangen jeg prater om nå, så hadde de fått sin egen brakke der. En lukket brakke med dører i begge ender. Den lukten som møtte meg da jeg gikk inn der slo meg nesten i bakken.
Jeg har skrevet til dere før om overgrep. For dere som ikke har lest det ennå, så legger jeg linken her:
Altså den lukten brakte meg tilbake til tiden med overgriperen. Den lukten var han. Han luktet alltid slik. Uansett om vi var inne eller ute, så kjente jeg alltid den stanken av han. Så nå holder jeg meg langt unna slike steder. Jeg trenger ikke flere påminnelser om de to åra som liten gutt.
Det er de to minnene jeg har som forbindes med lukter.
I denne lille historien skal vi tilbake til starten av 90-tallet. Ungdomsklubben i Kjøllefjord hadde samlet inn masse klær, hermetikk etc. til et barnehjem i Murmansk. Det ble ganske så mye de fikk. Det endte med at ungdomsklubben ble bedt på besøk til dette barnehjemmet. Jeg husker ikke hvor mange som dro, men vi var en god del. Fortellingen blir også mest glimt av episoder jeg husker. Er jo en del år siden.
Det var en brå overgang for mange av oss da vi kom inn i Russland. Vi kom først til Nikel som ligger 40 km fra Kirkenes. Der fikk vi en liten rundtur med bussen. Vi fikk ikke lov å gå ut. Dette var rett etter påsketider, og var fremdeles litt snø. Man kunne ikke se at det var snø da, for den var grå/svart.
Små skitne barn satt og lekte i veikanten. I tynne gensere selv om det ennå var ganske så kaldt.
Det var lange køer ved diverse tankbiler som gav ut melk og vann etc.
Vi så nesten ikke et helt tre i det området. Var bare råtne stubber over alt. Et trist syn.
Vi kjørte videre mot Murmansk. Og noe som overrasket oss var de enorme kirkegårdene på vei inn mot Murmansk. Og i alle trærne på kirkegården hang det fargerike fuglekasser. Et spesielt syn.
Det var kveld da vi ankom barnehjemmet. Og alle barna hadde blitt sendt til sine avdelinger. Så de møtte vi ikke da. Dette var et gedigent barnehjem i flere etasjer. I hver etasje var det avdelinger med 10-12 doble soverom. Ett toalett på deling, en tv stue og et fellesrom. Vi fikk en slik avdeling vi skulle bo på. I fellesrommet/stuen var det satt fram en stor bolle med sjokolade til oss. Slike små sjokolader mef Twix, Mars, Bounty og Snickers. Slike små sjokolader var nytt for oss den gang. Selv om jeg vet i dag at de var vanlig den gangen, så var de ikke vanlig der vi kom fra Finnmark lå alltid langt etter resten av Norge.
Jeg skulle dele rom med mitt søskenbarn.
Dagen etter fikk vi jo møte alle barna. Små barn og mange ungdommer. Plutselig så man noen som sprang rundt med klær man selv hadde sendt. Husker jeg så en gutt som sprang rundt med en grønn vinterjakke som hadde vært min. Ganske spesielt
På dette barnehjemmet var det en gedigen spisesal. Der fikk vi servert alle måltid akkurat som en kantine. Det som var litt spesielt og som vi dummet oss litt ut på. Det var når vi hadde spist middag. Da sto det tre store melkespann framme i spisesalen. Her skulle du legge det du ikke spiste opp. Vi trudde dette var matavfall og flere av oss puttet oppi servietter. Vi skjønte jo ikke bedre. De hadde nok oppdaget det på kjøkkenet, for vi fikk fortalt etterpå at dette var ikke søppel. Vi skulle sortere det vi ikke spiste oppi spanna. Altså potet i den ene etc. Dette var rester de kunne lage ny mat på.
De hadde en liten gymsal i kjelleren. Her hadde vi discotek på kveldene sammen med alle barna på barnehjemmet. Den store sangen der da var Losing My Religion med REM. Den ble spilt hele tiden. Vi danset og koste oss.
Vi var rundt å besøkte alle avdelinger og etasjer.
Barna tok oss med rundt for å vise oss alt som var der. Vi hadde fått en egen buss som kjørte oss rundt i Murmansk på forskjellige severdigheter. Vi var også innom en skole på omvisning. De hadde tydeligvis forberedt seg på at vi kom. For de holdt en egen konsert for oss. Husker de spilte
Yellow Submarine med Beatles for oss. Vi var også og tok bilder av en stor statue av en soldat.
Denne statuen er 30 meter høy. Ganske utrolig for oss fra lille Kjøllefjord å se.
Vi besøkte ei nydelig kirke der borte. Fantastiske kupler og søyler utvendig. Inne var det masse bilder med store gullrammer. Disse var selvfølgelig lenker godt fast og hadde alarm. Noe som får meg til å tru at det var ekte gull. Grunnen til at vi var i kirken, var at det var konfirmasjon som vi kaller det. Dette var jo ei katolsk kirke, så ikke sikker på om det er det samme da. Men spesielt å se disse prestene med hattene og lamper med røkelse.
På utsiden satt det mange tiggere. Mitt søskenbarn og meg fant ut at vi ville gi de penger. Noe vi egentlig ikke fikk lov til. Vi vekslet inn penger og fikk en bunke med rubler hver. Var ikke snakk om så mye for oss. Så gikk vi rundt til alle som satt der og gav de en liten bunke hver. Det ble de sikkert glad for.
Vi var nedi selve byen på handletur også. Vi tok trikk og slike trekkspill busser. Dette var jo også nytt for oss. Den ene gangen på vei ned til sentrum, fikk vi kjeft av en gammel dame som satt bak oss. Altså hele veien og på russisk. Det vi ikke skjønte var at da hun kom på bussen, så skulle hun fått plassen til en av oss. Det er jo en selvfølge også her hjemme. Men dette var noe vi ikke hadde lært da vi vokste opp. Så da lærte vi noe nytt.
Jeg fikk meg en kjæreste imens jeg var der borte da. Hun het Oxana Gireva. Om det skrives sånn, vet jeg ikke. Jeg kalte henne Oksygen i ræva like greit. Hun kunne ikke engelsk, så når vi skulle snakke sammen på rommet hennes. Ja, da måtte vi ha tolk. En eldre gutt som jobbet på barnehjemmet trur jeg. Han var tolk for oss, kleint ikke sant
En annen kompis fikk også kjæreste der borte. Hun kom til og med på ferie til Kjøllefjord senere.
På kveldene kom det en bil utenfor barnehjemmet. De solgte varer fra bagasjerommet på bilen. Barna fortalte oss at dette var mafia. De solgte røyk, sprit, spring kniver, tåregass på små flasker etc. Jeg kjøpte både tåregass og kniv. På rommet vårt lekte vi med denne ene flasken jeg hadde kjøpt. For hadde kjøpt to. Jeg sto ved døra og rommet var kanskje 4-5 meter langt bort til vinduet i andre enden. Jeg trykte inn tuten på flasken, og sprayen som kom nådde vinduet på andre siden. Her snakker vi trykk. Holdt den inne under et sekund. Det gjorde så vondt. Søskenbarnet mitt og meg trudde vi skulle dø. Det svei og vi så ingenting. Vi fikk opp vinduet og kom oss ut av rommet. Fikk lukket døra bak oss. Så mange fler detaljer husker jeg ikke. Uansett måtte det rommet luftes ut ganske så lenge.
På toalettene hadde de servietter som vi måtte tørke oss med. Nesten som krepp papir. Vi hadde jo blitt fortalt på forhånd at vi burde ta med eget toalettpapir. Noe vi gjorde. Dette førte også til at vi tettet alle rørene på toalettet. De hadde ikke rørsystem som kunne ta unna slikt tykt dopapir. Da lærte vi det også.
Det var en utrolig flott tur. Skulle akkurat skrive: «som jeg vil huske for alltid» det jeg husker har jeg jo skrevet nå. Det er liksom alt jeg husker fra en 10 dagers tur
Året etterpå var jeg tilbake i Murmansk på svømmestevne. Vi bodde på hotell i sentrum da. Jeg prøvde å finne tilbake til dette barnehjemmet, men måtte gi opp. Fant det ikke. Selv om jeg var ganske så sikker på veien fra sentrum, trudde jeg.
Så dette var en liten historie da vi fikk besøke et barnehjem i Murmansk
Midnattssol er jo utrolig vakkert, og tusenvis av turister strømmer til Nord-Norge hvert år for akkurat dette skue. Sitte i fjærsteinene med en kald øl og se utover fjorden på midnattsola. Høres ikke det fint ut?
For oss som er oppvokst der er jo også dette et fantastisk skue. Men det er ikke alltid så positivt med midnattsol, og lyst hele natta.
Hvordan trur du det er å sove skikkelig når det er lyst hele døgnet. Man hører absolutt fuglekvitter hele døgnet. De må jo være like forvirret som oss.
Vi hadde et rognebærtre i hagen, der var alltid fullt av småfugler. De kvitret døgnet rundt.
Måker hyler og skriker hele natta. Fiskebåter går inn og ut av havna natt og dag. Og det må selvfølgelig hundrevis av måker hyle etter.
Man blir ikke trøtt på samme måte når det er lyst. Jeg kunne ligge i senga til klokken 2 uten å få sove. Da tok jeg ofte meg en liten sykkeltur i nattesola. Det deilige sjøluften hjalp alltid mot søvnløshet.
Vi kunne være på fisketur døgnet rundt. Klokken 23 på kvelden kunne man finne ut at man hadde lyst å fiske litt. Da var det bare å komme seg på et vann. Var aldri langt til et flott utvalg av ferskvann. Der kunne man stå i lys hele natta å fiske.
Litt vanskeligere å sove i telt på sommeren da, blir ikke akkurat så mørkt i teltet. Med lys er det også liv i myggen døgnet rundt. Det er bakdelen med fisketur på kvelder og natta.
Man kan plukke bær døgnet rundt. Møter jo mindre folk i fjellet på natta. Egentlig sjelden men møter noen i det hele tatt. Er store områder vi snakker om her.
Om man vil oppleve midnattssol fra Nordkapp må man ha litt flaks. Alle de åra jeg bodde i Honningsvåg og alle turer til Nordkapp, opplevde jeg aldri sola fra platået. Der var alltid tåke når vi var der. Noen har mer flaks en andre sikkert.
Midnattssol er jo ganske romantisk da. Sitte med kjæresten eller ektefellen i solnedgang. Vakkert da! Har aldri gjort det selv, men høres fint ut.
Nei, er noe eget med midnattssol akkurat som det er med Nordlyset. Jeg savner begge deler.
Det er lyst når man legger seg, det er lyst når man står opp, det er lyst når du går hjem fra fest og det er lyst når du vil ha det mørkt.
Rullegardiner eller lystette gardiner er nesten et must. Jeg brukte også t-skjorten min som jeg la over ansiktet når jeg skulle sove.
Er ikke snakk om lange tiden det er lyst døgnet rundt da. Sommeren er ganske kort der nordpå. Så kveldene blir fort mørkere igjen. Du finner fort igjen sparken du parkerte for noen uker siden.
Mørketiden på vinteren er et heeeelt annet kapittel. Men har sin sjarm det også.
Ja, jeg savner Finnmark innimellom med all sin sjarm. Satser på en ferietur om ikke lenge. Må liksom vise frue og barn min hjemplass også.
Da kan du putte noen i poser og henge de på f. eks: gjerdet ditt, i eske/boks ved veien slik at folk som går forbi kan ta med seg en pose
Skriv en lapp med gratis epler, pærer, plommer etc.
Dere må ikke bry dere om skrivefeil, ikke bare bare å treffe tastene skjønner dere
Min superhelt
Viktig å markere hele forbainna gården slik at andre vet hvem som er konge her. Ja, utenom pappa da
Jeg er kanskje litt mer prins jeg da. Ja, ja…kongelig er jeg uansett.
Jeg ELSKER løpetidslukt! Jeg blir helt susete og tullete i hode av alle de luktene
Hvor er kjerringa da tenker jeg, men møter de sjelden. Da må jeg gå i sentrum. Der møter vi ofte på noen.
Da skal jeg virkelig skremme han
Jeg er ikke så veldig glad i varmen og jeg hater sol. Trives best i skyggen. Jeg liker heller ikke kulde, da fryser jeg. Har ikke vinterpels skjønner dere. Så jeg må bruke jakke
Vet dere hvor flaut det er???Her møter vi andre tisper på veien, så går jeg i jakke! Nope-Nope-Nope! Derfor stikker jeg av rundt i huset så fort jeg ser at de tar den fram. De får alltid tak i meg da…blæææ…harkhark…unnskyld, var en hårball
