Om dere lurer på hvem Guro er. Så er det min sønns mamma. I dag hadde hun blitt 48 år, men hun døde også på samme dag som hun hadde bursdag. Hun døde natt til 30 desember 2012, på 37 årsdagen sin.

Mathias var kun 6 år den gangen. Og han husker ikke så veldig mye om henne, men en del husker han. Og mye har han også blitt fortalt i ettertid.

Jeg traff Guro under soning i Skien fengsel. Vi sonet nesten to år sammen. Vi slapp ut med en måneds mellomrom høsten 05. Og vi flyttet da sammen i Langesund. Livet handlet fort om rus igjen. Jeg hadde aldri før drevet med narkotika, men nå ble det vår nye hverdag. Guro hadde drevet med rus i mange år før vi møttes.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Da hun ble gravid i 06 ble det selvfølgelig en pause i rusmisbruket, men hun gikk på subutex.
Min sønn er født desember 2006 på Luciadagen. Han måtte komme til verden med keisersnitt litt over en måned før tiden. En nydelig liten gutt på 1930 gram og 47 cm. Dere har jo blitt litt kjent med han gjennom bilder og historier.

Guttungen måtte bli igjen noen uker på sykehuset etter fødselen. Siden Guro gikk på subutex, så måtte de være sikker på at han ikke hadde abstinenser, eller hadde tatt skade av dette. Han måtte også komme over en viss vekt før vi fikk ta han med hjem. Noe vi fikk gjøre i starten av januar 07.

Etter kun 5-6 dager hjemme ble Guro veldig syk og måtte hentes av ambulanse.

På sykehuset svevde hun mellom liv og død og de endte med å legge henne i kunstig koma. Hun hadde endokarditt. Endokarditt er infeksjon på hjerteklaffen. Årsaken til dette var rusmisbruk og urent utstyr. Man bruker en liten bomullsdott for å filtrere stoff når man tar det inn i en sprøyte. Disse bomullsdottene blir ofte samlet på, for og brukes igjen når man har fått 4-5-6 av de. I en eller flere av disse, var det kommet mugg. Den muggen fikk hun i seg, og den satte seg på hjerteklaffen. Og den vokste videre der. Ja, det var snakk om ganske mye mugg til slutt.

De fikk henne stabil igjen og fikk vekt henne opp. Det ble mange komplikasjoner rundt dette og en mislykket operasjon på Rikshospitalet.
I 6 måneder lå hun på sykehuset, uten å få komme hjem. De 6 første levemånedene til guttungen.

Min søster bodde hjemme hos oss for å hjelpe til med guttungen. Jeg var veldig mye sammen med Guro på sykehuset og mange turer til riksen. Hun veide 39 kg og spiste nesten ingenting. Satt for det meste i rullestol, da hun var for svak til å gå.

Sommeren 07 fikk hun komme hjem igjen. Rett etter at vi hadde forlovet oss den 07.07.07

Med årene ble hun svakere og svakere. All den antibiotikabehandlingen hun hadde fått på sykehuset, hadde ødelagt balansenervene hennes. Pga problemer med hjerteklaff som ikke lukket seg, ble det stort trykk på lungene, noe som igjen førte til at hun fikk kols. Årsaken til dette var den mislykkede operasjon av hjerteklaffen, som gjorde alt verre.

Hun ville ikke trene eller slutte å røyke.
Så kolsen ble bare verre og verre. Veien tilbake til rusen var kort. Og vi havnet en periode på gata, fram til vi fikk hjelp 1/11-11.

Guttungen bodde hos min mor og stefar. De overtok omsorgen for han ganske tidlig.

(Og den har de fortsatt den dag i dag. Han hadde bodd der i for mange år, til at jeg kunne få omsorgen tilbake. Ja, for jeg prøvde selvfølgelig på det i 2018)

I 2012 kunne Guro gå 5-10 meter, da fikk hun ikke puste mer. Vi hadde akkurat gjennomført månedsvis med rusbehandling. Og hun var blitt rusfri. Ja, jeg også selvfølgelig.

Vi måtte sove på sofaen hjemme, for hun klarte ikke gå opp trappen til 2.etg.

Julen 2012 feiret vi sammen med guttungen og familien min. Guro følte seg ikke helt bra i romjulen, vi skulle egentlig videre til hennes mor for nyttårsfeiring. Men vi valgte å dra hjem. Hun klagde på at det kilte i hele kroppen de to siste dagene.

Hun hadde bursdag 30 desember og ble 37 år. Hun nådde faktisk akkurat å bli 37 år. Hun døde den natten klokken 01.11 ca.

Jeg våknet av at hun reiste seg fra sofaen, hun måtte på do. Jeg bare la meg ned igjen. Jeg trur jeg gratulerte henne med dagen først.

Etter litt hørte jeg et høyt smell eller bank fra do. Jeg sprang i full fart ut for å sjekke.

Der satt hun på toalettet, hodet bikket forover og hun holdt toalettpapiret mellom hendene.
Jeg fikk lagt henne ned på gulvet og ringte ambulansen. Imens startet jeg hjertekompresjon. Det var null respons. Ambulanse og lege ankom, de bar henne ut på kjøkkengulvet for å få mer plass. De prøvde og de prøvde, men det var til ingen nytte. Hjerte hadde bare gitt opp.

Jeg måtte gå rundt henne på gulvet for å komme meg inn i stua. For jeg hadde holdt meg på badet hele tiden. Jeg ba de legge noe over henne først, for jeg ville ikke se henne.
Jeg måtte sitte i stua å vente til hun ble hentet den morgenen. Etterpå måtte jeg rydde etter de på kjøkkenet. Det var både kroppsvæsker og søppel.

2 timer senere dro jeg hjem til min mor og sønn med tog. Det var en laaang 4 timers tur. Vi bodde da i Hedemark.

Jeg er så glad for at hun fikk vært sammen med vår sønn to dager før hun døde. Bilde under her er det siste som ble tatt av de, to-tre dager før hun døde. Jeg er glad for at hun klarte å bli rusfri før hun døde. Så syk og svak som hun var, så var det best at hun fikk slippe. Og at det gikk ganske fort. Hun etterlot seg to fantastiske sønner. Ja, for hun hadde en sønn fra før vi møttes også. Han bodde i fosterhjem i Oslo. Og er nå en voksen mann.

Gratulerer med dagen Guro, og hvil fortsatt i fred

Da er vi snart over i 2024. Så da må man jo se tilbake på året som har gått. Og for et år det har vært, dere. Utrolig mye spennende som har skjedd i 2023. Har vel aldri hatt et år der det har skjedd så mye før. 

La oss gå tilbake til starten av året. Da opprettet vi vårt eget firma, Dale Catering AS. Jeg kunne ikke ha et enmannsforetak lengre. Så derfor ble det et AS. Et firma vi bygger opp, og kanskje kan leve av en dag. Det er i hvert fall målet. Slikt tar litt tid da, men vi er i gang. Så får vi se hva 2024 bringer.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

17.03.2023 så gav Kokkefruen og jeg hverandre vårt ja. Det var kun et lite bryllup (seremoni), da vi ikke hadde råd til noe stort bryllup. Vi syns uansett at dagen var perfekt. Det viktigste var jo at vi ble gift. Og jaggu er vi ikke gift enda

Rett etter bryllupet, mistet vi en hund. Hun ble fort veldig syk, og valget måtte taes. Det var best for henne å få slippe. Og det var en tung tid for alle sammen. Mille er fortsatt dypt savnet

På våren var det masse arbeid på gården. Sånn som det alltid er. Diverse prosjekter er det alltid på en gård. Man er ikke arbeidsledig, for å si det sånn.

I starten av juni var Kokkefruen og jeg på bloggtreff i Trondheim. Der møtte vi mange nye bloggvenner. En kjempefin tur var det.

Med god hjelp fra følgere, så startet jeg 1. juli på et nytt prosjekt. Ja, årets største prosjekt for vår del. Jeg startet på kokeboken. Den jobbet jeg med gjennom sommeren og starten på høsten.

Sommeren ble ikke helt som planlagt. Da vi for det meste var uten bil fra juli måned. Noe som har vært en gjenganger gjennom hele året. Biltrøbbel, biltrøbbel og atter biltrøbbel. I dag fikk vi telefon fra Skien, at den siste delen var kommet. Så vi får hentet nytt partikkelfilter i morgen. Men nå er det nyttårshelg, så bil blir det nok ikke før i januar.

Det ble lite hytteturer på sensommer og høst. Ja, faktisk ingen hytteturer. Og vi fikk ikke vinterstengt den heller. Så blir spennende å se hva som er ødelagt til våren. Pluss at det står tre brett med brus, og 2 brett med øl der. De er nok ikke like hele til våren regner jeg med. Så blir nok litt å vaske. Da har musa hatt fest hele vinteren inne på hytta. Men sånn ble det i år, fikk ikke gjort så mye med det.

Siden det ble lite hytteturer, så hadde vi tid til å rydde hele kjelleren. Tok noen dager, men resultatet ble bra.

Eldtejenta har hatt skolepause. Så hun jobber dette året. Guttungen startet på vgs og yngstejenta startet siste året på grunnskolen.

I september ble yngstejenta konfirmert. Det var sistemann ut. Var en flott feiring med masse god mat. Jeg lagde maten, så selvfølgelig var den god

I oktober startet vi nettbutikk, kun for boksalget. Og forhåndssalget startet. 1. opplag ble utsolgt på 2 dager. Og nytt opplag måtte bestilles med en gang. 1. opplag var kun et lite opplag, slik at vi skulle få penger til å trykke opp flere bøker.

19 oktober kom endelig kokeboken i hus. Det var en utrolig stor opplevelse. Følelsen når man åpnet boken for første gang, var litt overveldende.

Da var det travle tider for oss. Vi står for salg og pakking selv. Så kjelleren ble omgjort til pakkeavdeling. Og den har utvidet seg litt siden oktober. Vi utvidet også nettbutikken med flere produkter. Og enda mer vil det komme i 2024.
Det kom også et 3. opplag av kokeboken i desember. Vi har nå solgt over 2500 bøker. Det er over dobbelt av målet jeg hadde satt på 1000 bøker. Og vi har nå penger til en ny kokebok. Den starter jeg på i januar. Og håper den kommer ut rundt påske. Det vil være en bok med bakeoppskrifter.

Og nå er halve kjelleren butikk og pakkeavdeling. Litt greit og ha det hjemme da. Ikke langt å gå akkuratNed en trapp, så er der på 1-2-3 eller 14 trinn da.

Cian var på Nordpolen sammen med julenissen det meste av desember. Så han fikk opplevd mye spennende han også.

I år var jeg også nominert til Vixen. Selv om jeg ikke kom til noe finale, så er jeg invitert på utdelingen i februar i Oslo. Jeg fikk i hvert fall to priser hos GRYXEN awards i desember. Første noensinne med to priser i samme sesong.

Ellers har det akkurat vært jul. Nå er det å runde av året om noen dager. Da har vi alle tre barna hjemme. Ta fatt på et nytt år. Det er mye spennende i vente for 2024 også. Har noen planer på lur, skjønner dere.

Vi vil takke for året som har gått. Tusen takk for at dere har fulgt oss gjennom tykt og tynt. Et utrolig spennende år for å si det sånn.

Ha et riktig godt nytt år

Masse klemmer fra hele kokkefamilien

I min ungdom så var 2. juledagsfesten på samfunnshuset i Kjøllefjord noe stort. En skikkelig god gammaldags bøgdefest. Ja, fest på huset var det tre ganger i året. 2. juledag, nyttårsaften og 16. mai.

2. juledag var den store festen der du traff alle som var hjemme på ferie. Den gangen var det 16 årsgrense på husfesten, men vi var vel der fra vi var 14. Skjønner ikke hvorfor vi lagde så mye styr, med å forfalske skolelegg, Det var et papir i en plastlomme, skrevet med penn. Ja, for slik var legitimasjonen den gangen. Så ganske så enkel å forfalske.
På en plass med 900 innbyggere, så visste jo de fleste hvem du var. Og hvor gammel du var, men uansett forfalsket vi legg. De fleste slapp inn uansett. Og dette var en skikkelig fyllefest, som husfester skulle være. Alle var pent pyntet og i god julestemning. Det var jo som regel ei man var forelsket i på den tiden. Og dette var den dagen man fikk sett jenta i nydelig kjole.

De fleste hadde egen drikke med. Ingen brydde seg noe om det, men måtte ikke stå på bordet. Den gangen røkte man inne også. Så sigarlukten og røyken lå tykt i gjennom lokalet. Noen ganger var det livemusikk, andre ganger ikke. Og da selvfølgelig med stor plass til dans og svingom.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Man vandret fra bord til bord for å snakke med alle. Det var unge, det var gamle…ja, her var alle. De eldre svingte seg nok mest på dansegulvet, men det hendte jo at vi heiv oss utpå vi også. Det kunne hende at man fikk mot nok til å be noen opp til dans.
Og da gjerne den man var forelsket i.

En gang i blant var det også en slåsskamp eller to. Var som regel samme personer hvert år. Og de som var på de festene, vet nok hvem jeg snakker om Dette var på starten av 90-tallet.

Disse festene døde etter hvert ut. Med røykeloven og strengere alkohollov, så var den gode gamle husfesten død. Jeg er ikke sikker på hvordan det er nå. Jeg har ikke feiret jul i Kjøllefjord siden 2001.

Nei, husfester var noe eget det. Og noe vi gledet oss til i lang tid. Nå går jo nesten ikke folk ut lengre virker det som. 90-tallet var en helt annen tid. Mye har forandret seg på 30 år gitt

Hadde dere slike bøgdefester? 

Ja, julen er her og med den følger selvfølgelig julefilmer. Og her er det mange å velge mellom. Både gamle og nye, men jeg syns de gamle er best. Det lages ikke like gode og morsomme julefilmer lengre. Det er i hvert fall min mening. Har du en julefilm favoritt?

Her skal du få noen gode forslag til julefilmer. Kanskje du finner en du har lyst å se denne julen, eller kanskje alle.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Love Actually

Filmen som har alt: julestemning, gode skuespillere, forskjellige interessante historier, humor, kjærlighet, fin musikk – og et av de mest rørende øyeblikkene i filmhistorien med Emma Thompsons karakter. Denne klassikeren har forhåpentligvis de fleste sett, men heldigvis blir den jo bare bedre og bedre hver gang man ser den.

The Holiday

Denne herlige julefilmen følger to kvinner i hvert sitt land, som midt i julestria bestemmer seg for å oppleve en litt annerledes jul. Dermed flytter de inn i hverandres hjem over julen, og her møter de hver sin lokale fyr…

For dem som kanskje har begynt å omtrent kunne “Love Actually” utenat, kan denne være en fin erstatter. Dette er en sikkelig feel-good film om å følge hjertet sitt.

Skal mobiltelefon ligge på høyre eller venstre side av tallerken når du spiser?

Nei, den skal ikke ligge i nærheten av spisebordet. Den burde også stå på «ikke forstyrr» under hele måltidet.
Det er ekstremt dårlig bordskikk å ha telefonen på bordet når man spiser. Noen stirrer mer i skjermen enn på maten de spiser.

Mange tar kanskje en snap av maten før man spiser. Så legger man den i story, eller sender til venner. Og da tikker det inn meldinger tilbake. Telefoner vibrerer så mye på bordet, at bestikket skifter retning. Kullsyren forsvinner fra brusglasset eller ølen blir tam. Og mange skal selvfølgelig se på disse svarene, og kanskje svare tilbake igjen.

Hvis andre ting tar oppmerksomheten bort fra maten, er det lettere å spise for mye, fordi det er vanskeligere å merke når man er mett. Å være oppmerksom mens du spiser kan dermed bidra til vektreduksjon eller til at du unngår å gå opp i vekt. Spis derfor i ro og mak. Konsentrer deg om maten. Ta deg tid til å nyte og kjenne smaker og lukter, og ta gjerne pauser mens du spiser. Å spise langsommere er dessuten sunt for fordøyelsen, fordi det blir lettere å spise passelig mye, i stedet for å spise seg stappmett.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det er synd mobilen skal ta så mye av vår tid. Måltider burde være en hellig tid. Gjør middagen mer spesiell gjennom å snakke sammen. Bruk gjerne tiden til å fortelle om dagen, og sørg for at alle får snakke om det de har opplevd. I en travel hverdag er det ekstra viktig at familien har slike fellesstunder, selv om dere kanskje bare rekker å spise ett måltid sammen i løpet av dagen. I helger og på fridager bør dere ta dere tid til å spise alle måltider sammen. Oppdag hvordan dette faktisk kan binde familien tettere sammen. Vi prøver på dette her i huset, men er ikke alltid så lett. Det ender med at det er Kokkefruen og jeg som babler mest.

Jeg ser selv både guttungen, jentene og Kokkefruen sitte på telefon i mens de spiser andre måltider. Vi har forbud med telefon under middager her i huset, men spiser de alene. Er telefon i den ene hånden og gaffelen i den andre. Så har du de to yngste da. Som bare er på snap. Jeg kan høre telefonene vibrere over hundre ganger i løpet av en middag. Den lyden gnager  seg langt inn i hjernebarken. Skrur de den av? NEI, det gjør de ALDRI!!!
Uansett hvor mange ganger jeg har mast om dette.

Når du er på besøk hos andre, er det enda viktigere å legge vekk mobilen, ikke bare når dere spiser, men helst det meste av tiden. Bruk tiden til å snakke med dem du besøker. Det samme gjelder selvsagt når du selv får besøk. Er du invitert til et måltid, bør du slå av mobilen mens dere spiser. Det burde være folkeskikk både unge og eldre skjønner. Og ikke minst burde respektere.

Man ser alt for ofte både i selskaper og på restauranter. At telefonen ligger rett ved tallerkenen. Det er en ting å ta et bilde av maten, selskapet eller kjæresten under middagen. Da burde man spørre høflig først om dette er greit. Ta bilde og legge telefonen vekk med en gang. Det haster ikke så mye at du må legge det ut i sosialemedier akkurat det sekundet. Dette kan vente til etter måltidet.

Dette er noe vi alle burde bli flinkere på. Og det er viktig at foreldre setter et godt eksempel for sine barn. Slik at de lærer at mobiltelefon ikke har noe ved spisebordet å gjøre. Dette er dårlig bordskikk.

Hvordan er det i din familie? Har dere mobilforbud under måltider? 

Da var det den tiden på året igjen. Den store julebordsesongen. Og vi må jo selvfølgelig også ha julebord. Dette er det tredje året med julebord for Toms matprat. I år er det jo ikke bare Toms matprat. Det er også Dale Catering AS. Det er jo jaggu også ossSå da er det Tomsmatprat.blogg.no, Tomsmatprat.no og Dale Catering AS på dette julebordetMen vi er fortsatt bare to. Hele pakkeavdelingen på en person, og sjefen sjøl. Cian er på Nordpolen som dere vet. Han hjelper nissen der oppe, som mange av dere leser hver dag i julekalenderen hans.
Det viktigste før kvelden, var å utstyre oss med pakkelapper. Sånn i tilfelle en av oss rotet oss bort i mørke. Ja, det kan fort bli litt mørkt på slike kvelder.

Årets julebord er litt annerledes. Vi skal ikke lage mat selv, og ikke spise hjemme. Vi skal ha starten av julebordet på Heksas kjøkken i Lunde. Vi har jo både spist der før, og vært på konsert der. Litt dårlige minner etter den siste kvelden der, da vi endte opp med korona begge to. Satser på at dette blir en koronafri feiringJeg har sikret meg både majonesespray og omega-drikk, sånn i tilfelle rottefelle

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Etter vi har spist og kost oss litt der, reiser vi hjem. Og fortsetter julebordet der, i trygge omgivelser.

På dagen fredag, måtte vi først til Bø. Det må jo handles litt til julebordet. Er begrenset hvor langt vi kommer på bare luft og kjærlighet.

Så da kan julebordet starte

Før vi dro hjemmefra skulle den ansatte få litt gaver. Før bryllupet i mars, ønsket hun seg spa. Og hun fikk spa skal jeg si dere. Hun fikk spa ganske mye. Jeg har lagt ved et bilde fra den gangenSå ser dere hvor fornøyd hun var🫣

Jeg går ikke i samme fella en gang til. Håper hun ikke blir skuffa denne gangenJeg tok en tur innom Biltema, og kjøpte to skuffer

Hun blir nok ikke skuffa av de…eller? Nå kan hun både skuffe og spa Ja, vi trengte de da. Så var en fin anledning å gi de til henne. Må jo holde det åpent fram til kjellerdøra. Posten skal fram som det heter.

Hun fikk noe mere da. Jeg hadde lagd en musikk tape til henne. Passer fint til pakkeavdelingen.

Hun fikk også litt til. Må jo sette pris på den ansatte i pakkeavdelingen. Hun har jo gjort en fantastisk jobb. Takket være henne (pluss svigermor og eldstejenta) så har dere fått bøkene deres. Så da vanket det litt blomster og et lite kjede til håndleddet.

Etterpå gikk turen til Heksas kjøkken. Vi hadde egen privatsjåfør for anledningen. Det er litt for langt å gå dit. Svigermor både kjørte og hentet oss.

Vel framme hos Heksas kjøkken var det bare å gå inn. Det var pyntet fint til jul hos heksa.

Halvor tok oss i mot i gangen, og heksa selv sto på kjøkkenet. Hun fortalte at hun var litt nervøs for å lage mat til meg. Det har hun da ingen grunn til å være. Jeg er da bare et vanlig menneske som spiser det meste.

Ja, hun har lagd mat til oss før. Den ser du på bildene under her

Denne gangen fikk vi servert julemiddag. Lokalt pinnekjøtt fra Ulefoss og Lillejordet

Det trur jeg er det beste pinnekjøttet vi noen sinne har spist. Maten var fantastisk den. Har en liten mistanke om at heksa kokte i stykker mandelpoteten, og det da ble mos i stede for. Det gjorde uansett ingenting. Vi overspiste som vanlig vi. Hadde ikke plass til en liten bit til engang. Atmosfæren var deilig hos Heksas kjøkken denne kvelden. Vi koste oss skikkelig.

Det gjorde nissefar også, helt til han ble overkjørt. Det satte en demper på kvelden for han.

Etter at pinnekjøttet hadde beveget seg litt lengre ned i magen, var det tid for dessert. Hadde vi plass til den tru? Jepp, var svaret. Den forsvant meget fort. En smellgod Tiramisu var det.

Som takk for den nydelige maten og drikke. Så fikk de en signert kokebok fra oss.

Man blir jo litt yr på slike julebord. Så det var best å ringe etter sjåføren vår.

Vel hjemme var det rett ut av dressen. Kan jo ikke kose seg med dress på. Nå kunne julebordet for alvor starte.

Julemusikken runget ut av lille høytaleren på bordet. Stemningen økte i takt med musikken der vi sang og koste oss. Det ble fortere litt sterkere varer i glassene. Og det økte jo igjen stemningen ganske så høyt.

Man har det jo ikke mer moro enn man lager selv, ikke sant?

Selv om Cian er på Nordpolen for tiden. Så var han med oss i tankene. Ja, tanken var så høy at det var som å se han der. Sikkert siden vi savner han sånn.

Heidi sang av full hals hun. Julemusikken var vi lei av, så den forsvant fort fra spillelisten. Så nå var det den ene gamle slageren etter den andre.

Nissemor og far var også med på festen. De storkoste seg skikkelig de også.

Det var heldigvis ingen som ropte etter elgen denne kvelden. Det var egentlig litt rart.

Så mange sprell ble det ikke på dette julebordet. Etter en søvnløs natt natten før. Og en laaaang dag på fredagen. Så sovnet sjefen på sofaen klokken 23

Da syns den ansatte at det var gøy å ta bilder. Og selvfølgelig med sjefens telefon. Skal tru jeg lurte da jeg så disse i morrest.

Hun hadde så lagt seg ved min side for å synge til meg i mens jeg sov. Noe som endte med at hun sovnet selv også. Vi våknet klokken 2 og kom oss inn i senga. Der vi våknet med alle klærne på dagen etter. Så der var heldigvis ikke noe #meetoo greier på gang. Både sjefen og den ansatte holdt seg i skinnet. Vil jo ikke ha noe søksmål etter julebordet.

Det var i hvert fall en kjempehyggelig kveld. Nå er det bare å vente på regningen fra Heksa

Takk for at dere ble med på julebordet vårt.

I fjor leste jeg et innlegg om noen som hadde puttet en flått på glass. Etter litt tøyt det ut egg. Ja, har faktisk lest flere sånne innlegg.
Du kan lese et av de HER

Så i månedsskifte oktober/november, falt det en stor flått av katta. Fruen puttet den på glass, så ventet vi. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi visste jo ikke så mye om termin og slikt. Vanskelig å spørre flåttemora selv, men vi ventet spent.

Etter et par uker…trommevirvel

Nei, fytti katta. Hvor FLÅTTE var ikke de da?

Jeg glemte de av, og kom på dem nå i stad. Trur ikke de har overlevd. Så nå gikk glasset i søpla. Skal faen ikke bruke det til noe

Jeg skal jo ikke drive noen flåttfarm her. Jeg ville bare se om det var sant. Jeg driver heller ikke med dyremishandling, men disse går ikke under dyr. Flått er noe forbanna dritt, som kan spre farlige sykdommer. Vi er vant med flått her i huset. Både på oss selv, bikkja og katta. Vi fjerner ganske så mange av de fra april til oktober. Ja, ut i november også. Jeg har også hatt flått på de rareste plasser. Der sola ikke skinner, og Kokkefruen må hjelpe til

Konklusjon var at dette stemte. Så da vet vi det!

Tenk at det allerede er gått 17 år. Hvor har alle åra blitt av. Alle andre blir eldre, bare jeg som holder meg på samme plass.

13.12.06 klokken 14.14 kom Mathias til verden på Skien sykehus.

Vi så først på Luciatoget på sykehuset. Så ble moren trillet ned på fødeavdelingen. Jeg fikk på meg frakk og lue. Ja, for jeg skulle være med. Jeg sto og ventet i mens de gav henne bedøvelse. Mathias skulle ut med keisersnitt. Dette var en måned før termin. Det var bare noen cm med fostervann igjen. Så han måtte ut fortest mulig.

Bedøvelsen fungerte ikke på moren til Mathias. Så de måtte legge henne i narkose. Og da fikk jeg ikke lov å være med på fødselen. Det tok 6 minutter fra de startet til jeg hørte den vakreste barnegråten fra operasjonsrommet. Da fikk jeg komme inn til han. Fikk klippe navlestrengen av. Og holdt han i hånda i mens de vasket han. For en opplevelse det var

Mathias var 1930 gram og 47 cm lang da han ble født. Tenk nå er han like lang som meg nesten. 185 cm måler han nå.

Han måtte bli på sykehuset noen uker etter fødselen. Og vi bodde der sammen med han. Det var tre uker på ei feltseng med 5 cm madrass.

I starten av januar fikk vi dra hjem med Mathias. Etter 6 dager hjemme, ble moren innlagt med hjerteproblemer. Og tilbrakte over 6 måneder på sykehuset. Med hjerteoperasjoner og andre komplikasjoner. Det er en annen historie. For i dag hyller jeg guttungen min. Ja, han vil jo alltid være guttungen uansett hvor gammal han er.

I dag går han på videregående i Skien. Han går på bygg og anlegg. Og vi ser at etter noen måneder så har han vokst mye på det. Guttungen er i ferd med å bli voksen jo.

Han er flink til å hjelpe far med arbeidsoppgaver når han er her i helgene. Han får stadig prøvd seg på noe nytt. Han er med på hytteturer og fisketurer. Ja, han er jo med på det meste han. Og vi storkoser oss sammen, uansett om jeg er den teite faren.

Og tenk nå er han 17 år. Ikke får jeg slike vakre tegninger lenger, eller julepynt de har lagd på skolen. Har i hvert fall tatt vare på noen av de.

Årene går fort ja. Utrolig stolt av deg gutten minOg det er din bonusmor og søstre ogsåFor ikke å glemme Cian. Du betyr mye for han også

Gratulerer så mye med 17 årsdagen. Håper du får en fantastisk dag

I dag tenner vi et lys, ikke et lys av glede. Men heller som en hyllest og et minne for min storebror. I dag er det 3 år siden han vandret videre

Werner døde på Skien sykehus etter en måneds innleggelse med mange komplikasjoner. Til slutt klarte ikke kropp eller hjerte noe mer.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Du var et forbilde da vi vokste opp. Min eldre bror som tok meg med på alt det gale. Du hadde kanskje ikke noe valg, for om du ikke gjorde det sladret jeg til mamma. Vi var nok veldig forskjellig du og jeg, men på mange måter like.

Selv om vi tok forskjellige veier i livet møtte vi på hverandre ved flere anledninger. Og våre liv var i en periode flettet sammen. Da vi ble eldre var det jeg som måtte passe på og beskytte deg. Selv om jeg kanskje ikke alltid gjorde en god jobb.

Vi har vært gjennom utrolig mye sammen. Glede, sorg og galskap. Du har vunnet så mange kamper. Kanskje ikke alle som planlagt, men du sto han av.

Som meg hadde også Werner problemer med rus, og det fra tidlig alder. Noe som fulgte han gjennom resten av livet. Som meg ble også han misbrukt da vi var små. Og som meg var det av samme mannen. Dette ødela nok Werner mer en det gjorde meg. Selv om han aldri innrømmet det, har jeg alltid skjønt det.

Werner kom seg aldri helt vekk fra rusen, uansett hvor mange ganger han prøvde. Ja, han hadde sine opphold, men falt alltid tilbake. Som meg mistet også han sin samboer. Werners kone døde også pga rusen. Da satt han igjen med få gleder i livet. Dette rev hjerte hans i toEtter dette var trappen bratt i 10 år. Nå er de begravd side om side, og får tilbringe all evighet sammen♥️

Da vi vokste opp var Werner av den sjalu typen. Han ville ha det som var mitt, det er vel kanskje oppgaven til en bror det. Vi hadde ingen felles interesser. Jeg likte å trene, fiske, hyttetur etc etc. Der var ikke helt han. Jeg husker vi var på fisketur med hele familien. Jeg fikk en liten ørret. Da Werner gikk forbi, sparket han den uti vannet. Dette var typisk han å gjøre.

En gang hadde jeg funnet mange diamanter. Ja, de var av plastikk da. Men de lignet på diamanter. Werner ble sjalu, tok alle fra meg og kastet de i vedovnen hjemme.

Ja, for slik var Werner alltid mot meg. Faktisk også som voksen. Sånn er det ofte mellom brødre. Var jo ikke noe mindre glad i han av den grunn.

Werner var to år eldre en meg og han slet seg virkelig gjennom livet. For å være helt ærlig, er jeg ganske overrasket at han levde så lenge som han gjorde. Livet til Werner var knalltøft og i et miljø som var knalltøft. Han fikk i hvert fall levd halve livet sitt. Jeg er nå eldre en han ble, det er litt rart å tenke på.

De siste par ukene av livet hans, så ventet vi på denne telefonen. Så jeg var litt forberedt på det, men uansett var den telefonen fra mamma på morgenen for akkurat 3 år siden, knalltøff. Jeg er litt glad at jentene akkurat hadde dratt på skolen.

Man skal liksom ikke dø når man er så ung, man har jo masse igjen av livet. Men noen ganger vil livet noe annet en oss mennesker. Ikke alltid vi har så mye vi skulle sagt. Man må leve med de korta man får utdelt på handa. Ja, man kan prøve å jukse. Men man blir alltid straffet på en eller annen måte.

Werner var min gale storebror da vi vokste opp. Han vanket med de store gutta og trudde han var tøff. Men bak den fasaden var det egentlig en trist liten gutt. En gutt som slet med å finne sin plass og sin vei i livet. Jeg trur faktisk aldri han egentlig fant den heller.

Livet til Werner og meg har nok vært tøft for våre foreldre også. Jeg kan ikke forestille meg følelsen og sorgen de må ha hatt. Ja, av å se livene våre slik. To brødre i rennesteinen for å si det sånn. Jeg skulle ønske vi var like sterke. At også han som meg kom seg ut av rennesteinen. Egentlig så trur jeg ikke han ville ut. Etter kona døde, trur jeg han bare gav faen. Det virket litt slik i en lang periode. Da jeg ble rusfri måtte jeg ta litt avstand fra min bror. Ja, fram til jeg ble sterk nok. Men møtte han mange ganger de siste åra. Vi var blant annet på Ozzy Osbourne konsert sammen, noe som betydde mye for han.

Rusen fører med seg mye sykdom og slitasje på kroppen. Det har jeg jo fortalt dere alt om. Werner var nok flere runder på sykehus enn det jeg var. Dette er det tragiske med rus, er begrenset hvor lenge en kropp klarer det kjøret. Noen klarer mer enn andre, men de fleste tilfeller ender opp på kirkegården.

Jeg vil takke Werner for de 42 åra vi fikk sammen i denne verden, så møtes vi nok igjen en gang. Da må du ikke spark fisken min uti vannet igjen.

Glad i deg broder’n♥️

Hvil fortsatt i fred♥️

Det er mange som tilbringer julaften helt alene her i landet. Ja, selvfølgelig i alle land. Det har også jeg gjort i løpet av mine 45 år. Nei, det var ikke i rusperioden. For da var vi to. Vi må nok litt lengre tilbake i tid.

Den første gangen jeg var alene, ble jeg faktisk invitert på middag til noen. Det var i 1998. Jeg var kokkelærling i Havøysund. Familien bodde sørpå. Som lærling hadde jeg ikke råd til å reise sørover for et par dager. Som nevnt over, ble jeg da invitert til sjefen min på biff den kvelden. Ja, han er ikke fra Norge. Og moren var også på besøk. Så da var det ikke ribbe og vanlig norsk julemat. Så den gangen ble jeg heldigvis invitert bort. Noe mange andre også burde bli.

Året etterpå, altså julen 1999 var jeg helt alene. Ikke nok med at jeg var alene. Jeg hadde ikke penger eller noe særlig med mat heller.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg hadde fått en flaske whisky av sjefen min i julegave. Jeg hadde tørt brød, ikke noe smør, majones eller noe. Jeg hadde Fårepølse eller salami. Husker ikke hvilken av de det var. Ikke noe annet å drikke. Kun vann i springen og en flaske whisky.

Jeg var 21 år på den tiden. Det var en stusslig julaften det. En julaften jeg ville vært foruten. Satt på morgenen og drakk whisky, så tegnefilmene på tv. Satt i telefonen med mamma, for å prøve å få litt julestemning. (trøst) Julematen var tørt brød og fårepølse/salami. Det er noe av det stussligste jeg har vært med på.

Tenkt hvor mange i vårt land som feirer julen slik. Mutters alene, uten penger og mat. Det unner jeg virkelig ingen.

To år senere feiret jeg også julen helt alene. Dette var i Kjøllefjord i 2001. Denne gangen hadde jeg i hvert fall bedre lønn. Så det ble full julemiddag med alt av tilbehør, til meg selv. Ja, også dessert selvfølgelig. Jeg pyntet hele leiligheten. Og jeg gikk i dress. Så det var ikke like stusslig som julen to år før. Jeg klarte å lage en koselig jul for meg selv.

Heldigvis har jeg sluppet å være alene etterpå. Det var et år da rusen var på sitt værste, at vi ikke fikk komme hjem. Så da feiret min sønns mor og jeg julaften alene.

Jeg har tilbrakt to julaftener i fengsel, men da var man jo langt fra alene. Selv om det var ganske så stusslig det også. Kvelden ble feiret med bingo i fellesarealet.

Julen 2011 ble tilbrakt på en opptreningsklinikk etter avrusning. Var jo ikke alene da heller, men ikke hos familien.

Julen 2016 ble tilbrakt på Hamar sykehus. Da jeg var innlagt til utredning for anemi i over 30 dager. Det minnet ikke om jul i det hele tatt for å si det sånn. Biskopen var i hvert fall der på besøk under middagen. Sang en sang eller to. Maten var ekstremt dårlig på sykehuset. 

Årene etterpå hag jeg heldigvis tilbrakt sammen med mine kjære.

Julen er ikke lik for alle nei. Det er dessverre en stygg realitet. Mange feirer jul på gata eller på hospits. Mange feirer på sykehus, eldresenter eller andre institusjoner. Og mange feirer julen mutters alene. Antallet mennesker som ikke har penger til julemat eller gaver. Tør jeg ikke tenkte på en gang. For det er snakk om ganske mange tusen mennesker, i et av verdens rikeste land.

Jeg oppfordrer alle som har muligheten til det, inviter noen som sitter alene hjem til deg på julaften. Selvfølgelig har ikke alle mulighet til dette, men noen har. En ekstra tallerken med julemat, og kanskje en liten gave. Det er alt som skal til for å redde julen for noen andre. For det er virkelig mange som har behov for dette. Ingen burde sitte alene på julaften. Dette er en dag der kjærlighet og glede skal bety mest. Det er noe vi alle fortjener. Og det er noe vi alle behøver en gang i blant