Brettspill, kortspill, konkurranser, utespill og innespill, vinne skal jeg uansett hvilket spill det er. For hva er vel vitsen med å delta om man ikke vil vinne?
Etter mitt syn er deltagerbevis en dårlig ide. Skal du liksom få noe bare for å delta. Utrykket at «det viktigste er ikke å vinne, men å delta» trur jeg ikke en vinner har kommet på. Det er nok noen som bare tapte i alt og fant opp et utrykk for å trøste seg selv med….
Men tilbake til vinnersporet igjen!
Heidi og meg på parti mot ungene for eksempel er alltid grusing. Vi er uslåelig har jeg funnet ut, mye pga at Heidi egentlig er en superhelt med egenskap som klokhet eller kløkt.
Men spiller vi mot hverandre, da kaster jeg hanskene. Da er det ingen kjære mor!!
Det hjelper jo ikke akkurat det da, for som regel taper jeg da. Og jeg HATER å tape!
Ja, jeg er en dårlig taper. Surmuling, unnskyldninger og beskyldninger om juks kan fort forekomme….
I sommer klarte hun jaggu å slå meg i pilkast og ringspill også. Spill som jeg har dominert ALLTID!
Men da hadde jeg en god unnskyldning. Jeg ser jo ikke mer en to meter uten briller og det hadde blitt konsumert noen øl. (P.S: da var vi alene på hytta)
Dårlige tapere er ofte dårlige vinnere også og der er jeg ingen unntak. Jeg er en dårlig vinner. Jeg liker å gni det inn, helst med en liten dans også.
Og er jeg i riktig godt humør så feirer jeg gjerne med en liten spontan vinner sang. Og et fast utrykk som: «Det gjør så vondt å være så god» er vel noe jeg sier ganske ofte.
Så konklusjonen er vel egentlig da at jeg ikke burde være med på spill og konkurranser…he,he
Helt ærlig, hvordan er du når det kommer til spill og konkurranser?
