Den viktigste ingrediensen er kjærlighet
Vinteren er kommet for lenge siden. Snø og frost dekker det meste i naturen. Jeg er nok ikke like glad i vinteren som jeg var i mine yngre dager. Langt ifra egentlig. Jeg syns at det er nok vinter nå, og vil gjerne ha vår.
Jeg gikk en liten tur rundt på gården i dag for å ta bilder. Se om det var noen kalde bilder å få på kamera…. Brrrrr…
Og her får dere en samling av kalde, isdekte bilder.
I helga hadde Toms Matprat sitt julebord for personalet. Og personalet i Toms Matprat er jo kjærringa og meg. Og selvfølgelig fikk bikkja også være med, han er jo en del av oss han også. Så da var det julebord for 3. Alene hjemme som vi var.
Selv om vi ikke var så mange, så kan vi jaggu ha det trivelig uansett! Vi valgte å gjennomføre julebordet selv om det er mye covidsmitte for tiden. Og selvfølgelig var jo omikron i tankene, siden flere har blitt smittet på julebord siste uka.
Munnbindpåbud og en-metersregelen valgte vi å se bort ifra. Vi deler da seng ellers, så vi hadde vel smittet hverandre uansett!!
Kokken lagde en tradisjonell julemiddag for to. Den besto av ribbe, medisterkaker, ribbesaus, sosisser, surkål og mandelpotet. Og til dessert var det riskrem.
Og når jeg nevner riskrem, vil jeg IKKE anbefale ferdig grøt. Denne var så tynn, at når du blandet i litt krem ble det litt sånn «riskrem suppe» med rødsaus.
Vi ankom vårt hjem og ble tatt godt imot av oss selv. Hyggelig vertsskap, det må jeg si. Vi fikk servert skikkelig god julegløgg da vi ankom stuen. Laget på rødvin og 60%. Det satte liksom lista for julebordet med en gang. Den varmet i kroppen for å si det på den måten.
Kokken hadde også dekt på et lite bord for oss selv. Han tenkte det var litt stusslig med bare oss to til bords. Så han satte like godt noen nisser til bords også.
Middagen startet med en liten skål fra sjefen. Og en liten takk til sine ansatte (den ene)
Så ble et deilig julemåltid inntatt. Og ikke uventet var jeg ferdig og stappemett etter fem minutter. Rart det der skal skje hveeeer gang!
Etter middag var det en hyggelig prat rundt bordet. Snakket om året som er gått etc. Kjente under bordet at en ansatt prøvde å fotflørte litt. Men da var jeg rask med å foreslå en liten tur utpå terrassen for en røyk etter maten. Ville ikke ha noe #metoo på det her julebordet også!
Da vi kom inn igjen gikk vi i salongen for å fortsette det trivelige julebordet. Det var nå åpen bar. Eller åpen globus som vi har da.
Bikkja var allerede sliten etter sin julemat, og sluknet ganske så fort etterpå.
Selv syns jeg det var godt å få åpnet øverste knappen i skjorta og buksa. Og løsne litt på det helvetes slipset. Er jo ikke noe deilig å ha på i det hele tatt.
Utover kvelden ble det høy musikkfaktor og ikke minst dansefaktor. Enkelte bilder måtte bare slettes for å si det på den måten. Ikke alt som skjer på et julebord som burde ut i offentligheten. Selvfølgelig ble det litt allsang også. Det ble heldigvis ikke filmet eller tatt bilde av. Men for å gi dere et lite innblikk, se bilde under her.
Cian og Heidi fikk seg en liten svingom også.
Men det syns Cian var nok morro for kvelden, så han la seg for å sove igjen.
Vi andre ansatte koste oss videre ut i de sene nattetimer og faktisk helt til morgenen. Heidi fortsatte med å sjekke opp sjefen utover natta og hadde det vist ganske gøy med det.
Det var vist også snakk om noe snøbading utpå natta, men det ble det heldigvis ikke noe av.
Den ene ansatte sovnet utpå morgenkvisten. Så jeg la et teppe over henne før jeg slukket lysene i lokalet og fikk krøpet meg inn i senga. Da jeg våknet et par timer senere hadde jaggu den kvinnelige ansatte krøpet under dyna mi også. Og arm i arm sov vi jaggu til utpå ettermiddagen. Resten av den kvelden gikk til klaging at vi ikke var unge lengre, ikke hadde kropper til dette osvosv. Og det ble 3-4 julefilmer etter hverandre imens vi lå sammenkrøpet på sofaen begge to. Er godt det er et år til neste julebord.
I august 2021 var jeg tøff. (syns jeg)
Først må vi litt tilbake i tid. Til sånn ca. juli/august 2003. Jobbet med å pusse opp en restaurant den sommeren. Og hver dag til lunsj gikk vi til et lokalt gatekjøkken for å spise. Og det ble som regel kebab. Kebab var godt og mettende. Og var jo det jeg var ute etter, enkelt og greit. Jeg husker ikke datoen, selv om jeg egentlig er veldig god på å huske slike ting. Men det er heller andre ting jeg husker fra akkurat den dagen.
Vi var kommet langt i oppussingen. Alt var revet og nytt var på vei opp. Det var en veldig varm sommerdag.
Som vanlig til lunsj gikk vi til dette gatekjøkken. Og kebab ble bestilt rundt bordet. Praten gikk lett imens vi så ut i gaten på det yrende folkelivet. (det var en gang)
Jeg hadde spist ca 70-80% av kebaben. Da syntes jeg smaken begynte å forandre seg. Var for det meste mais, dressing og litt kjøtt igjen i bunnen av kebaben. Spiste med en plastskje for å skrape i meg det siste i bunnen. Dere skjønner at pitabrødet var litt for godt stekt for min smak, så det er grunnen til skjeen.
Jeg lurte på om maisen var sur. Tok en skje til for å kunne plassere hva som hva galt med smaken. På skjeen så jeg da en liten kjøttbit. På kjøttbiten var der ca 5-6 hårstrå/pels. De satt fast i kjøttbiten og var ca 2 cm lange!
Man skal jo ikke si æsj til mat??Men hva faen. Hva var det jeg hadde spist, det vet jeg ikke. Og vil ikke vite heller.
Det gatekjøkken gikk jeg aldri inn på igjen. Den dag i dag grøsser jeg om jeg går forbi. Selv om det nå er stengt.
Dette ødela også min lyst på kebab. Siden den dagen fram til nå fredag, har jeg aldri spist kebab igjen????
18 år uten kebab. Men på fredagskvelden da vi skulle ha oss noe å spise i by’n. Gikk vi inn på et gatekjøkken. Etter og ha studert menyen og ingenting fristet. Gikk vi for hver vår rulle kebab. “HÆ, SKAL DU SPISE KEBAB” brøt det ut fra samboer. En gang må jeg jo prøve igjen svarte jeg da.
Jeg spiste den opp. Uten så mange tanker eller assosiasjoner om den kebaben i 2003. Men dette var ikke kebab slik jeg husker det. Kunne ikke sammenlignes engang. Smakte ingenting. Ingen krydder, ikke spicy, ikke smak på dressing, salat eller kjøtt. Det beste med denne rulle kebaben var når jeg hadde spist den opp og kunne gå tilbake til hotellet.
Så endelig var jeg tøff, bare synd at smaksopplevelsen ikke var noe god da.
Som dere har fått med dere liker jeg å ta bilder. Dere har fått sett høstbilder og bilder av dyr. Denne gangen tenkte jeg dere skulle få se bilder av natur, solnedganger og oppganger.
Alle bilder er tatt med mobil, derfor er ikke kvaliteten den beste. Sjelden man har kamera med når plutselig himmelen står i flammer. Da er det bare å dra fram mobilen. Det har blitt ganske mange bilder de siste tre åra. Og dere får en del av de her.
Det er ikke bare natur jeg er glad i å fotografere. Man kommer jo ikke utenom dyrelivet også. Selv om dette er litt mer vanskelig, så dukker det opp muligheter innimellom. Dette er en samling av ganske mange bilder som jeg har tatt av akkurat dette.
Håper dere setter pris på bildene.
Høsten kan være fin på mange måter. Mange fine farger for eksempel. Jeg er glad i å ta bilder også, og ikke bare av mat. Dyr, solnedganger og naturen er også høyt på listen. I går tok jeg meg en liten runde rundt på gården med kamera rundt halsen. Prøvde å finne noen høststemnings motiver. Ble ganske mange av de til slutt. Håper dere liker de. Jeg har valgt å beholde alle bildene uredigert, slik at de er så naturtro som virkeligheten.
Jeg må si at det er virkelig gøy og prøve å dyrke litt selv. Men jaggu er det mye jobb.
Og det er ikke store åkerflekken vi har dyrket på i år. Var mest et prøveprosjekt for å se hva som ville vokse.
Da vet vi neste år hva vi skal ha mer av eller ikke ha i åkeren i det hele tatt. Da vi sto der og gravde fram poteter og gulrøtter, tenkte jeg på de før i tiden som hadde hundre ganger større område en det her. Og de gjorde alt uten maskiner.
Mange brukte selvfølgelig hest da. Det vet jo jeg også, men dette er virkelig tung jobb.
Ikke rart ungene hadde fri en uke fra skolen for å hjelpe til. Nå er det ikke potetferie lengre. Bare høstferie. Så ungdommen kan sove lenge og ellers ikke gjøre en dritt…he,he
Men slik blir det ikke her neste uke når alle tre har høstferie. Her på gården har vi jaggu mange ting som må ordnes før vinteren.
I dag tok vi opp poteter og gulrøtter. Men har ennå kålrot, selleri, løk, mais etc igjen også.
Så deilig og ha egne grønnsaker utover høsten og vinteren. Det ble noen kilo potet og gulrøtter. Og gleder med til og sette tenna i de!
Nå må det ryddes litt plass i potetkjelleren, så vi får stablet inn kasser og sekker.
Vi har jo allerede spist mye av grønnsakene de siste ukene. Som dere har sett på tidligere innlegg. Da har jeg vært på handletur i åkeren.
Nei, dette var gøy. Bare og glede seg til våren igjen. Mye jobb, mye kos og jaggu blir det mye godt av det også.
Student, hybel og mat
Jeg flyttet hjemmefra i 1994 for å gå på kokkeskolen i Honningsvåg. Det var rett før jeg fylte 16 år. Ikke hadde man behøvd å lage mat selv, styre økonomi selv, handle selv så det gikk jo sånn….ja, det gikk vel egentlig ikke.
Jeg skulle gå på kokkeskolen, men kunne ikke lage mat ennå selv. Den gangen fikk vi hele stipendet og lånet for halvåret utbetalt med en gang. O’penger sa jeg da og brukte alt på 7 dager.
Så kommer problemene og tankene «hva skal jeg leve av nå?»
Hva skulle jeg spise?
Det endte jo opp med at mamma måtte sette over penger titt og ofte. Og takk for det mamma.
Det som var fast vær uke på handlelisten min når jeg fikk penger var: melk, brød, smør, ost, skinke, egg, ketchup, dressing, makaroni og tomatbønner.
Noen ganger slo jeg på Stortromma og kjøpte 5.pakk med grandama pizza. Den var litt mindre og billigere en Grandiosa. Kosten ca.20,- stk.
Da hadde jeg middag i noen dager.
Men ellers var det de andre matvarene jeg nevnte over. Da kunne jeg spise brød i 3-4 dager. Stekt egg med tomatbønner til middag.
Men da etter 3-4 dager var det tomt for mat. Da kom makaronien inn. Da ble det kokt makaroni med ketchup og dressing til middag og kvelds.
Hadde også venner på middag ofte som spiste makaroni, ketchup og dressing. Var vanlig det. Ingen klagde.
Men vi har jo fleipet og ledd av det mange ganger i ettertid.
Det var liksom å spise mest mulig på skolen så man ikke ble alt for sulten på ettermiddag og kveld.
Så dette levde altså en kokkestudent på.
Vi hadde veldig snille kokkelærere. Eller fulle som det også heter.
De gav oss/meg lov innimellom til å «låne» litt fra frysen på skolekjøkkenet. Så lenge de ikke så det og at det ikke skulle brukes den uka.
Så da kunne det jo innimellom bli en 2.5 kg skinke eller en 5 kg ost i sekken. Kanskje noen rundstykker. Ung og dum, det var jo ikke bra. Men var en liten frynsegode av å være den «yndlings eleven» som jeg fikk høre ofte at jeg var
Kan gått være at de andre også fikk høre det…men pytt pytt.
Etter som årene gikk lærte man heldigvis å lage mat, styre budsjett og handle inn med måte.
Men det var jaggu harde tider innimellom. Husker en helg jeg ikke hadde spist noe. Det var tidlig en søndagsmorgen. Jeg var så sulten. Jeg gikk bort til noen venner på et annet hybelhus. De hadde jo selvfølgelig heller ikke mye mat. Men jeg fikk en pakke med salami. HERREGUD hvor god den pakken var der jeg heiv den i meg
Så det var en liten historie om mitt studentliv. Det ble da folk av meg også
