Den viktigste ingrediensen er kjærlighet
Som dere har fått med dere liker jeg å ta bilder. Dere har fått sett høstbilder og bilder av dyr. Denne gangen tenkte jeg dere skulle få se bilder av natur, solnedganger og oppganger.
Alle bilder er tatt med mobil, derfor er ikke kvaliteten den beste. Sjelden man har kamera med når plutselig himmelen står i flammer. Da er det bare å dra fram mobilen. Det har blitt ganske mange bilder de siste tre åra. Og dere får en del av de her.
Det er ikke bare natur jeg er glad i å fotografere. Man kommer jo ikke utenom dyrelivet også. Selv om dette er litt mer vanskelig, så dukker det opp muligheter innimellom. Dette er en samling av ganske mange bilder som jeg har tatt av akkurat dette.
Håper dere setter pris på bildene.
Høsten kan være fin på mange måter. Mange fine farger for eksempel. Jeg er glad i å ta bilder også, og ikke bare av mat. Dyr, solnedganger og naturen er også høyt på listen. I går tok jeg meg en liten runde rundt på gården med kamera rundt halsen. Prøvde å finne noen høststemnings motiver. Ble ganske mange av de til slutt. Håper dere liker de. Jeg har valgt å beholde alle bildene uredigert, slik at de er så naturtro som virkeligheten.
Jeg må si at det er virkelig gøy og prøve å dyrke litt selv. Men jaggu er det mye jobb.
Og det er ikke store åkerflekken vi har dyrket på i år. Var mest et prøveprosjekt for å se hva som ville vokse.
Da vet vi neste år hva vi skal ha mer av eller ikke ha i åkeren i det hele tatt. Da vi sto der og gravde fram poteter og gulrøtter, tenkte jeg på de før i tiden som hadde hundre ganger større område en det her. Og de gjorde alt uten maskiner.
Mange brukte selvfølgelig hest da. Det vet jo jeg også, men dette er virkelig tung jobb.
Ikke rart ungene hadde fri en uke fra skolen for å hjelpe til. Nå er det ikke potetferie lengre. Bare høstferie. Så ungdommen kan sove lenge og ellers ikke gjøre en dritt…he,he
Men slik blir det ikke her neste uke når alle tre har høstferie. Her på gården har vi jaggu mange ting som må ordnes før vinteren.
I dag tok vi opp poteter og gulrøtter. Men har ennå kålrot, selleri, løk, mais etc igjen også.
Så deilig og ha egne grønnsaker utover høsten og vinteren. Det ble noen kilo potet og gulrøtter. Og gleder med til og sette tenna i de!
Nå må det ryddes litt plass i potetkjelleren, så vi får stablet inn kasser og sekker.
Vi har jo allerede spist mye av grønnsakene de siste ukene. Som dere har sett på tidligere innlegg. Da har jeg vært på handletur i åkeren.
Nei, dette var gøy. Bare og glede seg til våren igjen. Mye jobb, mye kos og jaggu blir det mye godt av det også.
Student, hybel og mat
Jeg flyttet hjemmefra i 1994 for å gå på kokkeskolen i Honningsvåg. Det var rett før jeg fylte 16 år. Ikke hadde man behøvd å lage mat selv, styre økonomi selv, handle selv så det gikk jo sånn….ja, det gikk vel egentlig ikke.
Jeg skulle gå på kokkeskolen, men kunne ikke lage mat ennå selv. Den gangen fikk vi hele stipendet og lånet for halvåret utbetalt med en gang. O’penger sa jeg da og brukte alt på 7 dager.
Så kommer problemene og tankene «hva skal jeg leve av nå?»
Hva skulle jeg spise?
Det endte jo opp med at mamma måtte sette over penger titt og ofte. Og takk for det mamma.
Det som var fast vær uke på handlelisten min når jeg fikk penger var: melk, brød, smør, ost, skinke, egg, ketchup, dressing, makaroni og tomatbønner.
Noen ganger slo jeg på Stortromma og kjøpte 5.pakk med grandama pizza. Den var litt mindre og billigere en Grandiosa. Kosten ca.20,- stk.
Da hadde jeg middag i noen dager.
Men ellers var det de andre matvarene jeg nevnte over. Da kunne jeg spise brød i 3-4 dager. Stekt egg med tomatbønner til middag.
Men da etter 3-4 dager var det tomt for mat. Da kom makaronien inn. Da ble det kokt makaroni med ketchup og dressing til middag og kvelds.
Hadde også venner på middag ofte som spiste makaroni, ketchup og dressing. Var vanlig det. Ingen klagde.
Men vi har jo fleipet og ledd av det mange ganger i ettertid.
Det var liksom å spise mest mulig på skolen så man ikke ble alt for sulten på ettermiddag og kveld.
Så dette levde altså en kokkestudent på.
Vi hadde veldig snille kokkelærere. Eller fulle som det også heter.
De gav oss/meg lov innimellom til å «låne» litt fra frysen på skolekjøkkenet. Så lenge de ikke så det og at det ikke skulle brukes den uka.
Så da kunne det jo innimellom bli en 2.5 kg skinke eller en 5 kg ost i sekken. Kanskje noen rundstykker. Ung og dum, det var jo ikke bra. Men var en liten frynsegode av å være den «yndlings eleven» som jeg fikk høre ofte at jeg var
Kan gått være at de andre også fikk høre det…men pytt pytt.
Etter som årene gikk lærte man heldigvis å lage mat, styre budsjett og handle inn med måte.
Men det var jaggu harde tider innimellom. Husker en helg jeg ikke hadde spist noe. Det var tidlig en søndagsmorgen. Jeg var så sulten. Jeg gikk bort til noen venner på et annet hybelhus. De hadde jo selvfølgelig heller ikke mye mat. Men jeg fikk en pakke med salami. HERREGUD hvor god den pakken var der jeg heiv den i meg
Så det var en liten historie om mitt studentliv. Det ble da folk av meg også
