Framover vil jeg poste små historier og episoder fra mitt kokkeliv. Det er mye gøy, tragisk og alvorlig som skjer på et kjøkken og jeg vil gjerne dele litt av det med dere.
I denne lille historien skal vi tilbake til desember 2000. Jeg jobbet på en liten restaurant som kjøkkensjef. Denne dagen hadde jeg kun en ung gutt fra Tyrkia sammen med meg. Det var min jobb å lære han de rettene vi serverte, slik at han kunne ta en større rolle på kjøkkenet.
Han hadde ikke bodd mange årene i Norge, så innimellom var det litt språk utfordringer. Det gikk som regel greit og vi kjente hverandre godt, vi vanket også sammen på fritiden.
Dette var rett før jul som nevnt over (desember)
Vi serverte juletallerken som mange restauranter gjør. Og denne gangen var det vel snakk om et bord med 8-10 personer som skulle ha juletallerken.
Jeg hadde alle tallerkner bortover benken og hadde begynt å legge opp maten. Da ba jeg denne gutten gå på kjøla å hente tyttebærsyltetøy, for det var tomt på kjøkkenet. Kjøla var i første etg.
Jeg hadde lagt opp all maten fordi jeg regnet med han var raskt tilbake. Tyttebærboksen på kjøla er en 10 liter, den er hvit med rød etikett der det står tyttebærsyltetøy med store bokstaver. Det skal godt gjøres å ikke finne den.
Det gikk to minutter, tre minutter og jeg lurte på om jeg måtte legge maten tilbake til varming. Jeg hadde ikke noe varmelys over benken, og fryktet derfor kald mat.
Men akkurat da kom han tilbake å sa: «jeg fant ikke noe hyttebær» Jeg holdt virkelig på å pisse på meg av latter..
Stakkar da, han trudde jeg sa hyttebær og ikke tyttebær. Det verste var at tyttebær hadde han sett, men var jo ikke det jeg skulle ha.
Så slik kan språk krølle det litt til på kjøkkenet.