Framover vil jeg poste små historier og episoder fra mitt kokkeliv. Det er mye gøy, tragisk og alvorlig som skjer på et kjøkken og jeg vil gjerne dele litt av det med dere.

I denne lille historien skal vi tilbake til desember 2000. Jeg jobbet på en liten restaurant som kjøkkensjef. Denne dagen hadde jeg kun en ung gutt fra Tyrkia sammen med meg. Det var min jobb å lære han de rettene vi serverte, slik at han kunne ta en større rolle på kjøkkenet. 
 

Han hadde ikke bodd mange årene i Norge, så innimellom var det litt språk utfordringer. Det gikk som regel greit og vi kjente hverandre godt, vi vanket også sammen på fritiden.  

Dette var rett før jul som nevnt over (desember)

Vi serverte juletallerken som mange restauranter gjør. Og denne gangen var det vel snakk om et bord med 8-10 personer som skulle ha juletallerken.

Jeg hadde alle tallerkner bortover benken og hadde begynt å legge opp maten. Da ba jeg denne gutten gå på kjøla å hente tyttebærsyltetøy, for det var tomt på kjøkkenet. Kjøla var i første etg.

Jeg hadde lagt opp all maten fordi jeg regnet med han var raskt tilbake. Tyttebærboksen på kjøla er en 10 liter, den er hvit med rød etikett der det står tyttebærsyltetøy med store bokstaver. Det skal godt gjøres å ikke finne den.

Det gikk to minutter, tre minutter og jeg lurte på om jeg måtte legge maten tilbake til varming. Jeg hadde ikke noe varmelys over benken, og fryktet derfor kald mat. 
 

Men akkurat da kom han tilbake å sa: «jeg fant ikke noe hyttebær» Jeg holdt virkelig på å pisse på meg av latter..

Stakkar da, han trudde jeg sa hyttebær og ikke tyttebær. Det verste var at tyttebær hadde han sett, men var jo ikke det jeg skulle ha. 
 

Så slik kan språk krølle det litt til på kjøkkenet.

Er det bare meg eller er dagens ungdom blottet for god humor? De har jo sikkert humor på sin måte, men det finnes jo ikke morsomt.

Humor går tydeligvis ikke i arv. Jeg hadde jo håpet på det da. For pappa og jeg har ganske lik humor, god og tørr årgang som jeg kaller det.

Når jeg ser komedier i dag i forhold til når vi vokste opp, så er det en vesentlig forskjell. Kanskje det er der problemet ligger. All humor de får er på YouTube eller tiktok, og det meste der er jo ganske så tragisk. Innimellom er det noen som glimter til, men det er som regel ikke de unge.

Vi er vokst opp med Allo Allo, Hotell i særklasse, Monty Python, Adam Sandler, Eddi Murphy, Jim Carrey, Leif Juster, Rolv Wesenlund, Hege Schøyen og mange mange flere glimrende komikere som har vært med å forme oss. Slike store personligheter og tv serier ser jo ikke unge i dag.

Tiss og bæsj humor forsvinner allerede før de starter på skolen. Mye av den humoren er jo glimrende. Samme med Alle barna og blondine vitser. Prøver å fortelle slike vitser til ungdommen, så ser de bare dumt på oss….imens vi ler så vi griner.

18 åringen i hus har ihvertfall litt kofferthumor, det hjelper litt. Men ofte når vi ikke veldig langt i vitsen før hun sier: «Nei, mamma, nei!!! Og da ler vi godt…altså Heidi og jeg!

Vi to har ihvertfall veldig lik humor, vi kan sitte å tulle i flere timer. Ofte latterkrampe, men det er ikke alltid helt heldig når en av oss kjører bilen.

Tørr humor er og blir den beste humoren! Og det har vi masse av. Ordspill er brukt veldig mange ganger om dagen her hjemme.
Men de skjønner ikke ordspill, ser ikke poenget med det i det hele tatt. Ironi kan de overhodet ikke, og det gjør det litt ekstra gøy. Uansett hva jeg sier går de på den..nei, er det sant? Hører vi da, og da ler vi selvfølgelig godt av de.

Uansett vits vi forteller eller morsomme historier får vi til svar at: den var ikke morsom! Jeg tuller mest med hun yngste på 14. Hun er lettest å lure og heeelt blottet for god humor. Et lite eksempel er det bilde dere ser øverst i innlegget. Hun klagde på at det var så vanskelig å bøye spanske verb, noe de hadde i hjemmelekse. Og snill som jeg er skulle jeg vise hvor enkelt det var. Håper dere tar den, for det gjorde ikke hun…og da kom det selvfølgelig fra henne «den var ikke morsom!»

Hva mener du? Forsvinner den gode humoren med vår generasjon?

Jeg håper da for guds skyld ikke det.

Lite brukt juletre til salgs

Noe montering behøves. Kun 15 dager gammelt, selv hogd og lite brukt.

Har gitt mye kos & glede.

Selges uten pynt & lys da vi har bruk for dette selv om 11 mnd.

Treet kan ev.brukes som insekthotell, kløpinne, sverd, spyd, slagvåpen, pynt eller du kan spikke deg noe fint. Barnåler er fin dekorasjon på middagsbordet som tannpirkere. 

Litt info: 

  • Treet er vokst opp lokalt her i Lunde/Telemark. Oppvokst i skogkanten på en gård. Med utsikt over en åker og Telemarkskanalen et lite stykke unna.
  • Har fått mye frisk luft og vann.
  • Treet er ca.190 cm høyt.
  • Lang slank stamme fra ene enden til den andre.
  • Grønt og fint og har hatt et flott liv.
  • Sprer fortsatt mye glede (og barnåler)

Limtube følger med. Et morsomt puslespill for noen som har lyst på et lite prosjekt. 

Har du mye fantasi, kan du sette det i hagen, terassen eller ved senga å forestille deg at du er på skogstur.

(Anbefales ikke å hogge ned til bålved da dette blir en kortvarig glede)

Treet drikker for tiden ikke vann og er litt dehydrert. Men du kan jo prøve iv.infusjon. Har du grønne fingrer er jeg sikker på at du fikser dette lett. 

Har samlet sammen mesteparten av delene, men kan mangle noen. Men dette har ikke noe å si på helheten. 

Treet er nå satt ut til lufting da det ikke likte at vi gikk forbi og slapp kuler på gulvet. 

Selges høystbydende over 200,-

Brettspill, kortspill, konkurranser, utespill og innespill, vinne skal jeg uansett hvilket spill det er. For hva er vel vitsen med å delta om man ikke vil vinne? 

Etter mitt syn er deltagerbevis en dårlig ide. Skal du liksom få noe bare for å delta. Utrykket at «det viktigste er ikke å vinne, men å delta» trur jeg ikke en vinner har kommet på. Det er nok noen som bare tapte i alt og fant opp et utrykk for å trøste seg selv med….

Men tilbake til vinnersporet igjen!

Heidi og meg på parti mot ungene for eksempel er alltid grusing. Vi er uslåelig har jeg funnet ut, mye pga at Heidi egentlig er en superhelt med egenskap som klokhet eller kløkt.

Men spiller vi mot hverandre, da kaster jeg hanskene. Da er det ingen kjære mor!! 
Det hjelper jo ikke akkurat det da, for som regel taper jeg da. Og jeg HATER å tape!

Ja, jeg er en dårlig taper. Surmuling, unnskyldninger og beskyldninger om juks kan fort forekomme….

I sommer klarte hun jaggu å slå meg i pilkast og ringspill også. Spill som jeg har dominert ALLTID!

Vinner alltid over ungdommen
Ser ut som jeg vinner ja!
Setter guttungen på plass. De eldre er best

Men da hadde jeg en god unnskyldning. Jeg ser jo ikke mer en to meter uten briller og det hadde blitt konsumert noen øl. (P.S: da var vi alene på hytta)

Dårlige tapere er ofte dårlige vinnere også og der er jeg ingen unntak. Jeg er en dårlig vinner. Jeg liker å gni det inn, helst med en liten dans også. 

Og er jeg i riktig godt humør så feirer jeg gjerne med en liten spontan vinner sang. Og et fast utrykk som: «Det gjør så vondt å være så god» er vel noe jeg sier ganske ofte.
 

Så konklusjonen er vel egentlig da at jeg ikke burde være med på spill og konkurranser…he,he

Helt ærlig, hvordan er du når det kommer til spill og konkurranser?

Vinteren er kommet for lenge siden. Snø og frost dekker det meste i naturen. Jeg er nok ikke like glad i vinteren som jeg var i mine yngre dager. Langt ifra egentlig. Jeg syns at det er nok vinter nå, og vil gjerne ha vår. 

Jeg gikk en liten tur rundt på gården i dag for å ta bilder. Se om det var noen kalde bilder å få på kamera…. Brrrrr… 

Og her får dere en samling av kalde, isdekte bilder.