Skole var aldri helt min greie, jeg hatet skole. Selvfølgelig likte jeg friminutter, henge med venner og gym. Det var vel det eneste, ellers var grunnskolen ikke noe for meg. Det var jo det faglige som ikke var min greie. Gjøre oppgaver, lære kjedelig teori og lekser. Utenom det hadde vi jo det mye gøy.
Gjorde mange sprell med lærere, det var alltid høydepunkt. Vi hadde en lærer i forming som syns vi bråkte så mye, så hun brukte å ta på seg hørselvern. De fylte vi en gang med litt låsolje, så når hun tok de på…ja, du kan tenke deg det synet!
Tegnestifter på stolene var en slager. Søkkvåte svamper ved tavla, så når læreren løftet den ble det vått kan du si. Og selvfølgelig var det mange flere sprell en dette også. Mange av de er vel fortreng, for de førte ikke noe godt med seg.
Gøy var det uansett og jeg måtte selvfølgelig til rektor. Jeg var så ofte hos rektor at han ble lei av å snakke til meg. Ble som regel bare satt på en stol utenfor kontoret hans og der måtte jeg sitte en time.
Ja, jeg var en ramp. Gjorde mye galt, mobbet og sloss. Og jeg var ikke alene om det, var flere av oss.
Vi hadde også lærere som mobbet, det hadde nok ikke gått i dag. Det tema vil jeg helst ikke inn på av respekt for de som ikke er her i dag.
Kjøllefjord skole er og var jo ikke en stor skole, alle kjente alle. Med rundt 120 elever på hele skolen. (Litt usikker på korrekt antall)
Vi hadde hytteturer to ganger i året. Skolen hadde sin egen hytte litt over en mil fra Kjøllefjord. Det var nesten det beste med hele grunnskolen. Der hadde de kanoer, vi hadde alltid turer, leker og konkurranser. Vi var der på høst og vår. Nede var det to soverom med køyesenger og der var et loft med madrasser over hele gulvet. Jenter og gutter ble delt på disse plassene. Vi byttet fra høst til vår. Vi kunne jo ikke sove sammen, er du gal!!
Spøkelseshistorier hørte med. Og noen av vi gutta måtte alltid springe rundt hytta for å lage lyder, slå i veggen etc for å skremme de inne. Vi skremte nok like mye oss selv også. Mørkeredd var nok flere av oss ja.
På skolehytta hadde mange sitt første kyss. Det husker jeg godt. Det var ei jente som flere var forelsket i. Og vi sto på rad tre stykker for å få kysse denne jenta. Altså dette var barneskolen og ikke 9.klasse. Det hadde vært litt rart….!
Vi hadde alltid skidag når sola kom tilbake etter mørketiden. Det var jo alltid gøy. Det var langrenn, hopp, kulekjøring, grilling og m.m
Og endte ofte opp med mye knall og fall og selvfølgelig knekte ski for noen. Kjøllefjord skole hadde mange flotte lærere og selvfølgelig en del som ikke var så flott. Sånn er det vel ved alle skoler.
Jeg overlevde i hvert fall ni år og vi feiret avslutning på grunnskolen som russ og klassetur til Spania.
Russedressen og vitnemål fikk jeg hos mamma for noen mnd siden. Hun hadde tatt vare på de. Så jeg måtte jo prøve dressen og den passet jo ennå…nesten!
Noe jeg angrer mest på at jeg gjorde og var med på gjennom disse årene var mobbing. Det er bare noe jeg må leve med og det eneste jeg kan gjøre er å beklage til de det gikk ut over. Mobbing i dag er nok ganske mye verre en det vi drev på med, men det var uansett mobbing.
Uansett så ser man at selv med dårlige karakterer og dårlig holdning generelt til skole så kan man få seg en god utdanning. Ble vel folk av meg også til slutt.
Har dere noen spesielle minner fra grunnskolen dere vil dele?
Oi, her var det mye å kjenne seg igjen i, og mange minner dukket opp. Det med tegnestifter på stolen til lærere (og spesielt vikarer) og våte svamper, bl.a. Var dette spesielt for den nordligeste delen av landet vårt? 😀 Kanskje jeg må ta bilder av mitt gamle vitnemål og poste her en gang også… 😀
Nei, var sikkert ikke bare i nord vi gjorde dette. Min samboer er fra sør og de gjorde mye av det samme. Var mye jeg ikke ville skrive da😆Gikk nok langt over streken noen ganger😜
Gikk nok over streken vi også. Ikke jeg da, selvsagt, haha. Men var jo med på det, siden jeg var til stedet og ikke “sa fra”. Hadde forventet mye sprell fra elever da jeg selv ble lærer, men der ble jeg skuffet, gitt 😀
Kjedelige unger..he,he
Akkurat det jeg tenkte 😀 Kjedelige og lite kreative… 😉
Er jo sånn det har blitt. Ser våre ungdom også, null fantasi😆Bare vi som kødder med de
De beste minnene fra grunnskolen for meg var nok også turene til skolehytta, skidagene og feiring av sola. Selv om du var en av de kjente rampene i klassen så var du også en god kammerat.
Vi hadde det mye gøy da
Jeg har mange minner fra grunnskolen,- nesten ingen av dem gode minner… Jeg var den i klassen som nesten alle hakket på, og spesielt en klikk med jenter mobbet meg systematisk, både psykisk og tidvis også fysisk i de første 7 åra. De to siste ble jeg mest ignorert, og selv om det i seg selv er ille, så føltes det deilig for min del, for jeg ble i alle fall ikke mobbet så mye da…
Jeg husker med gru at jeg hadde valgt meg ut ei jente i klassen under meg som jeg plaget litt innimellom! Var vel min måte å hevde meg på overfor ei som ble holdt utenfor i sin klasse, og som jeg tok del i å plage! Jeg har snakket med henne om dette, allerede som 16. åring da vi gikk på samme videregående… Men da jeg traff henne igjen på FB for noen år siden, måtte jeg ta dette opp igjen, for å være sikker på at hun forsto hvor mye jeg har tenkt på henne og hvordan jeg hadde behandlet henne den gangen. Hun sa hun ikke husker det, men det VET jeg at hun må gjøre! Ingen kan glemme slikt! Det var ikke mye jeg plaget henne, men nok til at min samvittighet gnager meg over det enda…
På den positive siden da, så endte det jo med at mens de som gikk i min klasse var ute på kveldene og fant på mye rart, hang på butikkhjørnene osv så satt jeg hjemme med lekser. Det endte med én G i valgfaget «lærerassistent, S i musikk, heimkunnskap og håndarbeid og resten M’er.
Så i alle fall hadde mobbingen en positiv innvirkning på skolearbeidet mitt…
Derimot mht til psyken min,- selvfølelsen/selvtilliten, så er den fremdeles hardt-lidende. Jeg kommer aldri til å bli overbevist om at jeg har noen verdi utover de aller nærmeste som jeg vet er glad i meg… Jeg føler meg alltid liten og ubetydelig, føler at om jeg blir bedt bort, så er det kun fordi de som ber meg føler at de må…
Du, Tom, skal vite at din unnskyldning ovenfor de du mobbet, vil bety enormt mye for dem! Jeg fikk en gang en unnskyldning av den som ledet an mobbingen, og det varmet godt,- helt til hun avsluttet unnskyldningen med at « det var de andre som dro meg med» Da kunne hun likegodt bare ha latt være! Den hun la skylden på gikk ikke i vår klasse før i 4. klasse, og dette begynte allerede i 1. klasse…
Jeg merker at nå som jeg har åpnet lokket på boksen, så kunne jeg fortsatt og tømme ut masse,- at det føles godt å dele, samtidig som det åpner for ting som har ligget gjemt veldig lenge og blir vondt å rippe opp igjen. Derfor så vil jeg stoppe her, ellers blir dette en hel bok! 😢