Æ e finnmarking æ, kossen e det med dæ?
E du fostra opp på kokfesk sånn som æ?
Ja, jeg har alltid sett på meg selv som finnmarking! Faktisk Finnmarking med stor F! Men nå trur jeg at jeg har blitt litt søringifisert som det så godt heter her sør. Og det er jo ikke alltid positivt.
Selv om jeg ikke er født i Finnmark, så var jeg 3-4 år når jeg/vi flyttet til Kjøllefjord. Ytterst i havgapet der nord. Og det ble vel fort finnmarking av meg også regner jeg med.
Kjøllefjord er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet hadde 879 innbyggere per 1. januar 2021, noe som utgjør 70% av befolkningen i Lebesby kommune. Tettstedet ligger innerst i Kjøllefjorden på Nordkinnhalvøya.
Jeg er stolt av å være fra Kjøllefjord, det må jeg jo innrømme. Det er en fantastisk plass og det var en trygg og fin plass å vokse opp. Masse idrett å holde på med, mange venner, få elever i klassene, fantastisk natur og alle de mulighetene for fiske både på sjø og ferskvann er luksus. Så har vi Finnkirka da, Nord-Europas fineste fjellklippe heter det. Jeg mener verdens fineste. Bare se bildene under her!
Været er jo så som så da og det er jo noe jeg vil innom her i innlegget. Mørketiden, midnattssol, Nordlys, masse snø og vind. Lave temperaturer på sommeren etc. Ja, der har du Kjøllefjord. En fantastisk plass.
Jeg elsket dårlig vær. Å være på moloen når han blåste orkan og bølgene slo over. Det var gøy det. Brukte å stable opp noen fiskekasser som vi gjemte oss bak når bølgene kom. Så var det fram å terge bølgene igjen når det var litt rolig.
Og slik det er på små plasser, så sitter det alltid noen med kikkert i kjøkkenvinduet en eller annen plass i Kjøllefjord. Så vi ble jo alltid fort oppdaget og ble selvfølgelig da jaget vekk etter ikke lenge.
Det var jo en skummel lek som fort kunne gått galt. Vi var ung, ingenting kunne jo skje oss. Eller «ikke rækti i haue» som noen kanskje ville sagt.
Skikkelig snøstorm var jo også en sjarm. Bli kjørt til skolen..phø! Det har jeg aldri hørt om. Uansett vær, så måtte vi gå, sparke eller sykle. Og helst da uten lue og votter og bare t-skjorte under jakka.
D e d en finnmarking gjør! trudde jeg
«Det er aldri dårlig vær, bare dårlige klær» sa læreren vår på ungdomsskolen. Lurer på hvordan det ble når han ble rektor etter jeg flyttet derfra? Skidag uansett vær kanskje. Må han hvile i fred, for han er ikke med oss lengre.
Sommerdager var det jo ikke unormalt med 6-8-10 varmegrader, kanskje litt mer om sola tittet fram. Jeg husker fra jeg vokste opp at det var rart gamlingene sa: «jeg husker i 1952, da var det en fin sommer» f.eks, så lo vi av det. Men jeg skjønner det etter jeg ble voksen. For jeg husker selv juni 1994, slutten av 9.klasse. Da hadde vi borti 3 uker med rundt 30 grader. Det var syden det!
For varmt for meg egentlig. Vi var på telttur med klassen da, og kom hjem til Kjøllefjord igjen og der var det tivoli på fotballbanen.
Det heter jo seg at minner husker man bedre når du kobler det til følelser. Og det var nok riktig i dette tilfelle. Det var helt KONGE å bo i Kjøllefjord da. Måneden før hadde vi vært på klassetur i Spania. Det kunne ikke måle seg med været i Finnmark etter vi kom hjem.
Nei, det er noe eget å vokse opp i Finnmark trur jeg. Er virkelig glad jeg ikke er oppvokst i en stor by. Kan ikke si at det er pga at det er så mange ramp i byene, for det var det jaggu i Kjøllefjord også. Inkludert meg! Ja, jeg var en ramp. Gjorde mye galt og rampestreker. Må bare be om unnskyldning til alle som måtte lide for det da vi vokste opp.
Jeg flyttet fra Finnmark i 2002 og siden har jeg bodd sørover. Fra Hedemark til Telemark. Altså da 20 år. Nesten like lenge som jeg har bodd i Finnmark. Da er det jo ikke rart at finnmarkingen blir litt utvannet!
Nå klager jeg om det kommer 5 cm med snø. Klager på at det er glatt. Jeg fryser om det er under 10 plussgrader. HATER VINTER!
Blåser det litt så er det best å holde seg inne. Får aldri på meg nok klær om jeg skal ut i kulda.
Går med superundertøy fra november til mars. Kan ikke gå uten lue, da får jeg vondt i øra. Kan ikke skjønne at jeg brukte hele dager på isfiske da jeg vokste opp. Det orker jeg ikke i dag.
Jeg har alltid sagt at: «Æ frys aldri for æ e viking, æ blir bare blå, så dør æ!»
Skal jeg være like positiv nå, så må det være på en koronatest. For jeg er virkelig ikke glad i det været som er utenfor stuevinduet nå!
HVOR BLE FINNMARKINGEN AV?
HVOR ER VIKINGEN?
Det eneste jeg vet som er igjen av den gode gamle finnmarkingen er humor og bannskap. For det har jeg ihvertfall beholdt! Og minnene om Kjøllefjord da. Gleder meg til å ta med familien nordover på bilferie og gi de en skikkelig rundtur. Den har vært utsatt et par år må pga pandemien. Får ta det som det kommer.
Uansett må jeg bare takke Kjøllefjord og folka der, dere er de beste!
(Eller var da, vet jo ikke noe om det nå lengre)
Den verden vi vokste opp i, ser helt annerledes ut i dag. Har mange gode minner fra tiden da jeg var barn. Stakkars mammaen vår. Vi var virkelig noen små troll😂😂😂 Blant annet maste hun mye om å få malt kjellervinduene. Så 5 år gamle meg og min lillebror på 3 år, malte vinduene og siden vi ikke fant malerkost brukte vi hendene våre 😂😂😂 Var litt kaldt å bli vasket i margarin og whitesprit. Dessuten sa hun vinduene, aldri karmene😂😂😂
😂😂😂😂