For tre år siden bestemte jeg meg for å være helt åpen på blogg. På denne tiden har det kommet mange veldig personlige innlegg fra denne kanten. Noe jeg også får en del tilbakemeldinger på. Og alle er absolutt ikke positiv, men sånn er det.
Jeg kunne vært både moderat, lukket og privat eller løgner om jeg ville. Slik mange andre influensere er. Men det er ikke helt meg.
Det er en ting at jeg deler erfaringer med dere, deler også litt om min fortid, helse, økonomi etc. Den andre tingen er at det også er litt terapi for meg. Som å skrive en dagbok nesten. Få skrevet ned og få ut problemer og tanker man har. Det er uansett mine tanker, mitt liv og mine egne meninger.
Nå er jo denne bloggen på blogg.no gjort om til akkurat det. Matoppskrifter holder jeg for seg selv på egen nettside. Og her inne skriver jeg om akkurat det jeg vil og føler for.
Hvorfor skal man male et bilde om at alt er så rosenrødt og flott. Ja, for det er det mange influensere som gjør. Det er jo nesten ingen som har det så bra som store influensere. Tjener opp mot 2 millioner i måneden på Snap. Reiser jorden rundt, gir bort telefoner i julekalendere, spiser kun på byen. Ja, dere har vel sett det dere også. Hvilket fantastisk liv disse influenserne lever.
Nei, livet er ikke rosenrødt for noen. Så hvorfor skal vi late som det. Nå er jeg en liten influenser da, men jeg når ut til noen. Og kanskje mine livserfaringer kan hjelpe minst en person. Da er det absolutt verd det. Jeg syns det er viktig å vise at man også sliter økonomisk, helsemessig og psykisk. Livet består av oppturer og nedturer. At det er mulig å komme opp og fram her i livet, uansett hva man har gjort før. Det kan kanskje gi et lite håp til andre som er i samme situasjon nå.
Nei, jeg tjener ikke 2 millioner i måneden. Jeg ligger på 5-8 000,- i måneden for å blogge. Blir nok mindre nå uten oppskrifter her inne. Man blogger da ikke for penger etter min mening. Selv om mange gjør det. Det er en kynisk verden vi lever i. Men de om det.
Det er noen temaer jeg styrer unna. Politikk, krig, religion og rasisme for eksempel. Det er nok av slikt på sosiale medier fra før. Nå ligger det en del politikk i matpriser, strøm etc. og det skriver jeg jo om innimellom. Så ikke den type politikk jeg mener. Mine synspunkt om disse temaene er det ingen som vil høre på uansett.
Jeg kommer aldri til å lyve for lesertall og klikk. Jeg har valgt å være helt åpen om vårt liv. Nå skriver jeg ikke detaljert om ungene våre. For det har jeg ikke rett til. Er noe annet med Heidi og meg. Vi er åpne om det meste. Nå håper jeg at hun også skal skrive litt mer her inne. Nå som bloggen handler om annet enn mat. Da står man litt friere til hva man måtte ønske å skrive om.Kanskje det kan være litt terapi for henne også, slik det er for meg.
Dere får jo fulgt oss i gode og onde dager. Mange av dere har jo fulgt meg i alle år jeg har hatt Toms matprat. Ja, lenge før Heidi kom inn i livene våre. Jeg må jo si livene våre, inkluderer dere med der. For hun kom jo inn i deres liv også, gjennom matsiden for 5.5 år siden.
Jeg har ingen planer om å moderere meg, eller lukke meg, være mer privat. Jeg fortsetter med å være åpen om absolutt alt jeg ønsker. Sånn er det med den saken. Er alltid frivillig å lese det jeg skribler ned her. Setter stor pris på alle dere som gjør det da🥰
Ønsker dere alle en riktig så fin kveld♥️
Det er viktig å gjøre det som kjennes riktig for en selv på blogg. Vi har alle forskjellig syn på hva en blogg er, og HVA vi har den til. Jeg skriver ikke om så mye trist og leit på blogg. Det betyr ikke at jeg prøver å skjule for noen at jeg har det kjipt innimellom. Men jeg velger å ha et positivt fokus på min egen blogg nettopp FORDI livet ikke bare er rosenrødt. For meg er det et sted jeg kan kose meg, med et annet fokus, når ting er dritt på utsiden. Det er viktig for meg. Og har vært det alltid. Så vi gjør det som føles riktig for oss selv 🙂 Det skal du gjøre også 🙂
Ja, viktig å gjøre det som føles rett for oss. Nå er heller ikke vi her inne store influensere akkurat. Tenkte mer på de på Instagram og Snap. De virkelig store influenserne. De som en gang var på blogg.
Er uansett kjekt og dele det man ønsker her inne🥰
Takk for at du deler fra livet ditt. For meg har også skriving vært terapi opp gjennom, men helst da kun beregnet på meg sjøl. Etter at jeg starta med blogging, som jeg forøvrig synes er morsomt, har jeg måttet utlevere meg sjøl på noen få områder, men jeg er nok generelt litt tilbakeholden. Som deg holder jeg meg unna politikk, religion og utlevering av barnebarna mine for eksempel. Men jeg synes også det er artig å ta bilder, så kombinasjon fotografering og skriving har blitt en fin hobby for meg.
Riktig god helg😀
Setter stor pris på din oppriktighet og ærlige komentarer! Fortsett som du jo gjør, og du skal se at flere følger etter. Hilsen Trygve
Stå på, Tom og Heidi. Jeg har fulgt deg i flere år, og du har fascinert meg med din åpenhet om mange ting og hendelser i ditt liv. Jeg synes det er beundringsverdig at du er kommet deg dit du er, til tross for noen, på godt nordnorsk, «kukstykker» tidligere. Det er du ikke alene om, dessverre. Mange kommer seg ikke opp igjen. At dagens status er slik den er for deg, kommer jo av at du har gjort mye riktig også. Din åpenhet om hvordan du har gjort veivalgene dine, kan også være med på å hjelpe andre i tilsvarene situasjoner. Du har en positivitet selv hvor svart og motløst livet kan være. Ordtaket: «Til tross for hvor mørk natten er, så kommer det en lys dag» synes jeg passer godt til ditt liv.
Fortsett med å være som du er – åpen og ærlig . Vi trenger slike mennesker som deg , som ikke skjønnmaler sitt eget liv – ikke later som . Men som skriver om både vanskelige og gode tider .
Du skriver foresten veldig bra 🌷