I denne lille historien fra kokkelivet skal vi tilbake til slutten av 90-tallet og min lærlingtid.
Det var julebordsesong og vi hadde et selskap til ca 100 personer fra den lokale handelstanden.
Maten på julebordet besto av et stort koldtbord og en stor varmbuffet med julemat. Alt du kunne tenke deg.
Vi var vel 4 kokker og 7-8 servitører på jobb. Vi kokker hadde selvfølgelig jobbet mange timer med dette julebordet. Dette var jo i starten av mitt kokkeliv, så jeg brukte litt lengre tid på koldtbord den gangen en det jeg gjør i dag. Et slikt selskap hadde jeg lett tatt alene i dag.
Alle gjester var kommet og det jeg skal fortelle skjedde jo selvfølgelig da det ikke burde skje. Når stresset er størst, gjestene sitter og venter på mat, servitørene maser i døra til kjøkkenet.
Koldtbordet sto på kjøla og du måtte gjennom kjøkkenet for å komme dit. Servitørene skulle hente alle fata, og det var store metallfat som veide ganske mye når de var fulle av mat.
Vi kokkene skulle legge opp varmmaten imens, for alt måtte jo ut samtidig.
Dette var ikke noe nymoderne kjøkken, hadde en ovn med 6 plater, en liten stekeovn og ikke minst på gulvet var det gulvbelegg.
Pinnekjøttet kokte vi i en 50 liters kjele. Den var stappe full med pinnekjøttkraft. (Kokte, ikke dampet)
Jeg skulle løfte kjelen over på en trillevogn for så å legge opp pinnekjøttet. Kunne ikke gjøre det på ovnen, for det griset litt på de andre platene og det stinket ut hele kjøkkenet.
Da jeg løftet kasserollen klarte jeg å skvulpe ut et par liter kraft på gulvet. Og når pinnekjøttkraft kommer på et gammelt gulvbelegg, da snakker vi skøytebane. Jeg kan nesten ikke sette ord på hvor glatt det var.
Vi hadde ikke mulighet til å legge fra oss alt og bruke masse tid til å skrubbe ned hele gulvet med masse såpe. Kraften ble fort dratt ut over gulvet på hele kjøkkenet. Servitørene prøvde å balansere fat imens de skulle over skøyteisen. Vi skled vegg i mellom alle sammen. Dette var faktisk ganske farlig, men så vanvittig morsomt og stressende!
Nødløsningen er jo å strø salt på gulvet og det hjelper litt i en meget kort stund. Så strø på nytt og nytt. Det gikk nok med litt salt ja.
En servitør falt og fikk kraft ut over hele uniformen, hun hadde heldigvis ikke noe i henda da det skjedde. Vi måtte holde oss fast i benkene og prøvde å få maten bort til døra ved restauranten slik at de fikk bært den ut i restauranten. Når du ser videoer om folk som prøver å stable seg framover på isen, sklir bakover, må hjelpe til med henda etc. Ja, slik var det.
Synd det ikke var et kamera på kjøkkenet som filmet dette, for det synet hadde virkelig vært gøy å se. Her snakker vi om 7-8 Bambier på glattisen.
HMS- hva er det?
Så fort første servering var ute av kjøkkenet måtte vi hive oss rundt med såpe og kluter.
Lukten av ribbefett gikk ikke vekk fra kjøkkenet på et par uker. Fun times!!
Uffameg. Godt det gikk bra på et vis.