Jeg er så glad for at vi lærte å spille blokkfløyte på skolen. Det har virkelig vært til hjelp gjennom livet.
Time etter time måtte vi terpe og øve. Vi måtte framføre en og en, og som klasse. Den ene sure sangen etter den andre. Lisa gikk til skolen, se min kjole, ja vi elsker…The list goes on and on!
Så mange foreldre som elsket at vi hadde med oss blokkfløytelekser hjem. Her skulle det øves folkens. Gjennom halve barneskolen og starten på ungdomsskolen. Vi skulle bli mestere på blokkfløyte.
Jeg syns det var slitsomt at alle bare tullet i disse musikktimene. Overhode null respekt for den stakkar læreren som skulle lære oss dette. Ja, han kunne jo nesten heller ikke spille. Så trengte trening han også. Og mye bråk og latter, gikk jo ut over oss som ville lære å spille Smoke on the Water for eksempel.
Nei, dette var viktig lærdom som jeg har tatt med meg gjennom livet.
Da jeg sleit med fravær på videregående, og alt så mørkt ut. Da var det bare å ta fram den trofaste blokkfløyta. En liten trall, så såg alt så mye lysere ut. Endte med at jeg måtte slutte på skolen da, men det var jo ikke fløyta sin skyld.
Da jeg var kokkelærling og stresset på kjøkkenet krøp nedover ryggen. Hundre matbestillinger på en gang. Hvordan i all verden skulle jeg takle dette? Jo da, da var det fram med blokkfløyta. Ta en liten trall eller to. Så var halve restauranten borte, og bestillinger var halvert. Den trofaste slo til igjen.
Da jeg satt i fengsel og livet var trist som faen. Da var det bare å ta fram blokkfløyta og spille som f…! Ja, de på nabocella ble litt sure da. Og neste dag fant jeg fløyta oppi et tre i luftegården. Dessverre knekt i to som en kvist.
Da jeg var rusmisbruker med mange paranoide netter. Jeg så fanden på flatmark og trudde jeg var en engel. Jeg så indianere danse rundt i hagen. Hva gjorde man da? Jo, da var det fram med blokkfløyta (hadde selvfølgelig kjøpt ny) og hive seg med indianerne. Spille og danse rundt i ring, i hagen. Fikk litt publikum også etter hvert. Og måtte inn en natt på psykiatrisk.
Alle gangene man gikk sulten for man hadde ikke penger til mat. Ikke penger til husleie, så man havnet på gata. Da var det bare å spille Lisa gikk til skolen på blokkfløyta. Så ble alt så mye bedre…..
Sorgen var stor da jeg mistet fingrene på høyre hånd. Hvordan skulle jeg få spilt på blokkfløyta nå? Verden gikk i grus, ingen sure toner fra blokkleif lengre.
I årene etter har livet blitt tusen ganger bedre. Og jeg har ikke spilt blokkfløyte en eneste gang disse årene. En tilfeldighet? Nei, livet uten blokkleif har vært fantastisk. Skulle bare skjønt det mye tidligere. Avhengighet av blokkfløytespilling kan være tungt for mange. Ikke lett å takle i det hele tatt.
Blokkfløyta husker jeg godt. Øve øve og fremføre sammen med en annen elev (bestandig vi to,føltes hvertfall slik) spilte tostemt med mitt søskenbarn til stor ergelse for hennes bror.
Senere i livet ble det til st jeg begynte å jobbe i skolen, og her kommer en liten historie om ei jente som fortalte følgende etter ei helg. “jeg spilte blokkfløyte for pappa på senga. Javel hvordan likte han det da? he he han hadde vært på fest kveld før, sa jenta 😀
så da kan en nok bare tenke seg hvordan morgenen ble.
😂😂😂😂
Herlig! Jeg husker både blokkfløya og seljeffløya som jeg lagde selv 🙂
både trist og morsom lesing Tom min du byr virkelig på mange historier om deg og ditt liv
Husker ikke blokkfløyta
som et mareritt eg. Likte faktisk å spille på den. Ble nok et utgangspunkt for at jeg senere i livet lærte å spille både klarinett og saksofon. 😊🎶🎶🎶