De fleste vet hvem Kai Kiil er, mannen bak Vaktmesteren og selvfølgelig vokalisten i Banana Airlines. Og denne historien handler litt om han også. 

Jeg er ikke sikker på om dette var i 1999 eller 2000. Det var ihvertfall 17. mai

Historien startet litt dagen før, på 16 mai. Kai Kill hadde konsert på hotellet jeg var kokkelærling på. Dette var i Finnmark. Om det var han og band eller om det var selve Banana Airlines som hadde konsert husker jeg ikke helt. Er jo 22-23 år siden.  

Jeg satt i restauranten under konserten selvfølgelig, måtte få med meg Kai Kill. Han var jo en stor del av oppveksten min både på tv og gjennom musikken.

Etter konserten på natta skiftet jeg over til kokkeklær å startet mitt arbeid på kjøkkenet. På selveste 17.mai skulle det være stort koldtbord og varmbuffet i restauranten. Og dette var min jobb å lage. Jeg likte å stå alene på kjøkkenet om natta. Får gjort mer når man er alene. 
 

Vi hadde ingen andre gjester en bandet på hotellet den natta, så trengte ikke sette ut hotellfrokost. De kom ikke til å stå opp til den uansett hadde de fortalt. 
Klokken 06.15 på morgenen sto plutselig Kai på kjøkkenet. Han lurte på om han kunne lage seg noe frokost. Og det fikk han selvfølgelig. 
Jeg holdt på med mitt og han lagde mat til seg selv imens praten gikk løst. Hyggelig kar og gøy å få snakket så mye sammen. Og ganske lenge faktisk. 
 

Det var jo 17. mai og flagget skulle heises utenfor hotellet. Og det ville Kai være med på. Så vi to duret ut til flaggstangen med flagget under armen.

Festet flagget og heiste det opp. Kan tenke meg at det kom noen morsomme gloser under vår lille uhøytidlige seremoni, men det husker jeg ikke.

Det gikk ikke lange tiden før hotell telefonen ringte. Det var hotellsjefen som ringte. Han hadde blitt vekt av en tlf fra en nabo av hotellet. 
 

FLAGGET VAR PÅ HALV STANG!!

Det var ikke helt på halv da. Du vet at i ene enden av flagget er det et langt tau og den andre et kort tau som du fester når du skal heise. Vi hadde snudd flagget slik at det lange tauet var opp.

Så flagget kom ikke da til toppen av stanga, men 1-1.5 meter ned fra toppen.

Så på selveste 17. mai hadde vi hengt flagget feil. 
 

Jeg var sikkert Starstruck av å tilbringe hele morgenen med selveste Kai Kill, så derfor er dette hans feil. 
 

Kan tenke dere at vi lo da vi måtte ut å rette opp feilen!!!

Mummitrollet er for lengst blitt folkeeie hjemme i Finland og er i dag en svært populær skikkelse for store og små verden over. Mummi-fans kan fråtse i alt fra tegnefilmer og tegneserier til kosebamser, klær og kjøkkenprodukter.

Likevel er det ingen ting som kommer opp mot de særdeles etterspurte Mummikoppene, der de mest sjeldne utgavene selges for mer enn 100.000 kroner.

Så nå etter å ha fått strømregningen har jeg funnet ut at også jeg skal tjene penger på Mumikopper.

Jeg får ikke selge kjerringa sine, så da lager jeg mine egne. 

Dette er unike kopper som det bare er produsert en av. Har store og små kopper.

Du kan også få kjøpe sett som inneholder 2 små og 1 stor kopp.

Disse unike koppene skal du få for kun 1500,- per stk. Kjøper du hele settet får du det for 2500,-

Jeg selger så lenge det er kopper igjen i skapet

Framover vil jeg poste små historier og episoder fra mitt kokkeliv. Det er mye gøy, tragisk og alvorlig som skjer på et kjøkken og jeg vil gjerne dele litt av det med dere.

I denne lille historien skal vi tilbake til desember 2000. Jeg jobbet på en liten restaurant som kjøkkensjef. Denne dagen hadde jeg kun en ung gutt fra Tyrkia sammen med meg. Det var min jobb å lære han de rettene vi serverte, slik at han kunne ta en større rolle på kjøkkenet. 
 

Han hadde ikke bodd mange årene i Norge, så innimellom var det litt språk utfordringer. Det gikk som regel greit og vi kjente hverandre godt, vi vanket også sammen på fritiden.  

Dette var rett før jul som nevnt over (desember)

Vi serverte juletallerken som mange restauranter gjør. Og denne gangen var det vel snakk om et bord med 8-10 personer som skulle ha juletallerken.

Jeg hadde alle tallerkner bortover benken og hadde begynt å legge opp maten. Da ba jeg denne gutten gå på kjøla å hente tyttebærsyltetøy, for det var tomt på kjøkkenet. Kjøla var i første etg.

Jeg hadde lagt opp all maten fordi jeg regnet med han var raskt tilbake. Tyttebærboksen på kjøla er en 10 liter, den er hvit med rød etikett der det står tyttebærsyltetøy med store bokstaver. Det skal godt gjøres å ikke finne den.

Det gikk to minutter, tre minutter og jeg lurte på om jeg måtte legge maten tilbake til varming. Jeg hadde ikke noe varmelys over benken, og fryktet derfor kald mat. 
 

Men akkurat da kom han tilbake å sa: «jeg fant ikke noe hyttebær» Jeg holdt virkelig på å pisse på meg av latter..

Stakkar da, han trudde jeg sa hyttebær og ikke tyttebær. Det verste var at tyttebær hadde han sett, men var jo ikke det jeg skulle ha. 
 

Så slik kan språk krølle det litt til på kjøkkenet.

Er det bare meg eller er dagens ungdom blottet for god humor? De har jo sikkert humor på sin måte, men det finnes jo ikke morsomt.

Humor går tydeligvis ikke i arv. Jeg hadde jo håpet på det da. For pappa og jeg har ganske lik humor, god og tørr årgang som jeg kaller det.

Når jeg ser komedier i dag i forhold til når vi vokste opp, så er det en vesentlig forskjell. Kanskje det er der problemet ligger. All humor de får er på YouTube eller tiktok, og det meste der er jo ganske så tragisk. Innimellom er det noen som glimter til, men det er som regel ikke de unge.

Vi er vokst opp med Allo Allo, Hotell i særklasse, Monty Python, Adam Sandler, Eddi Murphy, Jim Carrey, Leif Juster, Rolv Wesenlund, Hege Schøyen og mange mange flere glimrende komikere som har vært med å forme oss. Slike store personligheter og tv serier ser jo ikke unge i dag.

Tiss og bæsj humor forsvinner allerede før de starter på skolen. Mye av den humoren er jo glimrende. Samme med Alle barna og blondine vitser. Prøver å fortelle slike vitser til ungdommen, så ser de bare dumt på oss….imens vi ler så vi griner.

18 åringen i hus har ihvertfall litt kofferthumor, det hjelper litt. Men ofte når vi ikke veldig langt i vitsen før hun sier: «Nei, mamma, nei!!! Og da ler vi godt…altså Heidi og jeg!

Vi to har ihvertfall veldig lik humor, vi kan sitte å tulle i flere timer. Ofte latterkrampe, men det er ikke alltid helt heldig når en av oss kjører bilen.

Tørr humor er og blir den beste humoren! Og det har vi masse av. Ordspill er brukt veldig mange ganger om dagen her hjemme.
Men de skjønner ikke ordspill, ser ikke poenget med det i det hele tatt. Ironi kan de overhodet ikke, og det gjør det litt ekstra gøy. Uansett hva jeg sier går de på den..nei, er det sant? Hører vi da, og da ler vi selvfølgelig godt av de.

Uansett vits vi forteller eller morsomme historier får vi til svar at: den var ikke morsom! Jeg tuller mest med hun yngste på 14. Hun er lettest å lure og heeelt blottet for god humor. Et lite eksempel er det bilde dere ser øverst i innlegget. Hun klagde på at det var så vanskelig å bøye spanske verb, noe de hadde i hjemmelekse. Og snill som jeg er skulle jeg vise hvor enkelt det var. Håper dere tar den, for det gjorde ikke hun…og da kom det selvfølgelig fra henne «den var ikke morsom!»

Hva mener du? Forsvinner den gode humoren med vår generasjon?

Jeg håper da for guds skyld ikke det.

Lite brukt juletre til salgs

Noe montering behøves. Kun 15 dager gammelt, selv hogd og lite brukt.

Har gitt mye kos & glede.

Selges uten pynt & lys da vi har bruk for dette selv om 11 mnd.

Treet kan ev.brukes som insekthotell, kløpinne, sverd, spyd, slagvåpen, pynt eller du kan spikke deg noe fint. Barnåler er fin dekorasjon på middagsbordet som tannpirkere. 

Litt info: 

  • Treet er vokst opp lokalt her i Lunde/Telemark. Oppvokst i skogkanten på en gård. Med utsikt over en åker og Telemarkskanalen et lite stykke unna.
  • Har fått mye frisk luft og vann.
  • Treet er ca.190 cm høyt.
  • Lang slank stamme fra ene enden til den andre.
  • Grønt og fint og har hatt et flott liv.
  • Sprer fortsatt mye glede (og barnåler)

Limtube følger med. Et morsomt puslespill for noen som har lyst på et lite prosjekt. 

Har du mye fantasi, kan du sette det i hagen, terassen eller ved senga å forestille deg at du er på skogstur.

(Anbefales ikke å hogge ned til bålved da dette blir en kortvarig glede)

Treet drikker for tiden ikke vann og er litt dehydrert. Men du kan jo prøve iv.infusjon. Har du grønne fingrer er jeg sikker på at du fikser dette lett. 

Har samlet sammen mesteparten av delene, men kan mangle noen. Men dette har ikke noe å si på helheten. 

Treet er nå satt ut til lufting da det ikke likte at vi gikk forbi og slapp kuler på gulvet. 

Selges høystbydende over 200,-

Brettspill, kortspill, konkurranser, utespill og innespill, vinne skal jeg uansett hvilket spill det er. For hva er vel vitsen med å delta om man ikke vil vinne? 

Etter mitt syn er deltagerbevis en dårlig ide. Skal du liksom få noe bare for å delta. Utrykket at «det viktigste er ikke å vinne, men å delta» trur jeg ikke en vinner har kommet på. Det er nok noen som bare tapte i alt og fant opp et utrykk for å trøste seg selv med….

Men tilbake til vinnersporet igjen!

Heidi og meg på parti mot ungene for eksempel er alltid grusing. Vi er uslåelig har jeg funnet ut, mye pga at Heidi egentlig er en superhelt med egenskap som klokhet eller kløkt.

Men spiller vi mot hverandre, da kaster jeg hanskene. Da er det ingen kjære mor!! 
Det hjelper jo ikke akkurat det da, for som regel taper jeg da. Og jeg HATER å tape!

Ja, jeg er en dårlig taper. Surmuling, unnskyldninger og beskyldninger om juks kan fort forekomme….

I sommer klarte hun jaggu å slå meg i pilkast og ringspill også. Spill som jeg har dominert ALLTID!

Vinner alltid over ungdommen
Ser ut som jeg vinner ja!
Setter guttungen på plass. De eldre er best

Men da hadde jeg en god unnskyldning. Jeg ser jo ikke mer en to meter uten briller og det hadde blitt konsumert noen øl. (P.S: da var vi alene på hytta)

Dårlige tapere er ofte dårlige vinnere også og der er jeg ingen unntak. Jeg er en dårlig vinner. Jeg liker å gni det inn, helst med en liten dans også. 

Og er jeg i riktig godt humør så feirer jeg gjerne med en liten spontan vinner sang. Og et fast utrykk som: «Det gjør så vondt å være så god» er vel noe jeg sier ganske ofte.
 

Så konklusjonen er vel egentlig da at jeg ikke burde være med på spill og konkurranser…he,he

Helt ærlig, hvordan er du når det kommer til spill og konkurranser?

Vinteren er kommet for lenge siden. Snø og frost dekker det meste i naturen. Jeg er nok ikke like glad i vinteren som jeg var i mine yngre dager. Langt ifra egentlig. Jeg syns at det er nok vinter nå, og vil gjerne ha vår. 

Jeg gikk en liten tur rundt på gården i dag for å ta bilder. Se om det var noen kalde bilder å få på kamera…. Brrrrr… 

Og her får dere en samling av kalde, isdekte bilder. 

I helga hadde Toms Matprat sitt julebord for personalet. Og personalet i Toms Matprat er jo kjærringa og meg. Og selvfølgelig fikk bikkja også være med, han er jo en del av oss han også. Så da var det julebord for 3. Alene hjemme som vi var.

Selv om vi ikke var så mange, så kan vi jaggu ha det trivelig uansett! Vi valgte å gjennomføre julebordet selv om det er mye covidsmitte for tiden. Og selvfølgelig var jo omikron i tankene, siden flere har blitt smittet på julebord siste uka.
Munnbindpåbud og en-metersregelen valgte vi å se bort ifra. Vi deler da seng ellers, så vi hadde vel smittet hverandre uansett!!

Kokken lagde en tradisjonell julemiddag for to. Den besto av ribbe, medisterkaker, ribbesaus, sosisser, surkål og mandelpotet. Og til dessert var det riskrem.

Og når jeg nevner riskrem, vil jeg IKKE anbefale ferdig grøt. Denne var så tynn, at når du blandet i litt krem ble det litt sånn «riskrem suppe» med rødsaus.

Vi ankom vårt hjem og ble tatt godt imot av oss selv. Hyggelig vertsskap, det må jeg si. Vi fikk servert skikkelig god julegløgg da vi ankom stuen. Laget på rødvin og 60%. Det satte liksom lista for julebordet med en gang. Den varmet i kroppen for å si det på den måten.

Kokken hadde også dekt på et lite bord for oss selv. Han tenkte det var litt stusslig med bare oss to til bords. Så han satte like godt noen nisser til bords også.

Middagen startet med en liten skål fra sjefen. Og en liten takk til sine ansatte (den ene)

Så ble et deilig julemåltid inntatt. Og ikke uventet var jeg ferdig og stappemett etter fem minutter. Rart det der skal skje hveeeer gang!

Etter middag var det en hyggelig prat rundt bordet. Snakket om året som er gått etc. Kjente under bordet at en ansatt prøvde å fotflørte litt. Men da var jeg rask med å foreslå en liten tur utpå terrassen for en røyk etter maten. Ville ikke ha noe #metoo på det her julebordet også!

Da vi kom inn igjen gikk vi i salongen for å fortsette det trivelige julebordet. Det var nå åpen bar. Eller åpen globus som vi har da.

Bikkja var allerede sliten etter sin julemat, og sluknet ganske så fort etterpå.

Selv syns jeg det var godt å få åpnet øverste knappen i skjorta og buksa. Og løsne litt på det helvetes slipset. Er jo ikke noe deilig å ha på i det hele tatt.

Utover kvelden ble det høy musikkfaktor og ikke minst dansefaktor. Enkelte bilder måtte bare slettes for å si det på den måten. Ikke alt som skjer på et julebord som burde ut i offentligheten. Selvfølgelig ble det litt allsang også. Det ble heldigvis ikke filmet eller tatt bilde av. Men for å gi dere et lite innblikk, se bilde under her.

Cian og Heidi fikk seg en liten svingom også.

Men det syns Cian var nok morro for kvelden, så han la seg for å sove igjen.

Vi andre ansatte koste oss videre ut i de sene nattetimer og faktisk helt til morgenen. Heidi fortsatte med å sjekke opp sjefen utover natta og hadde det vist ganske gøy med det.

Det var vist også snakk om noe snøbading utpå natta, men det ble det heldigvis ikke noe av.

Den ene ansatte sovnet utpå morgenkvisten. Så jeg la et teppe over henne før jeg slukket lysene i lokalet og fikk krøpet meg inn i senga. Da jeg våknet et par timer senere hadde jaggu den kvinnelige ansatte krøpet under dyna mi også. Og arm i arm sov vi jaggu til utpå ettermiddagen. Resten av den kvelden gikk til klaging at vi ikke var unge lengre, ikke hadde kropper til dette osvosv. Og det ble 3-4 julefilmer etter hverandre imens vi lå sammenkrøpet på sofaen begge to. Er godt det er et år til neste julebord.

I august 2021 var jeg tøff. (syns jeg)

Bilde kun for oppmerksomhet

Først må vi litt tilbake i tid. Til sånn ca. juli/august 2003. Jobbet med å pusse opp en restaurant den sommeren. Og hver dag til lunsj gikk vi til et lokalt gatekjøkken for å spise. Og det ble som regel kebab. Kebab var godt og mettende. Og var jo det jeg var ute etter, enkelt og greit. Jeg husker ikke datoen, selv om jeg egentlig er veldig god på å huske slike ting. Men det er heller andre ting jeg husker fra akkurat den dagen.

Vi var kommet langt i oppussingen. Alt var revet og nytt var på vei opp. Det var en veldig varm sommerdag.

Som vanlig til lunsj gikk vi til dette gatekjøkken. Og kebab ble bestilt rundt bordet. Praten gikk lett imens vi så ut i gaten på det yrende folkelivet. (det var en gang)

Jeg hadde spist ca 70-80% av kebaben. Da syntes jeg smaken begynte å forandre seg. Var for det meste mais, dressing og litt kjøtt igjen i bunnen av kebaben. Spiste med en plastskje for å skrape i meg det siste i bunnen. Dere skjønner at pitabrødet var litt for godt stekt for min smak, så det er grunnen til skjeen.

Jeg lurte på om maisen var sur. Tok en skje til for å kunne plassere hva som hva galt med smaken. På skjeen så jeg da en liten kjøttbit. På kjøttbiten var der ca 5-6 hårstrå/pels. De satt fast i kjøttbiten og var ca 2 cm lange!

Man skal jo ikke si æsj til mat??Men hva faen. Hva var det jeg hadde spist, det vet jeg ikke. Og vil ikke vite heller.

Det gatekjøkken gikk jeg aldri inn på igjen. Den dag i dag grøsser jeg om jeg går forbi. Selv om det nå er stengt.

Dette ødela også min lyst på kebab. Siden den dagen fram til nå fredag, har jeg aldri spist kebab igjen????

18 år uten kebab. Men på fredagskvelden da vi skulle ha oss noe å spise i by’n. Gikk vi inn på et gatekjøkken. Etter og ha studert menyen og ingenting fristet. Gikk vi for hver vår rulle kebab. “HÆ, SKAL DU SPISE KEBAB” brøt det ut fra samboer. En gang må jeg jo prøve igjen svarte jeg da.

Jeg spiste den opp. Uten så mange tanker eller assosiasjoner om den kebaben i 2003. Men dette var ikke kebab slik jeg husker det. Kunne ikke sammenlignes engang. Smakte ingenting. Ingen krydder, ikke spicy, ikke smak på dressing, salat eller kjøtt. Det beste med denne rulle kebaben var når jeg hadde spist den opp og kunne gå tilbake til hotellet.

Så endelig var jeg tøff, bare synd at smaksopplevelsen ikke var noe god da.

Som dere har fått med dere liker jeg å ta bilder. Dere har fått sett høstbilder og bilder av dyr. Denne gangen tenkte jeg dere skulle få se bilder av natur, solnedganger og oppganger.

Alle bilder er tatt med mobil, derfor er ikke kvaliteten den beste. Sjelden man har kamera med når plutselig himmelen står i flammer. Da er det bare å dra fram mobilen. Det har blitt ganske mange bilder de siste tre åra. Og dere får en del av de her.