«Mannen som går langs en øde veistrekning, tror kanskje at han skal møte et barn. Han vet ikke at han er på vei inn i en felle. En gruppe maskerte unge menn går med raske skritt mot ham, én av dem filmer. «Du er her for å ha sex med en 13 år gammel jente», kan de si. «Jævla pedo!» Mannen nekter, men de maskerte fortsetter med aggressive anklager, dytter og fiker til ham. De fortsetter med slag og spark, før offeret forlates blodig.
Kort tid etter spres videoen av volden til tusenvis av følgere på sosiale medier. Gjerningspersonenes stemmer er forvrengt, mens offerets ansikt vises – noen ganger også navn og adresse. Slik kan «pedojegere» operere.»
Leder av seksjon for seksuelle overgrep mot barn i Kripos uttalte seg slik:
«Det er viktig og bra at mange engasjerer seg i arbeidet med å forebygge at barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Men det å ta loven i egne hender ved å angripe og henge ut overgripere, vil ikke føre til færre overgrep.
– Vi må ikke glemme at også overgripere har et sterkt rettsvern i Norge. Det er det norske rettsvesenet som dømmer, ikke den digitale gapestokken!»
Slike saker i sosiale medier har det vært mange av det siste 1.5 året. Og selvfølgelig er det «pedojegere» som blir jaktet av politiet, og ikke pedofile.
«Å ta loven i egne hender ved å angripe og henge ut overgripere, vil ikke føre til færre overgrep.» sa hun fra Kripos. Her trur jeg hun tar ganske så feil. Selvfølgelig vil borgervern føre til litt færre overgrep. Det er sånn verden fungerer. Å spre frykt har alltid hjulpet til en viss grad.
Nå skal ikke jeg sitte her å oppfordre til borgervern. Jeg ble selv utsatt for overgrep i en to årsperiode som barn. Av en pedofil overgriper i bøgda der jeg vokste opp. Vi var ganske mange barn som ble det. Akkurat som i mange andre bøgder og byer rundt i landet vårt. Så da syns jeg at jeg kan få lov til å uttale meg litt om dette.
Innlegget om mine opplevelser kan du lese i linken her: MISBRUKT SOM BARN
Når jeg leser om pedofile, og om barn som har blitt misbrukt, så knyter det seg i magen på meg. Jeg får gåsehud på hele kroppen, og vondt langt inn i sjela. Jeg blir sinna og biter sammen tenna. Tanken på små uskyldige barn som blir misbrukt av en jævla gris, er tøffe å takle. Ofte kan det føre meg rett tilbake til mine egne erfaringer. Og det er langt fra noen hyggelige tanker.
Borgervern har eksistert i alle år. Når lovens lange arm feiler, så tar privatpersoner ansvar. Problemet med at privatpersoner selv er jury, dommer og bøddel. Er selvfølgelig at uskyldige også kan bli dømt av de. Akkurat som under heksejakten. Ja, for «pedojegere» driver med moderne heksejakt. Man kan ikke dømme noen etter rykter. At naboen ikke liker deg, og setter ut noen rykter. Skal ikke være nok til å bli dømt av loven eller noen andre.
Pedojegere bruker ofte metoder som politiet også bruker. De fisker etter overgripere på nett. De oppretter kontoer i sosiale medier, og utgir seg for å være unge jenter og gutter. Og når en overgriper biter på kroken, så er det bare å sveive inn. Det er nok denne metoden som blir brukt mest for å finne overgripere. Når en overgriper avtaler et møte med en jente på for eksempel 13 år. Ja, da er bevisene der. Så smalsynt er faktisk jeg. Jeg har faktisk null medfølelse for overgripere. Når så få overgripere blir dømt i Norge, og straffen er et hån mot offeret. Ja, da er det noe seriøst galt med samfunnet vårt.
Vi trenger absolutt mer politi og strengere straffer her i landet. Overgripere bør ikke se dagens lys på 30-40 år, men det kommer jo aldri til å skje. Det vet vi jo alle sammen. Nei, nedbemanning er tingen. Og straffedømte har faen så mange rettigheter, at de blir beskyttet i hode og ræva. Det blir tilrettelagt så en pedofil skal komme tilbake til samfunnet. Gjerne i samme bøgda som overgrepene skjedde. Så da er det ofrene som må flytte. Ja, om de ikke vil møte på overgriperen på butikken eller i gata resten av livet. Noe som jeg gjorde i mange år.
Så hva skal man egentlig mene om borgervern i slike saker? Jeg er faktisk litt usikker. Sosialt sett er det jo ikke bra i det hele tatt, men inni meg så er det en liten gutt som roper: »Yeehaw!»
