Kan man få noen andre til å slutte med rus?
Det er et spørsmål mange familier stiller seg. Og det eneste svaret som er, det er dessverre nei. Du kan ikke få noen andre til å slutte med rus. Her snakker jeg av egen erfaring. Og erfaringen til de fleste rusmisbrukere jeg har snakket med. Og samtaler med rusarbeidere, leger, sykepleiere etc.
Pårørende til rusmisbrukere blir ofte glemt. Og de sliter faktisk ennå mer en rusmisbrukeren. Personer som ruser seg er ofte blottet for følelser, men det er ikke de pårørende.
Og man vil jo så gjerne hjelpe. Eller «redde» som det så pent heter.
Besteforeldre, foreldre, søsken, annen slekt, kjæreste, venner og faktisk egne barn. Ingen av disse vil klare å få noen til å slutte med rus.
Det er kun rusmisbrukeren selv som kan klare det. Han/Hun kan ikke slutte for noen andre. Man må slutte kun for seg selv.
Om ikke, vil de aldri klare det!
Foreldre vil aldri gi opp sine barn. Uansett hvor gamle barna/ungene er. Men det kommer til et punkt der familien må tenke på seg selv. Det er ikke lett. Og det vil gi mange bekymringer og søvnløse netter. Det er garantert. Men tøff kjærlighet er noe som må til.
En rusmisbruker (ikke alle) kan stjele, lyve og utnytte sin familie. Og de blir proff i dette spillet til slutt. De vil fortelle deg at de vil slutte, gi deg et lite håp. For så å ta det vekk igjen. Og familien sitter igjen såret. Dette kan skje gang på gang. Til slutt må familien kutte kontakten. Da må de tenke på seg selv. Bekymringer og stress kan føre mye stygt med seg. Som for eksempel hjerteinfarkt eller andre sykdommer.
Det høres kanskje brutalt ut, men det må det også være. Hvis rusmisbrukeren alltid vet at du stiller opp, så utnytter de det. Du gir de penger, mat, ting og tang etc. Penger går til rus. Tingene blir solgt. Ja, kanskje de spiser litt av maten. Det er da enda noe.
Man blir ganske ødelagt psykisk av rus. Noen rusmidler fjerner alt av hemninger, anger og konsekvenstenkning. De tenker kun på seg selv. Ikke på barn eller annen familie som sitter bekymret en annen plass i landet.
Og akkurat derfor kan du ikke få de til å slutte med rus. De bryr seg faktisk ikke. Det du heller oppnår, er å skyve de lengre vekk. Om vonde tanker og skyldfølelsen kommer, vil de ruse seg enda hardere, for å slippe unna disse tankene.
De fleste rusmisbrukere lider skikkelig med seg selv. Selv om det sjelden kommer fram. For de ruser det bort. De fleste har veldig vonde og negative tanker. Om seg selv, hva de har gjort, hvem de har såret, at de aldri er god nok, at de aldri klarer noe, det er ingen håp for de, ingen bryr seg om de, de møter bare motgang, ingen hjelp å få, de er ikke verd en dritt faktisk.
Når de tenker slik, er det da rart at de fortsetter å ruse seg trur du? Slike tanker kan knekke alle!
Det blir en skikkelig ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. Hvordan klare å bryte denne sirkelen med vonde tanker. Når du kanskje har hatt det i årevis. De husker ikke og vet ikke om noe annet.
Mange rusmisbrukere lider av andre psykiske lidelser også. Og tyr derfor til rusen. Det hjelper mot noe, men gjør andre ting mye verre. Men det er veldig vanskelig å se selv. Og de fleste vil nok ikke se det heller. De vil ikke tilbake til det livet de hadde før.
Men fortsatt kan ikke noen andre få de til å slutte med rus. Du syns kanskje dette høres helt feil ut. For det vil det gjøre for noen som ikke har erfaring med rus. Men slik er det faktisk. Uansett hvor hardt og brutalt det høres ut.
Trenger du råd, lurer på noe, er bekymret for noen eller kanskje vil slutte med rus selv. Da kan du gå inn på https://rusinfo.no/
Ja, du har nok dessverre rett i det du skriver. I mine 67 år på jorden har jeg opplevd det både hos ektemann, gode venner og familier i nabolaget. Det såreste var nok da en vennefamilie så seg nødt til å ta avstand fra sin store tenåring av hensyn til de to andre barna på 6 og 11. Men – jeg vil påpeke at dersom rusmisbrukeren som er nær deg virkelig ønsker hjelp så trår vi til. Hver gang – støtte og ikke dømme dem. Best å søke profesjonell hjelp i de tilfellene.
Flere av mine venner har klart seg, og det har jo du også Tom. 
Den andre siden av saken er det å lede folk inn i rus. Det er et viktigere ansvar vi alle må ta. Vi kan ikke tvinge noen til å slutte med rus om de ikke selv vil, men det er lett å lede folk inn i rus.
Sommerfester og julebord var alltid belemret med enkelte som ble overstadig beruset med tilhørende uheldige episoder. Når jeg ble leder for bedriftens velferdsfond med ansvar for sommerfest og julebord bestemte jeg at det alltid skulle være tilgjengelig gratis alkoholfritt drikke på bordene. Ordningen med velkomstdrink og bonger til baren ble opprettholdt. Dette ga et svært positivt resultat med langt mindre fyll.
Jeg har sett hvordan en kollega som var tørrlagt alkoholiker, uten at noen var klar over det, havnet utpå igjen etter et firmaarrangement. Kanskje er det manglende forståelse for dette og dermed blir problemet oversett.
Er det for eksempel riktig av meg å gi alkohol i gave? Folk er flinke til å skjule sine problemer for omverdenen. Hva vet vel jeg. En flaske vin i gave kan vekke opp et latent alkoholproblem. Er det et ansvar jeg vil påta meg?
Jeg var selv selvpålagt avholdsmann i en periode for å være et godt eksempel for en ungdom på vei ut i rus. Være tilgjengelig for å hente fra fest uansett når på døgnet. Det fungerte.
Eksempelets makt fungerer, krav og kjefting funger vanligvis aldri.
Jeg er enig. Jeg har jobbet 15 år som miljøarbeider på avrusningsmottak til Evangeliesenteret. Jeg har en dyp nød i hjertet mitt . Det ligger ofte så mye vondt bakom. Men enig du må ønske å slutte selv, men å være med å motivere og vise til noe andre muligheter å bytte bort rusen med . Jeg kjenner i dag mange som i flere år nå har vært rusfrie. Og de fleste av mine kolleger var tidligere rusmisbrukere