Her er Mille, en portugisisk vannhund på straks 13 år.
Kokkefruen overtok Mille på omplassering i 2016 da hun var 6 år. Og Cian og Mille levde som søsken i flere år.
Men da kokkefruen og faren til jentene flyttet fra hverandre i 2019, ble Mille værende hos sin elskede pappa, da hun er ei skikkelig pappajente. Hun har derimot vært på mange besøk, og truffet kokkefruen hver uke. Nå blir det straks baby i hus hos pappaen og bonusmammaen hennes, så da har Mille flyttet inn her på heltid ❤️
Mille er ei sprudlende blid og sprek frøken, som virker mer til å fylle 13 mnder, enn 13 år. Som en typisk “portis”, er hun veldig sosial og liker å være tett innpå familien hele tiden. Hun vil gjerne “hjelpe til” med alt, fra planting av blomster til dobesøk. Alt med et smil og en logrende hale!
En portis lager også endel lyd, fra små pip til knurreaktig prating og “portugisisk sang”, som vi kaller det. Og hun smiler, et skikkelig glis med blendahvite tenner 😁 For folk som ikke er hundevante kan det sikkert tolkes som både knurring og flekking av tenner 😂 Mens det i realiteten er ei jente som sprudler over av godhet, mens hun synger av glede og smiler bredt 🥰
Av str er Mille litt liten for rasen sin, samtidig som Cian er stor for sin rase. Så de er ca like store.
Etter å ha vært utprega “enebarn” i noen år, er det ikke helt konfliktfritt å bli søsken igjen. Tar litt tid å venne seg til å måtte dele på både mamma og oppmerksomheten igjen. Så det blir litt søskensjalusi innimellom. Men ingen krangling. Heldigvis finnes det ikke aggressivitet i noen av dem. Og de er fremdeles glade i hverandre ❤️
Hei. Er dette Mille som ble omplassert fra Drøbak? Nydelig portisfrøken i allefall.
Kom fra Drøbak for 6.5 år siden ja😃
Trist å høre om Mille i dag men husker henne som en sprettball. Pleide å passe henne når hun bodde i Drøbak. Hadde selv en portis da.
Sprettball hørtes ut som henne ja☺️