Det er mange som tilbringer julaften helt alene her i landet. Ja, selvfølgelig i alle land. Det har også jeg gjort i løpet av mine 45 år. Nei, det var ikke i rusperioden. For da var vi to. Vi må nok litt lengre tilbake i tid.
Den første gangen jeg var alene, ble jeg faktisk invitert på middag til noen. Det var i 1998. Jeg var kokkelærling i Havøysund. Familien bodde sørpå. Som lærling hadde jeg ikke råd til å reise sørover for et par dager. Som nevnt over, ble jeg da invitert til sjefen min på biff den kvelden. Ja, han er ikke fra Norge. Og moren var også på besøk. Så da var det ikke ribbe og vanlig norsk julemat. Så den gangen ble jeg heldigvis invitert bort. Noe mange andre også burde bli.
Året etterpå, altså julen 1999 var jeg helt alene. Ikke nok med at jeg var alene. Jeg hadde ikke penger eller noe særlig med mat heller.
Jeg hadde fått en flaske whisky av sjefen min i julegave. Jeg hadde tørt brød, ikke noe smør, majones eller noe. Jeg hadde Fårepølse eller salami. Husker ikke hvilken av de det var. Ikke noe annet å drikke. Kun vann i springen og en flaske whisky.
Jeg var 21 år på den tiden. Det var en stusslig julaften det. En julaften jeg ville vært foruten. Satt på morgenen og drakk whisky, så tegnefilmene på tv. Satt i telefonen med mamma, for å prøve å få litt julestemning. (trøst) Julematen var tørt brød og fårepølse/salami. Det er noe av det stussligste jeg har vært med på.
Tenkt hvor mange i vårt land som feirer julen slik. Mutters alene, uten penger og mat. Det unner jeg virkelig ingen.
To år senere feiret jeg også julen helt alene. Dette var i Kjøllefjord i 2001. Denne gangen hadde jeg i hvert fall bedre lønn. Så det ble full julemiddag med alt av tilbehør, til meg selv. Ja, også dessert selvfølgelig. Jeg pyntet hele leiligheten. Og jeg gikk i dress. Så det var ikke like stusslig som julen to år før. Jeg klarte å lage en koselig jul for meg selv.
Heldigvis har jeg sluppet å være alene etterpå. Det var et år da rusen var på sitt værste, at vi ikke fikk komme hjem. Så da feiret min sønns mor og jeg julaften alene.
Jeg har tilbrakt to julaftener i fengsel, men da var man jo langt fra alene. Selv om det var ganske så stusslig det også. Kvelden ble feiret med bingo i fellesarealet.
Julen 2011 ble tilbrakt på en opptreningsklinikk etter avrusning. Var jo ikke alene da heller, men ikke hos familien.
Julen 2016 ble tilbrakt på Hamar sykehus. Da jeg var innlagt til utredning for anemi i over 30 dager. Det minnet ikke om jul i det hele tatt for å si det sånn. Biskopen var i hvert fall der på besøk under middagen. Sang en sang eller to. Maten var ekstremt dårlig på sykehuset.
Årene etterpå hag jeg heldigvis tilbrakt sammen med mine kjære.
Julen er ikke lik for alle nei. Det er dessverre en stygg realitet. Mange feirer jul på gata eller på hospits. Mange feirer på sykehus, eldresenter eller andre institusjoner. Og mange feirer julen mutters alene. Antallet mennesker som ikke har penger til julemat eller gaver. Tør jeg ikke tenkte på en gang. For det er snakk om ganske mange tusen mennesker, i et av verdens rikeste land.
Jeg oppfordrer alle som har muligheten til det, inviter noen som sitter alene hjem til deg på julaften. Selvfølgelig har ikke alle mulighet til dette, men noen har. En ekstra tallerken med julemat, og kanskje en liten gave. Det er alt som skal til for å redde julen for noen andre. For det er virkelig mange som har behov for dette. Ingen burde sitte alene på julaften. Dette er en dag der kjærlighet og glede skal bety mest. Det er noe vi alle fortjener. Og det er noe vi alle behøver en gang i blant💝
Fin oppfordring! 💝 Du har virkelig opplevd mange ulike “julefeiringer”, noen ganske stusselige, men de har vært med på å gjøre deg til et godt menneske.
Takk for det🥰
Interessant lesning om dine julefeiringer opp igjennom.
Noen velger å være alene – andre igjen ikke
Kan man velge, er det greit – men mesteparten tror jeg nok ønsker å ha noen å feire jul sammen med.
God adventstid videre 🙂