Matdikt av Wenche Havig, 22.oktober 2020.

Categories Blogg


Jeg fikk dette fantastiske diktet tilsendt av Wenche Havig. Det er et dikt hun skrev i 2020. Og det var så bra, at det må bare deles med dere. Jeg har selvfølgelig fått lov til det.

Hei. Takk for flott matblogg. Tillater meg å sende disse versene om min barndoms mat fra 50-60-tallet, ekte Saltenkost.

Barndommens smaker

En reise i barndommens smaker
fra rein og kortreist meny.
Munnen vassflyt ved tanken.
Minna passere revy.

Fersksei fra seiegrunnen
med flatbrød og lever til.
Bøten dyppa i søet,
spist med bredt leversmil.

Saltsei i fulle tønner,
lagra i minst ett år.
Seien mått’ ikkje bløgges
og helst i rødåte gå.

Saltsei og gulrotstuing,
stekt saltflesk og god potet.
Kverdagsmiddag for mange.
Man greid’ ikkje hold opp og et’.

Saltsei i tynne skiver,
lagt ned i olje på glass.
Røyksyra ga rette smaken
på rødfarga skomakerlaks.

Om hausten i nypotettida,
kom silda inn fjorden i stim.
Skårra og sprøstekt i godtsmør,
med løk og potedes til.

Flakksild, en delikatesse.
Nystråla, flekt og feit sild.
Med nypoteta og heimsmør,
hørte den seinhausten til.

Når kveiteskoltan blei salta,
va blauthus på bordet støtt.
Den salte fisken og fettet,
smaken himmelsk, og beinet bløtt.

Lettsalta auår og auårshau,
en smak for tunge og gane.
Syge ut fettet fra skallen.
Kvannsteinjakt va en vane.

Klubb er fremdeles en ener,
med sprøstekt bacon til.
Poteten har metta mange,
gitt tilskudd av C-vitamin.

Om hausten i slaktetida
ga blodpølsa god appetitt.
Blodpannekake med sirup,
va ungan sin favoritt.

I slåttetida i varmen,
sto rømmekolle i skåler og fat.
Med sukkerstrø over det sure,
svalanes høysommermat.

I spiskammers sto separator’n.
Ga fløte til rømme og smør.
Yndlingspålegget på skiva
var rømme med sukker på.

Møsbrumlefse, mektig og god,
med sirup, smør og rømme.
Smakte nesten karamell,
en smak man ikkje glømme’.

Julaftensmiddag var berga
når julekveita beit på.
Kokt med potet og gulrot,
julmat for store og små.

Småsteik til søndagsmiddag
Bruna og mørkokt i feit, brun saus.
Minnes med andakt duft og smak.
Retten fikk alltid applaus.

Skjelvanes lutfisk og bacon
med kålrabistappe til.
Akkurat passe luta.
Etterpå middagskvil.

Havre-, sago- og heilgrynsuppa,
ørk eller helg, dessert å få.
Mandelpudding, Marte knipe,
sviskegrøt med fløte på.

Lørdagsgodt, ikke oppfunnet.
Når vi var lysten på litt snop
laga vi smørkaramella,
datidas sukkerdop.

Velbekomme!

3 kommentarer

3 thoughts on “Matdikt av Wenche Havig, 22.oktober 2020.

  1. Fantastisk! Jeg er også oppvokst i Salten, og kjenner igjen alt! Inkludert nødvendig middagshvil etter lutefisk og andre fiskerettter!

  2. Familie fra nord og kjenner igjen mange av disse rettene. Helt andre vaner enn sørover; middag kl 13, som oftest noe med fisk. Grynssuppe med rosiner. Middags kvil. Noe søtt til kaffen. Ellers Kongen av Danmark og kamfer drops 😂 og is av gelé 😉👍

  3. Mykje likt med min oppvekst på Romsdalskysten, ” litt ” lenger sør, Rikelig med mat fra sjø og fra småbruket. Me hadde alltid pinnekjøtt julaften . Vintersesongen bød også på nedsalta Islandssild. Den var ekstra STOR. Ister fra spekesild og nykokte potet i skiver på flatbrød var en av mine favoritta.😋

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *