Barne-tv har forandret seg mye siden 80-tallet. Og for dere som er eldre en meg, har det nok forandret seg ennå mer.

På 80-tallet var ennå ikke de pedagogiske programmene kommet for fult. I dag skal jo alt være så rett og riktig. Ingen skal krenkes, og skal ikke lære barn rampestreker etc. Bomullsgenrasjonene må jo beskyttes skjønner man da vel. Og all barne-TV skal det jo være noe lærdom i. Det var nok mye lærdom da vi vokste opp også, men syns det har gått litt over styr nå.

Men hva lærte vi av barne-tv på 80-tallet mon tro?

Det vi så på barne-tv var:

Trond Viggo og Flode

TittenTei

Labbetuss

Tøydukka Anna

Rädda Joppe

Gullars

Mummitrollet

To gode naboer

Albert Åberg

* Vertshuset Den Gylne Hale (1989)

* Shagma (1984)

* Portveien 2 (1985)

* Pingu (1986)

* Oksen Anton(1982)

* Lokemotivet Thomas (1984)

* Labbetuss har bursdag (1982)

* Henrys cat (1982)

* Halvsju (1980)

* Fragglene (1980)

* Dr. Snuggles (1980)

* Atte Katta Noa (1988)

* Bamsebybjørnene (1985) (på engelsk)

* Bompibjørnene (1988)

Ja, det var den gang det var skikkelig barne-tv. Og ikke tok vi skade av det heller.
Fragglene, Gulars, Lokomotiv Thomas, Labbetus og Portveien 2 var nok mine favorittene den gangen.

Selv om jeg innimellom kanskje føler meg som en av de i To gode naboer, så trur jeg ikke at jeg lærte så mye. Trond Viggo lærte meg heller ikke å pusse tenna, det kunne jeg allerede.

Bompibjørnene drakk trylledrikk og kunne sprette som bare det. Bompisaft var vel navnet. Ja, mange av oss har drukket litt bompisaft opp igjennom årene. Skulle i hvert fall trudd det.

Nei, det barne-tv man lærte mest av, det var Thomas. Lille toget som aldri gav opp. Jobbet man hardt nok, så klarte man det til slutt. Eller fant en løsning på problemet. Og i hans stil har jeg tøffet gjennom livet. Og sjelden jeg har gitt opp. Finnes som regel alltid en løsning.

Så har vi Gullars, hva lærte han oss annet en skaaaar R. Jo, en sang som jeg ennå har på hjernen. Og at hver gang jeg skal si Marianne til noen, så roper jeg det…med skaaaar R selvfølgelig.

Rädda Joppe var jo skummel for oss barn. Og vi passet ekstra godt på vår kosebamse. Den skulle i hvert fall ikke oppleve alt Joppe måtte gå igjennom. Den guttungen mistet jo Joppe hver bidige lørdag jo. Hvorfor ikke binde et tau rundt bamsen og i seg selv…ja, man kan jo lure.

Hver gang jeg ser et veggur, trur jeg fortsatt at det bor en giraff i den. En giraff som ler som Langbein. Trur han hadde litt talefeil om jeg ikke husker feil. Ja, Portveien 2 var en slager.

Albert var som alle andre barn. Bare måtte det og det først. Og en skikkelig rotekopp det var han.

Anna, vår lille tøyfille…jeg mener tøydukke. Hun var laget av vatt. Med en stråhatt med noe blomster i. Det fikk meg også til å tenke på Bertha. Den gikk på samme tiden. Verdens vakreste maskin…ja, jeg har vel sett bedre maskiner en hun vel.

Fragglene levde et livsfarlig liv. Hver gang de skulle til søppeldynga, måtte de passe på at de ikke ble tatt. Gorgene var farlige troll. De ville fange fragglene for så og spise de. De måtte også passe seg for hunden Sprocket. Ja, for hunder var farlig. Men de måtte jo hente postkort fra Onkel Reisende Mac. Han utforsker «Det Ytre Rom» (i virkeligheten menneskenes verden) og i hver episode sender han rapporter hjem om alt han opplever der. Og de reisebreva var noe av det morsomste med Fragglene syns jeg.

Hvilken barne-tv var din favoritt da du vokste opp?

Tidene forandrer seg. Barndommen min skiller seg nok ut fra barndommen til dagens unge.

Trur nok det skulle mindre til for å glede oss den gangen.

Barn i dag leker annerledes, kler seg annerledes og har mye jeg som barn aldri hadde. De bruker mer tid på teknologi, og de spiser en litt annen mat.

Når jeg tenker tilbake på barndommen og alt jeg opplevde, kjenner jeg på både varme og nostalgi. Vi var så kreative før i tiden!

Også når det kommer til mat og drikke. Var vi nok mer kreative før, enn det jeg opplever at man er nå til dags.
Vi fant på spennende retter, brukte det vi hadde, og fikk mange fantastiske smaksopplevelser.
Ville aldri vært foruten de minnene og opplevelsene.

Den beste turmaten når vi barn dro ut på tur alene, var flatbrød med kaviar på. Så et nytt flatbrød oppå der. For da ble det ikke noe klin. En stor stabel med flatbrød, så la vi ut på badetur.
Vi lagde en flåte på et vann bak fjellet i Kjøllefjord. Vi var 10 år gamle. Alene på en utrygg flåte. Langt fra folk og selvfølgelig uten redningsvest. Det var jo helt normalt den gangen.

Vi hadde jo heller ikke penger til lekevåpen. Så enten fant vi de på bakken.

Eller så lagde vi de på sløyden på skolen. Alt var potensielt en leke på den tiden.

Brødsoll og flatbrødsoll var et fullverdig måltid. Og brødsoll spiste jeg mange ganger i uka. 2-3 brødskiver i biter. Oppi en skål, 3-4 ss sukker og fylle opp med melk. Dette var min frokostblanding, og jeg elsket det. Har aldri sett barn spise dette i ettertid.

Hva med å tre markjordbær eller bringebær på strå?

Nå hadde vi ikke mye av de to tingene på Finnmarkskysten da, men vi hadde blåbær, multer og krøkebær. De tredde vi på strå.

Rabarbra og et glass med sukker. Ja, det er barndomsminner det. Sitte på en trapp, et stort glass sukker og tygge i seg sure rabarbra. Grunnet på nesen og hørte sukkeret knase i munnen. Uansett om jeg ikke liker sure ting. Så gikk en rabarbrastilk ned på høykant…ja, om du brukte nok sukker da.

Sukkerbiten i appelsin, spesielt på fisketur/isfiske eller på hytta. Gikk jo ikke an å spise en appelsin på en annen måte. Det var jo ikke det samme.

Sukker på brødskiven. Ja, dette var løsningen når man ikke hadde lyst på pålegg. Utvalget av pålegg var jo ikke det største akkurat. Så det hendte også at jeg hadde ketchup på brødskiven.

Polly i Cola var aldri helt min greie. Jeg liker fortsatt ikke peanøtter den dag i dag. Lukten av Polly og cola, som mamma ofte hadde. Har gravd seg inn i hjernen min. Og skaper faktisk en liten brekning i meg den dag i dag.

Jeg er så glad vi vokste opp uten mobiltelefon og nettbrett. Vi var jo aldri inne nesten. Den gang var vi barn. Og barn var ute og lekte.

Snøplog på sparken kunne underholde oss i flere timer.

Lage veier og byer i sandhauger. Hadde små lekebiler. Ja, der hadde vi også timevis med underholdning. Og hadde man ikke biler, brukte man stein og pinner.

Vi lagde båter med seil som vi seilte i elva eller sjøsatte i fjæra.

Vi sto på moloen i storm og orkan. For å se om bølgene traff oss. Gjømte oss bak noen fiskekasser.

Vi hadde klatrekonkurranse i tv og radio-tårn. Jeg tapte alltid, for jeg hadde høydeskrekk.

Vi hadde en tv-kanal fram til 5. september 1992. Da kom også tv 2. Så det begrenset seg hvor mye underholdene det var for oss barn på tv.

Selv om vi var barn rodde vi alene på sjøen. Uten redningsvest. Ut å fiske eller på utforskning.

Vi samlet flasket i fjæra eller på fiskekaia. 1 kr i pant. Og en melkeplett kostet 10 øre. Så trengte ikke mange flaskene før det ble mange sjokolader.

Nei, jeg er så glad  jeg vokste opp på 80-90 tallet.  Det presset barn har i dag, er ikke sunt for noen.

Hva er dine beste barndomsminner?

De siste par åra har jeg prøvd å få følgere til å forstå, at å kommentere Æsj eller 🤢🤮 på matinnlegg eller andre sine kommentarer/bilder

IKKE ER NOE PENT!

Og jeg må si at jeg ser en stor forbedring. Det dukker selvfølgelig opp innimellom både i gruppen min og på matsiden på Facebook.

Slike kommentarer er jo ikke noe pent. Og ikke noe jeg vil ha på matsiden eller i gruppen. Det er rett og slett uforskammet. Dette gjelder jo noen få av de 42 000 følgerne jeg har på Facebooksiden. Pluss 13 000 i matgruppen.

Et tidligere innlegg jeg skrev om dette, kan du lese HER

Så jeg må si meg veldig fornøyd. Å få luket vekk disse uvanene er viktig syns jeg. Ja, vi sliter med det her hjemme også. Har i hvert fall en unge som bruker æsj ganske ofte. Men hun tar seg i det, og skjønner det selv med en gang hun har sagt det. Og det er jo en forbedring😂

Dette er jo noe som foregår i alle matgrupper og matsider. Noe jeg ser mange ganger om dagen. Men hva som skrives på andre sider, blander ikke jeg meg borti. Jeg har mine sider og konsentrere meg om.

Er dere ikke enig at dette er en stygg uvane?

Alltid når jeg legger ut oppskrifter med langtidssteking/koking kommer det kommentarer på hvor dyrt det er. Og hvem har råd til det i disse dager. Så jeg tenkte å vise dere hva det koster.

Steke brød: 4 kroner

Svaret baserer seg på informasjon fra en svensk undersøkelse, der det heter at det går med 2 kWh til å steke et brød.

– Ved bruk av varmluft så reduseres ofte temperaturen i ovnen. Dette vil medføre et redusert strømforbruk, men ikke mye.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bruker komfyren 1200W i 10 timer utgjør det 12 kWh i strømforbruk. Om strømprisen er 2 kroner gir det 24 kroner i strømutgifter.

Koke eller steke – hva er billigst?

Ja, det er mye man egentlig ikke vet. Og heller ikke bryr seg så mye om, men sære fakta er jo litt gøy da. Her er et innlegg jeg kaller «Ja, hvem oppfant…» Her får dere vite om 10 oppfinnere.

Hvem var det som egentlig fant på å helle mat i bokser?

Napoleon var opphav til hermetikk

Tanken om konservert mat på glass og boks kom opprinnelig fra Napoleon. I 1800 satte han opp en premie til den som fant opp en metode som til enhver tid kunne sikre hans menn ved fronten ubedervet mat.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den franske konditoren Nicolas François Appert eksperimenterte i årevis og vant premien i 1809. Han la kjøtt, egg, grønnsaker, melk og ferdige retter på glass, som han forseglet med propper av kork. Glassene ble pakket inn i lerret og kokt. Appert patenterte oppfinnelsen, som dessverre hadde en ulempe i det at glassene var tunge og vanskelige å frakte til fronten.

Landsmannen Pierre Durand fant året etter på å bruke bokser av tinn, som var mer holdbare. Ideen utviklet seg, og boksene ble senere lagd av stål og blikk.

Hvem oppfant popcorn?

Arkeologer har funnet rester av popcorn i Mexico som de har datert til ca. 3600 f.Kr. Kristoffer Columbus så kvinner som bar poppet mais som halskjeder da han besøkte Karibia.

Men som snacks ble ikke poppet mais populært før på midten av 1800-­tallet, og da i USA. De ble laget i gryter over åpen ild og kalt for «Pearls” eller «Nonpareil”.

Popcorn-maskinen ble funnet opp av Charles Cretors mot slutten av 1800-tallet. Den mobile maskinen, som var dampdrevet, ble raskt et vanlig forekommende innslag på markedene.

Hvem fant opp marshmallows?

Man kjenner til marshmallows fra det gamle Egypt datert ca. 2000 f.Kr. Navnet kommer fra legestokkrose, kalt marsh mallow på engelsk. «Marsh” betyr «myr” og viser til at planten trives i et sånt miljø.

Sevjen fra legestokkrosen hadde flere medisinske egenskaper som gjorde den egnet for både utvortes og innvortes behandling av infeksjoner, blant annet mage- og tarmkatarr og bronkitt.

Marshmallows fungerte opprinnelig som medisin, og saften ble presset ut av planten og blandet med nøtter og honning.

Det er ikke kjent hvordan og når marshmallows først dukket opp i Europa. Men man vet at det ble laget marshmallows i franske konfektbutikker i første halvdel av 1800-tallet.

Sevjen av stokkrosen ble pisket opp til en luftig masse og solgt som en porøs og myk dessert basert på tørkede røtter med sukker, vann og eggehvite. Desserten ble kalt «Paté de Guimauve” og ble ansett som eksklusiv fordi det tok to dager å lage den.

Masseproduksjonen startet mot slutten av 1800-tallet. Samtidig ble oppskriften endret. Legestokkrosen ble erstattet med gelatin.

Hvem oppfant ostehøvelen?

Denne kan sikkert flere av dere svaret på allerede. Selve ostehøvelen ble patentert 27. februar 1925 av Thor Bjørklund. Årsaken til oppfinnelsen var at Bjørklund var lei av at osten ble ødelagt når han skar med kniv.

Hvem oppfant brunosten?

Budeie Anne Hov ville lage en ost som imponerte nabokjerringene. Det endte med at brunosten ble til.

Våren og spesielt maimåned er en travel tid. Ikke får man blogget så mye som man ønsker heller. Men sånn er det bare, og sånn er det hvert år. Vi bor på en gård der det er 1000 ting som skal gjøres. Det er snakk om store områder som skal ryddes og rakes. Så blogging må komme litt i andre rekke akkurat nå.

Masse skal pakkes vekk etter vinteren.
Ja, for er ikke mange dagene siden snøen forsvant. Så her om dagen fikk jeg også ned julelysene. Det var jo på tide. Mye snø i år, så gikk litt tregt å komme igang ute.

Her er veier som må fikses etter telehiv-skader. Dype hull som må graves igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det skal ryddes i hekker og busker. Ikke minst skal vedhogsten gjøres. Mye er allerede felt, men litt igjen. Det skal kubbes, kløyves og stables. Og selvfølgelig når man har litt tid til uka. Er det meldt masse regn. Men jeg får ta litt og litt når det ikke regner.

Selv om alt begynner og bli grønt rundt oss, er det fortsatt minusgrader på natt og morgenen. Minus 2.2 da jeg sto opp i dag. Derfor har vi heller ikke skiftet til sommerdekk, men må få tid til det i dag. Skal ned til kysten med guttungen, for han skal hjem.

Minusgrader gjør også at vi ikke kan plante ut grønnsaker ennå. Så stua er jo full av planter. Skulle absolutt hatt et drivhus.

Maimåned er det også litt matlaging på programmet. Og det er det jo en del forberedelser til. Så der går det en del timer. Jeg er litt nøye når jeg skal lage mat til andre. Skal se bra ut, og smake skikkelig. Så planlegging er viktig.

Så med tusen gjøremål, så er ikke matoppskrifter eller blogginnlegg det første man tenker på. Med en vond kropp, som trenger litt hvile innimellom. Så står jeg ikke på kjøkkenet for å lage nye oppskrifter hele tiden. Lager som regel kun middag nå om dagen.

Men vi er godt i gang ute. Kokkefruen har gjort en kjempejobb siste dagene. Og jeg har styrt med mine ting. Guttungen har hjulpet litt til med kvist og kvast i helga. Han liker jo å trene, så da fikk han bære masse. Jeg glemte å be han om å bære ut alt av møbler…kanskje han rekker det i dag🤣

Greit at våren er den fineste tiden. Da man ser alt våkne til liv igjen, men det er så mye som skal gjøres. Så man har ikke mye tid til å nyte det fine rundt oss. Da er det godt å roe litt ned. Ta en tur med bikkja og se på naturen rundt oss. Alle blomstrene i veikanten. Fuglelivet på kanalen. Svanene som leter etter reirplass. Ja, de er også litt sent ute. Isen lå lenge på Evja i år.

Maimåned er vakker. Så skal bli godt når alle gjøremål nærmer seg slutten og det kan nytes litt også. Altså vårens gjøremål. For vi har fortsatt dungevis med gjøremål etter det. Grønnsaker skal i åkeren og i kasser. Urter skal i kasser. Det skal plantes, vannes etc. Nye prosjekter skal bygges eller males. Ja, det er alltid noe som må gjøres og fikses. Det er en del av gleden ved å bo på en gård. Alltid noe å finne på. Og for meg som ikke liker å holde meg i ro, så er jo det gull.

Nei, våren er herlig dere☺️Lag dere en fantastisk søndag🥰

Tenkt at det allerede har gått 5 år siden jeg startet matsiden min på Facebook. 3 mai 2018 ble siden opprettet.

Grunnen til at jeg startet matsiden var at jeg ville ha noe å holde på med. Noen måneder før hadde jeg solgt en humorside jeg hadde på Facebook. Den het Lattermuskelen og hadde 33 000 følgere den gang. e-avisa kjøpte siden min for 10 000 kr. Og de driver den fortsatt i dag under samme navn.

Jeg hadde lagd mat til en konfirmasjon i slutten av april 2018. Etter mange år vekke fra arbeidslivet pga rus, sykdom og diverse. Så det var liksom min første kokkeopptreden på mange år. Her kan dere se bilder fra det koldtbordet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Stilen min har forandret seg mye på disse årene. Kan ikke sammenligne dagens koldtbord, med det for 5 år siden. Uansett var jeg ganske fornøyd

Jeg la ut bilder i Mat fra bunnen den gangen. Og fikk stor respons. Så jeg tenkte at det hadde vært gøy med en egen side. Og sånn oppsto Toms matprat. Den har jo hatt noen forskjellige navn som for eksempel Mat-Prat, Tom’s Mat-prat, Toms matprat med någet attåt og til slutt Tomsmatprat.blogg.no

Siden har jo vokst ganske mye siste året. 1. mai hadde jeg minne på Facebook at jeg hadde passert 8000 følgere i fjor. Altså etter 4 år hadde jeg 8000 følgere. Vokste veldig sakte.
Nå ett år etterpå kan man plusse på 20 000 til. Om noen få følgere til, når siden 28 000. Og det er jo utrolig gøy syns jeg. Voldsom vekst siste året og over all forventning. Så tusen takk til alle dere som følger min galskap. Da går vi for dobling innen et år vel😂

Nei, det er utrolig gøy og ha noe å holde på med. Er jo liksom en hobby og jobb i ett. Deler oppskrifter, tips, humor, bilder og fra livet mitt og vårt generelt.

Dere får jo innblikk i alt vi lager av mat, og det meste vi gjør. Dere er med på turer på vann og land. Og vi syns det er litt gøy å dele med dere også da.

Så i dag roper vi 5 ganger hurra for Facebook-siden Toms matprat

🥳🥳🥳🥳🥳

Gratulerer med dagen🎂🍰