Reklame | Egen nettbutikk

Det har vært noen hektiske uker. Det var en stor jobb å flytte nettbutikken i nye lokaler, pluss å åpne en fysisk butikk. Ja, for vi vokste litt ut av kjelleren hjemme.
Det er ikke bare en stor jobb, det er store utgifter også. Det er mye nytt som må kjøpes inn.
Arbeidsbenker, Hyller, Kassasystem, mer varer +++ Ja, listen er lang. Men nå er vi endelig i mål.

Vi har ikke ønske om en kjempestor butikk eller nettbutikk. Vi vil kun ha en liten koselig en. En liten butikk så vi har noe å gjøre. En egen arbeidsplass der vi kun jobber for oss selv..og dere da. Dere er jo litt viktig her. Uten dere er det ingen butikk.

Her skal dere få en liten bildeserie fra underveis i jobbingen. Etter det fortsetter innlegget

Som dere ser har det vært litt av en jobb. Vi har fått god hjelp fra guttungen og svigermor. Vi hadde aldri klart det like raskt uten de.

Litt finpuss måtte også til. Skulle få opp logoer på vinduene. Det gikk ikke så bra i starten, så måtte bestille nye. Vi tenkte det var en enkel jobb…skulle googlet litt på forhånd😂

Masse såpevann var visst løsningen👍

Disken som har stått i lokalet i over 30 år, ville vi bruke. Måtte bare male den litt først. Er jo mye historie i denne disken. Det er litt viktig å ta vare på syns vi.

Litt bilder skal på veggen. Må jo ha bilder av krydder når det er krydder vi skal ha mest av.

Nye møbler til pauserom/kontor er viktig. Må jo ha en plass å sitte mellom slagene. Vi er jo ikke akkurat to personer med gode ben😂

Guttungen hjalp litt til med lys til vinduer. Skal jo ha litt utstilling i vinduet. Så da må man ha lys som alltid står på

Ny logo kom, og det gjorde også to nye ansatte til butikken. Det var to stille og rolige karer må jeg si.

Når alt var på plass, så måtte butikken vaskes ned. Det var også en god del smådetaljer som skulle på plass. Måtte lære kassasystem, legge inn varer etc. Det var veldig mye å sette seg inn i. Og jeg skjønner fortsatt ikke halvparten😂

Så var det å få varer i hyller. Finne ut hva som passer inn hvor. Det ble mange forandringer på det området underveis.

Litt etter litt fikk vi på plass mer og mer. Er 1000 småting som må være i orden.

Vi fikk også en lokal kunstner til å male et maleri til oss. Det ble utrolig fint. Vi hadde tenkt å ha det foran på disken, men vi forandret mening. Vi vil ikke at det skal bli skadet. Så vi henger det opp i stede for. Det er jo utrolig fint da.

En gatebokk må vi selvfølgelig ha også, skal bare feste Åpent på toppen

8 dager før åpning fikk jeg alt av kassasystemer til å virke. Det hadde stresset meg litt. Så en stor byrde ble løftet fra mine skuldre, men det oppsto noen tekniske problemer etter det. Kassasystemet og regnskapsprogram ville ikke kommunisere. Så håper det blir i orden innen 20 april🤞🏻

En god del små pynting og detaljer skulle i orden siste uken. Masse småting som man egentlig ikke tenker over. Summerer man opp alle disse småtingene, så er det ganske mange timers arbeid.

Vi ombestemte oss litt for plassering av hyller og kjøleskap. Så da ble det litt flytting rundt på ting…man må jo se an litt hva som passer best hvor.

Nå skal dere få se bilder av lokalene. Kan godt hende det blir litt forandringer underveis, men vi prøver først. Vi skal også rullere litt med varer i hyllene. Utvalget er ikke like stort i den fysiske butikken som nettbutikken. Er jo kun en liten butikk, men koselig ble det. Og drikke for eksempel, skal kun selges i butikken. Ikke i nettbutikken. Så litt forskjeller blir det.

Ser ikke så ille ut utenfra heller. Blir nok koselig her utover sommeren. Litt blomster kommer selvfølgelig også.

Hva syns dere?

Vil du besøke nettbutikken vår, da kan du gå inn her: http://www.tomsmatprat.no

Nei, rik blir man ikke av å blogge. Kanskje om man hadde 4-500 000 lesere per dag, så hadde det klinget litt i kassa. Men et slikt lesertall er umulig å oppnå her på blogg.no

Jeg får jo noen kroner fra reklamen til Bakeren og kokken også. Og for reklamen her inne på blogg.no

Selv om det ikke er så høye beløpene (utenom i november og desember)så hjelper jo alt på.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere hva jeg har tjent på bloggen i år

I januar

I februar

I mars

Så langt i april

Så dette er ikke noe å bli rik av akkurat😂

20 253 kr så langt i år. Så litt blir det jo. Dette er jo penger som går rett inn i firma vårt. Så det er jo ikke jeg som får de.

Da fikk dere et lite innblikk i hva jeg tjener på disse oppskriftene på bloggen. Det er nok litt mer penger i kokebøker og nettbutikken vår😊

En liten vårhilsen fra Cían!

Hei alle sammen! Dere har jo ikke hørt så mye fra meg siden jul, men jeg kom meg hjem fra Nordpolen til slutt!
Nå er det blitt varmere ute, jeg slipper å ha på meg masse dumme klær og sko, og kan løpe rundt i «bare pelsen», som mamma sier. Også eeelsker jeg å snøbade i gammel snø på våren, type hodet først. Hvorfor folk ler av meg, når jeg gjør det, skjønner jeg ikke helt?

Det er visst flere som lurer på åssen det går med hørsla mi, om den har kommet tilbake. Dessverre hører jeg veldig lite. Det hender jeg hører ting innimellom, en gang blant, men stort sett må det en skarp lyd til, eller hvis mamma snakker høyt med pipestemme. Og hvis mamma synger veldig lyse toner, da hører jeg det, og da blir jeg glad! (For å høre mamma altså, hvor vakkert det er vil jeg ikke si noe om… )

Men heldigvis er synet mitt like bra! For mamma og jeg har alltid snakka sammen uten ord også. Mamma snakker litt «hundsk», om enn litt gebrokkent. Som da hun spurte om jeg ville ha vann og så trodde jeg hun mente mat. Blei litt skuffa da, altså!
Men vi prater sammen hele tiden, fremdeles. Med blikk, kroppsspråk og tegn mamma gjør med labbene sine. Også tror jeg de prater til meg som vanlig, for jeg ser at de beveger munnen sin. Og når vi koser kjenner jeg mammas stemme som kiler i huden og kroppen min, og da blir jeg glad!

Det eneste som er litt dumt, er at jeg ikke vet om noen skal si noe til meg, for jeg hører jo ikke at de roper eller prøver å få oppmerksomheten min. Men på tur har jeg lært meg at hvis mamma eller pappa rister lett i båndet mitt, da er det noe. Og så har jeg blitt flink til å se mot dem oftere, akkurat som på trening før i tida, selv om vi bare er på snusetur.
Apropos snusetur! Siden jeg sluttet å høre så mye, har jeg begynt å kunne lukte masse mer! Og det er kjempegøy!!! Spesielt nå som våren er her og det er virkelig en eksplosjon av deilige, spennende lukter der ute! Snuseturer er faktisk mye morsommere enn før. Jeg kan følge spor overalt. Fra andre bikkjer, katter, rev og mus. Også pleier mamma og ta meg med på minst én «bare halsband»-tur om dagen. Da springer jeg nesten løs, bare med et laaaangt band og får snuse i skog, åkere og grusveier. Og da får jeg springe skikkelig og strekke på kroppen, for det kan jeg jo ikke i kort band.

Mamma sier at jeg begynner å bli gammel, fordi jeg fylte 12 år i februar. Men jeg føler meg ikke gammel, altså! Bortsett fra at jeg ikke hører så mye, er jeg i fin form, jeg! Ikke noen vondter og ikke blir jeg fort sliten, heller. Og jeg er sterk som en okse og kan løpe som en vind! Gammel, jeg? Hørt sånt tull!
Håper dere også nyter våren! Husk å kjenne varmen fra sola, vinden i ansiktet og så anbefaler jeg alle å kjenne på alle de fine vårluktene der ute!
Masse klemmer fra Cían 🐕

Tiden flyr i godt selskap, for dette året har gått fort. Og utrolig mye som har skjedd dette året.

Den første bryllupsdagen (1 år etter bryllupet) heter papirbryllup. Denne bryllupsdagen markeres med papir som symboliserer noe som er sterkt, samtidig som det kan rives i stykker. Hvitt papir symboliserer også den nye starten mellom ekteparet.

Det har vært et fantastisk år som ektepar. Det har vært hektisk, men vi er da enda sammen😂Vi har ikke føket i tottene på hverandre, og ikke har vi drept hverandre. Så det tar jeg som en seier jeg.

På fredag var vi en liten tur på puben i Lunde. Det var åpningsfest, og da benyttet vi anledningen til å ta en tur ut. Det er jo noe vi sjelden gjør. For hvem har da råd til det i disse tider.

Heidi drakk brus og kaffe. Og jeg tok noen øl. Det var en fin fin kveld. Og de er nok fornøyd med åpningsfesten, for det var stinn brakke utover kvelden.

Man hører alltid uttrykket «Min bedre halvdel» Ja, jeg bruker det mye selv også. I dette tilfellet så er det i hvert fall sant. Hun er min bedre halvdel, for hun gjør meg bedre❤️Og sammen er vi sterkere enn krutt som det heter. Bare se hva vi har fått til sammen det siste året. Jeg er virkelig stolt av oss selv…en klapp på skulderen til oss selv.

Vi begge er uføre og sliter med helsa. Men vi gir jo ikke opp av den grunn. Vi jobber det vi klarer, når vi klarer det. Nå har det jo vært ekstra mye de siste ukene med butikken da. Så mye slit er det jo ikke til vanlig. Nå som vi er på oppløpssiden med den fysiske butikken også, så har ting roet seg litt ned. (Altså den tunge fysiske jobben) har jo mye å gjøre uansett.

Det er noen år siden jeg var ute i jobb med faste arbeidstider. Og nå er jeg tilbake der igjen, men for oss selv denne gangen.

Smører nistemat hver dag. Kjører jentungen på skolen, og drar på jobb. Og det er litt godt dere! Føle at vi bygger noe for oss selv. I dette tilfelle et firma. Så kanskje en eller annen gang, så kan vi ta ut lønn. Sette ufør på pause, og jobbe for lønna. Det er i hvert fall håpet, men er en lang vei dit enda. Vi må nok bare ta en dag av gangen. En fot foran den andre…og repeat!👣

I dag skal jeg bake kake til oss. Ikke en overdådig en, men en som skal i bakeboken. Så da passer det jo fint. Ja, det blir mange oppskrifter som skal lages til boka de neste to ukene. Jeg har enda 22 oppskrifter jeg ikke har lagd og tatt bilder av til boka. Kokkefruen skal også bake/lage noen av de.
Det er de siste som mangler, ellers har jeg lagd de andre.

Hvilke andre planer vi har for dagen, må vi ta litt på sparket. Må se an formen til fruen. I går hadde hun veldig vondt i kroppen pga fibromyalgien. Og lå for det meste under et pledd. Så får håpe det er bedre i dag når hun står opp. Kan jo hende at jeg har kjøpt noe til henne også. Som jeg kan gi henne på sengekanten når jeg vekker henne etterpå❤️

Hun hadde skrevet ett koselig brev, som lå på stuebordet til meg da jeg sto opp🥰 Så det leste jeg i mens kaffetrakteren fikk drypt i fra seg.

Vi snakket om en tur i dag. Så vi får se hva vi finner på. Det blir i hvert fall Hvalkaker til middag, og kake til dessert i dag. Så en fin dag blir det uansett hva vi finner på🥰

Vi fikk to krus i gave fra Nina. (En trofast følger) De var jo skikkelig fine. Så morgenkaffen blir drukket fra den☕️Tusen takk for gaven Nina❤️

Gratulerer så mye med 1 års bryllupsdag Heidi.
Takk for at du er du.
Jeg elsker deg❤️

Ha en strålende søndag alle sammen. Det blir litt salg på enkelte produkter i nettbutikken i dag for å feire dagen🥳

Burde det være mobilfrie skoler?

Utdanningsdirektoratet anbefaler at mobiltelefonen skal ut av klasserommene både på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. De mener også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.

Jeg kunne ikke vært mer enig, men en anbefaling er jo bare tull. Dette med mobilforbud skulle kommet for herrens mange år siden. Ja, jeg vet at vi nordmenn er drita lei av reguleringer og forbud. Men dette syns jeg er helt innafor. Mobilen har da ingenting i klasserommet å gjøre. Der skal man lære, ikke sløve på mobilen. Mobilen ødelegger konsentrasjon. Og den gjør deg kanskje mindre sosial. Altså face 2 face sosial.
Alt har liksom blitt så lettvint. Lurer man på noe, så googler man. Trenger ikke tenke i det hele tatt jo.

Jeg husker på ungdomsskolen. Da fikk vi kjeft om vi tok fram en bitteliten kalkulator. Nei, her skulle det regnes uten hjelpemiddel. Kalkulatoren ble beslaglagt med en gang. Min kalkulator var pulten. Den var full av prikker for å telle, og andre regnestykker.

Yngstejenta går i 10 klasse. Og de fikk mobilfri skole for 4-5 uker siden. Etter noen dager fortalte hun at det var blitt roligere i klasserommet. Jeg spurte henne nå hvordan det var. Problemet nå var betaling i kantina. Om du har glemt kantinekortet, så får man ikke betalt, og man får ikke spist.
Da måtte vi forklare henne at sånn er livet. Glemmer man for eksempel lunsjen sin når man drar på jobb. Da må man gå sulten. Dette er noe de må lære å passe på. Glemmer man noe, så kan det ha konsekvenser. Alt skal ikke bli enkelt tilrettelagt for de. De ser bare problemer og utfordringer med ting, de lærer ikke å finne løsninger. Det ser vi eksempler på hele tiden.

Barn og unge i dag blir sydd puter under armene på. For et par dager siden leste jeg et avisinnlegg. Ja, det er ikke første gang jeg leser slikt. Her går ei mor ut i avisa. Hun oppfordrer sitt barn til å bryte skolens regler. Hen skal ikke levere fra seg mobilen. Det ble det selvfølgelig masse bråk om i kommentarfeltet. Da var samme dama tilbake i avisa dagen etter, for å klage på hets og stygge kommentarer! Hvor «dum» går det an å bli. Går man ut offentlig med slike uttalelser, så må man regne med dritt tilbake. Og hva lærer man barna sine med slike handlinger? At regler er for andre, men ikke for oss?

Noen foreldre har klaget inn kommune og skoler pga dette vedtaket. Deres barn skulle ha mobil på skolen. Tenk om foreldrene måtte ha tak i barna. Da måtte de kunne ringe de på skolen….lurer på hva man gjorde før mobilen kom????? MAN RINGTE SKOLEN!!

Herregud, har du hørt noe så tåpelig. Jeg kjenner jeg blir kraftig provosert av slike foreldre.

Studier viser at elever på skoler med mobilforbud får i gjennomsnitt 6,4 prosent bedre testresultater, sammenlignet med før forbudet ble innført. For de svakeste elevene var forbedringen på hele 14,2 prosent.

Jentungen forteller også at mange ikke leverer inn telefonen. De kan jo ikke akkurat ransakes om de sier at de ikke har den med. Selvfølgelig har de den jo med. Det vet jo lærerne også, men de kan jo ikke gjøre så mye. De kan beslaglegge telefonen om de ser at noen bruker den, men den blir jo gitt tilbake etter en stund. Mange lærere bryr seg nok ikke i det hele tatt. Dette er nok en vanskelig situasjon for de også. Om ikke helt umulig.

Nå vil jeg høre din mening. Jeg har fortalt dere min mening. Er du for eller i mot mobilfri skole?

Dette har nok ikke så stor betydning for andre enn meg selv. Men etter jeg ble rusfri, og kjempet meg tilbake til et liv igjen. Så var lappen en av målene jeg hadde. Det å bli litt mer selvstendig. Det å vise for meg selv at jeg klarte noe igjen. Jeg hadde jo andre mål også. Som for eksempel å få mer kontakt med guttungen, og komme meg i jobb igjen. Alle målene jeg hadde satt, klarte jeg. Og da kommer det nye mål, så nye…ja, det er kommet ganske mange mål på disse årene.

Det er godt for kropp og sjel, og ikke minst for psyken å klare målene man setter seg. Det er veldig godt for egen selvfølelse. For trua på meg sjøl var nok borte i mange mange år.

11 mars, altså i morgen. Så har jeg hatt lappen i 5 år. Og det er stort for meg😊Min første bil var denne her. Den fikk navnet blåbæret

Nå kjører jeg Volvo XC 70. Ja, for jeg har kun lappen på automat.

Det har seg slik at når man setter seg mål, så må man ikke sikte for høyt. Jeg hadde ikke så store trua på meg selv. Og manuelle gir der gikk min grense. Jeg har alltid hatt en skrekk for gir. En slags sperre. Derfor tok jeg aldri lappen da jeg var yngre heller. Jeg bestemte meg for at automat klarte jeg i hvert fall. Så da kjørte jeg opp på automat. Angrer jo selvfølgelig litt på det nå. Og har en plan om å kjøre opp på nytt igjen, med gir. Men den skrekken sitter enda i meg. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har innbilt meg at jeg ikke klarer det. (Girskrekk) Så den må jeg fortsatt jobbe litt med.

Nei, alt kan ikke gå helt på skinner heller. Litt skada er man da blitt😂

Jeg klarer meg da helt fint med automat også, men innimellom hadde det vært greit med manuell. Når Heidi blir litt sliten om vi kjører Forden. Så kunne jeg i hvert fall overta kjøringen. Jeg har jo skrevet om dette med fibromyalgi og Kokkefruen før.

De siste åra har jo målene blitt større. Målene vokser i takt med selvtilliten. Og selvtillit har Kokkefruen hjulpet meg veldig med. Og ha en fantastisk person ved min side som alltid har trua. Som støtter, motiverer og hjelper til hele veien. Uten henne hadde jeg nok ikke kommet så langt. Vi har jo oppnådd mange felles mål også. Ja, for alt handler ikke om bare meg lengre. Nå er det oss, og det finnes ingen jeg i oss. Og jeg regner nok med at vi setter oss nye mål igjen snart. Først må vi komme i mål med butikken vår❤️

Har du hatt noen mål som gjorde deg veldig stolt å nå? Er det noen spesielle mål du jobber mot nå?

Som mange av dere vet så plages jeg jo veldig med bena mine. Skader som kom etter rus, deretter etter kraftig Prednisolon behandling.

Rusen gjorde så jeg fikk veldig dårlig blodsirkulasjonen i bena. Og de skiftet farge etter mye infeksjoner og blodpropper.

Jeg fikk Prednisolon behandling etter at jeg ble rusfri. Jeg produserte ikke nok blod, og ikke tok kroppen opp jern. Jeg hadde anemi og hadde konstant blodmangel. Så jeg var ofte inne for påfyll av blod.

Jeg var over 30 dager på Hamar sykehus til utredning. Gjennom hele jul og nyttår i 2015/16. De fant ikke årsaken til problemene. De startet uansett en kraftig Prednisolon behandling, med 100 mg per dag. Dette førte med seg litt andre ting. Ja, den kickstartet kroppen. Jeg begynte å produsere blod igjen, og kroppen tok opp jern igjen. Så de problemene ble løst. Men jeg ble også benskjør og jeg fikk veldig dårlig syn. Mine ledd i knær og hofter tok store skader av denne behandlingen. De kunne heller ikke utelukke at 9 år med blodfortynnende sprøyter hadde en innvirkning her. De var litt usikker der. (Har tabletter nå da)

I 2017 måtte jeg bytte høyre hofte. Da hadde jeg gått med store smerter lenge. Det var vondt å gå, og ikke minst ligge. I flere måneder sov jeg kun 4 timer per natt. Smertene var for store.

Så har det jo holdt seg litt sånn greit noen år, men i 2021 begynte det så smått å gjøre vondt i knærne og den andre hoften.

For et år siden tok jeg nye bilder og var hos ortoped. Det var helt klart at jeg måtte bytte det høyre kneet også. Som hofteleddet på samme ben, så smuldrer det opp. Men ortopeden ville ikke skifte det enda. Når jeg klarte å gå 2-3 km «uten» problemer. Så var det for tidlig å skifte. Som han sa i fjor. Når du ikke klarer å gå lengre enn postkassen. Da kan vi skifte ledd.

Etter vi var i Oslo for 4 uker siden. Så har smerter i høyre kne og venstre ankel nesten vært uholdbar. Det ble alt for mye gåing i Oslo. Pluss at arbeidsmengden her hjemme de siste ukene har vært tøff for bena. Mye bæring, mye skruing sittende på knær. Og ellers krabbet rundt på gulvet. Er tungt å komme opp igjen, så må like godt gjøre meg ferdig i mens jeg ligger der på knærne.

De siste tre ukene har jeg sovet med puter mellom bena. Knærne må ikke komme i kontakt med hverandre. Og venstre ankel må ikke røre senga eller den andre foten. Da er smertene så jævlig at det er bare å glemme soving. De siste par dagene har det nesten vært på krykkestadie innimellom.

I dag kjennes bena litt bedre ut. Jeg kan gå normalt, og smertene er svake.
Det var ikke noe bæring i går. Jeg var kun en tur ned i byen og hentet guttungen. Det kjennes godt i kneet når man trykker på gass og bremse. Kjører automat, så den venstre foten hadde jeg i en tøffel. Så skoen ikke skulle stramme rundt ankelen. For det er ekstremt vondt. Trur det er en liten betennelse i leddet der. Det virker litt sånn.

Jeg trur det er på tide å kontakte ortopeden på Notodden igjen. Starte ballen på nytt. Slikt er jo liksom ikke gjort på noen dager. Det tar ganske mange måneder. Så kanskje jeg kan få byttet høyre kne til høsten eller noe. Jeg kan jo ikke gå slik.

Jeg er jo ikke så flink til å ta det rolig heller, men nå er det heldigvis noen rolige dager framover. Alt er jo nesten skrudd opp i butikken. Kun litt lys som skal opp i dag, men guttungen skal hjelpe. Ellers er det å sette varer i hyller og litt små detaljer her og der. Ingen bæring, løfting eller rulling på gulvet. Så det skal bli litt godt for bena kjenner jeg. Nå får jeg litt tid til bokskriving igjen også. Boka har liksom hatt pause i noen uker nå, så ligger litt bak skjema. Alt med butikken skjedde så fort. Så da måtte boka vike litt. Om vi hadde ventet, hadde vi ikke fått det lokalet i sentrum. Og vi hadde jo veldig lyst på det da. Har man lyst, har man lov.

Nei, nå skal det bli godt å komme i mål. Ser virkelig fram til det. Det har vært noen ekstremt hektiske uker. Fått god hjelp fra guttungen og svigermor da. Alle har virkelig stått på. Og jeg trur resultatet kommer til å bli veldig bra. Så da er det verd litt smerter. Sånn er det bare!

Man skal jo kjenne at man lever. Alternativet er så mye verre. Og man må spille med de korta man får utdelt her i livet🃏

Ha en riktig fin lørdag🥰

9-11 februar så var Kokkefruen og jeg en tur i Oslo. Jeg lovet dere jo et referat fra turen. Det har vært så travelt de siste tre ukene, så bloggen har kommet i andre rekke. Nå tenkte jeg i hvert fall at jeg kunne skrive litt om turen.

9 februar skulle jeg på Vixen utdelingen i Oslo. Kokkefruen ble med, selv om ikke hun skulle på Vixen. Vi trengte å komme oss litt bort.

Vi tok toget fra Lunde til Oslo. Det er mer avslappende enn å kjøre selv. Det var en fin vintermorgen.

På toget gjorde jeg et intervju med BROR-Mental helse

Vi var vel framme i hovedstaden rundt klokken 12. Vi tok oss litt kaffe i mens vi ventet på innsjekking på hotellet.

Prisutdelingen var på The Hub, så vi hadde like godt bestilt oss rom der også. Veldig sentralt og kort vei til alt. Det var et kjempefint rom

Den ettermiddagen var jeg svært nervøs. Kjendiser, prisutdeling og masse folk er langt utenfor min komfortsone. Jeg gjorde med uansett klar og gikk på Vixen

Heidi skulle på spa imens jeg var på utdelingen. Hun traff også noen venner fra Lunde som var på samme hotellet. Så da hadde hun litt selskap utover kvelden.

Jeg ankom Vixen rett før klokken 18. Jeg holdt meg godt i bakgrunn, vekk fra alt av kamera. Her var jeg virkelig som en fisk på land. Det er lenge siden jeg har følt meg så utilpass.

Første 1.5 time gikk jeg der alene. Ingen å prate med, for jeg er jo heller ikke den som tar kontakt med folk. Gikk for det meste rundt bare for å se. Det var selvfølgelig mange kjente mennesker der. Hele settingen var helt feil for meg. Når man så hvordan mange influensere var og oppførte seg. Så ble jeg faktisk litt flau over å være influenser. Mange hadde jo ikke bakkekontakt i det hele tatt, og mange var veldig høye på seg selv. Slik var lett å oppdage når jeg bare observerte i starten. Mange jagde kamera for å bli tatt bilde av. Noen kjente influensere tok seg virkelig til rette der. Det ble litt kleint for å si det mildt.

Etter hvert traff jeg noen andre hyggelige mennesker som jeg følger på sosiale medier. Prisutdelingen startet, og vi fant oss et bord sammen.

Utover kvelden ble det jo litt drikke, og minglingen gikk litt lettere.

Jeg så et kjent fjes i gangen der. En skikkelig glad kokk jeg hadde lyst å hilse på, men kokken var ikke så glad og blid som man ser på videoer. Kanskje han er det mot andre, men var ikke hyggelig mot meg.

Jeg gratulerte han med et bokprosjektet han holder på med nå. «Det blir spennende» sa jeg. Svaret jeg fikk overrasket litt. Svaret vedkommende gav tilbake var: Har jeg hilst på deg før, burde jeg vite hvem du er? Så snudde personen seg vekk fra meg.

Jeg hadde sett for meg en hyggelig prat mellom to kokker, men det fikk jeg ei. Jeg fikk heller konstatert hvor ufyselig og ovenpå man kan bli når man blir litt kjent.

Og for å svare på hans spørsmål. Ja, han burde vite hvem jeg er. Han har både fulgt meg og sendt melding til meg. Jeg har også flere lesere enn han har per måned.

Den meldingen han sendte meg for litt over et år siden, var jo heller ikke noe hyggelig melding. Jeg hadde brukt noen tips i et innlegg som var hans. Og han ba meg slette det med en gang. Ja, for kokker har jo enerett på tips om ribbesteking.

Han er den andre kjente bloggkokken som sender slik melding. Fikk en melding fra en annen også før jeg kom ut med boken min. Jeg hadde skrevet at personen som satte sammen hans bøker, skulle også sette sammen min.

Da mente han at jeg brukte han til å reklamere for min bok. Ja, akkurat det jeg var ute etter…lite høy på seg selv eller😂

Jeg syns ikke Vixen var noe for meg nei. Så jeg dro tidlig derfra. Jeg hadde det hyggelig med de jeg var sammen med da, men utenom det….nope! Jeg ble i hvert fall en erfaring rikere.

Jeg møtte Heidi nede i resepsjonen. Og det ble en tidlig kveld på oss. Nå var jeg sliten!

Lørdag

En nydelig frokost på hotellet ble inntatt. Overspiste som vanlig. Det var jo så utrolig mye godt der.

Etterpå var vi litt turister i hovedstaden. Det var så utrolig surt og kaldt denne dagen.

Vi var også en tur opp på Akershus festning. Det var en opplevelse. En fantastisk rundtur må jeg si. Heidi var jo helt i himmelen. Slikt elsker hun!

Vil du lese mer fra vår tur på museum, så kan du gjøre det i linken HER

På vei tilbake til hotelle, stoppet vi for en liten lunsj

Tilbake på hotellet var det tid for litt hvile. Bønder i byen blir fort sliten. Bena mine var så vonde etter all gåingen. Så gjorde godt å strekke de ut litt.

På kvelden skulle vi på date. Restaurantene vi hadde sett oss ut, var selvfølgelig fulle. Og den vi egentlig ville på hadde 3 timers ventetid. Men vi var sulte NÅ. Uten mat og drikke, duger Tom Martin ikke. Så vi endte opp 30 meter fra inngangen til hotellet. TGI Friday’s måtte det ufrivillig bli. Vi måtte jo ha mat. Jeg skrev et innlegg i går om dette besøket. Så om du ikke leste det, kan du gjøre det i linken HER

Det ble jo en veldig fin datekveld da. Vi trives godt i hverandres selskap. Så da spiller det ingen kasserolle hvor man er🥰

Vi var tidlig tilbake på rommet igjen. Vi var jo sliten etter en lang dag. Brille Bjørn på veggen holdt oss med selskap

Søndag

Vi gledet oss til den gode frokosten. Det er den beste hotellfrokost jeg noen gang har sett. Og det var umulig å smake på alt. Det var rundt 300-400 forskjellige ting der. Man blir jo alt for fort mett

Etter frokost dro vi til Reptilparken. Det var gøy det. Så utrolig mye flott å se

Vil du se flere bilder fra det besøket? Da kan du gjøre det i linken HER

På togstasjonen tok vi oss en liten lunsj før hjemreisen til Lunde igjen

Det skulle bli godt å komme hjem igjen. Det ble en lang helg med mange inntrykk.

Konklusjonen etter helgen i hovedstaden

Om man ser bort fra selve Vixen, så var dette en fantastisk tur. Vi koste oss skikkelig. Vixen lærte meg hvordan jeg aldri skal bli. Ikke at jeg har noen tru på at jeg noen gang blir så høy på meg selv. Har litt mer bakkekontakt enn det. Og har kanskje opplevd litt mer av livet enn de influensene som var der. Jeg liker heller ikke ordet influenser. Jeg trives mer med tittelen inspirator. Jeg er bare meg jeg, og det skal jeg alltid fortsette å være!

Takk for at dere ble med på turen🥰

For noen uker siden var vi i Oslo en helg. Da fikk vi testet ut TGI Friday’s. Dette er jo en plass med ikke helt det beste rykte. De har fått mye pepper for blant annet service. Dette er jo selvfølgelig ikke plassen man besøker om man vil ha skikkelig restaurantmat, men man blir mett.

Grunnen til at vi havnet på TGI Friday’s på en lørdagskveld i Oslo er ganske så enkel. Bøgdefolk på bytur tenkte ikke på at man måtte bestille bord på forhånd. De restaurantene vi hadde sett oss ut, var enten full eller hadde 3-4 timer ventetid. Og det er jo slikt jeg ikke har tolmodighet til. TGI Friday’s var 30 meter fra hotellinngangen der vi bodde. Så da stakk vi innom der.

Det var jo selvfølgelig fullt her denne kvelden også. Vi var vel der rundt klokken 19. Etter litt om og men klarte de å fikse et bord til Kokkefruen og meg. Noe intim restaurant følelse var det ikke nei. Satt mer på utstilling, og det var fryktelig høylytt der.

Service var det ingenting å si noe på. Vi hadde to stykker som passet veldig godt på oss. To veldig hyggelige servitører som surret ofte rundt oss. Som to bønder i byen, så måtte jo alt dokumenteres. Går ofte ut over Heidi da, men hun er alltid sporty og stiller opp

Vi gikk igjennom menyen, som egentlig hadde et ganske godt utvalg. De hadde ikke akkurat det jeg hadde lyst på, men endte opp med noe annet. Alle kan bli utsolgt for råvarer, så den er grei. Det var jo smekke fullt der, så da skjer sånt.

I mens vi ventet på maten som tok rundt 30 minutter. Så prøvde vi ut øl fra Brooklyn Brewery. Den kjøper jeg ikke flere ganger. Ikke helt min type øl nei, men da fikk vi prøvd det. Kokkefruen syns den var helt grei. 0.5 liter kostet 154 kr

Etter 30 minutter kom maten. Det er jo egentlig ikke så ille på en fullstappet «restaurant»

Har opplevd mye lengre ventetid flere ganger på andre plasser.

Jeg bestilte en medium stekt Flat Iron Steak til 349 kr. Servert med maiskolber, bearnaise og pommes-frites.

Kokkefruen bestilte Sizzling Fajitas med kylling til 309 kr

Så her kommer vår mening om disse to rettene.

Jeg hadde bestilt en medium stekt Flat Iron steak.
Flat iron steak er et mørt og smakfullt stykke som bør serveres medium stekt. Kjøttet bør stekes ved litt svakere varme og over noe lengre tid enn ved tradisjonell biffsteking. Det har ganske grove fibre, men er mørt og smakfullt. Helstekes og skjæres vanligvis i skiver før servering. Denne var ikke i skiver da. Den var også medium minus. Og virket ikke som den hadde fått noe mer enn to minutter hviletid før servering. Den sa jo fortsatt nesten mø jo.

Den var ganske så smakløs. Her trur jeg de hadde glemt krydder. Etter litt om og men fikk vi salt og pepper til bordet. Det hjalp litt da.

Som alltid var jeg jo sulten. Alt går i grisen er jo en god beskrivelse av meg. Så maten forsvant den, selv om dette ikke var et måltid å skrive hjem om. Svært, svært skuffende egentlig.

Jeg var enda godt sulten da jeg var ferdig med min porsjon. Så hell i uhell så klarte ikke Heidi halvparten av sin Sizzling Fajitas. Smaken av koriander overdøvde absolutt alt på tallerken.

Både Chimichurri saus og Pico de Gallo kan man bruke koriander i. Mange gjør det ikke, siden 50% av befolkningen ikke liker koriander. Det burde absolutt stå i menyen at det er brukt koriander. Her kan mange få ødelagt måltidet sitt.

Det endte med at jeg spiste opp maten til Heidi også. Og hun hadde helt rett, alt smakte koriander. Uansett hvilken bit du tok på tallerken…..koriander, koriander, koriander.

Så dette var absolutt skuffende måltider. Heldigvis var det klart for dessert. Kunne den redde kvelden?

Jeg bestilte en Red Velvet til 129 kr

Heidi bestilte en Key Lime Pie til 139 kr

Heidi køddet med servitøren at vi feiret min bursdag. Jeg var 70 år🥳

Da måtte jeg jo få kaken gratis sa servitøren. Heidi begynte å le. Fortalte at hun bare tullet. Svaret til servitøren var: Ja, jeg syntes han holdt seg veldig godt til å være 70 år😂

Vi fikk også to kopper kaffe til 96 kr

Dessertene var helt fantastisk. Heidi likte sin bedre enn min. Jeg likte begge. Heidi klarte jo ikke hele desserten, så da tok jeg resten. Nei, dette kunne jeg skrive hjem om akkurat som Onkel Reisende Mac hadde gjort. For dette var nydelig. Desserten reddet virkelig måltidet etter de skuffende hovedrettene.

Hele måltidet vårt kom på 1330 kr

Gode og mett trakk vi tilbake til baren på hotellet. Her avsluttet vi en lang dag i hovedstaden.

Takk for at dere ble med en liten tur innom TGI Friday’s