Tom Martin Og Heidi Kristina Dale 17.03.2023

❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Da var det gjort. Vi er nå gift og kokkerfruen er nå kokkefrue på papiret også. Og jaggu har hun ikke byttet etternavn også. Nå skal hun slite noen måneder med å venne seg til det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vielsen har vi ventet en stund på. Korona satte en brems på bryllupsplanene. Så spilte økonomi inn. Så skulle vi få giftet oss, måtte vi bare gjøre det enkelt. Måtte bare innse at det store gardsbryllupet måtte vi skrinlegge. Det satte på ingen måte noe demper på vår dag uansett. Litt kjedelig at ikke alt av familie, slekt og venner kunne komme da. Vi tar det igjen til sommeren med en stor gardsfest istedenfor. Da er ingen nevnt, og ingen glemt.

Så da ble det vielse istedenfor bryllup. Det var kjempekoselig det også. Ordfører ble rørt under vielsen, og det er jo koselig da. Hun syns det var så koselig å vie noen hun kjente. Ja, hun kjenner Heidi sin familie godt. Vi hadde kun barna, svigers og svigersøster tilstede. Ungene måtte jo selvfølgelig være med. Svigers var vitner og svigersøster var forlover. Min forlover er i syden. Koser seg i varmen, men regner med at de stikker innom når de kommer hjem.

Vielsesdagen startet med at jeg vekte Kokkefruen på senga med kaffe og en rose. Da var dagen igang.

Var en del gjøremål gjennom dagen. Kjøring hit og dit, på et forbanna føre. Ja, for været var ikke det beste.

Heidi skremte meg med ansiktsmaske, så jeg skremte henne tilbake. Med å ta barten. Det fikk hun ikke sett før vi sto i gamlebanken da.

Heidi og jeg var ikke sammen de to siste timene før vielsen. Hun var over hos svigers, og ble sminket av yngstejenta. Imens gjorde vi andre oss klar her hjemme.

Cian fikk ikke være med på vielsen, så han lå i bilen. Var over på 30 minutter, så gikk greit det. Om ikke hadde vi hørt han inn. For jeg hadde parkert bilen nærme gamlebanken. Litt oversikt måtte jeg ha.

I et lite lokale i gamlebanken foregikk vielsen. Og som sagt, var vi bare noen få til stede.

Nervene satte litt inn siste halvtimen før. Men så pass må det vel være. Under vielsen viste jeg ikke helt hvor jeg skulle ha henda. Så fiklet vel litt med de trur jeg. Uansett var det utrolig koselig. Litt fjas hører med selvfølgelig. Kan ikke bare være seriøs heller. Gift ble vi, og det er jo det viktigste.

Heidi fikk prøve sitt nye etternavn for første gang, da papirer skulle underskrives.

Så da var vi mann og kone. Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg nok sikkert.

Etter vielsen dro vi hjem til svigers. For der skulle vi ha middag. Svigermor syns det var stor stas at hun fikk lage mat til oss. Hun fikk litt hjelp av svigersøster da. Og maten var det ingenting å si på, annet en at den var nydelig.

Vi koste oss skikkelig utover kvelden. Da mørket senket seg på ankom også ektemann til svigersøster. Barna sov, så de ble bært fra bil til seng.

Litt kake måtte også til utpå kvelden. Jeg hadde visst plass til litt mer i en ellers så full mage

Det ble en kjempekoselig selv om det ble en liten privat vielse og middag. Rundt midnatt var vi ganske så slitne alle mann. Heldigvis hadde vi kun 50 meter hjem over gårdsplassen. Jeg glemte å bære Heidi over dørstokken når vi kom hjem. Påpekte ungdommen senere. Så der bommet jeg litt, men greit å spare knærne litt da. Ikke så mye jeg skal løfte…var ikke det en kjekk unnskyldning da.

Tusen takk til alle dere som var med på vår dag. Tusen takk for gaver. Og tusen takk til svigerfamilie som gjorde dette til en virkelig flott dag❤️