I dag er det 11 år siden Guro døde

Om dere lurer på hvem Guro er. Så er det min sønns mamma. I dag hadde hun blitt 48 år, men hun døde også på samme dag som hun hadde bursdag. Hun døde natt til 30 desember 2012, på 37 årsdagen sin.

Mathias var kun 6 år den gangen. Og han husker ikke så veldig mye om henne, men en del husker han. Og mye har han også blitt fortalt i ettertid.

Jeg traff Guro under soning i Skien fengsel. Vi sonet nesten to år sammen. Vi slapp ut med en måneds mellomrom høsten 05. Og vi flyttet da sammen i Langesund. Livet handlet fort om rus igjen. Jeg hadde aldri før drevet med narkotika, men nå ble det vår nye hverdag. Guro hadde drevet med rus i mange år før vi møttes.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Da hun ble gravid i 06 ble det selvfølgelig en pause i rusmisbruket, men hun gikk på subutex.
Min sønn er født desember 2006 på Luciadagen. Han måtte komme til verden med keisersnitt litt over en måned før tiden. En nydelig liten gutt på 1930 gram og 47 cm. Dere har jo blitt litt kjent med han gjennom bilder og historier.

Guttungen måtte bli igjen noen uker på sykehuset etter fødselen. Siden Guro gikk på subutex, så måtte de være sikker på at han ikke hadde abstinenser, eller hadde tatt skade av dette. Han måtte også komme over en viss vekt før vi fikk ta han med hjem. Noe vi fikk gjøre i starten av januar 07.

Etter kun 5-6 dager hjemme ble Guro veldig syk og måtte hentes av ambulanse.

På sykehuset svevde hun mellom liv og død og de endte med å legge henne i kunstig koma. Hun hadde endokarditt. Endokarditt er infeksjon på hjerteklaffen. Årsaken til dette var rusmisbruk og urent utstyr. Man bruker en liten bomullsdott for å filtrere stoff når man tar det inn i en sprøyte. Disse bomullsdottene blir ofte samlet på, for og brukes igjen når man har fått 4-5-6 av de. I en eller flere av disse, var det kommet mugg. Den muggen fikk hun i seg, og den satte seg på hjerteklaffen. Og den vokste videre der. Ja, det var snakk om ganske mye mugg til slutt.

De fikk henne stabil igjen og fikk vekt henne opp. Det ble mange komplikasjoner rundt dette og en mislykket operasjon på Rikshospitalet.
I 6 måneder lå hun på sykehuset, uten å få komme hjem. De 6 første levemånedene til guttungen.

Min søster bodde hjemme hos oss for å hjelpe til med guttungen. Jeg var veldig mye sammen med Guro på sykehuset og mange turer til riksen. Hun veide 39 kg og spiste nesten ingenting. Satt for det meste i rullestol, da hun var for svak til å gå.

Sommeren 07 fikk hun komme hjem igjen. Rett etter at vi hadde forlovet oss den 07.07.07

Med årene ble hun svakere og svakere. All den antibiotikabehandlingen hun hadde fått på sykehuset, hadde ødelagt balansenervene hennes. Pga problemer med hjerteklaff som ikke lukket seg, ble det stort trykk på lungene, noe som igjen førte til at hun fikk kols. Årsaken til dette var den mislykkede operasjon av hjerteklaffen, som gjorde alt verre.

Hun ville ikke trene eller slutte å røyke.
Så kolsen ble bare verre og verre. Veien tilbake til rusen var kort. Og vi havnet en periode på gata, fram til vi fikk hjelp 1/11-11.

Guttungen bodde hos min mor og stefar. De overtok omsorgen for han ganske tidlig.

(Og den har de fortsatt den dag i dag. Han hadde bodd der i for mange år, til at jeg kunne få omsorgen tilbake. Ja, for jeg prøvde selvfølgelig på det i 2018)

I 2012 kunne Guro gå 5-10 meter, da fikk hun ikke puste mer. Vi hadde akkurat gjennomført månedsvis med rusbehandling. Og hun var blitt rusfri. Ja, jeg også selvfølgelig.

Vi måtte sove på sofaen hjemme, for hun klarte ikke gå opp trappen til 2.etg.

Julen 2012 feiret vi sammen med guttungen og familien min. Guro følte seg ikke helt bra i romjulen, vi skulle egentlig videre til hennes mor for nyttårsfeiring. Men vi valgte å dra hjem. Hun klagde på at det kilte i hele kroppen de to siste dagene.

Hun hadde bursdag 30 desember og ble 37 år. Hun nådde faktisk akkurat å bli 37 år. Hun døde den natten klokken 01.11 ca.

Jeg våknet av at hun reiste seg fra sofaen, hun måtte på do. Jeg bare la meg ned igjen. Jeg trur jeg gratulerte henne med dagen først.

Etter litt hørte jeg et høyt smell eller bank fra do. Jeg sprang i full fart ut for å sjekke.

Der satt hun på toalettet, hodet bikket forover og hun holdt toalettpapiret mellom hendene.
Jeg fikk lagt henne ned på gulvet og ringte ambulansen. Imens startet jeg hjertekompresjon. Det var null respons. Ambulanse og lege ankom, de bar henne ut på kjøkkengulvet for å få mer plass. De prøvde og de prøvde, men det var til ingen nytte. Hjerte hadde bare gitt opp.

Jeg måtte gå rundt henne på gulvet for å komme meg inn i stua. For jeg hadde holdt meg på badet hele tiden. Jeg ba de legge noe over henne først, for jeg ville ikke se henne.
Jeg måtte sitte i stua å vente til hun ble hentet den morgenen. Etterpå måtte jeg rydde etter de på kjøkkenet. Det var både kroppsvæsker og søppel.

2 timer senere dro jeg hjem til min mor og sønn med tog. Det var en laaang 4 timers tur. Vi bodde da i Hedemark.

Jeg er så glad for at hun fikk vært sammen med vår sønn to dager før hun døde. Bilde under her er det siste som ble tatt av de, to-tre dager før hun døde. Jeg er glad for at hun klarte å bli rusfri før hun døde. Så syk og svak som hun var, så var det best at hun fikk slippe. Og at det gikk ganske fort. Hun etterlot seg to fantastiske sønner. Ja, for hun hadde en sønn fra før vi møttes også. Han bodde i fosterhjem i Oslo. Og er nå en voksen mann.

Gratulerer med dagen Guro, og hvil fortsatt i fred❤️