Min sønn er født i desember 2006 på Luciadagen. Han måtte komme til verden med keisersnitt litt over en måned før tiden. En nydelig liten gutt på 1930 gram og 47 cm. Dere har jo blitt litt kjent med han gjennom bilder og historier.
30. desember 2022 er det 10 år siden hun døde. Jeg går ikke veldig detaljert inn i historien, og håper dere har forståelse for det.
Guttungen måtte bli igjen noen uker på sykehuset etter fødselen. Han måtte komme over en viss vekt før vi fikk ta han med hjem. I starten av januar fikk vi det.
Etter kun 5-6 dager hjemme ble moren veldig syk og måtte hentes av ambulanse.
På sykehuset svevde hun mellom liv og død og de endte med å legge henne i kunstig koma. Hun hadde endokarditt. Endokarditt er infeksjon på hjerteklaffen. De fikk henne stabil og fikk vekt henne opp igjen.
Det ble mange komplikasjoner rundt dette og mislykka operasjon på riksen.
I 6 måneder lå hun på sykehuset uten å få komme hjem. 6 første levemånedene til guttungen.
Min søster bodde hjemme hos oss for å hjelpe til med guttungen. Jeg var veldig mye sammen med henne på sykehuset og mange turer til riksen. Hun veide 39 kg og spiste nesten ingenting. Satt for det meste i rullestol da hun var for svak til å gå.
Sommeren 07 fikk hun komme hjem igjen. Rett etter at vi hadde forlovet oss den 07.07.07
Med årene ble hun svakere og svakere. All den antibiotika behandlingen hun hadde fått på sykehuset hadde ødelagt balansenervene hennes. Pga problemer med hjerteklaff som ikke lukket seg, ble det stort trykk på lungene, noe som igjen førte til at hun fikk kols. Årsaken til dette var en mislykket operasjon av hjerteklaff, som gjorde alt verre.
Hun ville ikke trene eller slutte å røyke. Så kolsen ble bare verre og verre.
I 2012 kunne hun gå 5-10 meter, da fikk hun ikke puste mer. Vår sønn bodde hos mine foreldre.
Vi måtte sove på sofaen hjemme, for hun klarte ikke gå opp trappen til 2.etg.
Julen 2012 feiret vi jul sammen med guttungen og familien min. Guttens mor følte seg ikke helt bra i romjulen, vi skulle egentlig videre til hennes mor for nyttårsfeiring. Men vi valgte å dra hjem.
Hun hadde bursdag 30 desember og ble 37 år. Hun nådde faktisk akkurat å bli 37 år. Hun døde den natten klokken 01.11 ca.
Jeg våknet av at hun reiste seg fra sofaen, hun måtte på do. Jeg bare la meg ned igjen.
Etter litt hørte jeg et høyt smell eller bank fra do. Jeg sprang i full fart ut for å sjekke.
Der satt hun på toalettet, hodet bikket forover og holdt toalettpapir i hendene.
Jeg fikk lagt henne ned på gulvet og ringte ambulansen. Imens startet jeg hjertekompresjon. Det var null respons. Ambulanse og lege ankom, de bar henne ut på kjøkkengulvet for å få mer plass. De prøvde og de prøvde, men var ingenting å gjøre.
Jeg måtte gå rundt henne på gulvet for å komme meg inn i stua. For jeg hadde holdt meg på badet hele tiden. Jeg måtte sitte å vente til hun ble hentet.
2 timer senere dro jeg hjem til min mor og sønn.
Jeg er så glad for at hun fikk vært sammen med vår sønn to dager før hun døde. Guttungen hadde nettopp blitt 6 år den gangen. Bilde under her er det siste som ble tatt av de to dager før hun døde.
Guttungen husker ikke så veldig mye om mammaen sin, men jeg har fortalt mye og jeg svarer om han lurer på noe. Han er som faren sin og snakker ikke alt for mye om følelser. Uansett hva det måtte være han lurer på, så er jeg her❤️
Så grusomt for guttungen og deg. Hun var veldig ung, og kunne kanskje fått noen flere år. Det er aldri enkelt å miste noen man er glad i. Håper tiden har leget litt for dere. Klem fra mæ
Det er en veldig trist historie du deler, en sterk beretning om livets harde virkelighet. Hun var en nydelig kvinne, og det er lett å se at sønnen også ligner på sin vakre mor. Hun må ha vært sterk i sin livskraft for å leve såvidt lenge med den alvorlige lidelsen. Hennes kjærlighet til deg og deres flotte sønn var helt sikkert den styrken hun trengte for å ha et så godt liv det var mulig for henne, og dere tre. Jeg er helt sikker på at du var den beste mannen hun kunne ha, og at hun var en kjærlig og god mamma.
Du er dyktig på å blogge, og jeg er ofte innom for å få inspirasjon og mer kunnskap. Tusen takk for at du deler!
Varme tanker til dåke på dinna triste og minnerike dagen❤️🙏
Varme tanker til dere ❤️ min sønn mistet faren sin da for snart to år siden. Da var han fem år. Snakk så mye dere orker, del livet og del minnene! ❤️
❤🌹
Sterk historie. Varme tanker til dere. Livet er sjørt,ta vare på hverandre og de gode minnene. Klem
❤
Det var en tøff historie ..men likevel for et kjærlighetsfylt innhold ..imponert over hvordan dere løste dette sammen ..må ha vært beintøft .. takk for at du delte