Det er ikke alltid så lett og ta imot ris og ros. Det er noe jeg aldri har vært god på. Det å få positive tilbakemeldinger og kommentarer føles godt der og da, men det synker sjelden inn. Og blir ofte fort glemt. For meg som blogger og driver av matsiden på Facebook, varer sjelden en positiv kommentar lengre en til neste innlegg. Man hører ofte at det må jeg ta til meg. Ja, selvfølgelig svarer man jo da. Men tar jeg det til meg, det er et annet spørsmål.
Jeg husker da jeg var yngre og vi lagde til selskaper på plasser der jeg jobbet. Da var det ofte vanlig at vi kokkene måtte komme ut på gulvet etter endt servering. Selvfølgelig for takk og applaus. Noe så flaut da gitt. Det skjer heldigvis sjelden nå. Har jeg selskaper er jeg som regel vekke før de kommer så langt.
Det å være blogger eller inspirator innen mat er jo alltid et jag etter positive tilbakemeldinger. Hvordan ellers skal man vite om det er bra nok det man gjør. Så positive tilbakemeldinger må man ha. Likeså negative, om det er konstruktiv kritikk da. Klage bare for å klage gjør meg forbannet. Takler det like dårlig som ros.
Der jeg var lærling så jeg hvordan sjefen taklet kritikk, og tok kanskje med meg noen dårlige lærdommer derfra.
Husker en gang at en gjest klaget på at han fikk for lite stekt løk til karbonaden sin. Da klikket det for sjefen på kjøkkenet som lagde et fint merke i kjøleskapet med knyttneven sin.
Lærte også fra han om man ble forbannet på kjøkkenet kunne man gå inn på fryserommet og brøle så høyt man kunne. Med vifter og isolering som er der, så hører ingen deg. Og det har jeg gjort på mange arbeidsplasser opp igjennom. Ja, for jeg kan fort bli litt hissig jeg også. Tru det den som vil🤣
Og da istedenfor å kjefte opp andre på kjøkkenet er det bedre å blåse litt ut av seg på fryserommet. Alle har nok sine måter de ventilerer på.
Men en ting er sikkert, jeg er nok ikke den enkleste å jobbe med eller for. Sarkasme og ironi har vel vært det jeg bruker mest og holdningen dumme spørsmål fortjener dumme svar. Dette er langt fra noen positive trekk fra min side, men har alltid fått jobben gjort uansett hva.
Nei, klager på mat når jeg vet selv at det ikke er noe å klage på gjør meg forbannet. Sære folk som klager bare for å klage finner man over alt.
Jeg er alltid åpen (eller burde være) for konstruktiv kritikk, for jeg vil jo hele tiden lære å utvikle meg. Og da trenger man tips og råd som følger med slik kritikk. Og det er jo positivt. Men ikke alltid det synker inn heller. For har jeg først bestemt meg at det er best slik jeg gjør det, da lukker ørene seg fort. Ingenting synker inn og jeg utvikler meg kanskje ikke slik som jeg kunne gjort akkurat på den matretten.
De beste tilbakemeldinger jeg kan få er fra de som prøver mine oppskrifter for så å kommentere tilbake på innlegget. Da ofte med bilder også. Det syns jeg er skikkelig gøy og da føler jeg litt at min jobb er gjort. Min jobb er å inspirere dere, vise dere nye oppskrifter eller gamle oppskrifter i ny drakt. Gi dere råd og tips som kan hjelpe dere på kjøkkenet. Og inspirere selv de som hater å lage mat til å lage mat. Akkurat tilbakemelding på det sistnevnte har jeg fått en del av. Og det varmer hjerte skikkelig❤️
Jeg prøver å gjøre oppskrifter så enkel som mulig og med masse bilder. Slik at selv de som ikke kan lage mat kan følge oppskrift og bilder.
Jeg bruker mye rester, jeg bruker mye fra halvpris disker etc. Jeg vil lage mat og oppskrifter som dere alle kan bruke hjemme i hverdagen. De eksklusive rettene får andre matbloggere ta seg av. Det er litt feil spor for meg å gå føler jeg. Jeg er ferdig med restaurantbransjen og jeg trives bedre med enklere mat. Og mat man blir mett av, men som også ser bra ut.
Som dere, lærer jo jeg hele tiden også. Jeg prøver ut nye måter og teknikker på kjøkkenet. Prøver hele tiden å være nyskapende. Jeg leser masse oppskrifter i inn -og utland som jeg ofte videreutvikler slik jeg føler for. Oppskrifter er jo en veiviser eller pekepinn om du vil. Man forandrer jo oppskrifter etter slik man ønsker selv. Alle liker jo ikke alt, da forandrer man oppskrifter og bytter ut ingredienser.
Uansett vil jeg takke dere for all ris og ros dere kommer med. Og tusen takk for at jeg får inspirere dere og ikke minst at dere lar dere inspirere😁
Følger deg fordi du lager mat som de fleste kan kjøpe/ lage. Kritikken, hvis det skjer,tar jeg med servitøren hvis jeg spiser ute. Hos venner/ familie gir jeg ikke kritikk, for de gjør så godt de kan. Klage for å klage: De kan lage maten sin sjøl…
Ja, enig med deg der😊
Liker Toms matprat nettopp fordi det er enkel mat og bakeverk. Fint at du viser med bilder og grei fremgangsmåte. Du bruker rester og nedpriset mat. Og selvfølgelig en ekstra pluss for alt annet du tar opp 😊
Takk for det☺️
Som restaurantansatt, så kan jeg selvsagt relatere til dette her, selv om det skal sies at det er så langt mellom de gjestene hos oss at det nærmest er absurd..
En annen ting jeg kjenner meg igjen i, er sarkasmen, da jeg også har et viss temperament. Men jeg har faktisk klart å gjøre prinsipp ut av å alltid opptre høflig og behersket på jobb, og heller ta opp et oppstått anliggende når en er på tomannshånd, og situasjonen har fått sunket inn.. For det som syntes åpenbart for meg, er ikke nødvendigvis slik for deg! Og det ville jo vært svært ugunstig dersom folk vegret seg for å spørre grunnet risken for å bli latterliggjort.. Om folk er trygge, så gjøres jo både mindre feil i utgangspunktet, pluss at en unngår kluss om folk heller spør en gang for mye enn en for lite..
Jeg setter veldig pris på dine poster! Kan ikke komme på noe å kritisere. Beundrer deg ekstremt som har klart å komme på beina etter rusmisbruket!❤️ Av hele mitt hjerte!❤️