
Tidene forandrer seg. For mange av oss som har levd noen år. Så har vi nok opplevd både ris på rompa og husarrest. Og mange har opplevd langt verre straffer fra sine foreldre, om de gjorde noe galt. Før var også straffereaksjoner på skolen mer vanlig, men ikke det jeg skriver om nå.
Fikk du straff om du gjorde noe galt?
Og har du gitt barna dine straff?
Vi bruker ikke straffereaksjoner i vårt hjem. Da hjelper samtaler bedre. Ikke det at vi trenger det så veldig ofte da. Og barna er jo blitt ganske store nå. Så må jo si at vi har vært heldige med de. Eller at de har vært flinke til å skjule det de har gjort.
Bruk av sanksjoner mot barn kan være tillatt, dersom de ikke er skadelige for barnet. Husarrest kan være tillatt dersom det ikke er snakk om et altfor langt tidsrom, og barnet ikke opplever omstendighetene rundt husarresten som skremmende.
Husarrest kan være mye forskjellig. Det er ikke lov til å låse barn inne på rommet sitt eller nekte dem å gå på skolen. Men foreldre kan bestemme at barn må komme rett hjem fra skolen eller ikke får spille dataspill i en periode, hvis de har en grunn til det. Samme med inndragelse av telefon/nettbrett. Alt dette kan kalles husarrest. Foreldre skal alltid tenke på hva som er bra for barnet når de bestemmer noe.
Det bør være sammenheng mellom det et barn har gjort og hvordan foreldrene reagerer.
Hvis man for eksempel ikke klarer å styre dataspillingen og sniker seg ut av senga hver natt for å spille, kan det være naturlig at foreldrene lager strengere regler for spilling.
Hvis man aldri kommer hjem til avtalt tid, kan det være naturlig at man får strengere innetider i en periode. Hvor lenge sånne nye regler skal vare, kan foreldrene bestemme, men det er viktig at de sier fra om hvor lenge reglene gjelder.
Om det er lov eller ikke til å gi straff, handler mest om hva straffen blir. Hvis straffen f.eks er at de slår deg eller stenger deg inne på rommet ditt, er det ulovlig fordi fysisk og psykisk vold er ulovlig.
Uansett hva som blir straffen, hjelper sjelden at foreldre straffer. Ungdommen blir sjelden mer kloke og opplyste av det. Det er nok heller motsatt – straff skaper avstand. Når vi blir opprørte og føler oss urettferdig behandla blir vi kanskje også sinte. Og når vi blir sinte slutter den delen av hjernen å fungere som skal ta til seg ny informasjon og som tenker logisk.
Så det er sjelden at straff fører til at ungdommen tenker: “Nei, nå lærte jeg jammen noe nyttig. Dette skal jeg ta med meg videre som god kunnskap om rett og galt. “ Istedenfor forsterkes bare følelsen av frustrasjon og avstand til den som gir straffen.
Vold mot barn
Bare 2,4 prosent av verdens barn har den samme lovbeskyttelse mot vold som voksne. Dette gjelder 17 land på verdensbasis. Disse landene er også de eneste i verden med lovforbud mot at foreldre kan utøve vold i oppdragelsen av barn: Foruten Norge og de fire andre nordiske landene: Bulgaria, Israel, Italia, Latvia, Kroatia, Kypros, Portugal, Romania, Tyskland, Ukraina, Ungarn og Østerrike.
I 95 stater i verden er det fortsatt lov å bruke fysisk avstraffelse på barn i skolen. Dette gjelder mer enn halvparten av barna i verden, minst 1,25 mrd. barn globalt.