Forfatter: Tom Martin Dale

Da står det skrevet 22.02.2022 på kalenderen og det er dagen for bursdagsfeiring🦮

I dag fyller den herligste guttungen 10 år🎉
vår bestevenn og menneskets bestevenn.

Hvordan skal vi feire dagen tru? Vanker vel noe godt tenker jeg. Han elsker å få gaver, og blir helt vill når han får åpne selv. Han vil helst åpne om andre får også, men tar til takke med papiret.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Han bruker jo å få en liten kake også da, det er han veldig glad i. Lite krem, men trur ikke han bryr seg så mye. Borte på noen sekunder uansett.

Ja, 10 år en en stor dag det! Han logret akkurat til meg da han sto opp og jeg gratulerte han med dagen. Han er litt morsom da. Han stopper alltid i gangen når han står opp. Stirrer på oss til vi sier god morgen, da logrer han og går å legger seg på sofaen🤣Han er en herlig fyr denne Cian

Så i dag skal han feires med brask og bram🎉

Hvordan feirer du bursdagen til kjæledyr?

Æ e finnmarking æ, kossen e det med dæ?
E du fostra opp på kokfesk sånn som æ?

Ja, jeg har alltid sett på meg selv som finnmarking! Faktisk Finnmarking med stor F! Men nå trur jeg at jeg har blitt litt søringifisert som det så godt heter her sør. Og det er jo ikke alltid positivt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv om jeg ikke er født i Finnmark, så var jeg 3-4 år når jeg/vi flyttet til Kjøllefjord. Ytterst i havgapet der nord. Og det ble vel fort finnmarking av meg også regner jeg med.

Kjøllefjord er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet hadde 879 innbyggere per 1. januar 2021, noe som utgjør 70% av befolkningen i Lebesby kommune. Tettstedet ligger innerst i Kjøllefjorden på Nordkinnhalvøya.

Jeg er stolt av å være fra Kjøllefjord, det må jeg jo innrømme. Det er en fantastisk plass og det var en trygg og fin plass å vokse opp. Masse idrett å holde på med, mange venner, få elever i klassene, fantastisk natur og alle de mulighetene for fiske både på sjø og ferskvann er luksus. Så har vi Finnkirka da, Nord-Europas fineste fjellklippe heter det. Jeg mener verdens fineste. Bare se bildene under her!

Været er jo så som så da og det er jo noe jeg vil innom her i innlegget. Mørketiden, midnattssol, Nordlys, masse snø og vind. Lave temperaturer på sommeren etc. Ja, der har du Kjøllefjord. En fantastisk plass.
Jeg elsket dårlig vær. Å være på moloen når han blåste orkan og bølgene slo over. Det var gøy det. Brukte å stable opp noen fiskekasser som vi gjemte oss bak når bølgene kom. Så var det fram å terge bølgene igjen når det var litt rolig.
Og slik det er på små plasser, så sitter det alltid noen med kikkert i kjøkkenvinduet en eller annen plass i Kjøllefjord. Så vi ble jo alltid fort oppdaget og ble selvfølgelig da jaget vekk etter ikke lenge.
Det var jo en skummel lek som fort kunne gått galt. Vi var ung, ingenting kunne jo skje oss. Eller «ikke rækti i haue» som noen kanskje ville sagt.

Skikkelig snøstorm var jo også en sjarm. Bli kjørt til skolen..phø! Det har jeg aldri hørt om. Uansett vær, så måtte vi gå, sparke eller sykle. Og helst da uten lue og votter og bare t-skjorte under jakka.

D e d en finnmarking gjør! trudde jeg

«Det er aldri dårlig vær, bare dårlige klær» sa læreren vår på ungdomsskolen. Lurer på hvordan det ble når han ble rektor etter jeg flyttet derfra? Skidag uansett vær kanskje. Må han hvile i fred, for han er ikke med oss lengre.

Sommerdager var det jo ikke unormalt med 6-8-10 varmegrader, kanskje litt mer om sola tittet fram. Jeg husker fra jeg vokste opp at det var rart gamlingene sa: «jeg husker i 1952, da var det en fin sommer» f.eks, så lo vi av det. Men jeg skjønner det etter jeg ble voksen. For jeg husker selv juni 1994, slutten av 9.klasse. Da hadde vi borti 3 uker med rundt 30 grader. Det var syden det!
For varmt for meg egentlig. Vi var på telttur med klassen da, og kom hjem til Kjøllefjord igjen og der var det tivoli på fotballbanen.
Det heter jo seg at minner husker man bedre når du kobler det til følelser. Og det var nok riktig i dette tilfelle. Det var helt KONGE å bo i Kjøllefjord da. Måneden før hadde vi vært på klassetur i Spania. Det kunne ikke måle seg med været i Finnmark etter vi kom hjem.

Nei, det er noe eget å vokse opp i Finnmark trur jeg. Er virkelig glad jeg ikke er oppvokst i en stor by. Kan ikke si at det er pga at det er så mange ramp i byene, for det var det jaggu i Kjøllefjord også. Inkludert meg! Ja, jeg var en ramp. Gjorde mye galt og rampestreker. Må bare be om unnskyldning til alle som måtte lide for det da vi vokste opp.

Jeg flyttet fra Finnmark i 2002 og siden har jeg bodd sørover. Fra Hedemark til Telemark. Altså da 20 år. Nesten like lenge som jeg har bodd i Finnmark. Da er det jo ikke rart at finnmarkingen blir litt utvannet!

Nå klager jeg om det kommer 5 cm med snø. Klager på at det er glatt. Jeg fryser om det er under 10 plussgrader. HATER VINTER!
Blåser det litt så er det best å holde seg inne. Får aldri på meg nok klær om jeg skal ut i kulda.
Går med superundertøy fra november til mars. Kan ikke gå uten lue, da får jeg vondt i øra. Kan ikke skjønne at jeg brukte hele dager på isfiske da jeg vokste opp. Det orker jeg ikke i dag.
Jeg har alltid sagt at: «Æ frys aldri for æ e viking, æ blir bare blå, så dør æ!»

Skal jeg være like positiv nå, så må det være på en koronatest. For jeg er virkelig ikke glad i det været som er utenfor stuevinduet nå!

HVOR BLE FINNMARKINGEN AV?
HVOR ER VIKINGEN?

Det eneste jeg vet som er igjen av den gode gamle finnmarkingen er humor og bannskap. For det har jeg ihvertfall beholdt! Og minnene om Kjøllefjord da. Gleder meg til å ta med familien nordover på bilferie og gi de en skikkelig rundtur. Den har vært utsatt et par år må pga pandemien. Får ta det som det kommer.
Uansett må jeg bare takke Kjøllefjord og folka der, dere er de beste!

(Eller var da, vet jo ikke noe om det nå lengre)

Uansett om jeg ikke har bodd i det huset siden 1997-98, var det litt vemodig å se bilder fra Kjøllefjord i går kveld. Heldigvis bodde det ingen i huset nå! 

I det huset bodde vi i ganske mange år, og største delen av min oppvekst var i det huset. 
 

Hvor mange minner sitter man ikke igjen med når man tenker etter. Vist dere ser oppe til høyre i bildet, der flammene står ut av vinduet. Der risset jeg inn i vinduskarmen: «Jeg elsker deg Rex» 

Rex var en hund vi hadde da jeg vokste opp. Og da den måtte bli avlivet tok jeg det ganske tungt. Derfor risset jeg inn det. Er nok vekke for mange år siden det regner jeg med, men minnene er jo der ennå. 
 

I det huset hadde jeg mine første hjemmefester. Og der har jeg mange minner som jeg ikke trenger å gå inn på nå, og det har nok mange andre på min alder i Kjøllefjord også.

Utrolig mange minner med mine søsken fra det huset. Dette var også barndomshuset til min stefar. Så regner med at dette er ennå mer vemodig for han å se.

Hvor mange netter har jeg ikke sovet i telt i den hagen. Vi hadde en egen kompostplass som var perfekt for å hente mark til fisketurer. Rett ved den sto et stort rognebærtre husker jeg. 

Vi hadde noen ripsbusker langs gjerdene som det aldri kom rips på. Søstera mi hadde et lekehus i hagen som min stefar hadde bygd. Veldig ofte sto det en eller to båter i hagen. Etter eller annet prosjekt. Vi hadde parabol på garasjetaket, og når det snødde masse datt tv ut. Da måtte noen opp på taket for å børste snø av parabolhodet.
 

Vi hadde parafinovn i det huset, med dagtank og håndpumpe. Så vær kveld når mamma og de la seg hørte jeg den pumpen. Hørtes ganske godt i huset.

Vi var fire søsken som bodde der. Søstrene mine var ganske ung når vi flyttet, så vet ikke hvor mye de husker fra plassen. Jeg hadde først soverom i 2.etg, men mot slutten av ungdomskolen fikk jeg flytte ned i kjellerstuen.

I det huset hadde jeg en laaang periode der jeg sov med hode under dyne, og gikk jeg på do om natta turte jeg ikke se i speilet. Alt pga serien Twin Peaks. Han Bob skremte livskiten ut av meg!! Skal aldri se den serien igjen…

Ja, mange minner fra det huset. Så litt vemodig at det er borte i dag. Håper det gikk greit med alle nabohus som ble evakuert og etter det jeg får lest, så har det ikke vært noe personskader. 
 

Så farvel til gamlehuset vårt!

Jeg flyttet hjemmefra noen uker før jeg fylte 16 år for å gå på kokkeskolen, eller grunnkurs hotell & næringsmiddelfag som det het. 
Jeg er ikke så sikker på at jeg valgte den linjen pga at jeg ville bli kokk. 
Der jeg kommer fra måtte man flytte vekk for å gå på videregående. Alle mine venner skulle også til Honningsvåg, så valget var jo enkelt. Jeg valgte en linje jeg trudde ville være enkel. 
 

I Honningsvåg bodde vi venner sammen på hybelhus. Hybelhus i Honningsvåg var hoteller. I vintersesongen har de ikke så mange gjester som de har om sommeren. Derfor tjente de penger på å leie ut rom til studenter. I vår etasje var det fem rom, og vi var samlet fem bestevenner i den etasjen og delte kjøkken.

Honningsvåg fiskerfagskole var en kjempe fin skole syns jeg. Og trivdes godt med å være der. 
Selvfølgelig ble det mye festing som det alltid har vært i Honningsvåg. Når du samler så mange 16-17 åringer på ett sted som akkurat har flyttet hjemmefra, da blir det ofte slik.

Den gangen fikk vi også hele stipend og lån på en gang for det halvåret. Og de pengene ble brukt fort opp. 
Vist vi ser vekk fra de vanlige fagene som norsk, matte osv så hadde vi to hovedlærere i kokkefagene. Det var både på kjøkkenet og i teori. Jeg digget disse to lærene. Det var to gamle alkoholiserte sjømenn som virkelig hadde erfaringer fra livet og vi fikk høre de mest utrolige historier fra livet til sjøs. Begge to har vært død i en del år nå. 
De var heller nesten aldri edru på skolen, noe som kunne gjøre skoledagen ekstra morsom. De hadde selvfølgelig sine måter å lære bort på. Ikke alle måter hadde fungert i dag, og fungerte vel egentlig ikke den gangen heller. 

Og som nevnt lengre opp så ble det en del festing på oss ungdommen også. Og det hendte jo det at jeg ikke kom edru på skolen også. Rett fra fest på skolen. Ble jeg sendt hjem? Nei, det gjorde jeg ikke eller noen andre.

Da ble jeg heller satt i grovskrubben der jeg satt hele dagen og skrelte grønnsaker. Der kunne man sitte å synge for seg selv. Noe jeg selvfølgelig alltid gjorde. 
 

Jeg husker et julebord vi hadde i kantinen for alle lærerne. Da fikk jeg i oppgave å lage velkomst gløgg som jeg skulle servere lærerne nedi gangen når de kom. Læreren kom ut med 7 flasker rødvin og 2 flasker brennevin som jeg skulle bruke i gløggen. Den ble krutt for å si det sånn. Vi var to elever som skulle servere dette, og læreren sa til oss at: husk at det skal være nok gløgg igjen til lærerne også. Noe det også var, men like mye til oss. Resten av den kvelden vaset vi rundt på kjøkkenet å spiste julepølser og sang julesanger.
 
Første året på vgs sluttet jeg i februar 95. Dette var vel mest for at jeg var tom for penger. Og kunne ikke betale for husleie eller mat. Kunne ikke få mine foreldre til å betale for alt dette.

Så jeg dro hjem til Kjøllefjord igjen og begynte å ro fiske med en lokal sjark.

Høsten kom og jeg var tilbake i Honningsvåg igjen. Samme linje, samme lærere. Året var som året før og endte vel nesten like dårlig. En mnd før eksamen på våren fikk jeg beskjed at jeg hadde for mye fravær til å få ta eksamen. 
 

Men jeg gav nok ikke opp av den grunn heller. Da høsten kom var jeg tilbake for tredje gang. Samme linje, samme lærere. Dette året gikk bedre, da seilet jeg bare igjennom. Blitt litt mer voksen hjalp nok. Festing var det jo fremdeles, men holdt det til helgene. Lærerne var til stor hjelp og støtte. Vi endte også ofte opp på fest sammen. Jeg ble jo en liten gullgutt for de. 
 

Året etter var det VK1 som jeg også lett seilet gjennom. Samme lærerne i noen fag, men ikke på kjøkkenet. Der hadde vi fått en ny lærer som hadde ansvaret for VK1. Og det hadde nok vært et lite oppvaskmøte før det året. For også de to lærerne jeg har nevn over var edru på skolen. De ble ikke værende lenge etter det. Begge traff jeg i ettertid og pratet en god del med fram til de gikk bort.
 
Så takket være at disse to lærerne tok meg under deres vinge hadde jeg det fantastisk på skolen. Og håper begge hadde vært stolt av meg den dag i dag! De lærte meg mye både på skolen og utenfor. Vinlære ble litt annerledes i praksis en på skolen for å si det sånn.

Krenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap og psykologi. I dagligtale betyr «å krenke» å ‘overtre en lov’ eller ‘å vanære, ydmyke og såre noen’. står det skrevet i wikipedia.

Ta deg noen minutter på Facebook og bla nedover. Les noen kommentarer på noen innlegg, hvor mange personer finner du som føler seg krenket?

Dette krenkesamfunnet har tatt helt av, jeg blir helt matt, sjokkert og flau over mange av mine medmennesker. Hvordan skal dette ende? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Navn på titler, ting, matvarer etc som har vært aldri så lenge skal forandres så enkelte ikke skal føle seg krenket. Og nå er det jo om å ROPE HØYEST i sosiale medier om du føler deg krenket. 
Å HERREGUD hvor folk blir krenket. I hode mitt når jeg leser slike ting, så hører jeg stemmen til en nordlending (altså fra Nordland) som sier: 

Ææææ føøøle! Du må si det sakte og dra skikkelig på orda. Da hører du også den stemmen.

Den værste dialekta jeg kan høre…he,he! Kevin Vågenes i parterapi serien er ekspert på akkurat den der som jeg mener her. (Sophie Elise)
 

Og nå føler selvfølgelig også alle fra Nordland seg krenket pga dette? Nordlendinger har litt sjølironi, så regner med at det går greit!

Og når vi først er inne på Nordlendinger, så blir mange fra Troms og Finnmark krenket av å bli kalt Nordlending. Jeg syns det er litt humoristisk.

I kveld har jeg prøvd å komme på noe jeg føler meg krenket av…..jeg finner ingenting!! 
Det finnes altså ingenting jeg er krenket av. Og det finnes ingen grunn til at jeg skal føle meg krenket heller. Hva med deg?

De jeg ser som blir krenket mest og fortest er:

• Bønder
• Dyrevernere
• Veganere
• Vegetarianere
• De som har funnet ut selv at de har allergier som gluten, laktose og mat fra havet
• De som vil utrydde ulven
• De som vil beholde ulven
• Rødhette og ulven, ikke sikker på den da.
• De som legger ut matbilder og føler seg krenket pga kommentarer de får på maten
• De som er imot lutefisk, lungemos og blodpudding
• De som er glad i disse tre tingene over og føler seg krenket av alle æsj og spy kommentarer de får i kommentarfelt.
• De som blir krenka av at noen bruker ketchup på all mat
• De som blir krenket av røyklukt og mennesker som røyker på offentlig plasser, da spesielt x-røykere
• De som er imot hvalfangst og selfangst
• De som føler seg krenket av bilder på Facebook av slakt som viser hvor maten kommer fra
• MDG folk, de blir krenket av alt
• Samer
• De som er imot innvandring
• De som blir krenket for at du skriver dårlig norsk
• De som blir krenket for at du skriver innlegg på dialekt
• De som ikke skjønner humor og trur alt på Facebook er ekte
• De som føler seg krenket av at du sier at jorda er rund
• Alle som føler seg krenket av at Tv2 bruker David Toska som sjakk kommentator (gjest)

Sikkert mange jeg har glemt nå og håper ikke de føler seg krenket av å bli glemt. Sorry! 
 

Nei herregud, hvordan skal det gå med denne verden. Nei faen, der ble vel mange kristne krenket over at jeg brukte Gud feil. Kan man bruke Gud feil? En oppdiktet person på lik linje med Supermann og Pinocchio. Da håper jeg ikke de som liker DC og Disney ble krenka av at jeg sammenliknet Supermann og Pinocchio med Gud. 
Og at de som liker Marvel ikke ble krenket av at jeg ikke nevnte noen av deres helter.

Veganere og vegetarianere har alltid vært blant oss, de stammer helt tilbake til urfolket. De hadde et eget utrykk for de som de brukte, og det var «dårlig jeger»

Hvem har jeg glemt å krenke nå? Sikkert mange!

Nei, dette er jo selvfølgelig bare tull og vas. Ville bare sette det litt på spissen om hvordan samfunn vi nå lever i. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Jeg blir helt matt, eller sjakkmatt som David Toska ville sagt!!

Nei, nå må man virkelig holde tungen rett i munnen før man poster noe på sosiale medier. Uansett hva du poster vil noen kommentere. Enten om det er mammapolitiet som sier at du holder ungen feil eller at du er dårlig mor som legger ut bilde av ungen på Facebook. 

Hundepolitiet som sier at du bruker feil refleks på hunden din, eller noen som reagerer at du har fisket opp mer ørret en det du klarer å spise.

Det skal virkelig ikke mye til. Uansett hva det er, så reagerer noen. Mange klarer å holde fingrene vekke fra tastaturet, men utrolig mange klarer det ikke!  

Sosiale medier har gjort det alt for enkelt for folk å komme med kritikk. På Facebook kan du liksom lire ut av deg hva som helt, det finnes ingen grenser. Men hadde samme person turt å si det ansikt til ansikt? Nei, er ikke så sikker på det.

Så kan ikke alle heller tenke seg om to ganger før de skriver noe, tenk på om det du skriver er noe du ville sagt høyt? Er svaret nei eller du er usikker, ja da skriver du det ikke på Facebook! Utrolig mye av det dere skriver er rett og slett mobbing.

(som dere skjønner, så var ikke det myntet på alle)

JEG ER SÅ GLAD JEG HAR HUMOR, SELVIRONI OG AT JEG IKKE SITTER PÅ NETT OG LETER ETTER FEIL HOS ANDRE. 

AT JEG HAR ANDRE TING Å GJØRE I LIVET EN Å TRÅLE NETTET ETTER TING JEG KAN FØLE MEG KRENKET AV!!

Ta dere sammen!