Noe som har forundrer meg veldig lenge.Jeg har fulgt mange matsider på Facebook i mange år. Og har opplevd det noen ganger på min side. Når noen legger ut innlegg om jakt, slakting, middager av råvarer som hest f.eks, helstekte lam og gris etc. Ikke bare det, men også når personer spør om råd om hva de skal bruke i oppskrifter, om ting kan fryses, hva kan vi erstatte med det og det f.eks. Og det samme med vegetarretter, laktose, gluten etc. Nå skjønner mange av dere hvor jeg vil, så her kommer det!

Hvorfor i svarte helvete må folk trykke sinnafjes, gråtefjes og latterfjes på innlegg!!

Hvor er respekten for andre? Her vil folk vise fram hva de har laget. Sikkert stolt. Så kommer det mange idioter…JA! IDIOTER! Og ler av de og trykker de ned.

Er du på en matside må du også tåle at ikke alle har samme matvaner som deg. Deg som trur kjøttet kommer fra frysedisken på Kiwi, Rema eller Meny. Som ser på Grandiosa som en sikker vinner på julaften. Kanskje du som aldri har vært utenfor byen og kanskje de eneste dyr du har sett er noen duer, katter, hunder og kanskje en rotte eller to i søpla bak blokka du bor i.

Liker du ikke det du ser, Scroll for H….. videre! Ikke vær et nett troll. Tråkke på mennesker som stolt viser mat de har laget, dyr de har slaktet for råvarer etc. Og er du en så forbanna god kokk at du må le av mennesker som rådfører seg på slike matsider for råd og tips…ja, da burde du kanskje finne deg jobb som kokk og slutte å rakke ned på andre som kanskje kan litt mindre en deg

Du burde skamme deg, ja..du vet hvem du er!

Det samme gjelder med stygge kommentarer. Selvfølgelig kan noen trykke på feil emoji uten at de merker det. Forståelse for det. Men dere andre som ikke trykker feil

Sånn da har jeg fått ut litt frustrasjon

Så jeg ber dere alle sammen! Vær snill med hverandre og respektere hverandre. Det er ikke så mye å forlange er det vel? Man kan uansett ikke styre hva andre skriver eller hvordan de reagerer. Dette er mest en bønn om at dere tenker dere litt om før dere hamrer løs på tastaturet.

Og er det kun på Facebook man sier æsj til mat?

Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv. Det er faktisk noe av det styggeste man kan si til mat! 

Ennå ser jeg slike kommentarer hundre ganger om dagen på matsider/grupper på Facebook. 

Er det lettere å uttrykke seg på nett, eller gjør de samme personene det hjemme også? Vet at mange vil føle seg truffet med dette innlegget, det er også meningen. Tenk dere litt om før dere poster slike kommentarer. Hva tror dere at personen som har lagd retten føler? Mange mister lysten til å poste sin mat på Facebook pga slike kommentarer. Det er faktisk veldig dårlig folkeskikk å si æsj til mat. Mange bruker spy emoji også, dette har samme betydning. 

Om du ser en rett med smalahove, lungemos, blodpudding eller hva som helst. Kan du ikke heller da bla videre? Det er ikke nødvendig at du skal uttrykke deg bare for at du ikke liker maten du ser bilde av. Det gjelder ikke bare de rettene jeg skrev over, ser det på mange andre matretter også som fisk, vegetar eller annet kjøtt.

Er du på besøk hos noen og får servert noe du ikke liker, sier du æsj høyt til personen som har lagd det? Eller om du er på restaurant, så ser du de på nabobordet spiser noe du ikke liker. Går du bort til de og sier æsj, det såg ikke godt ut? Kanskje lager en brekningslyd i tillegg? Dette er faktisk det du gjør på Facebook! Du trykker ned de som har lagd maten de legger ut bilde av. Du mobber de faktisk! 

Du må jo være enig i at dette ikke er normal folkeskikk? Jeg har sagt det selv i oppveksten, sier det ikke i voksen alder og har aldri skrevet slik på Facebook. Vi har ungdommer i hus som sier dette ofte, og de får samme beskjeden hver eneste gang! Det er noe av det styggeste jeg hører. Og de sier det faktisk til mat jeg lager til de. Så dette er en uvane vi sliter med å få vekk fra de. Håper virkelig ikke de skriver slikt i sosiale medier!

Så dette er et lite budskap til alle dere som skriver slikt på Facebook. Vær så snill og slutt med det! Oppfør deg som et dannet menneske med normal folkeskikk! Du sårer andre mennesker, selv om du ikke ser deres reaksjon kan jeg love deg at den er der! Hva hadde du følt om folk sier æsj til det du lager? Nei, det er ikke gøy. Og så trenger du ikke komme med en slik teit kommentar nå som

«Jeg lager ikke mat.»

«Jeg legger ikke ut matbilder på nett.»

«Det er kjerringa/gubben som står for maten»

Er dette en uvane folk har hatt hele livet tru? Har de alltid sagt æsj til mat, selv lenge før Facebook kom? Det vil jeg kanskje ikke vite svaret på. Det er trist at vi skal leve i et samfunn der dette er vanlig tale. Er folkeskikken borte? Bordmanerer borte? Kanskje det sier noe om hva vi burde lære mer om på skolen. Folkeskikk og normer er vel kanskje helt borte fra læreplanen eller? Vet ikke jeg. Trist er det uansett!

Du store alpakka🦙
I slutten av august 2021 tok vi med oss våre tre ungdommer og dro til Svenseid Alpakka
Der fikk vi være med på en liten tur med alpakkan og avsluttet med mating.

For noen fantastiske dyr. Og se de forskjellige personlighetene til hver og en. Dette er absolutt noe jeg vil anbefale for de som har muligheten.

Ungdommen viste ikke hvor vi skulle før vi parkerte på utsiden, det gjorde det jo litt ekstra gøy.

Hver gang vi har kjørte forbi der på vei til Bø satt ungdommen med høy hals for å se om alpakkaen var ute. Derfor tenkte vi de ville sette pris på å få hilse på alle dyra. Alle tre er veldig glad i dyr, så dette var jo en perfekt måte å avslutte sommeren på.

De var veldig glad i å spise, så der kjenner jeg meg litt igjen. De stoppet hele tiden for å spise litt. En av de la seg like godt ned for å spise. Så en tur tok fort litt tid, det gjorde det ekstra morsomt da.

Vi gikk jo på rekke, men måtte hele tiden passe på at vi ikke kom for tett opp mot den foran oss, sikkert ikke morsomt å bli sparket av alpakkaen.

Nei, dette var gøy og noe vi gjerne gjør igjen. Har du aldri hilst på alpakka burde du undersøke om det er noen i nærheten av der du bor. En flott opplevelse!

3. mars 2022 ble det holdt en markering for fred og solidaritet her i kommunen. Og en slik markering i disse dager er viktig for oss her i huset å være med på. Selv om jeg hadde håpet og trudd at oppmøtet skulle vært større en det det var. Regner med at mange satt hjemme i sofaen og sendte noen varme tanker.

mde

Det var i hvert fall rundt 150 personer som hadde møtt opp. Med fakler og ukrainske flagg fikk vi høre flere appeller, blant annet fra vår nabo på nabogården.

Selv om jeg sto en stund med flagget opp ned uten å merke det, så betyr ikke det at denne markeringen betydde noe mindre for meg.

Jeg vet ikke hvor mange hundre nyheter fra verden rundt jeg leser per dag for å følge med på hva som skjer i Ukraina, Russland, EU, FN og NATO.

Selv om ikke jeg har satt det ukrainske flagg på profilbildet mitt, så betyr det ikke at jeg ikke bryr meg. Jeg ser bare ikke hva det skal hjelpe.

Jeg støtter mer det verden gjør mot Russland nå. Sanksjonene og straffen Russland har fått og får nå går jo også ut over den vanlige russer i gata. De fleste av dem fordømmer handlingene til Putin på lik linje som resten av verden. Nå må de ta straffen for at de har en dårlig leder. En leder som ikke har vunnet et valg noen gang på redelig vis. En leder som vil få straffen han fortjener, når noen får tak i han.

At handlinger fra en gal man kan få store historiske konsekvenser har vi jo sett flere eksempler på gjennom tiden. 24. februar 2022 vil bli stående i historien som en mørk dag for Europa og ikke minst Ukraina.

Lyspunktet i denne tragiske hendelsen er jo Ukrainas president. Snakk om rett mann på rett plass til rett tid. Volodymyr Zelenskyj er blitt en helt for sitt folk og for verden generelt. Den tidligere skuespilleren har virkelig gått inn i rollen som president. Han er en president med stor P for sitt folk. Bare det å høre på hans taler i media får jo nesten meg til å ville sloss for han, og jeg bor ikke i Ukraina engang.

Det å se givergleden til det norske folk og andre deler av verden står det respekt av. Det samles inn penger, utstyr, klær etc. Dette vil nok hjelpe det ukrainske folk mye i tiden som kommer. Men våpenstøtten de får nå fra mange land er vel så viktig. Denne krigen vil ikke la seg løse diplomatisk, her er det våpen som teller. Her gjøres det opp på slagmarken. Om ikke noen får tatt denne Putin da. Sikker på at flere av hans nærmeste medarbeidere har vært inne på tanken. Hvis ikke er de like gale, og en av de vil vel overta makten om Putin faller bort. Det er jo også en skummel tanke. Gale menneske er det mange av.

Jeg er glad vi bor i et land som er med i NATO. Det føles litt tryggere enn om vi hadde stått alene som f.eks Finland gjør. I den store sammenhengen nå så har det vel ikke noe betydning i bunn og grunn. Om NATO blander seg inn er det verdenskrig uansett. Så da spiller det ingen rolle. Jeg er i hvert fall glad de ikke har blandet seg inn ennå. Altså militært, for på de fleste andre områder er de jo veldig involvert.

Uansett vil jeg minne alle på at det er ikke den vanlige russer i gata dere skal la det gå ut over. Jeg ser flere innlegg fra russere i Norge som nesten ikke tør å se nordmenn i øynene om dagen. For de skjemmes over det Putin gjør på vegne av deres land nå.
Hundretusenvis av russere demonstrerer i gatene hjemme i Russland. Et land der demonstrasjoner ikke er lov. Tusenvis blir arrestert for at de står opp mot sin leder. En diktator, ja rett og slett en drittsekk som kan brenne i helvete for min del!

Nå må vi stille opp for den flyktningstrømmen som kommer til å komme også hit til lands. Det ukrainske folk trenger verden nå🇺🇦♥️🇺🇦


Da står det skrevet 22.02.2022 på kalenderen og det er dagen for bursdagsfeiring🦮

I dag fyller den herligste guttungen 10 år🎉
vår bestevenn og menneskets bestevenn.

Hvordan skal vi feire dagen tru? Vanker vel noe godt tenker jeg. Han elsker å få gaver, og blir helt vill når han får åpne selv. Han vil helst åpne om andre får også, men tar til takke med papiret.



Han bruker jo å få en liten kake også da, det er han veldig glad i. Lite krem, men trur ikke han bryr seg så mye. Borte på noen sekunder uansett.

Ja, 10 år en en stor dag det! Han logret akkurat til meg da han sto opp og jeg gratulerte han med dagen. Han er litt morsom da. Han stopper alltid i gangen når han står opp. Stirrer på oss til vi sier god morgen, da logrer han og går å legger seg på sofaen🤣Han er en herlig fyr denne Cian

Så i dag skal han feires med brask og bram🎉

Hvordan feirer du bursdagen til kjæledyr?

Skole var aldri helt min greie, jeg hatet skole. Selvfølgelig likte jeg friminutter, henge med venner og gym. Det var vel det eneste, ellers var grunnskolen ikke noe for meg. Det var jo det faglige som ikke var min greie. Gjøre oppgaver, lære kjedelig teori og lekser. Utenom det hadde vi jo det mye gøy.

Gjorde mange sprell med lærere, det var alltid høydepunkt. Vi hadde en lærer i forming som syns vi bråkte så mye, så hun brukte å ta på seg hørselvern. De fylte vi en gang med litt låsolje, så når hun tok de på…ja, du kan tenke deg det synet!

Tegnestifter på stolene var en slager. Søkkvåte svamper ved tavla, så når læreren løftet den ble det vått kan du si. Og selvfølgelig var det mange flere sprell en dette også. Mange av de er vel fortreng, for de førte ikke noe godt med seg.

Gøy var det uansett og jeg måtte selvfølgelig til rektor. Jeg var så ofte hos rektor at han ble lei av å snakke til meg. Ble som regel bare satt på en stol utenfor kontoret hans og der måtte jeg sitte en time.

Ja, jeg var en ramp. Gjorde mye galt, mobbet og sloss. Og jeg var ikke alene om det, var flere av oss.
Vi hadde også lærere som mobbet, det hadde nok ikke gått i dag. Det tema vil jeg helst ikke inn på av respekt for de som ikke er her i dag.

Kjøllefjord skole er og var jo ikke en stor skole, alle kjente alle. Med rundt 120 elever på hele skolen. (Litt usikker på korrekt antall)

Vi hadde hytteturer to ganger i året. Skolen hadde sin egen hytte litt over en mil fra Kjøllefjord. Det var nesten det beste med hele grunnskolen. Der hadde de kanoer, vi hadde alltid turer, leker og konkurranser. Vi var der på høst og vår. Nede var det to soverom med køyesenger og der var et loft med madrasser over hele gulvet. Jenter og gutter ble delt på disse plassene. Vi byttet fra høst til vår. Vi kunne jo ikke sove sammen, er du gal!!

Spøkelseshistorier hørte med. Og noen av vi gutta måtte alltid springe rundt hytta for å lage lyder, slå i veggen etc for å skremme de inne. Vi skremte nok like mye oss selv også. Mørkeredd var nok flere av oss ja.

På skolehytta hadde mange sitt første kyss. Det husker jeg godt. Det var ei jente som flere var forelsket i. Og vi sto på rad tre stykker for å få kysse denne jenta. Altså dette var barneskolen og ikke 9.klasse. Det hadde vært litt rart….!

Vi hadde alltid skidag når sola kom tilbake etter mørketiden. Det var jo alltid gøy. Det var langrenn, hopp, kulekjøring, grilling og m.m

Og endte ofte opp med mye knall og fall og selvfølgelig knekte ski for noen. Kjøllefjord skole hadde mange flotte lærere og selvfølgelig en del som ikke var så flott. Sånn er det vel ved alle skoler.

Jeg overlevde i hvert fall ni år og vi feiret avslutning på grunnskolen som russ og klassetur til Spania.

Russedressen og vitnemål fikk jeg hos mamma for noen mnd siden. Hun hadde tatt vare på de. Så jeg måtte jo prøve dressen og den passet jo ennå…nesten!

Noe jeg angrer mest på at jeg gjorde og var med på gjennom disse årene var mobbing. Det er bare noe jeg må leve med og det eneste jeg kan gjøre er å beklage til de det gikk ut over. Mobbing i dag er nok ganske mye verre en det vi drev på med, men det var uansett mobbing.

Uansett så ser man at selv med dårlige karakterer og dårlig holdning generelt til skole så kan man få seg en god utdanning. Ble vel folk av meg også til slutt.

Har dere noen spesielle minner fra grunnskolen dere vil dele?

Æ e finnmarking æ, kossen e det med dæ?
E du fostra opp på kokfesk sånn som æ?

Ja, jeg har alltid sett på meg selv som finnmarking! Faktisk Finnmarking med stor F! Men nå trur jeg at jeg har blitt litt søringifisert som det så godt heter her sør. Og det er jo ikke alltid positivt.

Selv om jeg ikke er født i Finnmark, så var jeg 3-4 år når jeg/vi flyttet til Kjøllefjord. Ytterst i havgapet der nord. Og det ble vel fort finnmarking av meg også regner jeg med.

Kjøllefjord er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet hadde 879 innbyggere per 1. januar 2021, noe som utgjør 70% av befolkningen i Lebesby kommune. Tettstedet ligger innerst i Kjøllefjorden på Nordkinnhalvøya.

Jeg er stolt av å være fra Kjøllefjord, det må jeg jo innrømme. Det er en fantastisk plass og det var en trygg og fin plass å vokse opp. Masse idrett å holde på med, mange venner, få elever i klassene, fantastisk natur og alle de mulighetene for fiske både på sjø og ferskvann er luksus. Så har vi Finnkirka da, Nord-Europas fineste fjellklippe heter det. Jeg mener verdens fineste. Bare se bildene under her!

Været er jo så som så da og det er jo noe jeg vil innom her i innlegget. Mørketiden, midnattssol, Nordlys, masse snø og vind. Lave temperaturer på sommeren etc. Ja, der har du Kjøllefjord. En fantastisk plass.
Jeg elsket dårlig vær. Å være på moloen når han blåste orkan og bølgene slo over. Det var gøy det. Brukte å stable opp noen fiskekasser som vi gjemte oss bak når bølgene kom. Så var det fram å terge bølgene igjen når det var litt rolig.
Og slik det er på små plasser, så sitter det alltid noen med kikkert i kjøkkenvinduet en eller annen plass i Kjøllefjord. Så vi ble jo alltid fort oppdaget og ble selvfølgelig da jaget vekk etter ikke lenge.
Det var jo en skummel lek som fort kunne gått galt. Vi var ung, ingenting kunne jo skje oss. Eller «ikke rækti i haue» som noen kanskje ville sagt.

Skikkelig snøstorm var jo også en sjarm. Bli kjørt til skolen..phø! Det har jeg aldri hørt om. Uansett vær, så måtte vi gå, sparke eller sykle. Og helst da uten lue og votter og bare t-skjorte under jakka.

D e d en finnmarking gjør! trudde jeg

«Det er aldri dårlig vær, bare dårlige klær» sa læreren vår på ungdomsskolen. Lurer på hvordan det ble når han ble rektor etter jeg flyttet derfra? Skidag uansett vær kanskje. Må han hvile i fred, for han er ikke med oss lengre.

Sommerdager var det jo ikke unormalt med 6-8-10 varmegrader, kanskje litt mer om sola tittet fram. Jeg husker fra jeg vokste opp at det var rart gamlingene sa: «jeg husker i 1952, da var det en fin sommer» f.eks, så lo vi av det. Men jeg skjønner det etter jeg ble voksen. For jeg husker selv juni 1994, slutten av 9.klasse. Da hadde vi borti 3 uker med rundt 30 grader. Det var syden det!
For varmt for meg egentlig. Vi var på telttur med klassen da, og kom hjem til Kjøllefjord igjen og der var det tivoli på fotballbanen.
Det heter jo seg at minner husker man bedre når du kobler det til følelser. Og det var nok riktig i dette tilfelle. Det var helt KONGE å bo i Kjøllefjord da. Måneden før hadde vi vært på klassetur i Spania. Det kunne ikke måle seg med været i Finnmark etter vi kom hjem.

Nei, det er noe eget å vokse opp i Finnmark trur jeg. Er virkelig glad jeg ikke er oppvokst i en stor by. Kan ikke si at det er pga at det er så mange ramp i byene, for det var det jaggu i Kjøllefjord også. Inkludert meg! Ja, jeg var en ramp. Gjorde mye galt og rampestreker. Må bare be om unnskyldning til alle som måtte lide for det da vi vokste opp.

Jeg flyttet fra Finnmark i 2002 og siden har jeg bodd sørover. Fra Hedemark til Telemark. Altså da 20 år. Nesten like lenge som jeg har bodd i Finnmark. Da er det jo ikke rart at finnmarkingen blir litt utvannet!

Nå klager jeg om det kommer 5 cm med snø. Klager på at det er glatt. Jeg fryser om det er under 10 plussgrader. HATER VINTER!
Blåser det litt så er det best å holde seg inne. Får aldri på meg nok klær om jeg skal ut i kulda.
Går med superundertøy fra november til mars. Kan ikke gå uten lue, da får jeg vondt i øra. Kan ikke skjønne at jeg brukte hele dager på isfiske da jeg vokste opp. Det orker jeg ikke i dag.
Jeg har alltid sagt at: «Æ frys aldri for æ e viking, æ blir bare blå, så dør æ!»

Skal jeg være like positiv nå, så må det være på en koronatest. For jeg er virkelig ikke glad i det været som er utenfor stuevinduet nå!

HVOR BLE FINNMARKINGEN AV?
HVOR ER VIKINGEN?

Det eneste jeg vet som er igjen av den gode gamle finnmarkingen er humor og bannskap. For det har jeg ihvertfall beholdt! Og minnene om Kjøllefjord da. Gleder meg til å ta med familien nordover på bilferie og gi de en skikkelig rundtur. Den har vært utsatt et par år må pga pandemien. Får ta det som det kommer.
Uansett må jeg bare takke Kjøllefjord og folka der, dere er de beste!

(Eller var da, vet jo ikke noe om det nå lengre)


Er det kun på Facebook man sier æsj til mat?

Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv. Det er faktisk noe av det styggeste man kan si til mat! 

Ennå ser jeg slike kommentarer hundre ganger om dagen på matsider/grupper på Facebook. Inkludert min egen side.

Er det lettere å uttrykke seg på nett, eller gjør de samme personene det hjemme også? Vet at mange vil føle seg truffet med dette innlegget, det er også meningen. Tenk dere litt om før dere poster slike kommentarer. Hva tror dere at personen som har lagd retten føler? Mange mister lysten til å poste sin mat på Facebook pga slike kommentarer. Det er faktisk veldig dårlig folkeskikk å si æsj til mat. Mange bruker spy emoji også, dette har samme betydning. 

Om du ser en rett med smalahove, lungemos, blodpudding eller hva som helst. Kan du ikke heller da bla videre? Det er ikke nødvendig at du skal uttrykke deg bare for at du ikke liker maten du ser bilde av. Det gjelder ikke bare de rettene jeg skrev over, ser det på mange andre matretter også som fisk, vegetar eller annet kjøtt.

Er du på besøk hos noen og får servert noe du ikke liker, sier du æsj høyt til personen som har lagd det? Eller om du er på restaurant, så ser du de på nabobordet spiser noe du ikke liker. Går du bort til de og sier æsj, det såg ikke godt ut? Kanskje lager en brekningslyd i tillegg? Dette er faktisk det du gjør på Facebook! Du trykker ned de som har lagd maten de legger ut bilde av. Du mobber de faktisk! 

Du må jo være enig i at dette ikke er normal folkeskikk? Jeg har sagt det selv i oppveksten, sier det ikke i voksen alder og har aldri skrevet slik på Facebook. Vi har ungdommer i hus som sier dette ofte, og de får samme beskjeden hver eneste gang! Det er noe av det styggeste jeg hører. Og de sier det faktisk til mat jeg lager til de. Så dette er en uvane vi sliter med å få vekk fra de. Håper virkelig ikke de skriver slikt i sosiale medier!

Så dette er et lite budskap til alle dere som skriver slikt på Facebook. Vær så snill og slutt med det! Oppfør deg som et dannet menneske med normal folkeskikk! Du sårer andre mennesker, selv om du ikke ser deres reaksjon kan jeg love deg at den er der! Hva hadde du følt om folk sier æsj til det du lager? Nei, det er ikke gøy. Og så trenger du ikke komme med en slik teit kommentar nå som

«Jeg lager ikke mat.»

«Jeg legger ikke ut matbilder på nett.»

«Det er kjerringa/gubben som står for maten»

Er dette en uvane folk har hatt hele livet tru? Har de alltid sagt æsj til mat, selv lenge før Facebook kom? Det vil jeg kanskje ikke vite svaret på. Det er trist at vi skal leve i et samfunn der dette er vanlig tale. Er folkeskikken borte? Bordmanerer borte? Kanskje det sier noe om hva vi burde lære mer om på skolen. Folkeskikk og normer er vel kanskje helt borte fra læreplanen eller? Vet ikke jeg. Trist er det uansett!


Titanic gikk ned natt til 15 april 1912. Har du noen gang lurt på hva 1-2 & 3 klasse fikk å spise på båten? Jeg har funnet noen menyer som stammer fra den dagen. Jeg syns det hadde vært gøy å prøve å lage maten menyene. Kanskje servert i et selskap en gang.

Under her finner dere menyene for den siste dagen på Titanic, men der er også en frokostmeny for 2 klasse den 11 april. Syns ikke dere også at det er litt spennende å se? Jeg har alltid vært nysgjerrig på Titanic og alt rundt. Jeg har lest mye og sett en del dokumentarer angående båten. Her får dere ihvertfall menyene


De siste åra har dere ofte sett Cian dukke opp på bilder, han er alltid der det skjer. Så tenkte å gi dere en liten presentasjon av han og masse bilder. Cian er en Irish Softcoated Wheaten Terrier.

Han var også smaksansvarlig på kjøkkenet når jeg lagde middag. Det er han ikke nå lengre, da han er allergisk mot så mye. Fikk en lang liste med ting han ikke måtte spise.

Det vet jo ikke han, så han står ennå på vent når jeg lager mat. Faller det en pølsebit på gulvet tru, tenker han. Og skuffelsen bruker å være stor når han hopper bort når noe havner på gulvet, men det er en potetbit eller gulrot.

Så fort han hører kniv mot skjærefjøl kommer han springende i full fart ut på kjøkkenet. Og det som er litt gøy, er at han blir helt gira når jeg kutter grønnsaker. Han ser jo ikke det da, men er nok lyden. Grønnsaker kutter jeg rimelig fort, og er nok den lyden han blir gira av.

Han legger seg også under spisebordet når vi spiser middag, helst så jeg ikke får plass til bena. Og understellsvask kommer alltid når vi spiser. Det slår aldri feil.

Cian er med oss over alt, han tørr ikke være alene hjemme. Så dit vi drar, drar han. Om ikke må vi ha hundepass, men det er ikke så ofte vi trenger det.

Cian er med på fisketur og blir veldig glad når det kommer en fisk opp i båten. Først skal han ta den, lukte på blod etc, så ligger han å holder vakt over den. Må ofte gjømme de i en pose, da blir det litt mindre spennende.

Som far som hund, så snorker Cian og han har de søteste sovelyder. Han snorker, bjeffer og knurrer når han sover. Må være noe veldig spennende han drømmer om kanskje.

Cian er en pyse, til å være straks 10 år er han redd for mye. Og det kan være veldig gøy innimellom. Fra å hoppe opp på sittebenker eller stoler, til andre små ting kan være en utfordring når han ikke tørr. Han tørr heller ikke svømme, egentlig redd vann. Han kan vasse så langt at vannet når magen, men ikke lengre. Han er også redd for å dusje. Han er redd høye lyder som støvsuger og klippemaskiner. Da er det best å gjemme seg.

Han elsker å jakte mus på hytta og kan holde på med det hele kvelden. Kanskje det han drømmer om? Han har heller ikke vinterpels, så han fryser ganske fort. Og gjør et stort nummer ut av det. Han har jakker, gensere etc han bruker. Og skal han ligge ned ute uansett hvor vi er, vil han helst ha en pute å ligge på. Og er det under 10 grader vil han jaggu ha pledd også. Og ligger det klær på gulvet, ja da må de ligges på.

Den 22.02 blir han 11 år. Cian elsker å få pakker, og de åpner han selv. Er det andre som får pakker, vil han gjerne ha papiret slik at han kan rive det i stykker.

Cian har fast liggeplass i sofaen ved bena mine. Det er hans plass uansett mener han.

Og har noen andre satt seg der, står han bare å stirrer på personen til de flytter seg. Cian elsker bålkos akkurat som oss, og det passer veldig fint siden vi sitter mye rundt et bål iløpet av året. Han elsker å bade i snøen og vaske fjeset, spesielt når han har spist. Cian har skrevet litt på bloggen her. Han skrev da vi hadde korona. Og han hadde julekalenderen i fjor.

Så der har dere litt om Cian. Så har dere blitt litt mer kjent med han også. Og han kan røpe en liten ting. Han har fått en lekekamerat. Mer om det kommer☺️

Uansett om jeg ikke har bodd i det huset siden 1997-98, var det litt vemodig å se bilder fra Kjøllefjord i går kveld. Heldigvis bodde det ingen i huset nå! 

I det huset bodde vi i ganske mange år, og største delen av min oppvekst var i det huset. 
 

Hvor mange minner sitter man ikke igjen med når man tenker etter. Vist dere ser oppe til høyre i bildet, der flammene står ut av vinduet. Der risset jeg inn i vinduskarmen: «Jeg elsker deg Rex» 

Rex var en hund vi hadde da jeg vokste opp. Og da den måtte bli avlivet tok jeg det ganske tungt. Derfor risset jeg inn det. Er nok vekke for mange år siden det regner jeg med, men minnene er jo der ennå. 
 

I det huset hadde jeg mine første hjemmefester. Og der har jeg mange minner som jeg ikke trenger å gå inn på nå, og det har nok mange andre på min alder i Kjøllefjord også.

Utrolig mange minner med mine søsken fra det huset. Dette var også barndomshuset til min stefar. Så regner med at dette er ennå mer vemodig for han å se.

Hvor mange netter har jeg ikke sovet i telt i den hagen. Vi hadde en egen kompostplass som var perfekt for å hente mark til fisketurer. Rett ved den sto et stort rognebærtre husker jeg. 

Vi hadde noen ripsbusker langs gjerdene som det aldri kom rips på. Søstera mi hadde et lekehus i hagen som min stefar hadde bygd. Veldig ofte sto det en eller to båter i hagen. Etter eller annet prosjekt. Vi hadde parabol på garasjetaket, og når det snødde masse datt tv ut. Da måtte noen opp på taket for å børste snø av parabolhodet.
 

Vi hadde parafinovn i det huset, med dagtank og håndpumpe. Så vær kveld når mamma og de la seg hørte jeg den pumpen. Hørtes ganske godt i huset.

Vi var fire søsken som bodde der. Søstrene mine var ganske ung når vi flyttet, så vet ikke hvor mye de husker fra plassen. Jeg hadde først soverom i 2.etg, men mot slutten av ungdomskolen fikk jeg flytte ned i kjellerstuen.

I det huset hadde jeg en laaang periode der jeg sov med hode under dyne, og gikk jeg på do om natta turte jeg ikke se i speilet. Alt pga serien Twin Peaks. Han Bob skremte livskiten ut av meg!! Skal aldri se den serien igjen…

Ja, mange minner fra det huset. Så litt vemodig at det er borte i dag. Håper det gikk greit med alle nabohus som ble evakuert og etter det jeg får lest, så har det ikke vært noe personskader. 
 

Så farvel til gamlehuset vårt!