For tre år siden bestemte jeg meg for å være helt åpen på blogg. På denne tiden har det kommet mange veldig personlige innlegg fra denne kanten. Noe jeg også får en del tilbakemeldinger på. Og alle er absolutt ikke positiv, men sånn er det.

Jeg kunne vært både moderat, lukket og privat eller løgner om jeg ville. Slik mange andre influensere er. Men det er ikke helt meg.

Det er en ting at jeg deler erfaringer med dere, deler også litt om min fortid, helse, økonomi etc. Den andre tingen er at det også er litt terapi for meg. Som å skrive en dagbok nesten. Få skrevet ned og få ut problemer og tanker man har. Det er uansett mine tanker, mitt liv og mine egne meninger.

Nå er jo denne bloggen på blogg.no gjort om til akkurat det. Matoppskrifter holder jeg for seg selv på egen nettside. Og her inne skriver jeg om akkurat det jeg vil og føler for.

Hvorfor skal man male et bilde om at alt er så rosenrødt og flott. Ja, for det er det mange influensere som gjør. Det er jo nesten ingen som har det så bra som store influensere. Tjener opp mot 2 millioner i måneden på Snap. Reiser jorden rundt, gir bort telefoner i julekalendere, spiser kun på byen. Ja, dere har vel sett det dere også. Hvilket fantastisk liv disse influenserne lever.

Nei, livet er ikke rosenrødt for noen. Så hvorfor skal vi late som det. Nå er jeg en liten influenser da, men jeg når ut til noen. Og kanskje mine livserfaringer kan hjelpe minst en person. Da er det absolutt verd det. Jeg syns det er viktig å vise at man også sliter økonomisk, helsemessig og psykisk. Livet består av oppturer og nedturer. At det er mulig å komme opp og fram her i livet, uansett hva man har gjort før. Det kan kanskje gi et lite håp til andre som er i samme situasjon nå.

Nei, jeg tjener ikke 2 millioner i måneden. Jeg ligger på 5-8 000,- i måneden for å blogge. Blir nok mindre nå uten oppskrifter her inne. Man blogger da ikke for penger etter min mening. Selv om mange gjør det. Det er en kynisk verden vi lever i. Men de om det.

Det er noen temaer jeg styrer unna. Politikk, krig, religion og rasisme for eksempel. Det er nok av slikt på sosiale medier fra før. Nå ligger det en del politikk i matpriser, strøm etc. og det skriver jeg jo om innimellom. Så ikke den type politikk jeg mener. Mine synspunkt om disse temaene er det ingen som vil høre på uansett.

Jeg kommer aldri til å lyve for lesertall og klikk. Jeg har valgt å være helt åpen om vårt liv. Nå skriver jeg ikke detaljert om ungene våre. For det har jeg ikke rett til. Er noe annet med Heidi og meg. Vi er åpne om det meste. Nå håper jeg at hun også skal skrive litt mer her inne. Nå som bloggen handler om annet enn mat. Da står man litt friere til hva man måtte ønske å skrive om.Kanskje det kan være litt terapi for henne også, slik det er for meg.

Dere får jo fulgt oss i gode og onde dager. Mange av dere har jo fulgt meg i alle år jeg har hatt Toms matprat. Ja, lenge før Heidi kom inn i livene våre. Jeg må jo si livene våre, inkluderer dere med der. For hun kom jo inn i deres liv også, gjennom matsiden for 5.5 år siden.

Jeg har ingen planer om å moderere meg, eller lukke meg, være mer privat. Jeg fortsetter med å være åpen om absolutt alt jeg ønsker. Sånn er det med den saken. Er alltid frivillig å lese det jeg skribler ned her. Setter stor pris på alle dere som gjør det da🥰

Ønsker dere alle en riktig så fin kveld♥️

Nå tenkte jeg og ta opp en ting, som fram til nå bare har vært for våre ører her hjemme. Ja, bokstavelig talt. Dette har foregått noen år, men hvor lenge, vet jeg ikke. Er konemor som gjorde meg oppmerksom på dette, for flere år siden.

Dette forekommer når jeg har drukket alkohol. Mengde spiller tydeligvis ingen rolle. Jeg gjør det uansett. Hva som forgår i hode mitt, vet jeg ikke. Kun en gang har jeg våknet midt i dette, og husket der og da hva jeg drømte. Og det var at jeg ble misbrukt som barn. Men i drømmen er det flere enn han ene jeg vet om.

Når jeg har drukket alkohol, og legger meg. Så forekommer dette som regel de første 2 timene. Og jeg blir visst ganske høylytt. Jeg knurrer som en løve på utpust, og slår rundt meg. På innpust så grynter jeg som et villsvin med store problemer. Løven høres ganske aggressiv ut. Så er noe jeg er sinna for, eller forsvarer meg mot, trur jeg.

Ja, jeg har mange traumer gjennom de 46 årene jeg har levd. Har opplevd min del for å si det sånn. Så jeg lurer på om dette er de traumene som kommer fram. Som sagt, så husker jeg hva jeg drømte den ene gangen. Det at jeg ble misbrukt som barn, er jo noe jeg har fortrengt i alle år. Og ikke minst, nektet for. Jeg var voksen mann innen jeg innrømma det de rundt meg allerede visste. Jeg har skrevet innlegg om det tidligere, så trenger ikke gå i detalj nå. Vil du lese om det, så trykk på linken her: Misbrukt som barn

Misbruk er jo ikke det eneste jeg har begravd i en skuff. Jeg har gjort mye dritt i mitt liv. Og opplevd ganske mye dritt. Og det meste begraver jeg i en skuff, som ikke skal eller burde åpnes. Er det alle disse tingene som prøver å lure seg ut av skuffen? Jeg knurrer altså høylytt i sinne, imens jeg slår rundt meg. Så helt plutselig, grynter jeg som et villsvin. Altså, veldig veldig høyt. Ikke snakk om snorking. Mye høyere enn det.

Jeg skjønner godt at dette er slitsom for min kone. Derfor sover jeg ofte på sofaen om jeg har drukket alkohol. Problemet er jo at jeg ofte sovner først. For jeg er jo a-menneske. Det er ikke Heidi. Så hun hører dette uansett.

Hun har foreslått at jeg kanskje burde oppsøke psykolog. Det har jeg prøvd før, til ingen nytte. Jeg har prøvd det ved flere anledninger. Og det ender opp med, at jeg glatter over ting. Ikke så farlig, går fint med meg osv. Og så sier man ofte akkurat det psykologen vil høre. Bare for å stille meg selv i ett bedre lys.

Ja, jeg har nok problemer inne i hodet mitt. Skal ikke legge skjul på det. Men hvilket problemer har jeg? Det kan være så mye forskjellig. Misbruk, fengsel, dårlig selvbilde, narkotikamisbruk, død, kriminell, stress og generelle tanker om at jeg aldri er god nok. Ja, listen er lang. Det kan jo være en kombinasjon av flere ting som trenger seg fram. Som absolutt vil ut av skuffen når jeg har drukket, og sover.

Jeg gjør ikke disse tingene når jeg ikke har drukket. Da klarer hjernen å holde de i skuffen. Der disse minnene hører hjemme.

Så om dagen er jeg en pusekatt. Mest kos og hygge, og knurrer sjelden veldig høyt. Altså helt ufarlig som en huskatt. Det er den der løven man må passe seg for. For livet på slettene i Serengeti, er harde kår.

Ja, jeg burde nok kutte ned på alkoholen også. Alkohol er min lille psykolog. Er da jeg kan få ut alt som plager meg. Så innimellom hjelper det litt. På med øretelefoner, musikken på fullt. Gjerne synge litt med, eller gaule som Heidi sier. For jeg kan absolutt ikke synge, men det hører jo ikke jeg bak øreklokkene. Det å bruke alkohol for å takle mine problemer, er jo absolutt ikke bra. Det kan fort bli 4-6 ganger i måneden. Om sommeren, kanskje litt mer. Så dette er jo langt fra bra for meg. 

Har du vært borti denne problemløven noen gang? Han som kommer fram i søvne. Del gjerne dine erfaringer eller tips med meg.

Det ble en stor diskusjon på matsiden angående Cian og butikken vår. Mange mente han ikke hadde lov å være der, og like mange mente han hadde lov.

Google gav uklare svar. Flere motstridende svar også. Så jeg kontaktet Mattilsynet selv. Er veldig tungvint for oss om han ikke kan det. Det er kun Kokkefruen og jeg som er i butikken. Og om jeg skal til lege, lage mat etc. Så måtte vi ha bikkjevakt til han. Han lider av separasjonsangst, og kan ikke være alene. Så dere ser at dette ble et lite problem.

Men, nå har vi fått et endelig svar. Han har lov å være i butikken vår. Det er ingen fare for mattryggheten da vi ikke tilbereder eller oppbevarer åpen mat. Så det gjør jo ting litt enklere for oss.

Var veldig greit og få oppklart dette😊

Det var igjen tid for et besøk til sykehuset i Tønsberg. I dag ble Kokkefruen også med som sjåfør. Så ble en liten roadtrip på oss.

I dag var det en veneekspert som skulle sjekke bena mine med ultralyd. For vi har jo allerede fått vite at det er noen tette årer i bena mine. Og derfor vil ikke sår gro. Og derfor har de plaget meg i ett år nå.

Vi kjørte hjemmefra 11.30 og da vi ankom Porsgrunn var det bare å svinge mot Oslo

Fint føre i dag, og var oppi 10 grader på veien mot Tønsberg. Sol, lite snø og så mange grader. Fikk skikkelig vårstemning jo😎

Vi ankom Tønsberg sykehus klokken 13.30. Da var det bare å finne parkeringsplass. Det var lettere sagt enn gjort. Hadde alle time på sykehuset i dag, tru🫣

Til slutt etter 14 runder, fant vi en plass. Da var det bare å komme seg inn. Nå måtte far og mor på do😂

Vi ble sittende litt ute i lobbyen før jeg gikk inn og meldte min ankomst. Heidi studerte tavlen etter hvilken etasje svogeren jobber i. Ja, han er lege her på sykehuset

Jeg ble sittende å surre på venterommet i noen minutter etter jeg hadde meldt min ankomst. Jeg stirret litt på telefon, og litt rundt i rommet. Da hørte jeg fra en dame på venterommet: «har du sjekket ut Facebooken din»? Jeg hadde akkurat lagt ut status at jeg var på sykehuset. Og damen på venterommet tok et bilde av meg, og la i kommentarene😂Hyggelig å møte en følger da.

Det har jeg gjort alle gangene jeg har vært her. Har tom signert kokebok som en kirurg hadde med seg inn på rommet til meg. Er utrolig koselig da♥️

Så var det inn til legen. Ble mye prat om bena mine osv osv. Så var det tid for ultralyd

Og her kommer konklusjonen så langt, det blir ikke gutt eller jente😂

Hovedåre i lysken er tett. Dette er min egen feil pga mitt tidligere liv. Jeg har også en tett åre akkurat i overgangen fra leggen og til vristen. Dette gjør at jeg får veldig trykkforskjell i bena. Blodet pumper som det skal ut i bena, men når jeg er i så mye bevegelse som jeg er. Så renner det ikke tilbake som det skal. I hvert fall går det veldig sakte. Og dermed blir det et stor trykk i leggen og ned i benet. Dette fører fort til nye sår, og gjør at sår ikke gror. Selv om de to såra jeg hadde nå, ville gro etter en stund. Så ville de komme tilbake igjen etter litt.

Han ville at jeg skulle fortsette med kompresjonsbandasjer og stell 2 ganger i uka. Og nå skal Ullevål sykehus overta. Startet i Porsgrunn, så Tønsberg og nå Oslo. Lengre og lengre reisevei😂

De vil ta MR og utrede disse tette årene. Blir det bedre eller verre og åpne de. Snakket om å sette inn stent. Men ikke sikkert det ville gå så bra. Da mye arrvev rundt årene, ville ødelegge stenten, og presse de sammen. Så det blir en vurderingssak nå om de skal prøve nede i foten først, for å se om det hjelper. Om ikke må de åpne fra lysken og oppover/nedover. 
Dette kommer uansett til å bli et langvarig problem. Og kompresjon må jeg nok fortsette med resten av livet. 

Så det er så langt vi kom i dag. Da overtar Ullevål framover nå. Så får se hvordan det går seg til.

Imens jeg var inne, så traff Kokkefruen på svogeren i lobbyen. Han investerte oss på kaffe. Så da jeg var ferdig, dro vi innom han. Søsteren til Heidi var på jobb, og barna på SFO og barnehage. Men de kommer hit på fredag, så får møtt de da.

På vei hjem var det nistemat i bilen. Ja, for skal man på tur. Da er nistemat og kaffe nødvendig.

Vi kjørte inn i solnedgangen på vei hjem mot Lunde igjen

Det var mørkt og klokken hadde passert 18 da vi parkerte hjemme på gården. Heidi gikk over til svigers for å hente bikkja. Da fikk hun også med seg ferdig middag til oss. Det var godt å få da vi kom🥰Snill svigermor♥️

Vi er ganske privilegert som for holde på med noe vi liker. Lage mat til noen selskaper innimellom, drive nettbutikk og fysisk butikk. Har fått gitt ut to bøker i den perioden også. Noe som er ganske stort for oss.

Men medaljen har også en bakside. Det er en evig kamp for å overleve. Vi er jo i en konkurranse med tusenvis av andre nettbutikker der ute. Vi har fysisk butikk på en liten plass med få kunder, utenom sesong.

Det hjelper ikke og ha gode produkter, når vi ikke har nok kunder som kjøper de. Men slik er etableringsfasen. Det tar tid å bygge opp noe. Det innebærer også blod, svette, tårer, stress, depresjon og søvnløse netter. Det går virkelig på helsa løs. Ser man bort fra det, så er det veldig gøy da.

Hvor lenge vi klarer å overleve, det er heller uvisst. Nå er hver dag en kamp for å overleve. Og det har det vært en stund. Men man kan ikke gi opp så fort. Man må bare fortsette å kjempe så langt man klarer. Det lille familiefirmaet vårt er jo vår lille baby. Og da kan man ikke bare gi opp.

Det kan jo hende at ting løsner en dag. Vi må bare overleve fram til det. I perioder er det jo bra salg, men det er ikke ofte nok. Så er det vi må finne løsningen på, før det er for sent.

Vi kan jo liksom ikke kjøre fri frakt og 50% salg på varer for ofte heller. Det tjener man ikke mye på. Men man får inn litt penger akkurat der og da. Som igjen hjelper til å betale regninger akkurat der og da.

Vi har hatt noen mørke perioder de siste 8 månedene. Den første var smellen på noen hundre tusen etter bakeboken ble utgitt. Den tok det lang tid å hente seg inn igjen på. Februar til september var jo minus på minus. Og da ting endelig begynte å se lysere ut igjen. Så sliter man med alt for lite inntekter i desember og januar i forhold til utgifter.  Så nå må vi virkelig kjempe for å overleve vinteren. Det ser mørkt ut, men vi gir ikke opp. Er jo lov å håpe at mørketiden snart er over, og at det går mot lysere tider.

Vi har jo tapt mye inntekter pga helsa mi. Har måttet si nei til mange, mange matbestillinger. Og akkurat det vil jo ikke bedre seg med det første. Den fysiske butikken har 5-10 kunder i uken, nå i lavsesongen. Så ikke så mye vi får gjort der heller. Så da er det kun nettbutikken igjen. Er her vi må få opp salget på en eller annen måte. Vi har også nå satt innkjøpsstopp på nye produkter. Kun påfyll av eksisterende varer. Vi har ikke noe annet valg om vi skal ha en liten sjanse til å overleve vinteren.

Vi jobber i hvert fall på. Gir ikke opp riktig enda. Men det valget kan fort bli tatt for oss, de neste månedene. Og det hadde jo vært ganske så kjedelig. Så det vil vi jo selvfølgelig gjøre alt i vår makt for å unngå.

Nei, drive egen bedrift er virkelig ikke lett. Er utrolig mye jobb. Har jo lært vanvittig mye da. Og det er jo kjempegøy. Og man håper jo selvfølgelig på at man får muligheten til å drive med dette i lang lang tid.

Vi visste jo at dette ville bli tøft. Lot oss ikke skremme av den grunn, og det lar vi oss fortsatt ikke gjøre. Alle som har startet egen bedrift, vet hvor tøft det er. Og hvor lang tid det kan ta før det lysner. Og at det kan ta flere år før man kommer dit at man tjener noe. Og ikke minst kan ta ut lønn. Vi har aldri tatt ut en krone i lønn. Det har vi ikke muligheten til. Da hadde vi vært konkurs for lenge siden.

Nei, nå må vi nok legge hodene i bløt her. Finne på ett eller annet lurt framover. Så ordner det seg nok forhåpentligvis for snille gutter og jenter😀

Noe jeg stadig får tilbakemeldinger på er at jeg bruker: «Alt for mye sukker» «Alt for mye salt» «Alt for mye fett» «Bruker margarin, æsj»

Hei folkens.
Da er det bare å bruke mindre eller noe annet etter eget ønske😉

Ingen som sier at dere skal følge mine oppskrifter slavisk. Jeg minner dere på at dette er mat jeg lager hjemme til familien. Og jeg liker det sånn og sånn. Spiller ingen rolle om det er sunt eller usunt. Jeg går ikke gjennom livet og passer på hva jeg spiser og ikke spiser. Livet er for kort til og ikke kose seg. Er heller mengden jeg fokuserer på, selv om jeg er ganske dårlig til det også innimellom. Kanskje ikke bare innimellom, men ganske ofte. Det er jo så godt da😋Glad i mat skjønner dere.

Er du ute etter sunt kosthold, mindre fett, mindre sukker, mindre salt, bare spise grønnsaker etc etc. Så klarer dere å justere oppskriftene mine selv. Dere er voksne mennesker.

Jeg er ikke noe kostholdsekspert og kommer aldri til å bli det heller. Jeg vil ha mat som smaker godt. Som ikke koster så mye, og som metter hele familien. Jeg lager nye varianter av vanlig mat. Bare for å gjøre det litt mer spennende.

Jeg syns det er kjempegøy å drive med mat. Finne på nye oppskrifter, prøve og feile. Videreutvikle andre sine oppskrifter og prøve ut ting jeg ikke har prøvd før.

Jeg regner jo med at de fleste tenker litt selv. En oppskrift er kun et utgangspunkt og et forslag. Så forandrer man det man ønsker selv. Mer av det, mindre av det, eller tilsette andre krydder og ingredienser. Vi har alle forskjellig smak, hvis ikke hadde det jo vært kjedelig.

Jeg er glad i litt usunn mat jeg. Så derfor blir det litt av det innimellom også. Kaker, sjokolade og annet godteri. Søte bakverk og desserter. Masse kjøtt og mye fett. Man må da kunne kose seg litt.

Jeg har heller ikke noe fokus på ultraprosessert mat. Som sagt, jeg lager og spiser akkurat det jeg har lyst på. Om det er oppdrettsfisk, ultraprosessert, utenlandske grønnsaker, bær eller kjøtt.

Norske kostholdsråd er fortsatt bare råd. Råd trenger man ikke følge om man ikke vil. Man burde få bruke så mye margarin man bare orker, uten å få pekefinger fra noen.

Nei, spis og vær glad, hver eneste dag! Vi lever hver dag, dør gjør vi bare en gang. Så la oss nyte den tiden vi har. Det gjør i hvert fall jeg♥️

Å ha forbilder gir oss noe å strekke oss etter. De kan hjelpe oss i utfordringen med å skape en retning for oss selv, inspirere og motivere oss, og påvirker våre ønsker om hva vi vil oppnå i livet. Et godt forbilde bør inspirere deg til å følge drømmene dine med entusiasme og glede😊Å være et godt forbilde handler ikke om å være perfekt, men om å være autentisk og ekte. Det handler om å dele våre erfaringer, lære av våre feil og vise at vi alle er i stand til å vokse og utvikle oss.

Hvor mange influensere har vi der ute som gjør dette? En influenser er oftest betalt for å reklamere for ting, det er en av grunnene for at de blir kalt en influenser. Og her er det mange som er dårlige forbilder. De går etter lukrative avtaler, og bryr seg ikke så mye om hvilke produkter de reklamerer for. Og barn, ungdom og voksne lar seg lure. Og da har jo influenseren oppnådd sitt mål.

Vi ser flere og flere influensere som er selvutnevnte eksperter. Som regel på områder de egentlig ikke burde omtale seg om. Som for eksempel ernæring, oppdragelse, økonomi og slikt. Dette er personer man egentlig ikke burde høre på, men gjør det allikavel. Slike influensere lager et dårlig rykte for andre influensere. Influenser har blitt et skjellsord i samfunnet. Influensere blir sett ned på av mange. Derfor sier heller ikke jeg at jeg er en «influenser» jeg er ikke glad i det ordet/navnet der. Jeg syns inspirator er mer passende. For er det jeg prøver på. Nå er ikke jeg heller noen stor kjent person, men en liten kokk som har en følgerskare på Facebook. Ikke er jeg noe på Tik Tok, Instagram eller Snap. Ja, så gammeldags er jeg😂Så jeg kan nok ikke sammenligne meg med de kjente influenserne.
Men uansett prøver jeg å være så ekte jeg kan. Ikke gjøre eller reklamere for noe som går mot mine prinsipper. Nå reklamer jeg for det meste for oss selv og butikken vår da.

Men kanskje jeg må fokusere mer på slankesprøyter, lage statue av meg selv, snakke imot ultraprosessert mat, drive ulovlig markedsføring rettet mot barn, hyle høyt om reklameskilt med hamburgere på, gå rundt med små poser med melis i, snakke nedlatende om kvinner, hylle Trump, skrive om Gaza, lyse opp hele restauranter for å ta bilder av min tallerken med mat, at det er alt for usunn mat på bensinstasjoner osv osv…

Ja, for disse tingene er ofte i fokus hos influensere.

Her på min blogg står det øverst

Jepp, mine personlige meninger. Og de prøver jeg ikke å trykke ned over hodene på andre. Alle må få lov å mene det de vil, men de må også tåle motargumenter når det legges ut offentlig. Og der sliter mange influensere, og går i vranglås med en gang. Angrep er det beste forsvar, er kanskje mottoet de går etter.

Ofte blir det til at slike influensere mer eller mindre blir sett opp til og «dyrket» som helter eller nesten som «avguder».

Mange influensere er dårlige rollemodeller, og da gjerne spesielt overfor barn og unge. Misbruk av alkohol, narkotika, råkjøring, økonomisk kriminalitet, vold, overgrep, andre kriminelle handlinger, ekstrem arroganse, egoisme, uforskammet og frekk ovenfor andre «vanlige mennesker» Vi hadde jo akkurat to influensere som snakket nedlatende til en servitør, som bare gjorde jobben sin. Er det slike forbilder vi vil ha?

Jeg kan ikke si at jeg har noen influensere som forbilde. Matpersonligheter ja, men ikke influensere. De har sjelden noe å komme med som interesserer meg. Det meste er bare tull og fjas for egen vinning.

Se kommentarfelt på Facebook når det er innlegg om disse influenserne. De tar jo helt av! Og det står sjelden noe positivt. Ja, slik har inntrykket av influensere blitt. Noen har ødelagt rykte for alle andre. Influensere blir ofte sett på som dumme. Det takket være rosabloggerne, men der gjorde også mange seg dummere enn de er. Gir mer mediafokus, som igjen gir mer reklameinntekter. Så er jo også ganske genialt. Ja, om det er kun penger og «status» som betyr noe og ikke inntrykket den vanlige mannen i gata har.

Alle mennesker trenger et forbilde, men kanskje influensere ikke er de rette forbildene for mange. Eller de burde ikke være det i hvert fall. Svært få influensere er ekte. Bilder, videoer, historier, kropper etc etc blir fikset på. Alt skal være så perfekt hele tiden. Livet er ikke perfekt, og det skal heller ikke være perfekt. Så kjedelig det hadde vært da. Jeg trives best som vanlig jeg. Trenger ingen falske forbilder heldigvis😊Trenger ikke strekke meg etter det perfekte, for jeg vil ikke ha det. Er det noe du ønsker deg?

Ønsker dere alle en riktig fin dag🥰