Ja, jeg er helt enig at man burde se på kiloprisen når man handler mat. Om man da har økonomi til det. For er det jeg vil skrive om her, og mange med dårlig råd vil nok kanskje kjenne seg igjen.
For det er ikke alltid lommeboken strekker til. Og mange av disse menneskene kan ikke se på kilopris. Jeg kom til å tenke på dette på fredag da jeg var på butikken. De siste par månedene har vi hatt uvanlig høye utgifter med baksmell, konfirmasjon, biltrøbbel etc etc…
Så nå den siste uken har vi vendt på krona for å gjøre det billigere der og da. Heldigvis utbetaling om noen dager, så ingen krise sånn sett. Men tilbake til butikkturen. Jeg spiser mye ost på brødskiva, men følte ikke at vi hadde råd til 1 kg ost eller 500 gram. Jeg kunne ikke se på kilopris, jeg måtte gå for FirstPrice skivet ost til 42 kr. Ja, for hadde jeg tatt en ost pga av kilopris. Så måtte jeg betalt godt over 100 kr. Differansen her betyr en melk og ett brød.
Ja, differansen betyr faktisk om du har mat på bordet eller ikke. Når det blir flere slike valg på en handletur, så får man en del penger man kan bruke til andre ting. Nei, det er ikke billigere i det store og hele. Men akkurat der og da er det billigst for deg. Og slike valg er det veldig mange som må ta på hver eneste butikktur.
Jeg kjøper lettrømme, matfløte og andre produkter der man sparer 2-3 kr. Jeg kjøper tube med makrell i tomat, for å være sikker på at det ikke blir svinn. En halvfull boks med makrell i tomat har jeg kastet mange ganger. Akkurat pga at den blir stående åpen, og ingen spiser den. Jeg kjøper Q-melk, for den har lengre holdbarhet enn Tine. Jeg kjøper små bokser leverpostei i stede for den store. Ja, for å hindre svinn.
Mange ser kun på pris for varen når de handler, men du kan faktisk ende opp med å kjøpe den dyreste varen selv om prisen er lavest. Ved å se på tallet du ofte finner ved siden av vareprisen så ser du kilopris for varen. 150 gram kylling til 29 kroner høres flott ut, men når 400 gram kylling koster 49 kr så er det faktisk den dyreste varen som gir deg mest for pengene. Dette er jo sunn fornuft for de fleste, men sunn fornuft forsvinner ofte for de som må snu på hver krone. Kanskje de har 100 kr de skal handle for. Da går de for 150 gram istedenfor 400. For da har de muligheten til å handle noe mer. Da har de brukt 29% istedenfor 49% av den hundrelappen. Og kan kanskje da fylle på med litt ekstra grønnsaker i stede for.
Så dette at man ALLTID må se på kilopris for å spare penger, det fungerer ikke alltid i det vanlige liv.
Gjør som du, ser hva som blir billigst. Når deg gjelder ost ser jeg på kilopris. Vi fryser ned når den er gammel. Da har vi ost til pizza gratinert osv, og brunost til lutefisk og viltsauser. Kjøper også små leverpostei.
Gjør som deg. Har jeg mulighet ser jeg på kilopris,men når kassen er nesten tom,er det ikke lurt å komme hjem med en stor pakke kylling og ikke kunne kjøpe ris og grønnsaker. Er sant det gamle ordtaket,det er dyrt å være fattig.
Alle bør se etter kg.pris , men hva da når kg,prisen IKKE er oppgitt og de reklamerer med avslag på x – antall % – og INGEN butikk gir vekk sin avanse , så dette en en ny form for ” Krymping ” og forbrukeren lar seg lure og tror den varen er billig – Minner om BLACK FRIDAY. Eller Handelens Dag , hvem tjener penger ? DU eller KJEDEN ?
ser alltid på kilopris. handler gjerne mye på tilbud. lagrer i spisskammer og i fryser. mye å spare på det. har heldigvis kommet over kneika da vi bokstavelig talt tellet 50 øringer, men var der i noen år. Det er dyrt å være fattig. Eldste sønn sa en gang at han snart så ut som en servelat. den gangen var det servelat på matpakka, og når man smurte 4-5 pakker daglig, ja da måtte det bli sånn. Er fremdeles på tilbudsjakt, kjøper aldri det dyreste. Tror d ligger i meg å være sparsom. Det blir nok litt sånn når man er “født fattig ” litt overdrevet da. Men hadde ikke hatt det vi har i dag hvis vi ikke hadde spart der vi kunne spare, det er helt sikkert.
Enig med du! Må følge lommeboka.
Har mange ganger handlet sånn.Ig gjør det enda noen ganger. 😀🙉