Hva er forskjellen på en Airfryer og en varmluftsovn?
Det er lett å tro at en Airfryer er en liten variant av en varmluftsovn, men det stemmer ikke. Selv om begge metodene tilbereder maten raskt og effektivt, er både resultatet og den bakenforliggende teknologien forskjellig.
Luften inne i en Airfryer sirkulerer betydelig raskere enn de fleste varmluftsovner, noe som innebærer at tilberedningstiden ofte er kortere. En annen og mer markant forskjell er at den hurtigsirkulerende varmluften gjør at ingrediensene får en sprø stekeoverflate samtidig som innsiden beholder saftigheten. Det er nettopp dette som er Airfryernes fremste og mest unike egenskap – å kunne “steke” eller “fritere” maten uten stekepanne og uten å bruke overdrevet mye fett.
Mindre fett i maten
Du kommer også unna med mindre fett i maten. Selv om du opplever maten som stekt eller fritert, krever luftfritering, som utrolig nok skaper samme sprø overflate, mye mindre tilsatt fett. Du trenger maksimalt å tilsette en spiseskje olje i oppskriften, og i mange oppskrifter blir resultatet lite sprøtt som stekt eller fritert helt uten tilsatt fett. Den varme og hurtigsirkulerende luften gjør at ingrediensene blir skikkelig tilberedt uten å miste saftigheten. Dermed blir råvarene sprø utenpå og saftige inni.
Ofte raskere tilberedningstid
En annen fordel er at tilberedningstiden gjerne er vesentlig kortere i en Airfryer enn i en varmluftsovn. For eksempel tar en helstekt kylling på 800 g fra 30-40 minutter å tilberede i Airfryer, mens den behøver 60-80 minutter i en varmluftsovn. Den er dessuten svært enkel å holde ren og presentabel, og tar forbausende liten plass. Kort sagt oppnår du både et bedre og raskere resultat med en Airfryer enn med en varmluftsovn.
Hva bruker mest strøm airfryer eller ovn?
Spar tid og strøm med en airfryer
Den blir fort varm og lager maten på kortere tid enn for eksempel din vanlige stekeovn. Med andre ord; en airfryer bruker mindre strøm og er billigere i drift.
Stadig flere har gått til anskaffelse av airfryer.Dette er en kjøkkenmaskin som skal tilberede pommes frites og andre friterte retter, uten bruk av olje. En airfryer skal derfor være et sunnere alternativ enn den klassiske frityrgryten. Mange erfarer at det brukes opptil 90% mindre fett ved bruk av en airfryer.
Har du lyst på en airfryer? Da har jeg 2 stykk å anbefale. Begge har jeg prøvd ut hjemme. Det er NOD airfryere fra Bakeren og kokken.
Den første kan du lese mer om her👇🏼 Vil du bestille denne, så får du gjort det HER
Med NOD Airfryer XL kan du frityrsteke, riste, bake eller grille favorittrettene dine – enkelt, utrolig smakefult og mye sunnere enn å frityrsteke på tradisjonell vis. Airfryeren bruker nemlig varmluft til å tilberede maten, slik at du kan lage mat helt uten olje.
Airfryeren har en kapasitet på 5,5 liter, slik at du kan tilberede mye mat samtidig. På den digitale berøringsskjermen kan du velge mellom åtte forhåndsinnstilte programmer for ulike typer mat. Selvfølgelig kan du også velge tid og temperatur manuelt.
Den andre airfryeren jeg vil anbefale, er denne. Her kan du lese mer om den👇🏼Og vil du bestille den, kan du gjøre det HER
NOD Airfryer, tørke- og varmluftsovn lar deg steke, riste, grille, tørke og bake – alt ved hjelp av varmluft. Du kan også tilberede pommes frites, sprø løkringer, mozzarella-sticks og mye mer uten å bruke olje, noe som gir et sprøere og sunnere resultat.
Ovnen har en kapasitet på 12 liter. Du kan bruke det medfølgende rotisseriet til å tilberede en hel kylling eller større kjøttstykker. Kurven til rotisseriet kan også brukes til å steke poteter, rotgrønnsaker og andre grønnsaker. Ovnen har også et forhåndsinnstilt program for tørking av mat, slik at du kan tørke for eksempel frukt eller bær hjemme på ditt eget kjøkken.
NOD Air Fryer Oven har en digital berøringsskjerm og en dreieknapp for å justere tid, temperatur og program. Den har totalt 10 forhåndsinnstilte programmer. Hvis du lager større mengder mat i flere lag, må du sørge for å rotere platene og røre om eller snu råvarene når halve tiden har gått. Stekeplatene tåler oppvaskmaskin, mens resten av tilbehøret bør vaskes for hånd.
Jeg hadde lyst å prøve litt mer farging av egg med naturlige farger. Disse ble jo bare herlig farge på. Her har jeg brukt rødkål til å farge med. Og de har ligget i vannet i 8 timer. Har du de liggende mye lengre blir blåfargen mye mørkere.
Jeg har farget kokt egg uten skall og jeg har farget egg med skal så dere får se. Skal du ha bløtkokte egg, må du kun farge skallet. Lekkert på frokostbordet blir det uansett.
Jeg hadde en liten rødkål og brukte halvparten. Den kuttet jeg opp i mindre biter og hadde den i en kasserolle
Så hadde jeg på vann og kokte kålen. Slå ned platen og bare la kålen putre til du har den ønskede fargen på vannet. Husk at fargen blir litt svakere enn det du ser vannet er.
Sil av vannet i en bolle, la avkjøle seg litt på benken.
Legg kokte egg uten skall i vannet eller med skall om det er ønskelig. La de ligge til du er fornøyd med fargen. Dette er ikke noe du gjør samme morgen som du skal ha de til frokost, dette tar noen timer. Bedre å la de ligge i vannet over natta da.
Det første bilde her er egg med skall (altså rått) etter 8 timer
Og under her ser du egg uten skall som er helt, et delt egg og det med skall som ikke er kokt. Da er det bare å prøve selv.
Jordskokk, Knolljordskokk eller om du skal være fin på det, Helianthus tuberosus.
Jordskokk var en ganske utbredt grønnsak i Norge før poteten kom. Poteten ble som kjent meget populær på 1800-tallet og jordskokken ble da mindre vanlig.
Nå er den på vei til å bli et vanlig syn i grønnsaksdisken. Jordskokk er en liten rotknoll som er hardfør og lett å dyrke. Den er knudrete og noe uregelmessig i fasongen. Skallet er tynt og varierer fra gult til rødfiolett.
Disse er ikke fra vår egen hage, men de er fra en følger. Ja, hun sendte ikke over 20 kg i posten akkurat. Det hadde jo fort blitt litt dyrt. Hun bor 30 minutter fra oss, mellom Lunde og Porsgrunn. Kokkefruen kjørte guttungen hjem i går, og de stakk innom denne fantastiske følgeren og hennes familie. Ja, det var jo avtalt på forhånd da. Hun hadde litt mye jordskokk, og ville gjerne dele med oss. Utrolig snillt gjort, så tusen takk Rigmor🥰
Trur nok vi må satse på jordskokk vi også neste år.
Jordskokken er lett å dyrke og selvsår/sprer seg relativt ofte. Dyrk derfor i pallekarmer eller så dukker dem opp over hele hagen din – sprer seg veldig om den får vokse fritt. Sett jordskokk i jorden (kan gjøres enten på høsten eller våren) akkurat på samme måte slik man setter poteter (planteavstand: 30×30 cm).
Jordskokk kan brukes rå i salater og råkost. Skal den brukes rå, bør man dryppe litt sitronsaft over straks etter skrelling, ellers blir den sort. Den er meget anvendelig. Jordskokk kan wokkes, bakes og kokes. Den er nydelig i supper, gryter og pureer og den er fin å bruke til chips. Jordskokken børstes grundig, og tilberedes med skallet på. Det tynne skallet er spiselig, men vanligvis skrelles jordskokken før servering.
Det norske navnet jordskokk en forkortet form av jordartiskokk, som kommer av det tyske navnet Erdartischoke. Den norske sesongen er fra september til november. Jordskokk tåler frost. Den inneholder inulin som fungerer som en frostveske slik at overvintret jordskokk kan høstes når frosten går i april-mai.
Tips til lagring av jordskokk
Når jordskokken først er høstet inn kan du lagre den i kjøleskap eller i fryseren.
Lagring
I kjøleskap bør jordskokken ligge tørt og mørkt. Ligger jordskokken varmt og mørkt blir den bløt og mister fargen.
Jordskokken kan også fryses, men ikke legg den direkte i fryseren. Jordskokken blir nemlig best ved stegvis nedkjøling. For eksempel ved å først ligge i et kjøleskap en dag eller to for deretter å legges i fryseren. Alternativt kan du forvelle jordskokken i biter før du fryser den.
Jordskokk også høstes utover vinteren.
Nå trur jeg det blir et par oppskrifter med jordskokk snart😊
Halloween er en grøssende skummel høytid. Endelig er det lov til å leke med maten. Lag «blodig» popcorn, og ha det grøssende godt. Så er vel på tide å legge noen planer💀👻🎃
Server enten i en bolle eller i hansker slik jeg gjør her. Skal du servere i en bolle kan du la litt farget smør renne ned på kantene av bollen. Ett annet tips er også å fylle diverse godterier i slike hansker.
Om popcornet står lenge før servering, vil smøret gjøre det litt mykt.
Har du lyst på noen kule former til Halloween? Til småkaker, gelé, sjokolade etc. Lag stilige figurer til pynt på kaker, eller som godteri. Her får du tre kule former. Den første her er en silikonform med forskjellige Halloween figurer. Den får du kjøpt HER
Her er en stilig hodeskalleform. Bak en stilig kake og pynt den til Halloween💀Du får kjøpt den HER
Den siste her er flere små hodeskaller. Fin til sjokolade, gelé eller andre ideer du har. Sjekk denne formen ut HER
For å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, ble det i 2019 bestemt at problematikken skulle få en egen dag. Dermed er 29. september nå den Internasjonale dagen mot matsvinn.
Behovet for dagen ble begrunnet med en økende verdensbefolkning og uforutsigbare klimaendringer, samt et behov for bærekraftig jordbruk og distribusjonskjeder.
Når en kaster mat i søpla, så er det ikke kun maten som går til spille. Også vannet, frøene og gjødselen kastes. Bondens arbeid går til spille. Til og med drivstoffet som er brukt for å frakte maten rundt, kastes bort. På denne måten er ikke dagens produksjon og konsum bærekraftig. Mer enn en tredel av all mat produsert går tapt eller kastes. Dette forekommer i alle deler av produksjons- og distribueringskjeden. Store deler går tapt på grunn av dårlige avlinger, strenge kvalitetskrav, feil oppbevaring, og dårlig planlegging under innkjøp.
Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme problemet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet både i Norge og internasjonalt. Matsvinn har blitt godkjent av FN som en del av deres mål for bærekraftig utvikling for å “skape en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle”.
I Norge har vi mål om å halvere matsvinnet fra jord til bord innen 2030, hvilket innebærer at matsvinnet må kuttes i alle ledd.
Matbransjen har tatt grep, satt inn ulike tiltak og jobber kontinuerlig for å redusere matsvinnet i alle ledd. 48 % av matsvinnet i Norge står husholdningen for, der hver og en av oss i snitt kaster 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år.
Langt over halve Norges befolkning har dårlig samvittighet for at de kaster mat. Enda flere mener det er nettopp her, de skal bidra for klimaet.
Lær deg forskjellen på holdbarhetsmerkingen!
Mat som er merket «best før», kan som oftest spises etter den angitte datoen, forutsatt at varen er oppbevart riktig.
Dette gjelder blant annet alle meieriprodukter, mel og andre tørrvarer, egg og hermetikk. Også kjøttprodukter som spekemat, biffer og fileter er ofte merket med «best før» dato.
Matvarer som kjøttpålegg, kjøttdeig, farseprodukter, kylling og fersk fisk er merket med «siste forbruksdag» , bør spises opp før utløpsdato.
Egg er en av matvarene som er trygt å spise, og smaker godt, både kokt og stekt lenge etter passert holdbarhetsdato.
Ifølge datostemplingen har egg en holdbarhet på 28 dager, noe som skyldes et europeisk regelverk. I Norge har verpehøns god helse, og i tillegg oppbevarer og transporterer vi eggene kjølig, noe som øker holdbarheten.
Har du lyst å redusere matsvinn av brød?
Her er noen råd om hvordan brødet holder seg ferskt lenger – og hvordan det kan gjenbrukes i nye retter.
Vi som forbrukere kaster mye brød i søpla. Faktisk viser en undersøkelse nylig gjort at det bare er middagsrester som kastes oftere enn brød.
Samtidig er det sånn at vi gjerne vil kaste mindre. I den samme undersøkelsen svarer 65 % at de det siste året enten har gjort noe for å redusere matsvinnet eller ønsker å gjøre en innsats for å kaste mindre mat.
Så hva kan man gjøre for å redusere matsvinn av brød?
Vi har to hovedtyper råd å komme med: Hvordan man kan få brødet til å holde seg ferskt lenger og hvordan man kan bruke brød som er tørt i andre retter.
Redusere matsvinn av brød ved å sørge for bedre holdbarhet
Det forskes mye på hvordan man kan få brødet til å holde seg ferskt lenger. Faktisk er det ikke lenge siden det ble avlagt en doktorgrad om hvordan man kan redusere matsvinn av brød. Den beste oppbevaringsmåten avhenger av om du ønsker at skorpen skal være sprø eller myk.
Kort fortalt: Dersom du vil ha myk skorpe, bør du ha brødet i en tett plastpose. Dersom du ønsker at skorpen skal være sprø, oppbevares brødet best uten emballasje, med snittflaten ned på for eksempel en skjæreflate.
Og husk: Brødet bør oppbevares i romtemperatur, ikke i kjøleskap.
Oppbevaring av brødet avhenger også av hvor stor husstanden din er. Bor du alene, kan et godt tips være å skjære brødet i skiver før du fryser det ned. Da kan du ta opp et par skiver av gangen og tine i brødristeren for alltid å ha ferskt brød.
Redusere matsvinn av brød ved å lage nye retter
Selv om man er flink til å oppbevare brødet riktig, skjer det innimellom at man ikke får spist opp brødet før det har blitt litt tørt. Men selv om brødet har blitt tørt, behøver det ikke bety at det bør kastes! Det finnes mengder av god mat man kan lage av tørre brødrester. Til og med retter som nesten er bedre med tørt brød enn ferskt!
Skal du redusere matsvinn av brød ved å spise restene til middag, er for eksempel ostesmørbrød en klassiker. Du kan også lage brødpuddinger, brødkrutonger eller brødsalater av brødrester. Eller kanskje den beste av alle: God, gammeldags ostefondue der du dypper brødbitene i smeltet ost.
Dersom du setter deg som mål å spise brødrester til middag en gang i uka, er du på god vei til å innføre det vi kaller et brøddøgn. Det vil si ett døgn i uka der du spiser korn- og brødbasert mat til alle måltider. I løpet av ett år gir det 52 dager med måltider som setter minimale klimamessige fotavtrykk.
Brødrester kan også brukes til dessert: For eksempel er arme riddere, monkey bread muffins og tilslørte bondepiker gode retter for å redusere matsvinnet av brød.
Det er flere enkle grep du kan gjøre i hverdagen for å kaste mindre mat. 5 gode tips til hvordan du kan få ned matsvinnet ditt hjemme.
1. Planlegg før handleturen
Hvor ofte haster vi ikke innom butikken etter jobb eller trening, gjerne på tom mage, og fyller kurven på impuls?
En av de viktigste tingene du kan gjøre for å kutte ned på matsvinn er å planlegge før du handler mat. Da sikrer du at du ikke kjøper inn mat som du ikke rekker å spise opp før den går ut på dato. Ved å unngå spontankjøp kan du dessuten spare mye penger.
Sjekk kjøleskapet og skriv handleliste, eller last ned en handleapp på mobilen som gjør det enklere å planlegge.
2. Se, lukt og smak før du kaster mat
Mange matvarer som er merket “Best før”, kan godt være spiselige i lang tid etter utløpsdatoen dersom de lukter, ser og smaker normalt.
Her finnes det også unntak. Noe kan du ikke bruke sansene til. Det aller giftigste stoffet vi kjenner til er botulinumtoksin, som blokkerer pusteorganene. Dette kan oppstå i fermenterte produkter, slik som for eksempel rakfisk og spekeskinke. Og det kan være farlig før det lukter eller smaker surt.
Bruk sansene før du tenker på å kaste! (Merkingen “Siste forbruksdag” må du imidlertid ha respekt for.)
3. Rydd i kjøleskapet og fryseren
Har du kontroll på hva du har i kjøleskapet og fryseren, blir det enklere å holde oversikt og spise opp det som er der.
Rydd i kjøleskap, fryser og skap jevnlig, og spis maten med kortest holdbarhet først. Slik unngår du at en paprika blir liggende bakerst og råtner før du rekker å ta den i bruk.
Det kan være lurt å ha mat med kort holdbarhet liggende på en godt synlig plass i kjøleskapet.
4. Lag mindre porsjoner
Magen blir mett før øyet, sier vi gjerne. Vi er skrubbsultne, lager mye mat og forsyner oss med store porsjoner. Så blir det masse til overs – som ofte går i søpla.
Bruk mindre tallerkener, og ha en plan for hva du gjør med restene. Dette tar oss over til siste tips …
5. Spar på restemat
Ble det igjen litt av middagen? Da har du lunsj til dagen etter. Du kan lage mye snadder av restemat, og mange legger inn en restemiddag i uka. Men husk på å oppbevare maten riktig: Avkjøl den raskt og oppbevar den i tette bokser i kjøleskap eller fryser.
Bidra til mindre matsvinn i butikken
Butikkene kaster mer enn 60.000 tonn mat hvert år. De må skjerpe seg, men vi som er kunder kan også hjelpe butikkene litt til å redusere svinnet.
1. Redd en singel banan. Hver dag kastes 40 000 bananer fra butikkene. Bananer trives best og holder seg lengst i klase, men ofte vil vi bare ha én. Istedenfor å bryte av en banan fra flokken, se heller etter de mange enslige som sannsynligvis ligger igjen og ofte havner i søpla.
2. Gjør et kupp i nedprisningshylla. De fleste butikker priser ned varer som nærmer seg utløpsdato. Her får du mulighet til å redde mat, til fordel for miljøet og lommeboka. Kanskje du oppdager noe nytt, som du ellers ikke hadde kjøpt? Husk bare å legge en plan for å spise det opp når du kommer hjem, så du ikke bare utsetter kastingen til din egen søppelkasse.
3. Sjekk ut matredningsapper.Too good to go er én av flere apper som hjelper deg med å vite hvor overskuddsmat kan reddes. Plukk opp en middagsporsjon, bakevarer eller annen snacks fra bakerier, butikker eller restauranter før stengetid, og hjelp dem med å unngå svinn.
4. Legg det kalde tilbake på plass. Har du lagt en kjøttdeigpakke i handlevogna, men ombestemmer deg på vei til kassa? Hvis du legger den fra deg et annet sted enn der den hører hjemme, havner den sannsynligvis i søpla. Hvis butikkansatte finner kjølevarer i romtemperatur, vet de ikke hvor lenge den har ligget varmt og må kaste den av hensyn til mattrygghet.
5. Velg høne, sau og de snåleste grønnsakene. Enorme mengder høne og sau blir kastet før de kommer til butikkhyllene. Dagligvarekjedene mener at folk heller vil ha kylling og lam. Velg eller spør etter høne og sau når du skal spise kjøtt, så bidrar du til at butikkene tar inn flere slike produkter og mer av matressursene blir brukt. Det samme gjelder krokete og snåle frukt og grønnsaker, som ofte ikke når gjennom nåløye av strenge standardiseringskrav for størrelse, form og flekker.
6. Gi myke klemmer. Vil du sjekke om mangoen eller avocadoen er moden? Hvis mange klemmer hardt på hele avocadoutvalget, vil de få trykkskader som gjør at de fortere blir dårlige og kastes. Prøv derfor å klemme så lite og forsiktig som mulig.
7. Bestem deg før du mikser. Har du plukket og mikset en pose smågodt eller nøtter fra ulike krukker og bokser, men så ombestemmer deg og lar det stå igjen? Da må som regel butikkene kaste det du ikke ville ha, av hensyn til hygiene og allergier. Tenk derfor en ekstra gang før du tar nøtteskjeen fatt.
8. Brukes i dag eller om lenge? Skal melken du kjøper brukes i vaffelrøre samme dag eller er den tenkt til å holde en stund? Hvis du velger varen med kortest holdbarhet når du skal bruke den raskt, hjelper du butikken å unngå svinn. Hvis du ikke får brukt opp melka før om en stund, er det best å velge en senere holdbarhetsdato, så du igjen ikke flytter kastingen hjem.
Hvilket tiltak gjør du i ditt eget hjem for å bekjempe matsvinn?
Vakuumpakking av mat har de siste årene blitt svært populært.
Ved å vakuumpakke din mat kan du forlenge holdbarheten, forbedre smaken og du får mer kontroll over selve tilberedningen av maten.
En egen maskin kan ta stor plass på kjøkkenet og være kostbar i innkjøp. Her er en metode som viser hvordan du kan vakuumpakke maten din uten egen maskin.
Du trenger
En stor bolle eller kjele med kaldt vann
En frysepose med lynlås (zip)
Fremgangsmåte
Legg maten i fryseposen og lukk posen nesten helt, la 1-2 cm være åpen. Åpningen brukes til å presse ut luften.
Legg posen med innholdet i bollen med vann. Når posen legges i vannet vil luften automatisk presses ut av posen. Når all luften er ute kan du forsegle og lukke posen.
Fordeler med vakuumpakking
Råvarens holdbarhet forlenges
Du unngår frostskader på matvarene
Kvaliteten på produktet forlenges
Dette er nok noe alle vet, men kanskje ikke alle bryr seg om.
Ikke kast matfettet ditt i vasken eller i do. Det tetter rørene – både dine egne og alle de som fører kloakk til renseanleggene. Fett og andre matrester er også med på å holde liv i alle rottene.
Vi har egen septiktank, og for noen uker siden fikk jeg litt kjeft.
Tanken vår var full og tett. Og da kommer det jo tømmebil. En hyggelig mann som har vært her før. Og den gangen gav oss beskjed om og IKKE bruke FirstPrice toalettpapir, og helst papir med kun to lag.
Denne gangen var det så fullt at det var tett langt inn i rørene i huset. Vi hadde ikke mulighet til å fikse det selv. Vanligvis klarer vi å stake det opp selv…eller Kokkefruen klarer er vel mer riktig. Nå var det så tett at det tøt ut av rørene i kjelleren
Mannen gjorde jobben sin han. Tømte tank og kjørte inn i rørene. Det han fikk åpnet opp i rørene gav han svaret på hvorfor det var tett.
Det var kilovis med fett som kom ut. Ja, matfett som vi har skylt ned i vasken. Eller mest meg da, den skal jeg ta på min kappe.
Jeg har aldri vært så nøye på dette. Jeg skyller ned med varmtvann og såpe. Og tenker at det går nok greit. Nei, det har det ikke gjort tydeligvis. Så mye fett jeg skyller ned i vasken per uke. Det er ikke få stekepanner eller stekebrett som har gått rett i sluken.
Så nå har jeg blitt flink. Jeg tørker av alle panner og stekebrett med papir. Og kaster det i restavfall. Større menger har jeg på melkekartong før det går i restavfallet.
Her kommer noen tips fra fettvett.no
Fettrester i stekepannen
Ha alltid som regel at du skal tørke ut fettrester med papir fra stekepannen etter at du har brukt den. Det gjør det mye enklere å rengjøre stekepannen. Du slipper også grisete oppvaskkum etterpå. Tørkepapiret med fett kaster du i posen for matavfall (eller restavfall).
Ribbefett
Etter at du har stekt juleribba, kan du la stekebrettet med fett stå til den blir kald. Da vil fettet stivne og du kan lett skrape av fettet og putte i posen for matavfall (eller restavfall). Bruk tørkepapir for å få med siste rest av fett før du vasker stekebrettet i oppvaskkummen. Et annet tips er å bruke stekepose når du steker ribba – da vil alt fettet samle seg i stekeposen, og det er lett og kaste den i avfallet etter at fettet har blitt kaldt. For å få sprø svor, kan du bare klippe opp stekeposen på toppen de siste minuttene av steketiden.
Pinnekjøtt
Fett i kasserollen etter koking av pinnekjøtt stiver når det blir avkjølt. Skrap ut fettet og kast det i posen sammen med matavfall (eller restavfall). Bruk tørkepapir for å få med siste rest av fett før du vasker kasserollen.
Julebakst med smult, delfiafett og flott matfett
Baking av julekaker som smultringer, fattigmann og rosettbakkels, kan gi deg en stor rest med matfett i kjelen. Dette fettet stivner når det blir kaldt, og dette fettet er helt utmerket til å lage meiseboller til fuglene. Hell oppi solsikkefrø, havregryn, mandler og hasselnøtter i fettet, og vips så har du alle småfuglers favoritt. Hvis du heller det i en melkekartong, og lar det stivne, så kan du skjære hull i denne og henge ut hele kartongen. Stikk gjerne en pinne igjennom kartongen slik at fuglene har noe å sitte på.
Fårikål og supperester
Rester fra supper og gryter som helles i avløpet, er deilig mat for kloakkrottene, i tillegg til at matrestene kan inneholde mye fett som fester seg på rørveggene. Hell flytende matrester over i en tom melkekartong, teip igjen toppen og kast den i restavfallet. Du kan også putte kartongen i fryseren i et døgn, slik at matrestene stivner før du kaster den i avfallet.
Glass med oliven og fetaost
Mange heller ut oljen fra glass/bokser med fetaost og oliven i vasken. Men denne oljen er kjempegod å bruke i for eksempel salater, sauser og på poteter. Hell oljen over maten og kast den tomme emballasjen i restavfall.
Frityrolje/store mengder matolje
Frityrolje kan også helles over i en melkekartong eller flaskeemballasje og kastes i restavfall. Dersom du har store mengder med matolje, kan du samle opp dette i en plastkanne og levere det til gjenvinningsstasjoner/avfallsanlegg der du bor.
Jeg må innrømme at dette er noe jeg aldri har tenkt over. Så jeg måtte jo prøve da, og det fungerte det. Man kan jo liksom ikke gå rundt å tenke på alt her i verden. Noe får bare være sånn uten forklaring. Det er jo ikke mer en et par år siden jeg fant ut at krydderet i butikkhyllen er i alfabetisk rekkefølge. Og det stemte også.
Dette er jo ikke mitt innlegg, men jeg er jo også en opplysningstjeneste. Så dere får det uansett her
Her er det KK skrev:
Kanskje har også du stått over middagsgrytene med et krydderglass i hånda, klar for å krydre i vei – mens ikke et gram kommer ut.
Som om alle krydderkornene har snakket sammen og blitt enige om å nekte å komme ut, men bare bli der inne i den trygge lille krukka si. At de ikke kunne brydd seg mindre om hvordan maten din kommer til å smake.
Vi er de første til å fastslå at selvsagt finnes det langt større problemer enn dette her i verden – samtidig som livet har lært oss, at det nettopp er i disse ørsmå detaljene den berømte dråpen kan ligge, den som kan få alt til å renne over.
Normalt ville du kanskje ha sukket litt oppgitt, skrudd opp hele lokket og stukket en kniv ned i krydderet for å røre litt i det. Det er jo ikke verre heller – men når det nå viser seg å finnes en enda enklere løsning, så tar vi da gjerne den i bruk.
Bunn mot bunn
Det er Avisa Oslo som deler kryddertipset på TikTok. Der har nemlig et par årvåkne reportere bitt seg i merke de små rillene som finnes på undersiden av krydderglassene.
De du aldri har tenkt over at kan ha en funksjon – men jojomensann.
Det er når du tar to slike glass med riller under, og setter bunn mot bunn og vrir de mot hverandre, nærmest som med en pepperkvern, at kryddermassen vil få fart på seg.
Når rillene «gnis» mot hverandre på denne måten, skapes nemlig en friksjon som gjør at krydderet ristes litt løs.
Litt lettere enn å skru opp hele driten og stake opp med kniv. Det fordrer bare at du har mer enn et glass med piffikrydder i din krydderbeholdning.
Trikset kan også brukes om du skal ha mye av et krydder og vil sikre en jevn strøm av krydderet.
Hestekjøtt er mørere, smaker mer og er magrere enn storfekjøtt. Så hvorfor spiser vi nordmenn ikke mer gamp?
Hestekjøtt er fortsatt litt tabulagt her i Norge. Derfor er nok dette nydelige kjøttet fortsatt vanskelig å få tak i for oss vanlige mennesker. Du kan høre i en ferskvaredisk om de kan bestille inn til deg, eller hos en slakter.
Mange ser på hest som husdyr. Man spiser da ikke husdyr mener de, på lik linje med hund og katt. Akkurat den der har jeg hørt mange ganger.
Har du spist stabburpølse, ja da har du sannsynligvis spist hest.
Svært mange av oss vil steile over tanken på å spise hestekjøtt – noe en kjapp runde i dagligvarebutikken viste at vi antakelig har gjort allerede, opptil flere ganger.
En rekke av spekepølsene som er mørke på farge inneholder nemlig hestekjøtt, deriblant Stabburpølse og Haugpølse fra Gilde, og produktet Stabbur fra Grilstad.
I sitnevnte spekepølse er det 40 gram hestkjøtt per 100 gram spekepølse.
Dette er en tradisjonell og vanlig ingrediens i sort spekepølse. Da står det merket i ingredienslisten som en del av varedeklarasjonen at hest er en del av kjøttråvarene i produktet.
Er kjøtt fra hest egentlig sunt?
Historisk kjøtt
Hestebiff er sjelden kost til middag i dag, men å spise hest er en svært gammel tradisjon. Grekere, romere, kinesere, persere, selv nordmenn, spiste mye hestekjøtt. Men på 700-tallet ble det forbudt å spise hest, som en del av innføringen av kristendommen. Dette forbudet ble senere opphevet og forbruket gikk noe opp igjen.
I dag produseres hestekjøtt i mange land, selv om produksjonen er marginal sammenlignet med storfe og annet matkjøtt. Selv i Norge produserer vi hestekjøtt. Tall fra 1988 viser at forbruket i Norge var på 1.000 tonn, mens i Italia ble det spist hele 68.000 tonn.
Hesten er faktisk en god ”kjøttprodusent”. Mye muskelmasse og lite fett. Kjøttet trenger kort mørningstid, men har også kort holdbarhetstid og må oppbevares kjølig.
Magert og proteinrikt
I gjennomsnitt kommer 80 prosent av energien i hestekjøtt fra protein. Hundre gram kjøtt inneholder 23 gram protein, men bare 2 gram fett. Proteinet i hestekjøtt har svært god kvalitet. Studier på aminosyresammensetningen viser en høy prosentandel av de essensielle aminosyrene lysin, leucin og isoleucin.
I tillegg inneholder hestekjøtt litt karbohydrater (1 g glykogen pr. 100 gram) som gir kjøttet litt sødme. Muskulaturens innhold av myoglobin og jern gir kjøttet en kraftig rødfarge.
Hestekjøtt inneholder svært lite salt, men er derimot en god kilde til jern.
Heller hestebiff enn hestepølse
I bunn og grunn er kjøtt fra hest sunt. Særlig om du spiser rent kjøtt. Som en del av spekepølser, synker sunnhetsverdien, blant annet på grunn av tilsatt salt og natriumnitritt.
Har du spist hestekjøtt utenom i spekemat?
Likte du det?
Burde det selges mer hestekjøtt i Norge? Kommenter din mening👇🏼
Myntesukker lages av ferske mynteblader og sukker, enkelt og greit. Myntesukkeret er friskt og nydelig å drysse på fersk frukt og bær. Er også godt på yoghurt og vaniljeis. Du kan også bruke det rundt kanten på drinkglass.
Kjør dette sammen til mynten har pulverisert seg med sukkeret og du har en grønn, finkornet masse.
Spre myntesukkeret utover en stekeplate med bakepapir. La myntesukkeret lufttørke over natten. Du kan også sette platen midt i ovnen i stekeovnen og tørke sukkeret på 85°C i ca. 40 minutter.
Myntesukkeret vil klumpe seg når det tørker. Så knus det opp i en pose, morter eller kjøkkenmaskin. Så la jeg det tilbake på stekebrettet. Får litt mer tørking, en times tid på benken. Ellers vil det bare klumpe seg igjen.
Oppbevares i en krukke, bolle eller et lite glass.
