For å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, ble det i 2019 bestemt at problematikken skulle få en egen dag. Dermed er 29. september nå den Internasjonale dagen mot matsvinn.

Behovet for dagen ble begrunnet med en økende verdensbefolkning og uforutsigbare klimaendringer, samt et behov for bærekraftig jordbruk og distribusjonskjeder.

Når en kaster mat i søpla, så er det ikke kun maten som går til spille. Også vannet, frøene og gjødselen kastes. Bondens arbeid går til spille. Til og med drivstoffet som er brukt for å frakte maten rundt, kastes bort. På denne måten er ikke dagens produksjon og konsum bærekraftig. Mer enn en tredel av all mat produsert går tapt eller kastes. Dette forekommer i alle deler av produksjons- og distribueringskjeden. Store deler går tapt på grunn av dårlige avlinger, strenge kvalitetskrav, feil oppbevaring, og dårlig planlegging under innkjøp.

Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme problemet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet både i Norge og internasjonalt. Matsvinn har blitt godkjent av FN som en del av deres mål for bærekraftig utvikling for å “skape en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle”.

I Norge har vi mål om å halvere matsvinnet fra jord til bord innen 2030, hvilket innebærer at matsvinnet må kuttes i alle ledd.

Matbransjen har tatt grep, satt inn ulike tiltak og jobber kontinuerlig for å redusere matsvinnet i alle ledd. 48 % av matsvinnet i Norge står husholdningen for, der hver og en av oss i snitt kaster 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år.

Langt over halve Norges befolkning har dårlig samvittighet for at de kaster mat. Enda flere mener det er nettopp her, de skal bidra for klimaet.

Lær deg forskjellen på holdbarhetsmerkingen!

Mat som er merket «best før», kan som oftest spises etter den angitte datoen, forutsatt at varen er oppbevart riktig.

Dette gjelder blant annet alle meieriprodukter, mel og andre tørrvarer, egg og hermetikk. Også kjøttprodukter som spekemat, biffer og fileter er ofte merket med «best før» dato.

Matvarer som kjøttpålegg, kjøttdeig, farseprodukter, kylling og fersk fisk er merket med «siste forbruksdag» , bør spises opp før utløpsdato.

Egg er en av matvarene som er trygt å spise, og smaker godt, både kokt og stekt lenge etter passert holdbarhetsdato.

Ifølge datostemplingen har egg en holdbarhet på 28 dager, noe som skyldes et europeisk regelverk. I Norge har verpehøns god helse, og i tillegg oppbevarer og transporterer vi eggene kjølig, noe som øker holdbarheten.

Har du lyst å redusere matsvinn av brød?

Her er noen råd om hvordan brødet holder seg ferskt lenger – og hvordan det kan gjenbrukes i nye retter.

Vi som forbrukere kaster mye brød i søpla. Faktisk viser en undersøkelse nylig gjort at det bare er middagsrester som kastes oftere enn brød.

Samtidig er det sånn at vi gjerne vil kaste mindre. I den samme undersøkelsen svarer 65 % at de det siste året enten har gjort noe for å redusere matsvinnet eller ønsker å gjøre en innsats for å kaste mindre mat.

Så hva kan man gjøre for å redusere matsvinn av brød?

Vi har to hovedtyper råd å komme med: Hvordan man kan få brødet til å holde seg ferskt lenger og hvordan man kan bruke brød som er tørt i andre retter.

Redusere matsvinn av brød ved å sørge for bedre holdbarhet

Det forskes mye på hvordan man kan få brødet til å holde seg ferskt lenger. Faktisk er det ikke lenge siden det ble avlagt en doktorgrad om hvordan man kan redusere matsvinn av brød. Den beste oppbevaringsmåten avhenger av om du ønsker at skorpen skal være sprø eller myk.

Kort fortalt: Dersom du vil ha myk skorpe, bør du ha brødet i en tett plastpose. Dersom du ønsker at skorpen skal være sprø, oppbevares brødet best uten emballasje, med snittflaten ned på for eksempel en skjæreflate.

Og husk: Brødet bør oppbevares i romtemperatur, ikke i kjøleskap.

Oppbevaring av brødet avhenger også av hvor stor husstanden din er. Bor du alene, kan et godt tips være å skjære brødet i skiver før du fryser det ned. Da kan du ta opp et par skiver av gangen og tine i brødristeren for alltid å ha ferskt brød.

Redusere matsvinn av brød ved å lage nye retter

Selv om man er flink til å oppbevare brødet riktig, skjer det innimellom at man ikke får spist opp brødet før det har blitt litt tørt. Men selv om brødet har blitt tørt, behøver det ikke bety at det bør kastes! Det finnes mengder av god mat man kan lage av tørre brødrester. Til og med retter som nesten er bedre med tørt brød enn ferskt!

Skal du redusere matsvinn av brød ved å spise restene til middag, er for eksempel ostesmørbrød en klassiker. Du kan også lage brødpuddinger, brødkrutonger eller brødsalater av brødrester. Eller kanskje den beste av alle: God, gammeldags ostefondue der du dypper brødbitene i smeltet ost.

Dersom du setter deg som mål å spise brødrester til middag en gang i uka, er du på god vei til å innføre det vi kaller et brøddøgn. Det vil si ett døgn i uka der du spiser korn- og brødbasert mat til alle måltider. I løpet av ett år gir det 52 dager med måltider som setter minimale klimamessige fotavtrykk.

Brødrester kan også brukes til dessert: For eksempel er arme riddere, monkey bread muffins og tilslørte bondepiker gode retter for å redusere matsvinnet av brød.

Det er flere enkle grep du kan gjøre i hverdagen for å kaste mindre mat. 5 gode tips til hvordan du kan få ned matsvinnet ditt hjemme.

1. Planlegg før handleturen

Hvor ofte haster vi ikke innom butikken etter jobb eller trening, gjerne på tom mage, og fyller kurven på impuls?

En av de viktigste tingene du kan gjøre for å kutte ned på matsvinn er å planlegge før du handler mat. Da sikrer du at du ikke kjøper inn mat som du ikke rekker å spise opp før den går ut på dato. Ved å unngå spontankjøp kan du dessuten spare mye penger.

Sjekk kjøleskapet og skriv handleliste, eller last ned en handleapp på mobilen som gjør det enklere å planlegge.

2. Se, lukt og smak før du kaster mat

Mange matvarer som er merket “Best før”, kan godt være spiselige i lang tid etter utløpsdatoen dersom de lukter, ser og smaker normalt.

Her finnes det også unntak. Noe kan du ikke bruke sansene til. Det aller giftigste stoffet vi kjenner til er botulinumtoksin, som blokkerer pusteorganene. Dette kan oppstå i fermenterte produkter, slik som for eksempel rakfisk og spekeskinke. Og det kan være farlig før det lukter eller smaker surt.

Bruk sansene før du tenker på å kaste! (Merkingen “Siste forbruksdag” må du imidlertid ha respekt for.)

3. Rydd i kjøleskapet og fryseren

Har du kontroll på hva du har i kjøleskapet og fryseren, blir det enklere å holde oversikt og spise opp det som er der.

Rydd i kjøleskap, fryser og skap jevnlig, og spis maten med kortest holdbarhet først. Slik unngår du at en paprika blir liggende bakerst og råtner før du rekker å ta den i bruk.

Det kan være lurt å ha mat med kort holdbarhet liggende på en godt synlig plass i kjøleskapet.

4. Lag mindre porsjoner

Magen blir mett før øyet, sier vi gjerne. Vi er skrubbsultne, lager mye mat og forsyner oss med store porsjoner. Så blir det masse til overs – som ofte går i søpla.

Bruk mindre tallerkener, og ha en plan for hva du gjør med restene. Dette tar oss over til siste tips …

5. Spar på restemat

Ble det igjen litt av middagen? Da har du lunsj til dagen etter. Du kan lage mye snadder av restemat, og mange legger inn en restemiddag i uka. Men husk på å oppbevare maten riktig: Avkjøl den raskt og oppbevar den i tette bokser i kjøleskap eller fryser.

Bidra til mindre matsvinn i butikken

Butikkene kaster mer enn 60.000 tonn mat hvert år. De må skjerpe seg, men vi som er kunder kan også hjelpe butikkene litt til å redusere svinnet.

1. Redd en singel banan. Hver dag kastes 40 000 bananer fra butikkene. Bananer trives best og holder seg lengst i klase, men ofte vil vi bare ha én. Istedenfor å bryte av en banan fra flokken, se heller etter de mange enslige som sannsynligvis ligger igjen og ofte havner i søpla.

2. Gjør et kupp i nedprisningshylla. De fleste butikker priser ned varer som nærmer seg utløpsdato. Her får du mulighet til å redde mat, til fordel for miljøet og lommeboka. Kanskje du oppdager noe nytt, som du ellers ikke hadde kjøpt? Husk bare å legge en plan for å spise det opp når du kommer hjem, så du ikke bare utsetter kastingen til din egen søppelkasse.

3. Sjekk ut matredningsapper. Too good to go er én av flere apper som hjelper deg med å vite hvor overskuddsmat kan reddes. Plukk opp en middagsporsjon, bakevarer eller annen snacks fra bakerier, butikker eller restauranter før stengetid, og hjelp dem med å unngå svinn.

4. Legg det kalde tilbake på plass. Har du lagt en kjøttdeigpakke i handlevogna, men ombestemmer deg på vei til kassa? Hvis du legger den fra deg et annet sted enn der den hører hjemme, havner den sannsynligvis i søpla. Hvis butikkansatte finner kjølevarer i romtemperatur, vet de ikke hvor lenge den har ligget varmt og må kaste den av hensyn til mattrygghet.

5. Velg høne, sau og de snåleste grønnsakene. Enorme mengder høne og sau blir kastet før de kommer til butikkhyllene. Dagligvarekjedene mener at folk heller vil ha kylling og lam. Velg eller spør etter høne og sau når du skal spise kjøtt, så bidrar du til at butikkene tar inn flere slike produkter og mer av matressursene blir brukt. Det samme gjelder krokete og snåle frukt og grønnsaker, som ofte ikke når gjennom nåløye av strenge standardiseringskrav for størrelse, form og flekker.

6. Gi myke klemmer. Vil du sjekke om mangoen eller avocadoen er moden? Hvis mange klemmer hardt på hele avocadoutvalget, vil de få trykkskader som gjør at de fortere blir dårlige og kastes. Prøv derfor å klemme så lite og forsiktig som mulig.

7. Bestem deg før du mikser. Har du plukket og mikset en pose smågodt eller nøtter fra ulike krukker og bokser, men så ombestemmer deg og lar det stå igjen? Da må som regel butikkene kaste det du ikke ville ha, av hensyn til hygiene og allergier. Tenk derfor en ekstra gang før du tar nøtteskjeen fatt.

8. Brukes i dag eller om lenge? Skal melken du kjøper brukes i vaffelrøre samme dag eller er den tenkt til å holde en stund? Hvis du velger varen med kortest holdbarhet når du skal bruke den raskt, hjelper du butikken å unngå svinn. Hvis du ikke får brukt opp melka før om en stund, er det best å velge en senere holdbarhetsdato, så du igjen ikke flytter kastingen hjem.

Hvilket tiltak gjør du i ditt eget hjem for å bekjempe matsvinn?

Da jeg gikk på ungdomsskolen og vgs var dette like vanlig, som det er nå. Masse godterier og brus med seg på tentamen/eksamen. Jeg ser at jentungene også gjør det. De tar seg også bryet til å finne bokser de kan ha godteri i, som ikke bråker. Det med bråket fikk ikke jeg med med første gang jeg hadde tentamen. Det var 7 klasse 91/92. Jeg handlet inn alt mulig av godteri til den store dagen.

I Kjøllefjord hadde vi tentamen samlet. 7-8 og 9 klasse. Vi satt på samfunnshuset, der det var plassert ut bord og stoler i hele lokalet. Så da satt jeg der da, og spiste godteri, potetgull og drakk brus. Brukte mer tid på å åpne godteripapir, en selve oppgavene. Og den gangen var det på papir, så ikke uvanlig med noen sjokoladeflekker på arkene.

Hvorfor har man med seg godteri egentlig? Skal man liksom sitte der å kose seg. Akkurat som du gjør hjemme til en god film. Jeg vil være så dristig og si, at det kanskje er på tide med et forbud mot godteri og brus på tentamen/eksamen. Det gir deg ingenting, og ødelegger heller konsentrasjonen. Nå vil jeg ikke være en sånn matinfluenser som går ut mot usunn mat etc. men jeg vil bare stille et spørsmål. Vi har jaggu nok av disse «kostholdsekspertene»som skal mene noe for alle andre.

Ja, det er nok forbud i Norge fra før. Og vi vil ikke ha flere. Men kostholdsråd til ungdommen hjelper ikke. Her er det snakk om deres framtid. Det er viktig med tentamen og eksamen. Og da burde de jo yte så godt de kan, ikke sant?

Dette gjelder jo både under lesing til tentamen/eksamen, like mye som under prøven.

Mat man bør unngå i denne perioden er den maten mange gjerne lettest tyr til, som sukkerholdige drikker, godteri, kaker og boller. Dette er mat som fører til dårligere konsentrasjon, fordi det fører til ustabilt blodsukker. Hjernen trenger jevn tilførsel av energi, dette får du best ved et kosthold som sørger for stabilt blodsukker og ikke mat som gir rask blodsukkerstigning som deretter fører til et raskt fall i blodsukkeret.

På eksamensdagen er det lett å tenke at godteri og brus er det man trenger for å holde seg våken og klar i hodet på eksamensdagen. Men det beste er å gi kroppen jevn tilførsel av mat som gir overskudd. Dette kan for eksempel være et par grove brødskiver sammen med proteinrikt pålegg.

Det kan være fint å ha med et snackmåltid i tillegg til nistepakken, som nøtter eller mandler, gjerne kombinert med frukt eller tørket frukt.

Forteller man dette til en ungdom, vil de bare le av deg…ja, jeg har prøvd.

Hva mener dere? Hva hadde du med på tentamen/eksamen i din tid?