Det er nok ikke alle som har hørt om Trollbilen, eller sett den. Hver gang jeg drar på butikken i sentrum, kjører jeg forbi denne bilen. Går vi tur med bikkja, går vi alltid forbi den👇🏼 Og innenfor vinduet står Trollbilen. Man kan også trykke på en knapp ved vinduet, så går bilen rundt. Og du kan se den fra alle kanter.

Her skal jeg fortelle dere om denne bilen. Bildene som kommer nå og kilde er fra Trollbilen.no

Trollbilen fra Lunde i Telemark

Troll-bilen var et av de første seriøse forsøk på å få i gang en storstilt bilproduksjon i Norge. Planen var å lage en liten og lett bil med glassfiberkarosseri. En “prøvevogn” ble bygd, og produksjon iverksatt. Det ble laget til sammen 4 biler før bedriften måtte gi opp forsøket på å starte norsk bilproduksjon.

Dette foregikk i Lunde i Telemark på slutten av 1950 tallet.

På disse sidene kan du få et innblikk i historien til Troll-bilene. Du kan også lese om de enkelte bilene, eierhistorikk og særpregene til de enkelte bilene.

Alle de fem eksisterende Troll-bilene utenfor lokalet i Lunde hvor Troll-bil fabrikken holdt til. Den 5. bilen står inne i tilhengeren. Bildet tatt 24. juni 2016

Troll-bilen var et av de første forsøkene på å sette i gang en storstilt bilproduksjon i Norge. Mannen bak planene var Per Kohl-Larsen. Han skaffet støpeformer til en bil fra Tyskland, som han sammen med sine partnere Erling Fjugstad og Bruno Falck modifiserte. Med utgangspunkt i disse formene forsøkte de å sette i gang produksjon av bilen i Lunde i Telemark. Dette skjedde i 1956-58.

Troll-bilens historie er en historie om pågangsmot kombinert med evne og vilje til å tenke nytt og annerledes. Her kan du få et innblikk i denne spennende historien.

På midten av 1950 åra var det tillatt for privatpersoner å ta med varer for en begrenset verdi hjem fra utenlandsopphold. Verdien på varene en kunne ta med seg inn i Norge var såpass stor at det var mulig å kjøpe en billig bruktbil i Sverige for denne summen, og nordmenn kunne slik skaffe seg en bil uten kjøpetillatelse. Dette førte til stor import av utrangerte biler, i hovedsak fra Sverige. Det var også mulig å importere en rekke bildeler uten særskilt tillatelse. Dette førte til at mange importerte bildeler som ble benyttet til å sette gamle utrangerte biler i kjørbar stand.

Dette ga Kohl-Larsen idéen om at privatpersoner selv kunne importere de delene som ikke kunne produseres i Norge, og at han på et verksted kunne sette disse delene sammen med deler han produserte i Norge. Slik kunne biler bygges opp på en fagmessig god måte, og kundene kunne få biler som fungerte. I tillegg omgikk han reglene knyttet til kjøpetillatelser siden han bare hjalp privatpersoner med å montere deres egne, privatimporterte bildeler.

Selvbyggerlaget skulle finansieres ved at enkelt-personer betalte en “medlemskontingent”, som siden gikk inn i den totale byggekostnaden. Byggekostnaden på en bil anslo han til å ligge på omkring 9500 kr.

13 januar 1956 innførte imidlertid myndighetene et lovforbud mot å benytte nye eller gamle bildeler til oppbygging av nye motorkjøretøy uten spesiell tillatelse fra veidirektoratet. Dette slo bena under planene for Selvbyggerlaget. Kohl-Larsen søkte om dispensasjon, og fikk tillatelse til å sette sammen 15 biler som kunne selges uten kjøpetillatelse

Disse 15 bilene ble grunnlaget for Troll-bil produksjonen.

Tidlig på 1950 tallet hadde Heradsstyret i den lille kommunen Lunde i Telemark innsett at noe måtte gjøres med den økende arbeidsløsheten i bygden. Lunde var en jord- og skogbruks bygd, men store barnekull i mellomkrigsårene gjorde at det ikke var arbeid til alle innenfor disse næringene. Kommunen innså at de måtte legge til rette for nye arbeidsplasser om de skulle hindre fraflytting. Det ble derfor opprettet en “tiltaksnemd” som fikk i oppgave å skaffe industri til bygden. Det ble annonsert i de største norske avisene etter foretak som var interessert i å etablere seg i bygden.

Kohl-Larsen så annonsene og tok kontakt med kommunen. Kommunen var umiddelbart positiv og ønsket å legge alle forhold til rette. Det tok likevel et par år før Per Kohl-Larsen valgte å legge virksomheten til Lunde.

Per Kohl-Larsen holdt til i lokalene til Den Norske Bilfabrikk på Kambo ved Moss, og hadde planer om å drive produksjonen av sin bil der. På Kambo kom han i kontakt med Erling Fjugstad som Per Kohl-Larsen ansatte. På Kambo jobbet Per Kohl-Larsen sammen med Fjugstad og Falch med å klargjøre Trippel`s karosseriformer for å sette i gang produksjon. Flere uheldige omstendigheter gjorde at de måtte ut av lokalene ved Kambo, og de måtte forsøke å finne et nytt sted å starte produksjonen.

Per Kohl-Larsen kontaktet da på nytt Lunde kommune, og besluttet å flytte fabrikken. Han fikk et lån på 25 000 kr fra kommunen som skulle være rente og avdragsfritt i 5 år. Kommunen skaffet gratis produksjonslokaler i ett år og de ordnet med boliger for Falch, Fjugstad og Kohl-Larsen med familier.

Falch, Fjugstad og Kohl-Larsen flyttet til Lunde sommeren 1956 og startet umiddelbart arbeidet med å utvikle en bil.

Den første bilen, slik den ble vist frem i oktober 1956

Den første bilen ble vist frem for pressen i oktober 1956. Bilen var ikke ferdig, men karosseriet hadde fått sin form. Bilen var ikke kjørbar og stod på bukker da pressen slapp inn i fabrikklokalet. Dette karosseriet ble “lagt bort” etter at det hadde vært vist frem for pressen, og ble ikke benyttet til noen av de kjørbare bilene som ble levert fra fabrikken.

Pågangen fra norsk og utenlandsk presse var stor, og lovordene mange. Bilen ble sammenlignet med både Porsche, Citroen og SAAB. En periode var pågangen så stor at de måtte sette en lapp på døren at de ikke kunne ta imot pressen, og på kveldene måtte de dekke til vinduene fordi det var så mange nysgjerrige som ville se hva som skjedde på innsiden.

Planen var at de skulle vise frem en kjørbar bil i Oslo november 1956. Men en rekke tekniske problemer gjorde at bilen ikke ble kjørbar før i desember. Bilen ble da vist frem for pressen. Dette er bilen som ble omtalt som “Prøvevognen” og som Per Kohl-Larsen også benyttet privat. I januar 1957 kjørte Kohl-Larsen bilen til Oslo, parkerte og låste bilen foran Stortinget. Dette gjorde han for å skaffe oppmerksomhet omkring bilen. Han ville også vise overfor myndighetene som ikke fikk besluttet om de ville støtte opp og legge til rette for bilproduksjon i Norge, at han hadde fått til å bygge en kjørbar bil.

På fabrikken gikk arbeidet videre, og flere biler ble satt i produksjon. Omkring 1. mai 1957 ble den første bilen overrakt til kunde. Dette var en bil det Norske Studentersamfunn kjøpte som hovedgevinst i et lotteri for å skaffe penger til nytt hus i Oslo. De to neste bilene var også planlagt loddet ut, henholdsvis til Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Bare Studentersamfundet og Røde Kors fikk sine lotteribiler.

Samtidig som produksjonen kom i gang jobbet Kohl-Larsen med å få tillatelse til fritt salg av bilene i Norge. Han hadde tillatelse til å selge kun 15 biler fritt (tillatelsen han fikk i forbindelse med selvbyggerlaget), men han måtte selge vesentlig flere biler dersom virksomheten skulle ha mulighet lønne seg. Han begynte derfor å se på eksport som en mulig løsning. Det var planer om å starte eksport både til Tyskland og Danmark. Det kom også forespørsler fra flere andre land om levering- blant annet fra Finland. Fra Belgia meldte det seg interessenter som ville starte lisensproduksjon. En periode hadde de planer om produksjon av opptil 2000 biler i året, men etter hvert modererte de seg og ville være fornøyde om de produserte en bil ferdig hver dag.

Troll-bilen var planlagt å koste omkring 13 000 kr i Norge. Den Tyske modellen som skulle være noe mer velutstyrt, ville koste omkring 15 000 kr. Til sammenligning kostet en folkevogn i 1957 12 150 kr.

Produksjonen av bilen foregikk i Flatlandbygget i Lunde. Men lokalene var trange og lite hensiktsmessige. Kohl-Larsen innså at dersom en større produksjon skulle være mulig måtte de ha mer plass. Lunde Kommune stilte tomt til disposisjon og det ble jobbet med planer om å sette opp et industribygg. Det ble også forhandlet med utbyggingsfondet for Nord-Norge om støtte til flytting av fabrikken til Rognan ved Salten. Det ble presisert at det ikke var aktuelt å flytte hele virksomheten, de ville fortsatt ha sin base i Lunde. De håpet at utbyggingsfondet ville gå inn med økonomisk støtte dersom de etablerte seg i Rognan. De fikk til slutt avslag på søknaden om støtte, og det ble dermed ikke aktuelt med etablering i Rognan.

Arbeiderne på fabrikken hadde ingen bakgrunn fra bil eller arbeid med glassfiber. De var vanlige ungdommer fra bygda. Men de delte Kohl-Larsens entusiasme. De stod på alt de kunne og lærte fort. Alt arbeid på fabrikken foregikk for hånd. Det var sparsomt med maskiner og verktøy, fordi svært begrenset økonomi hindret dem å kjøpe inn mer enn det aller mest nødvendige. De kjøpte inn noe utstyr, men lånte også en del verktøy på yrkesskolen i Lunde.

I løpet av 1957 ble det ferdigstilt og levert 2 eller 3 biler til kunder. Det ble også laget flere halvferdige karosseri. Det ryktes at det ble laget til sammen 15 komplette karosserier, men det er lite sannsynlig. De hadde verken økonomi eller plass til å lage og lagre så mange karosserier. Fabrikken strevde hele tiden med å skaffe finansiering slik at de kunne ferdigstille de påbegynte bilene.

De fikk heller ikke tilslag på søknadene om å selge mer enn 15 biler fritt på det norske markedet. Målet ble derfor å produsere så mange biler som mulig, for å selge de på det utenlandske markedet. De håpet at de på sikt ville få tillatelse til å selge like mange biler fritt på det norske markedet som de klarte å eksportere til utlandet. Men først måtte de skaffe kapital slik at de kunne kjøpe inn nødvendig verktøy og maskiner i tillegg til deler og råvarer. De hadde kontakt med flere interessenter, men ingen ville satse penger på virksomheten før myndighetene friga salget av et større antall biler.

Fabrikken hadde store økonomiske utfordringer fra første stund når de etablerte seg i Lunde. Men de fikk kreditter og mulighet til å starte opp fabrikken med håp om at de skulle få tillatelse fra myndighetene til en større bilproduksjon i Norge. Tidlig på nyåret 1957 begynte flere av kreditorene å bli utolmodige

Til slutt kom myndighetene med en endelig avklaring av sitt forhold til Troll-fabrikken; de fant at de ikke ønsket å gi støtte til fabrikken, og det var heller ikke aktuelt å frigi salget av et større antall biler enn de allerede hadde gjort. Begrunnelsen var at Norge på den tiden eksporterte store mengder fiskemel og fiskeprodukter til Sovjet og Øst-Europa. Til gjengjeld kjøpte Norge tilbake biler. Myndighetene fryktet at en stor norsk bilproduksjon ville gå utover salget av bilene fra øst, noe som igjen ville ramme det norske salget av fiskeprodukter. Begrunnelsen var altså at myndighetene fryktet at handelsbalansen i forhold til Øst-Europa skulle komme i ubalanse.

Siden myndighetene ikke ville gi støtte til fabrikken trakk de andre interessentene seg. Alt arbeid på fabrikken ble innstilt nyåret 1958. Da var det ikke betalt noe ned på lånet til Lunde kommune, det var betalt minimalt ned på lånet i Holla sparebank, det var ikke betalt inn omsetningsavgift på to biler og trygdekassen i Lunde hadde ikke mottatt innbetalinger til pensjon for de ansatte. Eiendelene som var igjen på fabrikken, inkludert tre chassis og diverse bildeler, ble solgt på en tvangsauksjon i 1959. Dette markerte den definitive slutten på produksjonen av Troll-biler i Lunde.

Flere kunder hadde betalt inn forskudd på Troll-biler som de aldri mottok. En av disse kundene saksøkte Per Kohl-Larsen for svindel. Dette førte til en rettsak i 1961 hvor Per Kohl-Larsen ble frikjent. Retten fant det ikke bevist at Per Kohl-Larsen hadde tjent penger på forsøket med å få i gang bilproduksjon. Per Kohl-Larsen la også frem planer for å tilbakebetale det som hadde blitt betalt inn av forskudd. Per Kohl-Larsen mistet både hus og sparepenger i tillegg til at han pådro seg gjeld etter forsøket på å starte produksjon av Troll-biler. Han brukte mange år på å betale ned denne gjelden.

Hvor mange Troll-biler ble det laget?

Helt siden Troll-bil fabrikken i Lunde ble lagt ned i 1958 har det vært hevdet at det ble laget fem biler. Samtidig har det aldri vært mulig å gjøre rede for mer enn fire av disse. Det har versert en hel del rykter om hvor den siste bilen kan ha blitt av. De fleste ryktene har gått ut på at bilen har blitt hugd opp, vraket eller gravd ned et eller annet sted. Ryktene har pekt mot flere steder hvor dette skal ha skjedd, men de som har forsøkt å gå dypere inn i disse ryktene har ikke klart å finne noen spor etter denne bilen. Det er grunn til å tro at ryktene er basert på sammenblandinger med andre biler som kan ligne på Troll-bilene.

En gjennomgang av dokumentasjonen som finnes igjen etter Per Kohl-Larsen kan tyde på at det aldri ble ferdigstilt mer enn fire biler på fabrikken.

Det har aldri vært helt klart hvor mange chassis fabrikken hadde tilgjengelig. Det som kan dokumenteres er at Per Kohl-Larsen importerte to chassis i 1956, og hentet ett chassis fra en Gutbrod Superior som ble importert og demontert samme år. Fabrikken lånte senere penger med pant i blant annet fem chassis. Dette kan tyde på at fabrikken har hatt minst 8 chassis tilgjengelig. 4 av disse ble benyttet på biler som ble ferdigstilt på fabrikken, 3 ble solgt på en auksjon i Lunde i 1959 og ett har blitt kassert av nåværende eier av karosseriet Per Kohl-Larsen hadde med seg fra Lunde. Harald Aspheim kjøpte ett av de tre karosseriene som ble solgt på auksjonen i Lunde og benyttet det når han satte sammen sin Troll-bil.

Det ble med sikkerhet ferdigstilt fire biler på fabrikken som alle eksisterer i dag. Den første kjørbare bilen som ble vist frem blir omtalt som «prøvevogn» eller «prototypen». Dette er antakelig samme bil som Per Kohl-Larsen benyttet privat, som han hadde med seg da han flyttet fra Lunde og som senere havnet i USA. Den andre bilen som ble ferdig var den første som ble levert til en kunde. Dette var lotteribilen til «Det norske studentersamfunn». Den tredje bilen var også en lotterigevinst, som ble levert til Norges Røde kors. Den fjerde bilen skulle vært levert til en privatkunde. Men bilen ble beslaglagt av namnsmannen i Skien i forbindelse med at den var hos en salmaker for ferdigstillelse. Bilen ble antakelig solgt på tvangsauksjon etter krav fra Holla Sparebank som hadde lånt 50 000 kr til fabrikken. Dette var den sorte Trollbilen. Dette er de bilene som er omtalt i dokumentene etter Per Kohl-Larsen.

Den femte bilen som angivelig skulle være laget på fabrikken er antakelig det første karosseriet som ble vist frem. Dette var kun et «skall» som ble vist frem for pressen i oktober 1956. I følge notatene til Per Kohl-Larsen ble dette karosseriet lagt på «loftet» i Lunde. De hadde planer om å benytte det senere i forbindelse med utvikling av en ny modell av Troll-bilen.

Per Kohl-Larsen skriver også i sine notater at det ble laget til sammen 6 karosseri på fabrikken. I dokumenter fra Namsmannen i Lunde fra 1958 står det at var to karosserier, støpeformer og en del verktøy lånt av yrkesskolen som var de tilgjengelige «aktiva» som var igjen på fabrikken. Det har versert rykter om at det ble laget så mange som 15 karosserier på fabrikken, og at de karosseriene som var igjen på fabrikken ble brent når fabrikklokalet ble ryddet. Det er lite sannsynlig at de har hatt et større antall karosserier stående. Både i forhold til at de fysisk ikke ville fått plass i fabrikklokalene og det er lite sannsynlig at de hadde lagret uferdige karosserier utendørs. De hadde antakelig heller ikke økonomi til å lage flere karosserier. Tallet 15 er antakelig knyttet til det antall biler de hadde tillatelse til å selge uten kjøpetillatelse og som skulle danne grunnlaget for en videre bilproduksjon.

Dersom det totale antall karosseri som ble laget på fabrikken var seks, så ble fire av dem benyttet i biler som ble ferdigstilt. Per Kohl-Larsen hadde med seg et tilnærmet komplett karosseri da han flyttet til Farsund etter at han gav opp bilproduksjonen i Lunde. Dette karosseriet eksisterer fortsatt og ble gjenfunnet sommeren 2018. Det resterende karosseri og deler er antakelig de delene som Harald Aspheim fikk kjøpt i 1959 og som han benyttet da han satte sammen en bil som ble registrert i 1961. Harald Aspheim fikk kjøpt karosseridelene og de fleste støpeformer fra et spedisjonsfirma i Drammen (B.H. Ramberg). Firmaet oppgav at de hadde deler til ca 1,5 Troll-bil liggende i tillegg til støpeformene. Når Harald Aspheim skulle bygge sin bil viste det seg at mange deler manglet. Disse måtte han lage selv for å gjøre bilen ferdig. Dette firmaet fikk antakelig delene og formene via namsmannen i Lunde som kompensasjon for utestående fordringer til Troll-fabrikken. Det kan da altså gjøres rede for ca 6 karosserier.

Mye av årsaken til usikkerheten i antall biler skyldes nok at det ble operert med mange ulike tall fra fabrikken. Per Kohl-Larsen hadde mange kontakter og han jobbet med flere potensielle samarbeidspartnere og investorer. I forbindelse med bearbeidingen av disse interessentene var det viktig å kunne vise til resultater. Dette kan være årsaken til at det har blitt operert med ulike tall i ulike sammenhenger.

Mangelen på penger var den største utfordringen til fabrikken. De hadde rett og slett ikke de nødvendige midlene til å ferdigstille flere biler. Den første kjørbare bilen ble den mest påkostede. Den ble bygd mens de fortsatt hadde litt penger. Både Studentersamfunnet og Røde Kors betalte inn ekstra penger for at lotteri-bilene skulle bli ferdige. Bilen som ble beslaglagt i Skien ble stående hos salmaker fordi fabrikken ikke hadde penger til å betale regningen hos salmakeren og derfor ikke fikk hentet ut bilen. Denne bilen hadde en kunde allerede betalt for. Mangelen på penger gjorde at leveranser av deler og råstoff stoppet opp og de måtte returnere deler de allerede hadde fått levert. Kreditorene begynte å bli utålmodig allerede tidlig på våren 1957.

Ut fra dette er det lite sannsynlig at det ble laget flere enn fire kjørbare biler på Troll-bil fabrikken i Lunde. Men på samme måte som det sommeren 2018 dukket opp et karosseri som ingen trodde eksisterte, så kan det dukke opp flere biler, deler eller dokumentasjon som beviser noe annet. Men frem til det måtte skje så finnes det ingen bevis for at det ble laget flere enn 4 kjørbare biler på Troll-bil fabrikken i Lunde i perioden 1956-58.

Kilde: https://www.trollbilen.no/

I dag fyller yngstejenta vår hele 16 år.
Og hun kan endelig starte med øvelseskjøring. Ja, for det har hun ventet på. Så da er det bare å ta på seg hjelm og annet sikkerhetsutstyr når hun skal ut å kjøre.

Mina er den lille prinsessa vår. Hun som får meg til å hoste og harke av parfymelukt på morgenen. Ja, guttungen er ikke så mye bedre på det området akkurat. Kan jo si det sånn at det er lett å lukte hvilket rom i huset de er innom. Det kjennes i lufta lenge etterpå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mina har vokst mye siste året. Hun er blitt mer voksen og moden. Det merker vi godt på tankegang og holdninger. Hun har slitt en god del med sykdom siste året. Hun hadde kyssesyken vinteren 23. Og ettervirkningene av den har vært mye for henne, men hun kom seg gjennom det også. Kan jo si det sånn at hun har sovet veldig mye. Så Mina sovende har blitt et vanlig syn. Hun blir nok hoppende glad for disse 2 bildene👇🏼Men min jobb som bonusfar, går mye ut på å flaue ut ungene. Og det er en jobb jeg tar veldig seriøst🤭

I høst ble hun konfirmert. Det var en kjempefin dag for alle sammen. Og vi var spesielt glad for at dette var siste konfirmasjon i huset.

Mina er innimellom med meg på fisketur. Det er alltid koselige turer med mye latter. Ja, når hun ikke stirrer i telefonen da. Fisk blir det aldri, men turen er viktigere.

Innimellom får jeg henne til å lage mat. Hun har også lagd mat til bloggen. Der jeg skriver oppskrift, og hun lager maten. Jeg trur hun syns det er litt gøy. Skulle bare skjedd litt oftere😂

Hun har også lyst å være med i bakeboken vi lager nå, men hun er aldri fornøyd med bilder vi tar av henne. Det er vel ingen ungdom på den alderen som er fornøyd med bilder av seg selv. Så vi får se da, men hun må bestemme seg raskt. For de bildene og bakingen skal gjøres nå de neste tre ukene.

Mina har blitt flinkere til å hjelpe til på gården. Og noe hun syns er veldig gøy, er å jobbe i grønnsaksåkeren. Nei da, hun syns selvfølgelig ikke det er gøy. Men hun gjør det uansett. Og da er vi fornøyd. Hun gjør jo en god jobb når hun først kommer i gang😊

På fritiden så liker hun å henge med venner. Og hun danser sammen med Kompani Knopp. Og da har hun også fått muligheten til å danse i utlandet. Om et par uker skal hun til det store utland igjen. Og da regner jeg med at mor her hjemme er nervøs hele uken. Syns jeg hører henne allerede. «Lille jenta mi er i det skumle utlandet»😂

Nei, Mina er en morsom liten jente. Det mener hun i hvert fall selv. Hun har ikke helt samme humor som oss andre. Og pappavitser syns hun er bare teit. Noe som gjør det enda morsommere for meg. Hun er sær i matveien, og syns Toro er flinkere enn meg å lage mat. Og hun er veldig glad i ketchup. Ja, på middager der ketchup ikke har NOE å gjøre!! Hun er ikke glad i saus, kylling, kalkun, wok…ja, listen bare fortsetter.

Mina har som mål å bli rik når hun blir stor. Og hun skal bo i et stort fint hus med vaskehjelp😂Ja, den vaskehjelpen blir ikke oss for å si det sånn….

Jentene er hos faren sin denne uken. Så hun får feire dagen der🥳Så får vi heller ta en ekstra feiring etter helga når de kommer hit igjen.

Gratulerer med 16 årsdagen Mina🥳Hele familien er stolt av deg, og selvfølgelig veldig glad i deg❤️

Nei, vikinger fryser ikke. Vi blir bare blå, så dør vi. Det er noe jeg har sagt så lenge jeg kan huske.

Men jeg må vel innrømme at det kjennes litt i kinna nå. Når tårene stivner til is rett nedenfor øynene. Ja, tårene kommer av at jeg er drittlei vinter. Vi har hatt snø siden oktober jo. Dette er vi ikke vant med her sør. Den kom, og den ble…og den ble, og den er her enda😫Og den blir nok liggende en goooood stund er jeg redd for.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sånn egentlig trur jeg at jeg må slutte med det viking uttrykket. Trur det gjalt mer når jeg bodde i Finnmark. Nå er jeg blitt en puslete søring. I dag var det 24.3 minus da jeg sto opp 06.15🥶

Etter litt, passerte de blå 25. Selv med vedfyring og varmepumpe på 24 grader, hadde vi problemer med å nå 20 grader i stua. Ikke det best isolerte huset vi bor i. Innetemperatur ligger på 18.6 grader. Så ullgensere er nødvendig i dag🥶

Så jeg må innrømme at i dag fryser vi vikinger også. Ungdommen skulle på skolen uten lue og skjerf. Ja, for det er flaut det. Nei, hun skulle bruke hette. Det holdt i massevis😂Hun angret nok fort på den.

Klokken 9.30 måtte jeg sende kjerringa bort i vedskjulet for å hente mer ved. Ja, for vi er tom i kjelleren. Vinteren kom alt for tidlig i fjor. Og vi har fyrt i 1.5 måned lengre enn normalt. Da blir det tomt da, men har heldigvis masse mer i skjulet. Bare surt å hente det, for da må man gå 100 meter😂Vanligvis sender jeg ungene for å gjøre det, men ingen av de var hjemme.

Svigermor og jeg tok en tur til Skien på formiddagen. Var først innom Herkules kjøpesenter. Det var kun minus 17 grader i Skien. Gikk ant å puste uten smerter i nesen. Så det var litt deilig. Fant meg endelig nye vintersko. Nå har jeg sett og prøvd sko siden før jul. Ingenting har passet, men i dag fant jeg et par i str 47 som var store nok. Svigermor hadde en julegave som skulle byttes. Så derfor vi var innom der. Jeg er ikke så glad i kjøpesenter. Så jeg gjorde meg fort ferdig der. Best å komme seg ut derfra.

Etterpå gikk turen til sykehuset. Der var det kun minus 15. I mens svigermor var på kontroll, tok jeg meg en kaffe og lefse i kafeen. Lenge siden jeg har spist Vestlands lefse.

Så var vi innom Storcash en tur. Jeg hadde en del varer jeg måtte handle.

Så gikk turen hjemover igjen. Jo nærmer vi kom Lunde, jo kaldere ble det igjen. Rett før Lunde var det minus 27. Hjemme var det minus 25.

Det var fortsatt under 20 grader i stua hjemme. Så jeg fyrte skikkelig i mens jeg lagde pizza til middag. Fikk gradene opp til 21 i stua. Så gikk jeg for å ta en liten middagshvil…. Den varte plutselig i 1.5 time. Da jeg våknet, hadde det slukket i ovnen. De to i stua hadde ikke fulgt med i det hele tatt. Så nå er det 19 grader i stua igjen. Ullgenseren sitter enda på. De to andre ligger under hvert sitt pledd på sofaen. Ser på Side om side og spiser godteri.

Konklusjonen er at vi vikinger fryser skikkelig når tempen er over minus 20 ute, og under 20 pluss inne🥶

Noen tøffe vikinger er vi langt ifra. Jeg fryser, blir både blå og lilla på fingre og hender. Det er langt fra deilig. Det blir ikke noe kveldstur på Cian i dag. Det må han dessverre bare tåle. Han har ikke vinterpels, og det er alt for kaldt ute.

Har dere følt dere som noen kalde vikinger i dag?

Utsiktene for morgendagen, ser litt bedre ut da.

Om dere lurer på hvem Guro er. Så er det min sønns mamma. I dag hadde hun blitt 48 år, men hun døde også på samme dag som hun hadde bursdag. Hun døde natt til 30 desember 2012, på 37 årsdagen sin.

Mathias var kun 6 år den gangen. Og han husker ikke så veldig mye om henne, men en del husker han. Og mye har han også blitt fortalt i ettertid.

Jeg traff Guro under soning i Skien fengsel. Vi sonet nesten to år sammen. Vi slapp ut med en måneds mellomrom høsten 05. Og vi flyttet da sammen i Langesund. Livet handlet fort om rus igjen. Jeg hadde aldri før drevet med narkotika, men nå ble det vår nye hverdag. Guro hadde drevet med rus i mange år før vi møttes.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da hun ble gravid i 06 ble det selvfølgelig en pause i rusmisbruket, men hun gikk på subutex.
Min sønn er født desember 2006 på Luciadagen. Han måtte komme til verden med keisersnitt litt over en måned før tiden. En nydelig liten gutt på 1930 gram og 47 cm. Dere har jo blitt litt kjent med han gjennom bilder og historier.

Guttungen måtte bli igjen noen uker på sykehuset etter fødselen. Siden Guro gikk på subutex, så måtte de være sikker på at han ikke hadde abstinenser, eller hadde tatt skade av dette. Han måtte også komme over en viss vekt før vi fikk ta han med hjem. Noe vi fikk gjøre i starten av januar 07.

Etter kun 5-6 dager hjemme ble Guro veldig syk og måtte hentes av ambulanse.

På sykehuset svevde hun mellom liv og død og de endte med å legge henne i kunstig koma. Hun hadde endokarditt. Endokarditt er infeksjon på hjerteklaffen. Årsaken til dette var rusmisbruk og urent utstyr. Man bruker en liten bomullsdott for å filtrere stoff når man tar det inn i en sprøyte. Disse bomullsdottene blir ofte samlet på, for og brukes igjen når man har fått 4-5-6 av de. I en eller flere av disse, var det kommet mugg. Den muggen fikk hun i seg, og den satte seg på hjerteklaffen. Og den vokste videre der. Ja, det var snakk om ganske mye mugg til slutt.

De fikk henne stabil igjen og fikk vekt henne opp. Det ble mange komplikasjoner rundt dette og en mislykket operasjon på Rikshospitalet.
I 6 måneder lå hun på sykehuset, uten å få komme hjem. De 6 første levemånedene til guttungen.

Min søster bodde hjemme hos oss for å hjelpe til med guttungen. Jeg var veldig mye sammen med Guro på sykehuset og mange turer til riksen. Hun veide 39 kg og spiste nesten ingenting. Satt for det meste i rullestol, da hun var for svak til å gå.

Sommeren 07 fikk hun komme hjem igjen. Rett etter at vi hadde forlovet oss den 07.07.07

Med årene ble hun svakere og svakere. All den antibiotikabehandlingen hun hadde fått på sykehuset, hadde ødelagt balansenervene hennes. Pga problemer med hjerteklaff som ikke lukket seg, ble det stort trykk på lungene, noe som igjen førte til at hun fikk kols. Årsaken til dette var den mislykkede operasjon av hjerteklaffen, som gjorde alt verre.

Hun ville ikke trene eller slutte å røyke.
Så kolsen ble bare verre og verre. Veien tilbake til rusen var kort. Og vi havnet en periode på gata, fram til vi fikk hjelp 1/11-11.

Guttungen bodde hos min mor og stefar. De overtok omsorgen for han ganske tidlig.

(Og den har de fortsatt den dag i dag. Han hadde bodd der i for mange år, til at jeg kunne få omsorgen tilbake. Ja, for jeg prøvde selvfølgelig på det i 2018)

I 2012 kunne Guro gå 5-10 meter, da fikk hun ikke puste mer. Vi hadde akkurat gjennomført månedsvis med rusbehandling. Og hun var blitt rusfri. Ja, jeg også selvfølgelig.

Vi måtte sove på sofaen hjemme, for hun klarte ikke gå opp trappen til 2.etg.

Julen 2012 feiret vi sammen med guttungen og familien min. Guro følte seg ikke helt bra i romjulen, vi skulle egentlig videre til hennes mor for nyttårsfeiring. Men vi valgte å dra hjem. Hun klagde på at det kilte i hele kroppen de to siste dagene.

Hun hadde bursdag 30 desember og ble 37 år. Hun nådde faktisk akkurat å bli 37 år. Hun døde den natten klokken 01.11 ca.

Jeg våknet av at hun reiste seg fra sofaen, hun måtte på do. Jeg bare la meg ned igjen. Jeg trur jeg gratulerte henne med dagen først.

Etter litt hørte jeg et høyt smell eller bank fra do. Jeg sprang i full fart ut for å sjekke.

Der satt hun på toalettet, hodet bikket forover og hun holdt toalettpapiret mellom hendene.
Jeg fikk lagt henne ned på gulvet og ringte ambulansen. Imens startet jeg hjertekompresjon. Det var null respons. Ambulanse og lege ankom, de bar henne ut på kjøkkengulvet for å få mer plass. De prøvde og de prøvde, men det var til ingen nytte. Hjerte hadde bare gitt opp.

Jeg måtte gå rundt henne på gulvet for å komme meg inn i stua. For jeg hadde holdt meg på badet hele tiden. Jeg ba de legge noe over henne først, for jeg ville ikke se henne.
Jeg måtte sitte i stua å vente til hun ble hentet den morgenen. Etterpå måtte jeg rydde etter de på kjøkkenet. Det var både kroppsvæsker og søppel.

2 timer senere dro jeg hjem til min mor og sønn med tog. Det var en laaang 4 timers tur. Vi bodde da i Hedemark.

Jeg er så glad for at hun fikk vært sammen med vår sønn to dager før hun døde. Bilde under her er det siste som ble tatt av de, to-tre dager før hun døde. Jeg er glad for at hun klarte å bli rusfri før hun døde. Så syk og svak som hun var, så var det best at hun fikk slippe. Og at det gikk ganske fort. Hun etterlot seg to fantastiske sønner. Ja, for hun hadde en sønn fra før vi møttes også. Han bodde i fosterhjem i Oslo. Og er nå en voksen mann.

Gratulerer med dagen Guro, og hvil fortsatt i fred❤️

Da er vi snart over i 2024. Så da må man jo se tilbake på året som har gått. Og for et år det har vært, dere. Utrolig mye spennende som har skjedd i 2023. Har vel aldri hatt et år der det har skjedd så mye før. 

La oss gå tilbake til starten av året. Da opprettet vi vårt eget firma, Dale Catering AS. Jeg kunne ikke ha et enmannsforetak lengre. Så derfor ble det et AS. Et firma vi bygger opp, og kanskje kan leve av en dag. Det er i hvert fall målet. Slikt tar litt tid da, men vi er i gang. Så får vi se hva 2024 bringer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

17.03.2023 så gav Kokkefruen og jeg hverandre vårt ja. Det var kun et lite bryllup (seremoni), da vi ikke hadde råd til noe stort bryllup. Vi syns uansett at dagen var perfekt. Det viktigste var jo at vi ble gift. Og jaggu er vi ikke gift enda😀

Rett etter bryllupet, mistet vi en hund. Hun ble fort veldig syk, og valget måtte taes. Det var best for henne å få slippe. Og det var en tung tid for alle sammen. Mille er fortsatt dypt savnet

På våren var det masse arbeid på gården. Sånn som det alltid er. Diverse prosjekter er det alltid på en gård. Man er ikke arbeidsledig, for å si det sånn.

I starten av juni var Kokkefruen og jeg på bloggtreff i Trondheim. Der møtte vi mange nye bloggvenner. En kjempefin tur var det.

Med god hjelp fra følgere, så startet jeg 1. juli på et nytt prosjekt. Ja, årets største prosjekt for vår del. Jeg startet på kokeboken. Den jobbet jeg med gjennom sommeren og starten på høsten.

Sommeren ble ikke helt som planlagt. Da vi for det meste var uten bil fra juli måned. Noe som har vært en gjenganger gjennom hele året. Biltrøbbel, biltrøbbel og atter biltrøbbel. I dag fikk vi telefon fra Skien, at den siste delen var kommet. Så vi får hentet nytt partikkelfilter i morgen. Men nå er det nyttårshelg, så bil blir det nok ikke før i januar.

Det ble lite hytteturer på sensommer og høst. Ja, faktisk ingen hytteturer. Og vi fikk ikke vinterstengt den heller. Så blir spennende å se hva som er ødelagt til våren. Pluss at det står tre brett med brus, og 2 brett med øl der. De er nok ikke like hele til våren regner jeg med. Så blir nok litt å vaske. Da har musa hatt fest hele vinteren inne på hytta. Men sånn ble det i år, fikk ikke gjort så mye med det.

Siden det ble lite hytteturer, så hadde vi tid til å rydde hele kjelleren. Tok noen dager, men resultatet ble bra.

Eldtejenta har hatt skolepause. Så hun jobber dette året. Guttungen startet på vgs og yngstejenta startet siste året på grunnskolen.

I september ble yngstejenta konfirmert. Det var sistemann ut. Var en flott feiring med masse god mat. Jeg lagde maten, så selvfølgelig var den god😂

I oktober startet vi nettbutikk, kun for boksalget. Og forhåndssalget startet. 1. opplag ble utsolgt på 2 dager. Og nytt opplag måtte bestilles med en gang. 1. opplag var kun et lite opplag, slik at vi skulle få penger til å trykke opp flere bøker.

19 oktober kom endelig kokeboken i hus. Det var en utrolig stor opplevelse. Følelsen når man åpnet boken for første gang, var litt overveldende.

Da var det travle tider for oss. Vi står for salg og pakking selv. Så kjelleren ble omgjort til pakkeavdeling. Og den har utvidet seg litt siden oktober. Vi utvidet også nettbutikken med flere produkter. Og enda mer vil det komme i 2024.
Det kom også et 3. opplag av kokeboken i desember. Vi har nå solgt over 2500 bøker. Det er over dobbelt av målet jeg hadde satt på 1000 bøker. Og vi har nå penger til en ny kokebok. Den starter jeg på i januar. Og håper den kommer ut rundt påske. Det vil være en bok med bakeoppskrifter.

Og nå er halve kjelleren butikk og pakkeavdeling. Litt greit og ha det hjemme da. Ikke langt å gå akkurat😂Ned en trapp, så er der på 1-2-3 eller 14 trinn da.

Cian var på Nordpolen sammen med julenissen det meste av desember. Så han fikk opplevd mye spennende han også.

I år var jeg også nominert til Vixen. Selv om jeg ikke kom til noe finale, så er jeg invitert på utdelingen i februar i Oslo. Jeg fikk i hvert fall to priser hos GRYXEN awards i desember. Første noensinne med to priser i samme sesong.

Ellers har det akkurat vært jul. Nå er det å runde av året om noen dager. Da har vi alle tre barna hjemme. Ta fatt på et nytt år. Det er mye spennende i vente for 2024 også. Har noen planer på lur, skjønner dere.

Vi vil takke for året som har gått. Tusen takk for at dere har fulgt oss gjennom tykt og tynt. Et utrolig spennende år for å si det sånn.

Ha et riktig godt nytt år💥💥

Masse klemmer fra hele kokkefamilien❤️

I min ungdom så var 2. juledagsfesten på samfunnshuset i Kjøllefjord noe stort. En skikkelig god gammaldags bøgdefest. Ja, fest på huset var det tre ganger i året. 2. juledag, nyttårsaften og 16. mai.

2. juledag var den store festen der du traff alle som var hjemme på ferie. Den gangen var det 16 årsgrense på husfesten, men vi var vel der fra vi var 14. Skjønner ikke hvorfor vi lagde så mye styr, med å forfalske skolelegg, Det var et papir i en plastlomme, skrevet med penn. Ja, for slik var legitimasjonen den gangen. Så ganske så enkel å forfalske.
På en plass med 900 innbyggere, så visste jo de fleste hvem du var. Og hvor gammel du var, men uansett forfalsket vi legg. De fleste slapp inn uansett. Og dette var en skikkelig fyllefest, som husfester skulle være. Alle var pent pyntet og i god julestemning. Det var jo som regel ei man var forelsket i på den tiden. Og dette var den dagen man fikk sett jenta i nydelig kjole.

De fleste hadde egen drikke med. Ingen brydde seg noe om det, men måtte ikke stå på bordet. Den gangen røkte man inne også. Så sigarlukten og røyken lå tykt i gjennom lokalet. Noen ganger var det livemusikk, andre ganger ikke. Og da selvfølgelig med stor plass til dans og svingom.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Man vandret fra bord til bord for å snakke med alle. Det var unge, det var gamle…ja, her var alle. De eldre svingte seg nok mest på dansegulvet, men det hendte jo at vi heiv oss utpå vi også. Det kunne hende at man fikk mot nok til å be noen opp til dans.
Og da gjerne den man var forelsket i.

En gang i blant var det også en slåsskamp eller to. Var som regel samme personer hvert år. Og de som var på de festene, vet nok hvem jeg snakker om😂 Dette var på starten av 90-tallet.

Disse festene døde etter hvert ut. Med røykeloven og strengere alkohollov, så var den gode gamle husfesten død. Jeg er ikke sikker på hvordan det er nå. Jeg har ikke feiret jul i Kjøllefjord siden 2001.

Nei, husfester var noe eget det. Og noe vi gledet oss til i lang tid. Nå går jo nesten ikke folk ut lengre virker det som. 90-tallet var en helt annen tid. Mye har forandret seg på 30 år gitt😂

Hadde dere slike bøgdefester? 

Ja, julen er her og med den følger selvfølgelig julefilmer. Og her er det mange å velge mellom. Både gamle og nye, men jeg syns de gamle er best. Det lages ikke like gode og morsomme julefilmer lengre. Det er i hvert fall min mening. Har du en julefilm favoritt?

Her skal du få noen gode forslag til julefilmer. Kanskje du finner en du har lyst å se denne julen, eller kanskje alle.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Love Actually

Filmen som har alt: julestemning, gode skuespillere, forskjellige interessante historier, humor, kjærlighet, fin musikk – og et av de mest rørende øyeblikkene i filmhistorien med Emma Thompsons karakter. Denne klassikeren har forhåpentligvis de fleste sett, men heldigvis blir den jo bare bedre og bedre hver gang man ser den.

The Holiday

Denne herlige julefilmen følger to kvinner i hvert sitt land, som midt i julestria bestemmer seg for å oppleve en litt annerledes jul. Dermed flytter de inn i hverandres hjem over julen, og her møter de hver sin lokale fyr…

For dem som kanskje har begynt å omtrent kunne “Love Actually” utenat, kan denne være en fin erstatter. Dette er en sikkelig feel-good film om å følge hjertet sitt.

Skal mobiltelefon ligge på høyre eller venstre side av tallerken når du spiser?

Nei, den skal ikke ligge i nærheten av spisebordet. Den burde også stå på «ikke forstyrr» under hele måltidet.
Det er ekstremt dårlig bordskikk å ha telefonen på bordet når man spiser. Noen stirrer mer i skjermen enn på maten de spiser.

Mange tar kanskje en snap av maten før man spiser. Så legger man den i story, eller sender til venner. Og da tikker det inn meldinger tilbake. Telefoner vibrerer så mye på bordet, at bestikket skifter retning. Kullsyren forsvinner fra brusglasset eller ølen blir tam. Og mange skal selvfølgelig se på disse svarene, og kanskje svare tilbake igjen.

Hvis andre ting tar oppmerksomheten bort fra maten, er det lettere å spise for mye, fordi det er vanskeligere å merke når man er mett. Å være oppmerksom mens du spiser kan dermed bidra til vektreduksjon eller til at du unngår å gå opp i vekt. Spis derfor i ro og mak. Konsentrer deg om maten. Ta deg tid til å nyte og kjenne smaker og lukter, og ta gjerne pauser mens du spiser. Å spise langsommere er dessuten sunt for fordøyelsen, fordi det blir lettere å spise passelig mye, i stedet for å spise seg stappmett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er synd mobilen skal ta så mye av vår tid. Måltider burde være en hellig tid. Gjør middagen mer spesiell gjennom å snakke sammen. Bruk gjerne tiden til å fortelle om dagen, og sørg for at alle får snakke om det de har opplevd. I en travel hverdag er det ekstra viktig at familien har slike fellesstunder, selv om dere kanskje bare rekker å spise ett måltid sammen i løpet av dagen. I helger og på fridager bør dere ta dere tid til å spise alle måltider sammen. Oppdag hvordan dette faktisk kan binde familien tettere sammen. Vi prøver på dette her i huset, men er ikke alltid så lett. Det ender med at det er Kokkefruen og jeg som babler mest.

Jeg ser selv både guttungen, jentene og Kokkefruen sitte på telefon i mens de spiser andre måltider. Vi har forbud med telefon under middager her i huset, men spiser de alene. Er telefon i den ene hånden og gaffelen i den andre. Så har du de to yngste da. Som bare er på snap. Jeg kan høre telefonene vibrere over hundre ganger i løpet av en middag. Den lyden gnager  seg langt inn i hjernebarken. Skrur de den av? NEI, det gjør de ALDRI!!!
Uansett hvor mange ganger jeg har mast om dette.

Når du er på besøk hos andre, er det enda viktigere å legge vekk mobilen, ikke bare når dere spiser, men helst det meste av tiden. Bruk tiden til å snakke med dem du besøker. Det samme gjelder selvsagt når du selv får besøk. Er du invitert til et måltid, bør du slå av mobilen mens dere spiser. Det burde være folkeskikk både unge og eldre skjønner. Og ikke minst burde respektere.

Man ser alt for ofte både i selskaper og på restauranter. At telefonen ligger rett ved tallerkenen. Det er en ting å ta et bilde av maten, selskapet eller kjæresten under middagen. Da burde man spørre høflig først om dette er greit. Ta bilde og legge telefonen vekk med en gang. Det haster ikke så mye at du må legge det ut i sosialemedier akkurat det sekundet. Dette kan vente til etter måltidet.

Dette er noe vi alle burde bli flinkere på. Og det er viktig at foreldre setter et godt eksempel for sine barn. Slik at de lærer at mobiltelefon ikke har noe ved spisebordet å gjøre. Dette er dårlig bordskikk.

Hvordan er det i din familie? Har dere mobilforbud under måltider? 

Da var det den tiden på året igjen. Den store julebordsesongen. Og vi må jo selvfølgelig også ha julebord. Dette er det tredje året med julebord for Toms matprat. I år er det jo ikke bare Toms matprat. Det er også Dale Catering AS. Det er jo jaggu også oss😊Så da er det Tomsmatprat.blogg.no, Tomsmatprat.no og Dale Catering AS på dette julebordet🎅🏼Men vi er fortsatt bare to. Hele pakkeavdelingen på en person, og sjefen sjøl. Cian er på Nordpolen som dere vet. Han hjelper nissen der oppe, som mange av dere leser hver dag i julekalenderen hans.
Det viktigste før kvelden, var å utstyre oss med pakkelapper. Sånn i tilfelle en av oss rotet oss bort i mørke. Ja, det kan fort bli litt mørkt på slike kvelder.

Årets julebord er litt annerledes. Vi skal ikke lage mat selv, og ikke spise hjemme. Vi skal ha starten av julebordet på Heksas kjøkken i Lunde. Vi har jo både spist der før, og vært på konsert der. Litt dårlige minner etter den siste kvelden der, da vi endte opp med korona begge to. Satser på at dette blir en koronafri feiring🤞🏻Jeg har sikret meg både majonesespray og omega-drikk, sånn i tilfelle rottefelle

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter vi har spist og kost oss litt der, reiser vi hjem. Og fortsetter julebordet der, i trygge omgivelser.

På dagen fredag, måtte vi først til Bø. Det må jo handles litt til julebordet. Er begrenset hvor langt vi kommer på bare luft og kjærlighet.

Så da kan julebordet starte

Før vi dro hjemmefra skulle den ansatte få litt gaver. Før bryllupet i mars, ønsket hun seg spa. Og hun fikk spa skal jeg si dere. Hun fikk spa ganske mye. Jeg har lagt ved et bilde fra den gangen👇🏼Så ser dere hvor fornøyd hun var🫣

Jeg går ikke i samme fella en gang til. Håper hun ikke blir skuffa denne gangen😊Jeg tok en tur innom Biltema, og kjøpte to skuffer😊

Hun blir nok ikke skuffa av de…eller? Nå kan hun både skuffe og spa🥰 Ja, vi trengte de da. Så var en fin anledning å gi de til henne. Må jo holde det åpent fram til kjellerdøra. Posten skal fram som det heter.

Hun fikk noe mere da. Jeg hadde lagd en musikk tape til henne. Passer fint til pakkeavdelingen.

Hun fikk også litt til. Må jo sette pris på den ansatte i pakkeavdelingen. Hun har jo gjort en fantastisk jobb. Takket være henne (pluss svigermor og eldstejenta) så har dere fått bøkene deres. Så da vanket det litt blomster og et lite kjede til håndleddet.

Etterpå gikk turen til Heksas kjøkken. Vi hadde egen privatsjåfør for anledningen. Det er litt for langt å gå dit. Svigermor både kjørte og hentet oss.

Vel framme hos Heksas kjøkken var det bare å gå inn. Det var pyntet fint til jul hos heksa.

Halvor tok oss i mot i gangen, og heksa selv sto på kjøkkenet. Hun fortalte at hun var litt nervøs for å lage mat til meg. Det har hun da ingen grunn til å være. Jeg er da bare et vanlig menneske som spiser det meste.

Ja, hun har lagd mat til oss før. Den ser du på bildene under her

Denne gangen fikk vi servert julemiddag. Lokalt pinnekjøtt fra Ulefoss og Lillejordet

Det trur jeg er det beste pinnekjøttet vi noen sinne har spist. Maten var fantastisk den. Har en liten mistanke om at heksa kokte i stykker mandelpoteten, og det da ble mos i stede for. Det gjorde uansett ingenting. Vi overspiste som vanlig vi. Hadde ikke plass til en liten bit til engang. Atmosfæren var deilig hos Heksas kjøkken denne kvelden. Vi koste oss skikkelig.

Det gjorde nissefar også, helt til han ble overkjørt. Det satte en demper på kvelden for han.

Etter at pinnekjøttet hadde beveget seg litt lengre ned i magen, var det tid for dessert. Hadde vi plass til den tru? Jepp, var svaret. Den forsvant meget fort. En smellgod Tiramisu var det.

Som takk for den nydelige maten og drikke. Så fikk de en signert kokebok fra oss.

Man blir jo litt yr på slike julebord. Så det var best å ringe etter sjåføren vår.

Vel hjemme var det rett ut av dressen. Kan jo ikke kose seg med dress på. Nå kunne julebordet for alvor starte.

Julemusikken runget ut av lille høytaleren på bordet. Stemningen økte i takt med musikken der vi sang og koste oss. Det ble fortere litt sterkere varer i glassene. Og det økte jo igjen stemningen ganske så høyt.

Man har det jo ikke mer moro enn man lager selv, ikke sant?

Selv om Cian er på Nordpolen for tiden. Så var han med oss i tankene. Ja, tanken var så høy at det var som å se han der. Sikkert siden vi savner han sånn.

Heidi sang av full hals hun. Julemusikken var vi lei av, så den forsvant fort fra spillelisten. Så nå var det den ene gamle slageren etter den andre.

Nissemor og far var også med på festen. De storkoste seg skikkelig de også.

Det var heldigvis ingen som ropte etter elgen denne kvelden. Det var egentlig litt rart.

Så mange sprell ble det ikke på dette julebordet. Etter en søvnløs natt natten før. Og en laaaang dag på fredagen. Så sovnet sjefen på sofaen klokken 23

Da syns den ansatte at det var gøy å ta bilder. Og selvfølgelig med sjefens telefon. Skal tru jeg lurte da jeg så disse i morrest.

Hun hadde så lagt seg ved min side for å synge til meg i mens jeg sov. Noe som endte med at hun sovnet selv også. Vi våknet klokken 2 og kom oss inn i senga. Der vi våknet med alle klærne på dagen etter. Så der var heldigvis ikke noe #meetoo greier på gang. Både sjefen og den ansatte holdt seg i skinnet. Vil jo ikke ha noe søksmål etter julebordet.

Det var i hvert fall en kjempehyggelig kveld. Nå er det bare å vente på regningen fra Heksa🧙🏻‍♀️

Takk for at dere ble med på julebordet vårt.