Det har jo vært noen 1.plasser siden den gangen. Sånn ca. 350 stykker faktisk. (Skryt)
Er veldig kjekt med første plass, men er ikke det som betyr mest lengre. Er lesertallet som betyr noe. Jeg vil jo nå ut til flest mulig med mine oppskrifter. Syns alle burde få muligheten til å lage all den gode maten😂
Det har jo vært et fantastisk år da♥️
Nå kan man jo nesten si at man er en toppblogger og en inspirator. Selv om bloggplattform ikke er det store lengre, og rosabloggerne er borte fra plattformen for lengst. Om man ser på Topp 10 listen. Er det ganske så variert hva det blogges om. Og gjennomsnittsalderen på blogg, er ganske høy. Det er vi litt eldre som har overtatt blogg.no virker det som. Og ser man på statistikken, er det ikke mange unge lesere heller.
Blogg passer meg ypperlig. For der kan jeg skrive og legge ut bilder. Jeg hater virkelig å filme meg selv. Så TikTok og Reelsvideo er liksom ikke for meg. Trives best bak kamera og tastaturet, der er det tryggest.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle dere som har fulgt meg på veien. Er pga dere at jeg fortsatt ligger på topp.
Det kan hende at jeg må bake meg en liten kake i dag, eller lage noe annet godt. Ellers blir det vel ikke den store feiringen akkurat😂Kokkefruen er fortsatt ikke frisk stakkar.
Man får jo ikke mer moro en det man lager selv. Vi bestemte oss for å dra på glamping. Ja, i hagen hjemme. 10 meter fra husveggen. Trenger da ikke dra så langt for å kose seg.
Glamping er et teleskopord – en sammenslåing av camping og glamour. Kjernen i glamping er at det er en opplevelse der naturen møter moderne fasiliteter og det lille ekstra. Dette har blitt veldig populært i hele verden.
Vi drar ikke ut i den ville naturen, vi klarer oss med hagen. Så jeg slo opp lavvo like greit. Mellom litt busker, så ser det jo ut som «ute i naturen» Dette er så pass luksus, at vi kan bruke toalettet og kjøleskapet inne. Ikke mange meterne å gå.
Men vi må jo ha noe mer. Så her er det bare fantasien som setter en stopper. Må prøve å få det litt koselig. Jeg må bare huske at det skal ryddes vekk igjen i morgen. Så ikke dra ut alt for mye. Kan hende formen ikke er på den beste i morgen. Blir vel et par øl regner jeg med.
Er ikke meldt regn, men syns det ser veldig grått ut. Så vi får se da. Derfor er tak over hode litt viktig. Heidi er fortsatt litt syk, så jeg får ordne det meste selv. Kanskje hun får spart litt krefter til å være med på glamping. Var jo hennes ide dette. Så viktig at hun klarer å delta.
Man ligger ikke på liggeunderlag med sovepose når man er på glamping. Kun det beste er godt nok, så jeg tok sengene til de to yngste ungene. Og selvfølgelig et par ryer på gulvet. Cian måtte også få senga si med ut.
Akkurat som i villmarken, svermer selvfølgelig flyvemauren. Akkurat når jeg hadde teltet åpent. Bar jo inn ting og tang. Håper ikke de flyr av gårde med lavvoen.
Glampingen startet med litt grilling. Mat må man jo ha. Ble bare pølser da, men mat er mat. Litt tysk på en torsdag. Kosen som er det viktigste her. Og vi kan det med å kose oss.
Etter litt grilling og bålkos trakk vi bort til Glampingplassen. (Ble noen timer ved bålet først) Der har vi booket oss inn for en natt. Var heldig at det var ledig. Ikke bare bare det nå i sesongen. Ikke så langt å gå heldigvis, leirbålet ligger veldig nærme. Må bare passe på at vi ikke snubler over potetåkeren vår.
Er kos på Glampingtur. Hvorfor gjør man ikke dette oftere. Man må jo ta seg tid til litt kos. Det er viktig i en travel hverdag. Og det trenger jo ikke koste skjorta. Kan hende vi finner en ny plass neste gang. Mye eiendom på gården, så er nok å velge mellom. Da må kokkefruen først være i bedre form. Så passet egentlig greit at vi var i hagen nå.
Dette var jo gøy sa Cian. Veldig rart i hvertfall, og ikke minst kaldt. Ikke sommer temperaturer lengre. Det var kokkefruen helt enig i. Hun hadde tatt på seg både superundertøy og lue. Ennå syntes hun det var for kaldt og rått ute.
Dette var jo ute i naturen, så vi hørte både ender, hegrer, gresshopper og et par rev. Og må jaggu ikke glemme alle eplene som falt ned noen meter unna.
Gradestokken krøp under 10 grader, og det var veldig rått ute. Formen til Heidi ble verre utover kvelden. At det ble så kaldt og rått er drepen for en kropp med fibromyalgi. Så hun verket skikkelig. Hun og Cian ble inne istedenfor, og jeg sov alene på glampingen. 0.30 krøp jeg under dyna og sovnet.
6.30 våknet jeg til en ny dag. Og alt er vått rundt meg. Gradestokken står på 8 grader, så ikke den varmeste morgenen akkurat. Det var bare å tusle inn og sette på kaffe. Satser på at sola tørker opp teltet på et par timer. Så jeg får pakket det sammen. Uansett var det en koselig Glampingtur.
Kveldsturen i går var en våt opplevelse syntes Cian. Så han var litt mer fornøyd i dag. Han liker ikke regn i det hele tatt. Heller ikke bading eller dusj. Nei, vann skal man drikke mener han.
Vi andre syns heller ikke det er så koselig å gå når det bøtter ned. Og det gjorde det i går. Vi ligger jo i ytterkanten av han «Hans» så ikke vært så ille her.
I dag regnet det kun litt på dagen. Utover ettermiddag og kveld har det lysnet opp litt. Er kun bittelitt vind. Men da tørker åkerene litt opp igjen. En del korn som har lagt seg ned i protest på været.
Det var faktisk deilig å gå litt i kveld. Akkurat passe temperatur. Det var mye løpetidslukter for Cian. Så han ble litt ivrig, og det ble litt piping når vi stoppet opp. Heidi nominerte to pokestops på veien. Og det var ikke populært. Her skal det gåes mener Cian.
Det var godt med vann i kanalen, men har sett mye mer før. Så dette var ikke så ille. Ikke i nærheten av ekstremt engang.
Må nok uansett ned å øse båten i morgen, men skal regne på formiddagen. Så venter til etter det. Torsdag og fredag er det ikke meldt noe regn. Så får finne på noe sprell da. Vi har planene klare, så håper værmeldingen er riktig.
Nå skal det bli god med litt kveldsmat for to og firbeinte. Så blir det vel tv resten av kvelden.
Det var en fantastisk konsert av en dyktig musiker. Etter konserten dro vi på en lokal pub. En kjempefin kveld hadde vi. God musikk, god drikke og masse glade mennesker.
Dagene etterpå var ikke så morsomme. Vi hadde berget oss gjennom hele pandemien uten å få korona. Alle rundt oss hadde hatt det. Noen to ganger.
Vi måtte altså ut på byen for å bli smittet. Og vi var langt fra de eneste. Flere vi satt sammen med den kvelden. Og noen de satt sammen med igjen, fikk korona den kvelden.
Det var langt fra gøy, vi lå rett ut begge to. Jeg klarte ikke blogge engang, men det gjorde Cian. Bikkja skrev innlegg imens vi lå sjuk. Han er ganske dyktig sånn sett. Har du lyst å lese det innlegget han skrev den gangen? Ja, da finner du det HER
Nå virker korona så fjernt. Det er jo liksom ikke så lenge siden den herjet verden. I noen butikker ser man ennå håndsprit. Flere butikker har fortsatt pleksiglass foran kassa, ja ganske mange faktisk. Man ser korona streker og fotavtrykk på gulvene flere plasser. På legekontor, flyplasser, butikker og apotek. En påmindelse på hva vi sto ovenfor den gangen. Nå hopper jeg gledelig over de. Tar gjerne tåa over strekene…ingen bryr seg!
Innimellom ser jeg fortsatt noen med munnbind. Jeg fant en eske med munnbind bak i bilen her om dagen. Bilen har stått på låven i 1.5 år. Så ikke rart den lå der ennå. Vi har jo ikke vært inne i den.
Jeg er glad den tiden er over, selv om man vet at vi fort kan være tilbake.
Mange fikk sjansen til å bli bedre kjent med sine familier under korona. Da de ble tvinge til å holde seg hjemme. Det var vel hyggelig for de fleste håper jeg.
Møter på teams ble den nye normen, og er fortsatt det den dag i dag. Så genialt da.
Det jeg merker veldig stor forskjell på etter korona, er trafikken. Folk kjører som svin! Mye verre en før korona. Har alle det så travelt? Jeg holder meg sjelden mer en 5 km/t over fartsgrensen, og uansett blir det kø bak meg. Merker det veldig godt mellom Lunde og Grenland. Og de styggeste forbikjøringer ser man ganske så ofte. Er folk så lite glad i livet sitt etter korona? Kanskje de ikke likte å bli bedre kjent med familiene sine😂
Hvor mange serier har ikke blitt sett under korona. Man såg jo på alt som var. Ja, vi så hele GOT også. Angrer ikke på det da.
Nei, vi får være glad den tiden er forbi. Er nok best å holde seg frisk. For man må være rik for å være syk i Norge.
Hvordan var din tid under korona, og ble du smittet av dritten?
Da er ferien over for nå. Tre uker alene og tre uker med ungdommen har gått fort. Og vi har jo ikke fått gjort halvparten av det vi skulle engang. Sånn er det, ting skjer. Og da må man tilpasse seg etter det.
Ferien har vært preget av bilproblemer, dårlig vær og siste uken sykdom. Ja, for yngstejenta har vært sjuk i flere dager nå. Er kyssesyken som henger igjen. Så hun er mye sliten, svimmel og kvalm. Og har tilbragt det meste av uka i senga.
I dag skal jentene på campingtur til Sverige med svigers. Hun lå kvalm på sofaen da jeg sto opp 5.30. Så håper hun er i form til turen.
Guttungen dro hjem for en uke siden. Han hadde bare to uker her.
Jeg har jo ikke hatt så mye ferie. Jeg har jobbet mye med kokeboka, og litt andre prosjekter. Ligger i rute med boka, men andre prosjekter henger litt etter. Hvem hadde trudd på forhånd at været og bilene skulle trøble så mye.
Sommeren startet jo med alt for mye sol og tørke. Fryktet en tørr sommer. Noen av grønnsakene på gården fikk gjennomgå. Gulrota overlevde ikke tørken for eksempel.
Vi har fått plukket en del bær da, og nå er det dårlig plass i fryseren igjen. Ennå mye bær som skal plukkes framover.
Vi har ikke fått fartet så mye som vi hadde planlagt. Vi skulle jo ha flere utflukter og besøk rundt i Telemark. Det ble det ikke så mye av pga bilproblemer. Koselig å være hjemme også da. Har kun fått en hyttetur de siste tre ukene. Noe ungdommen nok er glad for. Ikke populært å være uten dekning på mobilen.
Eldstejenta har kun jobbet hele sommeren. Så hun er glad for to uker fri nå. Hun har to jobber nå. Både på eldresenteret og på Kiwi. Så enkelte dager har vært dobbelvakter. Er bra hun står på. God arbeidsmoral er viktig. Er stolt av henne.
Kokkefruen og jeg planlegger glampingtur senere i uka, men først må det været gi seg. For nå bøtter det ned ute. Noe det skal gjøre i dag og i morgen. Fra onsdag ser det ikke så ille ut da, men stoler ikke på Yr lengre.
Jeg har ikke fått fisket så mye som ønskelig, det får jeg ta igjen utover høsten.
Kjenner at jeg er litt sliten etter ferien. Den siste tiden har jeg jobbet mye med boka, og mye med bloggen. På bloggen ser jeg gode resultater siste uken. Lesertall har økt bra siste uken. Nå ligger det fra 20-37 000 lesere per døgn.
De siste 5 dager har jeg tjent like mye som hele julimåned til sammen på bloggen. Så fornøyd med det. Også tjent litt på reklamen til Bakeren og kokken. Og det er jo gøy når man ser resultater av arbeidet.
Veldig fornøyd med framgangen til boka. Hele boken er skrevet. Nå skal det settes sammen til en bok. Så det blir de neste 14 dagers plan. Jeg gleder meg til å trykke send på pc’n. Og boken blir sendt til trykkeriet. Det skal bli så deilig. Føler øynene begynner å bli firkanta. Jeg drømmer og tenker mat 24/7.
Selv om mange av våre planer gikk i vasken denne sommeren. Har det uansett vært en fin sommer. Å få tilbringe så masse tid med ungdommen er fantastisk. Er det ikke det som er det viktigste da? Familietid♥️
Været får vi ikke gjort så mye med, men koselig å være inne også. Nå skal jeg jobbe et par timer med boka. Så skal jeg ikke gjøre så mye mer i dag. Kun middag og de vanlige tingene. Vi blir alene fra klokken 13. Så litt avslapning er på sin plass.
For de som fulgte med i går, så var vi på jakt etter vikingskipet Åsa. Gikk du glipp av det, kan du lese det HER
Jakten fortsatte i dag. Vi visste jo ikke noe tidspunkt den skulle seile forbi i dag. Så det ble litt som vikinglotto.
Vi satset på at det var klokken 11 i dag også, men var ingen skip å se. Vi dro videre oppover to sluser for å se. Nei, ingen skip å se i kikkerten.
Vi kjørte tilbake til Lunde sluse. Der satt jeg av Heidi og Cian. De skulle gå langs kanalen nedover til sentrum. Imens jeg dro på butikken for å handle.
På veien møtte Heidi en følger av meg. Som kjente igjen Cian og henne. Og hun fortalte at Vikingskipet hadde seilt videre for 40 minutter siden.
Jeg møtte Heidi og vi suste avgjorde til Vrangfoss sluser. Kanskje vi rakk igjen vikingene.
Vi så ingen skip i slusene. Så vi gikk til toppen. Kanskje det lå der oppe
Nei, ingen vikinger på tokt å se. Men uansett var det masse fint å se på Vrangfoss.
Vi gikk rundt som turister vi. Selv om man har vært her noen ganger før. Er jo en fantastisk plass. Cian ble veldig varm og tørst. Så da måtte vi på leting etter vann. Ja, masse vann her. Men kan jo ikke kasta han uti da. Så ferden gikk videre forbi sluseboligen.
Fortsatt var det ingen vikingskip å se. Nå begynte jeg å bli lei hele vikingdritten. Så vi trasket tilbake til bunnen av slusene igjen.
Der traff vi på et vennepar. Og de fortalte at Skipet hadde blitt sluset ned for ei god stund siden.
Så da er det Viking 2 og Familien Dale 0
Vi fikk i hvert fall en liten utflukt i dag også. Litt trim opp alle bakker. Så ikke så galt at det ikke er godt for noe
Det er et spørsmål mange familier stiller seg. Og det eneste svaret som er, det er dessverre nei. Du kan ikke få noen andre til å slutte med rus. Her snakker jeg av egen erfaring. Og erfaringen til de fleste rusmisbrukere jeg har snakket med. Og samtaler med rusarbeidere, leger, sykepleiere etc.
Pårørende til rusmisbrukere blir ofte glemt. Og de sliter faktisk ennå mer en rusmisbrukeren. Personer som ruser seg er ofte blottet for følelser, men det er ikke de pårørende.
Og man vil jo så gjerne hjelpe. Eller «redde» som det så pent heter.
Besteforeldre, foreldre, søsken, annen slekt, kjæreste, venner og faktisk egne barn. Ingen av disse vil klare å få noen til å slutte med rus.
Det er kun rusmisbrukeren selv som kan klare det. Han/Hun kan ikke slutte for noen andre. Man må slutte kun for seg selv. Om ikke, vil de aldri klare det!
Foreldre vil aldri gi opp sine barn. Uansett hvor gamle barna/ungene er. Men det kommer til et punkt der familien må tenke på seg selv. Det er ikke lett. Og det vil gi mange bekymringer og søvnløse netter. Det er garantert. Men tøff kjærlighet er noe som må til.
En rusmisbruker (ikke alle) kan stjele, lyve og utnytte sin familie. Og de blir proff i dette spillet til slutt. De vil fortelle deg at de vil slutte, gi deg et lite håp. For så å ta det vekk igjen. Og familien sitter igjen såret. Dette kan skje gang på gang. Til slutt må familien kutte kontakten. Da må de tenke på seg selv. Bekymringer og stress kan føre mye stygt med seg. Som for eksempel hjerteinfarkt eller andre sykdommer.
Det høres kanskje brutalt ut, men det må det også være. Hvis rusmisbrukeren alltid vet at du stiller opp, så utnytter de det. Du gir de penger, mat, ting og tang etc. Penger går til rus. Tingene blir solgt. Ja, kanskje de spiser litt av maten. Det er da enda noe.
Man blir ganske ødelagt psykisk av rus. Noen rusmidler fjerner alt av hemninger, anger og konsekvenstenkning. De tenker kun på seg selv. Ikke på barn eller annen familie som sitter bekymret en annen plass i landet.
Og akkurat derfor kan du ikke få de til å slutte med rus. De bryr seg faktisk ikke. Det du heller oppnår, er å skyve de lengre vekk. Om vonde tanker og skyldfølelsen kommer, vil de ruse seg enda hardere, for å slippe unna disse tankene.
De fleste rusmisbrukere lider skikkelig med seg selv. Selv om det sjelden kommer fram. For de ruser det bort. De fleste har veldig vonde og negative tanker. Om seg selv, hva de har gjort, hvem de har såret, at de aldri er god nok, at de aldri klarer noe, det er ingen håp for de, ingen bryr seg om de, de møter bare motgang, ingen hjelp å få, de er ikke verd en dritt faktisk.
Når de tenker slik, er det da rart at de fortsetter å ruse seg trur du? Slike tanker kan knekke alle!
Det blir en skikkelig ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. Hvordan klare å bryte denne sirkelen med vonde tanker. Når du kanskje har hatt det i årevis. De husker ikke og vet ikke om noe annet.
Mange rusmisbrukere lider av andre psykiske lidelser også. Og tyr derfor til rusen. Det hjelper mot noe, men gjør andre ting mye verre. Men det er veldig vanskelig å se selv. Og de fleste vil nok ikke se det heller. De vil ikke tilbake til det livet de hadde før.
Men fortsatt kan ikke noen andre få de til å slutte med rus. Du syns kanskje dette høres helt feil ut. For det vil det gjøre for noen som ikke har erfaring med rus. Men slik er det faktisk. Uansett hvor hardt og brutalt det høres ut.
Trenger du råd, lurer på noe, er bekymret for noen eller kanskje vil slutte med rus selv. Da kan du gå inn på https://rusinfo.no/
Vikingskipet Åsa, perfekt replika av det berømte Osebergskipet.
I dag skulle vi se dette skipet på nært hold. Det er første gang jeg ser et vikingskip, så dette var jo litt spennende.
Kopiert fra Google
Etter et besøk på Vikingmuseet på Bygdøy i Oslo i 2006, fikk Sandefjordingen Per Bjørkum en drøm. Han drømte om å se det berømte Osebergskipet seilende igjen, vikingskipet som ble bygget ca år 820 og funnet utenfor Tønsberg i år 1900.
De fleste ville la det være med det. Men Bjørkum brukte en anseelig mengde tid på å planlegge og faktisk få håndbygget en eksakt replika slik at verden igjen kunne se dette vakre skipet seilende igjen.
Skipet skulle ankomme Lunde ca. klokken 11. Og vi var ute i god tid. Så ble litt venting på oss. Aldri greit å vite hvor fort et vikingskip seiler. Skulle hatt litt mjød og flatbrød imens vi ventet.
Cian fikk badet litt imens. En varm dag i dag. Skal komme regn utover ettermiddagen.
Så fikk vi besøk av en and på tur. Den lurte på hva vi gjorde her. Og om vi hadde mat..Ikke lov å mate deg, måtte jeg forklare da. Og lurte han med en stein. Fotogen var den uansett.
Det ble veldig varmt etter en time i sola. Så vi forflyttet oss litt. Var godt med litt skygge. Selv Cian begynte nå å bli veldig utålmodig. Han speidet etter skipet. Han var nok veldig spent på hva skipet var lastet med. Jeg sa det var noe som startet på V. Og da var han helt sikker på det var vaskebjørner.
Jeg begynte å bli usikker på dette skipet. Skulle det komme eller ikke. I tilfelle det ikke dukket opp, så tegnet jeg ett skip til dere.
Etter 1.5 time såg vi fortsatt ikke noen vikinger. Vikinger som skulle ut å plyndre og ho..! Eller kanskje det var derfor de ikke dukket opp. De ble heftet et annet sted.
Nå ble vi lei av å vente. Det var varmt og jeg var sulten. Og da er det viktig å få i meg mat. Om ikke blir jeg grinete.
Vi gikk til bilen, så kjørte vi oppover langs kanalen. Helt opp til der den skulle vært klokken 8. Og ingen skip i sikte.
Så da dro vi bare på butikken, så hjem. Da vi kom hjem startet det å regne. Og vi hører torden i det fjerne. Vi fikk i hvert fall en koselig tur i parken. Og det er jo det viktigste.
Alle vet hvor skadelig rusmidler er, uansett hvilken rus. Her snakker jeg ikke lykkerus, den værste skaden du kan få da. Er en forstrekt smilemuskel. Eller om du tar et lykkehopp og lander feil. Da er det lett å tråkke over. I hvert fall for oss som er litt skrøpelig fra før. Så av erfaring, har jeg sluttet med det.
Her snakker jeg om hvor mye skade narkotika kan gjør, både psykisk og fysisk. Selvfølgelig alkohol også, men er ikke det jeg skal skrive om her. Alle vet dette, utenom kanskje de unge udødelige. De har ikke livserfaring nok. Og det hjelper lite å forklare de dette. Har da vært ung selv, så vet hvordan det er.
Det er mange psykiske skader man kan få ved bruk av narkotika. I dette innlegget skal jeg skrive om de fysiske. Mine fysiske skader etter bruk av narkotika. Ja, for det er forskjellig for alle. Noen har ruset seg i 30 år, uten store fysiske skader. Så har du meg. Jeg ruset meg på amfetamin i 4-5 år. Og det satte sine spor. Og det vil jeg skrive litt om her. Kanskje lærer noen av mine feil. Ser hvor stor skade dette kan gjøre på kroppen.
Så la oss begynne på toppen. Ja, på toppen av kroppen. Med mine nesten 190 cm, så er det et lite stykke å gå igjennom.
Tenner eller rettere sagt, mangel på tenner. Jeg har alltid hatt dårlige tenner og mye hull. Det hjalp ikke veldig på tennene å ruse seg. På amfetamin får man noe som heter oppheng. Det er nesten som ett hakk i plata. Du holder på med akkurat samme tingen i timevis. 8-10-12 timer. Jeg koblet for eksempel stereoanlegg i 12 timer. De samme ledninger inn og ut.
Jeg hadde også mye tannverk. Og det førte til at jeg satt med syl/nål/skrutrekker og speil, lommelykt. Så pirket jeg i tenna. Time etter time. Gjorde alt så mye verre. Det var så mange hull. Flere hull i samme tann. Det falt store biter av. For eksempel et stort hull midt i fortannen.
Så da jeg ble innlagt til rusbehandling, var tannlege noe jeg måtte til. Og der var ikke mye å redde. Det ville kosten mange mange hundre tusen. Og det betaler ikke NAV. De betaler for billigste alternativ. Røsk ut driten! Så det var det som skjedde. Vinteren 2012 ble jeg tannløs. Og fikk proteser. Etter noen år fikk jeg implantat og skruer.
Disse plages jeg med hver dag. De er så ødelagt, og har knekt mange ganger. Da må jeg lime med lynlim. For jeg får ikke dekt nye tenner nå. Det må jeg betale for selv. Tenna må jeg bruke proteselim på. For de sitter ikke fast. Jeg bruker en tube lim per dag. På apoteket koster en tube 130 kr. Har har begynt å kjøpe på Normal. Der koster de 52,- Så det blir mange penger i løpet av en måned. Bare så tenna skal sitte litt fast. De løsner hele tiden da. Er så tynnslitt at de ikke passer i munnen lengre. Så en dag når jeg blir rik, må jeg fikse det. Må bare vinne i Lotto først.
Så går vi litt nedover kroppen, til høyre hånd. Her mangler det noen fingre. Ja, ikke alt av fingrene. Har noen stubber igjen. Dette pga koldbrann etter sprøytebruk. Så det har jo vært en stor utfordring. Men lever med det, og klarer meg helt fint.
Så går vi ned til mine lange slanke ben. Ja, kanskje ikke så slank da. Jeg brukte jo litt sprøyter. Og etter kort tid hadde jeg ikke blodårer igjen. Selvfølgelig hadde jeg det, men de var vanskelig å finne. Bare spør alle leger som har prøvd å ta blodprøve av meg. De måtte bruke årer i halsen min.
Bena mine er fulle av arr. Ikke arr etter selve sprøyta, men alle dritten jeg fikk i meg.
En byll (abscess) er betegnelsen for en infeksjon, som regel med bakterien Staphylococcus aureus, hvor det har samlet seg verk (puss).
Og de fikk jeg mange av. Mange samtidig også, og de var store. Og de plukket jeg selvfølgelig i stykker. Noe som førte til store stygge arr.
Jeg puttet i meg så mye dårlig stoff at kroppen reagerte kraftig på dette. Det var inn og ut av sykehus. Blodsirkulasjon ble så dårlig at bena skiftet farge. Det ser ut som jeg har lilla/røde strømper på meg. Jeg hadde blodforgiftning og det som reddet livet mitt. Var den dårlige blodsirkulasjonen i bena. Det spredte seg ikke videre i bena, før jeg fikk hjelp.
De måtte nesten amputere begge bena også, men kroppen klarte akkurat og fikse det litt selv. Så det var med et nødskrik. Bena ser fortsatt helt forferdelig ut i dag. Derfor går jeg ikke i shorts eller bader lengre.
Jeg har fortsatt dårlig blodsirkulasjon, og hovner veldig lett opp. Om jeg jobber mye, eller det er varmt. Jeg hovner opp i venstre side av kroppen. Hånd og ben kan bli gigantisk. Det skal ikke så mye til.
Jeg fikk kronisk anemi pga rusbruket. Jeg puttet i meg så mye dårlig stoff, med masse kalk i. At det tettet igjen alt av årer. Legene har brukt hundrevis av timer til å finne ut av dette. Og finne noe som kunne hjelpe meg. Noe de klarte i Hamar etter jeg var innlagt der i over en måned. De samarbeidet med flere andre sykehus. Og de var helt blank. Så satte de meg på hestekur med prednisolon. 100 mg om dagen. Og jaggu var det nok til å kickstarte kroppen. De prøvde jo alt først, og testet meg for tusen ting.
Men prednisolon hadde sine bakdeler. Jeg begynte å se utrolig dårlig. Ikke teksten på tv to meter unna engang. Og det er like ille i dag. Jeg ser ingen detaljer lengre en to meter. Jeg fikk benskjørhet, og går nå på medisiner mot det.
Ledd i knær og hofter har gått i oppløsning. Har byttet ene hoften, og venter på nytt kne. Jeg går på blodfortynnende medisiner. Noe jeg har gjort i 13-14 år.
Så dette er noen av de fysiske skadene jeg har etter rusmisbruk. Som sagt, det er forskjellig for alle. Noen tar mer skade en andre. Så derfor ble jeg ufør. Og kan ikke jobbe så mye på kjøkken lengre. Men jeg klarer å lage oppskrifter til dere.
Min sønn mistet også sin mor pga det rusen gjorde mot henne. For de som ønsker, kan de lese om det HER
Takk for at dere tok dere tid til å lese. Del gjerne historien med noen du syns burde høre den.
Plukking av multebær er allerede i gang mange plasser. Og myras gull bringer fram djevelen i mange. Det er flere som oppfører seg som Sméagol (Gollum) da.
My precious!
Er det ikke rart at et bær skal bringe med seg så mye faenskap? Ja, for det meste går det jo bra. Men du har noen individer som gjør alt for å holde andre unna «sitt område» jager vekk folk, hevder at det er privat eiendom, og de sier aldri til noen hvor de plukker. Ja, de er faktisk så redd at noen skal ta multene før de. At de plukker kart, bare for å være på den sikre siden. De setter opp falske skilt etc.
Man hører stadig historier fra krigen i myra. Og det sjokkerer meg like mye hver gang. Se her👇🏼
Ja, denne krigen vil nok ingen ende ta. Her vi bor er det ikke mye multer å plukke. Så det savner jeg litt med Finnmark. Nå var jeg ikke overbegeistret for multer akkurat, men multekrem i kromkaker er jo nydelig. Å være på fjelltur og bare hive i seg noen bær imens man gikk. Multer, blåbær og krøkebær. Ja, det var skikkelig kos.
Prisene på multer er jo skyhøye. Det er fordi multer vokser i myrete områder i naturen, og det tar det tid å finne/plukke de.
Senest i dag leste jeg om en mann som allerede hadde plukket langt over 100 kg multer i år. Og slike historier ser man hele tiden. 60 kg, 80 kg, 140 kg. Ja, da er det ikke rart det blir krig. Noen få plukker jo mer en nok til 50 familier. Så selges det videre i dyre dommer. Da er det ikke rart det er ettertraktet. Vi vanlige folk har jo ikke mulighet til å betale de prisene for noen bær.
Da klarer vi oss fint med alle de andre bæra vi har selv og plukker selv. Det er gull for oss. Ja, og ikke minst for dere. Dere får jo oppskrifter.
