Vi alle husker en film eller serie som satte dype spor i oppveksten. Så dype spor faktisk, at det ble arr. Arr som var med meg lenge. Serien jeg vil fram til her er denne👇🏻
Den hadde premiere høsten 1990 i Norge. Den gikk på fredag og lørdager. Den ble fort kjempepopulær.
På den tiden var jo dette en meget bra serie. Jeg prøvde å se den igjen mange år senere. Da var den utgått på dato. Jeg så hele serien, oppfølger og film. Men var selve serien på 30 episoder som var bra.
Men, men, men….Bob!🙀
Bob i serien skremte vannet av meg. Og han ødela nesten et par år av min oppvekst.
Jeg var livredd denne mannen. For eksempel scenen dere ser på bilde over her. Det var jeg livredd skulle skje. Var jeg en plass der sofaen sto på gulvet slik, ja da ville jeg ikke være der.
I rundt to år måtte jeg ligge med hode under dyna når jeg skulle sove. Om ikke var jeg redd jeg skulle se Bob i fotenden av senga
Måtte jeg på do om natta kunne jeg ikke se i noen speil. Da var jeg redd jeg skulle se han. For han dukket jo ofte opp i speil i denne serien. Og de som har sett den, vet jo hvorfor
Vinduer var også store skrekken. Var jeg alene hjemme måtte jeg trekke alle gardiner for. Og jeg kunne i hvert fall ikke ha vinduet åpent
Nei, denne serien var ikke bra for et barn med livlig fantasi. Nå når jeg lette etter disse bildene, var det flere GIF der Bob kom klatrende over sofaen….🙀Æsj altså, må sove under dyna til kvelden🤣Nei da, han skremmer meg heldigvis ikke lengre. Og ikke er jeg mørkeredd lengre heller. Det var noe man vokste av seg heldigvis.
Har du en serie eller film som skremte vannet ut av deg i oppveksten?
Ja, i dag blir husets lille dame hele 15 år🥳Min jobb som bonuspappa er jo å gi henne et godt utganspunktet for voksenlivet. Lære henne det hun trenger å lære etc. Men min jobb som bonuspappa er også å flaue henne ut litt. Noe jeg stadig klarer uten at jeg prøver engang. Rart det der🤔
Mina er den i huset som er mest lik meg. Om vi ser vekk fra humoren da, hun eier ikke humor. I hvert fall ikke god humor🤣men hun liker og ha en plan for ting. Hun passer klokken og kommer alltid presist til ting. Det er kun hun og meg som gjør i huset vårt. Hun er ekstremt skoleflink. Og har spørsmål om alt mellom himmel og jord. Å være litt nysgjerrig gir også egenlæring.
Vi har lange diskusjoner om ingenting. Og jeg klarer å fyre henne opp med et lite knips. Og hun går på limpinnen hver eneste gang, og da er vi i gang. Jeg kan for eksempel si at vi hadde en mye tøffere oppvekst. Alt blir lagt til rette for de og de blir sydd puter under armene på. Skrivefeil har de jo ikke, for de bruker Autokorrekt på skole-pc😜Da blir det gøy vet du, og hun hisser seg sååå opp. Som et lite hissig lemmen🤣Kokkefruen bare kobler oss ut, for hun henger ikke med på diskusjonen. Hun blir ør bare av å høre på oss. Ja, det skjønner jeg godt🤣
Mina driver med dans og korps på fritiden. Hun er glad i dyr og hun liker å gå tur. Hun er sær i matveien og er stadig skeptisk til hva jeg lager på kjøkkenet. Hun har en STOR uvane med å si æsj til mat. Noe hun får høre rett tilbake hver gang hun sier det ordet🤣
Mina sa før jul: «Nå som du er blitt «litt kjendis», kan du ikke gjøre meg populær»😂 Dere har jo fått bli godt kjent med hele familien gjennom bloggen. Men jeg gir Mina den oppmerksomheten hun ønsker seg i dag. Hun kommer ikke til å være fornøyd med bilder eller tekst uansett. Og min jobb å gjøre henne flau, er utført.
Mina har ikke veldig stor tålmodighet uansett hva det gjelder. Der er hun nok veldig lik meg også. Tålmodighet er en dyd som vi mangler, men sånn er det.
Mina blir fort litt sur også, og det kan innimellom være litt gøy. Sarkasme og ironi har ikke helt sunket inn hos ungdommen ennå. Og det utnytter jeg selvfølgelig til det fulle.
Mina er jo 99% gladjente da. Vi har det mye gøy sammen, uansett om hun har dårlig humor. Hun glimter jo til innimellom da.
Vi er jo veldig stolt av henne og alt hun får til♥️Det trur jeg også hun vet. Mina er en liten badenymfe som nesten er like mye i vann som på land, om sommeren. Som ungdommer flest, elsker hun å ta bilder av seg selv. Det gjør jo de to yngste her hele tiden. Fikser på luggen 100 ganger i timen, for å ta bilder. Så tar de bare bilder av halve fjeset etc. Skjønner ikke helt det der jeg. Er nok for gammel😜
Tar vi bilder av henne er hun sjelden fornøyd🤣Kanskje vi også skal begynne å ta bilder av halve henne. Slik som under her🤔
Ja, de barna de barna. Nå får hun i hvert fall en liten hyllest her på bloggen. Og vi alle sammen gratulerer henne🥳🥰Og håper hun får en fantastisk feiring. Hun er ikke hos oss denne uken, men vi får ta en ekstra feiring på mandag. Hun har sikkert ikke noe imot det🥳
For tredje år på rad så selger jeg juletreet vårt. Tre år, blir en tradisjon det. Dette er et frittstående og vilt voksende tre. Ikke oppvokst i et juletreoppdrett, og solgt på torget.
Har gitt mye kos & glede. Lyst opp stuen vår i 17 dager. Selges uten pynt & lys da vi har bruk for dette selv om 11 mnd. Så pynten har jeg tatt av i dag.
Noe montering behøves, men jeg har gjort det enkelt for dere.
Jeg har demontert det klart for kjøper. Greiner er i pose og barnåler i egen pose. Jeg har lagt alt på utsiden, klart for transport. På denne måten drysse det ikke i bilen når du henter det.
Alternativ bruksområde:
Treet kan ev.brukes som insekthotell, kløpinne, sverd, spyd, slagvåpen, pynt eller du kan spikke deg noe fint. Barnåler er fin dekorasjon på middagsbordet som tannpirkere.
Litt om selve treet:
Treet er ca. 220 høyt. Vekt er jeg litt usikker på, men ikke så veldig tungt lengre. Var mye tyngre med pynten på.
Treet er vokst opp lokalt her i Lunde/Telemark. Oppvokst i skogkanten ved en traktorvei. Veien skiller vår skog fra naboens. Og dette treet vokste på naboens side. Mannan var snill og lot meg felle det.
Har fått mye frisk luft og vann. Har nok sett sin del av traktorer og folk på tur på denne veien.
Lang slank stamme fra ene enden til den andre. Var mye større før jeg hogde og trimmet det. Skulle liksom få plass i stua også. Det resterende jeg trimmet bort, har jeg også tatt vare på. Så du får også de greinene med på kjøpet.
Grønt og fint og har hatt et flott liv, det er jeg ganske sikker på.
Sprer fortsatt mye glede (og barnåler)
Limtube følger med. Et morsomt puslespill for noen som har lyst på et lite prosjekt.
Har du mye fantasi, kan du sette det i hagen, eller på terassen, eller ved senga å forestille deg at du er på skogstur.
(Anbefales ikke å hogge ned til bålved da dette blir en kortvarig glede)
Treet drikker for tiden ikke vann og er litt dehydrert. Men du kan jo prøve iv.infusjon. Har du grønne fingrer er jeg sikker på at du fikser dette lett.
Jeg tar gjerne i mot bud, for vil ikke sette en prislapp på dette herlige treet.
Livet bak murene er litt spesielt. Det blir fort et eget lite samfunn der inne. Det er 18 år siden jeg var bak disse murene. Ja, jeg var der i hele 23 måneder. Her vil jeg ikke gå spesifikt inn i ting som skjedde bak murene. Må huske at jeg var ikke alene der. Der var en god del mennesker, både kjente og ukjente for dere. Derfor er dette mer generelt om hvordan det var bak murene.
De første ukene jeg var der måtte jeg innom noe som heter a-avdelingen. Her satt man 23 timer på en celle. Man fikk 1 time lufting i en betongkloss. Man fikk gå ut i gangen for å hente mat når det var servering. Så inn på cella bak lås og slå igjen. Tiden går det meste til tv-titting og soving.
Etterhvert fikk jeg flytte opp til c-avdeling. Dette er et bygg med flere små (skal vi kalle det leiligheter) Det var 7 slike små leiligheter. Vi var 6 personer inne på min. Der er en celle for hver. Det er et langt spisebord. En liten sofagruppe og tv. Og et lite kjøkken. Vi var selvfølgelig innelåst inne på disse «leilighetene»
Vi ble låst ut fra cella på morgenen for å smøre oss frokost. Noen gikk på jobb, og de som ikke hadde jobb eller ikke ville. Måtte tilbake på cella igjen. Da måtte du tilbringe noen timer der inne. Du slapp en liten tur ut til lunsj, så inn igjen. Da satt du der fram til middag.
Om du hadde skole eller jobb på mekken, kjøkken, vasking, vaskerom eller snekkerverksted. Så var du der hele dagen fram til klokken 14 trur jeg. Akkurat klokkeslett kan jeg huske litt feil. Ganske mange år siden.
I starten jobbet jeg på mekken. Der satt jeg på en stol og klinket hjul. Altså små hjul som er under storhusholdningsutstyr. Et hjul skulle inn i feste, en bolt igjennom og den skulle klinkes fast med en liten hammer. Man lagde noen hundre av disse om dagen. Etter noen dager rykket jeg opp i gradene. Da fikk jeg borre hullene i disse festene. WoW tenker du nok nå. Så heldig! Ja, du kan jo si. Dette var virkelig givende arbeid. Men noe å henge fingrene i. Man satte små mål og prøvde å slå sine egne rekorder hver dag. Man var sammen med mange andre, og fikk pratet og tullet. Mye bedre en å være inne på en celle.
Etter et par uker fikk jeg jobben jeg hadde søkt. Den mest populære jobben i fengselet. Kjøkkenet😁Det gikk kanskje litt fort pga at jeg hadde utdanning fra før og hadde jobbet flere år som kokk. Vi tjente også 2-3 kr mer en de andre per dag. 2-3 kr ekstra er mye i fengsel. Vi hadde rundt 57 kr per dag. Dette var penger du fikk handle for 1 gang i uken. Da fyller man ut et bestillingsskjema. Så fikk man en pose på avdelingen dagen etter. Det var ukas høydepunkt. (Etter hvert fikk vi også bruke litt private penger i uken, 300 kr trur jeg det var)
Mange var med i et matlag. Altså i vår lille leilighet. Da samkjørte vi bestillinger, så lagde vi felles mat på kveldene. Byttet på hvem som lagde mat. Det var alltid koselig. Ja, vi fikk jo middag av fengselet også. Men det var litt tidligere på ettermiddagen.
Fra 17-18 var vi alle innelåst. Da hadde betjentene pause. Og fra klokken 18 ble vi låst ut og fikk være ute i leiligheten til 20.30
Noen ganger i uka var det også 1.5 time trim på kveldene. Det var vekter, spinning, ballspill etc. Det var også dager for bibliotek. Der kunne det hende at vi fikk se en film.
Besøksdager var alltid koselig. Da kom familie på besøk. Da fikk vi en time innelåst på et besøksrom. De hadde som regel med noe godt å spise. Sjokolade, brus, baguetter etc. Så fikk vi servert kaffe fra fengselet. Men var alltid trist når de dro igjen. De fikk dra ut i verden, og vi måtte bli bak lås og slå. Ja, var ikke synd på oss. Er jo straffen for det vi hadde gjort. Først måtte vi strippes naken foran to betjenter. Ja, av og til også knebøy. Var for å se om noe spratt ut. Smugling er jo selvfølgelig et stort problem.
Det var også flere kurs i fengselet. Jeg gikk på et par av de. Det ene var et ny-start kurs. Altså hvordan vi skal starte på nytt når vi kom ut. Søke på leilighet etc etc. Så var det et ATV-kurs. Nei, skulle ikke lære å kjøre firhjuling. ATV står for alternativ for/til vold. For oss som var dømt for vold, så tok vi dette kurset. Skulle lære å unngå og bruke vold. Da satt vi i ring på sakkosekker, og snakket om vold. Det var mer en skryteklubb syns jeg. Der den ene skulle overgå den andre i hva de hadde gjort. Men, jeg måtte gå der. Så hadde ikke noe annet valg.
Uansett hvor man beveger seg innenfor murene, så blir man fulgt med. Og slik må det jo selvfølgelig være. Det var ikke overvåking inne på celler eller i vår lille leilighet. Utenom det var det vaktposter/rom. Vakttårn og kamera. Skulle du gjennom en dør eller port. Ja, da ble det låst opp for deg fra vakttårn eller rom. De fulgte alle med kamera og hadde full oversikt. Høres ut som en gøyal jobb, men noen måtte jo ha den også.
Innimellom ble jeg låst ned på kjøkkenet utenom arbeidstiden. Da lagde jeg mat privat til noen ansatte. Det var bursdager, konfirmasjoner etc. Jeg lagde som regel koldtbord. Fikk en pakke tobakk i betaling.
Det var to luftegårder i fengselet. En stor fotballbane med benker rundt. Her ble det fotball, kortspill eller bare å gå rundt banen i en time. På den lille luftegården var det sandvolleyball-bane. Og benker rundt. Så det samme ble det her. Ballspill, kort eller bare å gå.
De to store avdelingene var jo avskilt på hver luftegård. De eneste gangene alle var sammen, var i gym salen eller felles grilling på sommeren. Det ble også avskilt på slutten når jeg var der. Skulle ikke være mer kontakt mellom avdelingene.
Skjedde det noe spesielt i fengselet, ja da ble vi låst inne. Jeg hadde utsikt ut mot inngangen. Og var det bråk i fengselet kunne jeg se anti-terror gruppa komme. Ja, det er fengselets egen lille gruppe på 8-10 mann. Da kom de kjørende opp mot inngangen i full fart. Så stormet de ut med ishockey-drakter, hjelmer, batonger og skjold. Her skulle de jaggu få satt folk på plass. Jeg slapp heldigvis unna slikt. Er jo bare å oppføre seg det, så går det bra.
Det var jo episode med selvmord i fengselet også. Stakkar fengselsbetjenten som låste opp den døra på morgenen. Da gikk alarmer og ingen fikk komme ut av cellene sine. Vi ble sittende i timesvis uten å få vite noe. Ingen fikk gå på jobb. Ja, hele fengselet stoppet opp. Det var utrolig tragisk at noen måtte ty til dette skrittet. Denne personen hadde hengt seg selv inne på cella. I dørhåndtak på badet. Da trur jeg viljen for å dø var ganske sterk. Utrolig trist var det uansett.
Det hendte også at vi hadde sandvolleyball-kamper mot andre fengsel. De kom selvfølgelig dit, slipper ikke oss ut fra høysikkerhetsfengsel vel. Vi hadde også eget bedriftslag i fotball. Der var jeg keeper. Da kom bedriftslag inn i fengselet og spilte mot oss. Dette var en gang i uka i sesongen. Og vi var utrolig god kan du skjønne. Nei, er ikke voldelige kamper bare for at vi er straffedømte. Det var vanlige regler og dommer selvfølgelig. Første sesongen jeg var med fikk vi 2.plass i serien. Året etter fikk vi 1. plass. Jeg slapp inn ett mål på en hel sesong. Her snakker vi grusing. Og ved to anledninger klarte jeg å knekke to neser. Nei, ikke på motstander eller meg selv. To fra mitt eget lag faktisk. Begge var uhell da og skjedde inni feltet da flere hoppet opp etter ballen.
Bedriftsfotball var kjempegøy da. Og noe vi tok seriøst. Her leker vi ikke ball. Det gav vel også oss innsatte en mestringsfølelse. Vi samarbeidet og seirer. Ingenting er vel bedre en det.
Jeg husker dagen jeg ble løslatt. Da ble jeg låst ut fra resepsjon, en søppelsekk med klær i hånda. Gikk alene ned mot de gedigne portene. Så hørte man beeeeep og døra gikk opp. Så gikk man noen meter til. Beeeep sa det, og neste port ble åpnet. Da var jeg utenfor portene. Måtte gå 50 meter til, beeeep sa det. Så låste de opp den ytterste porten i gjærde. Jeg var endelig friiiiiii etter 23 måneder.
Husk at dette er 18 år siden. Jeg forteller fra hukommelsen. Ting i fengselet kan ha forandret seg nå. Tiden står ikke stille der inne heller.
Ja, vi ble godt advart i går. Tv 2, Nettavisen, Dagblad, VG, Telemarksavisa, Varden og vår lokale Kanalen. Ja, det var farevarsel oransje nivå. Farevarsel for at det kommer snø i Norge 4. januar. Det hadde jeg aldri trudd. Å herregud for et kaos det har vært på veiene i dag.
Jeg er ikke glad i snø i det hele tatt!
Da jeg sto opp i dag var det ikke så ille. 8-10 cm med nysnø bare. Heldigvis skulle vi ikke kjøre jentungen, så slapp å måke fram bilen klokken 07.
Så begynte det å snø tettere og tettere. Klokken 10 måtte jeg ut å måke første gang. Ikke helt i form, men fikk hostet meg igjennom det.
Etter en halvtime måtte jeg ut en tur igjen. Det la seg fort, og jeg måtte ha bilen klar. Skulle jo på butikken.
Under snøen var det selvfølgelig glatt is. Så da klarte jeg å falle pladask. Om jeg ikke hadde vondt i hofte og kne fra før…ja, da har jeg det i hvert fall nå. Berget heldigvis telefon som lå i den lomme som traff bakken. Sånn kan det gå….var ikke lårhalsen som gikk i det minste🤣
Svigerfar er traktormåkeren på gården, og han var på jobb. Så da måtte jeg bruke bilen som snøplog ut av gården. Selv med 4•4 hadde jeg litt problemer. Måtte ha tre forsøk for å komme meg ut på veien.
Og kan ikke skryte av brøytingen i Lunde på formiddagen. Det lå 20 cm på veiene og i enkelte kryss var det 40 cm med snø. Bare å kjøre hjemmefra til sentrum var en utfordring. Sentrum var ikke noe bedre. Der trur jeg brøytemannskapet hadde nok å henge fingra i.
Da jeg kom hjem parkerte jeg inntil trappa. Måtte passe på stakkar bilen i snøværet. Nei da, må flytte bilen så traktoren kommer forbi.
For når svigerfar var ferdig på jobb, var det ut å brøyte. Snøen som lavet ned ble mer og mer våt, og la seg som 2 mm islag på hele bilen. Skulle nesten ikke få opp dørene når jeg skulle rygge den tilbake på plass. Cian var ikke mye imponert over været nei. Var best å holde seg på trappa syns han.
Nei, i dag var ikke dagen for å kjøre. Og mer snø skal det komme fram mot helga. Før det går over til regn fra søndag. Så da forsvinner vel de 40 cm vi fikk i dag.
Skulle tru at jeg som er oppvokst i Finnmark liker snø. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg hater snø! Man bor jo ikke i Finnmark for at man elsker snø, men den er en god grunn for å flytte. Jeg er mer sommerperson jeg. Trives når gresset er grønt og man i det minste kan se det.
Så i dag var en dag med mye skuffelse. Snøskuffe i hvert fall
Ja, hvorfor ble jeg kokk. Det var ikke slik at jeg drømte om det fra jeg var liten gutt. Var ganske så blank på matlaging, og ikke mye jeg lagde av mat hjemme. I 8 klasse og sikkert starten av 9. klasse ønsket jeg å bli frisør. Da måtte jeg flytte fra Kjøllefjord til Lakselv. Og hvem ønsker å bo i Lakselv🤣Nei da, bare tuller. Lakselv er en fin gate det. Som det er på småplasser, så må man flytte vekk for å gå på skole. Jeg hadde fått et tilbud om skoleplass i Namsos. Siden jeg var svømmer på denne tiden. Der kunne jeg ta utdannelsen og det var trening inkluder i studietiden. Men å flytte fra Kjøllefjord og halvveis sørover, var heller ikke noe som fristet. Jeg var også litt lei av svømming på denne tiden. Jeg var mer opptatt med å være sammen med venner, fest osv osv..Ja, dere skjønner.
Alle mine venner skulle til Honningsvåg på skole. Og det kunne ikke jeg gå glipp av. Tenkt alt de ville oppleve i festerkommune nummer 1 på den tiden. Så da ville jeg også dit. Jeg måtte først finne noe jeg ville søke på. Skole var ikke så seriøst for meg på den tiden. Vi var tre kamerater som valgte kokkelinja i Honningsvåg. De andre vennene tok andre linjer. Jeg tenkte at kokkeskolen kunne jo ikke være så vanskelig. Så feil tok jeg.
Jeg hadde heller ikke den største interessen for skolen imens jeg var der. Og tok nok ikke det så veldig seriøst. Første året sluttet jeg i januar. Hadde ikke rå til å gå der lengre. Den gangen fikk vi all stipend utbetalt på høsten og i januar. Jeg brukte selvfølgelig de pengene på noen dager.
Da dro jeg tilbake til Kjøllefjord og rodde fiske med en sjark.
Jeg søkte meg på nytt til Honningsvåg neste skoleår. Tilbake til kokkeskolen (Hotell og næringsmiddelfag) Tok den kanskje bittelitt mer seriøst, men mye fravær. Så rett før eksamen på våren. Fikk jeg vite at jeg ikke fikk ta eksamen, for mye fravær.
Men dere har jo blitt litt kjent med meg, og dere vet at jeg ikke gir opp så lett. Så neste skoleår var jeg tilbake i Honningsvåg og samme linje. Denne gangen gikk det lettere. Og jeg seila gjennom første året og andre året.
Jeg var ennå ikke helt overbevist om mitt eget karrierevalg halvveis på andre året. Ville jeg egentlig dette? På vinteren andre året skulle vi ha en uke utplassering. Og jeg valgte Havøysund Hotell som min plass denne uken. Der møtte jeg en fantastisk gjeng. Jeg lærte mye denne uken og stortrivdes på et hotell kjøkken. Så først her kom den skikkelige gnisten i meg. Jeg trivdes så godt der at jeg søkte om lærlingplass der også. Dagen etter skolen var slutt i juni, var jeg på plass i Havøysund. Der var jeg lærling i to år. Lærte utrolig mye av flotte folk.
Jeg tok ikke fagbrev etter endt lærlingtid. Jeg gjorde jo litt sprell der, som dere vet endte opp med en lang fengselsstraff. Dette har jeg skrevet om før. Om du vil lese det, finner du det i linken her:https://tomsmatprat.blogg.no/jeg-har-sonet-min-straff.html
Jeg tok mitt fagbrev i Skien fengsel. (2004)Den første i norsk fengsel som tok restaurantfagbrevet og ikke institusjon.
Så det var en lang og kronglete vei jeg måtte gå, for å bli kokk. Men her er jeg ennå, og har glede av å gi dere oppskrifter på masse god mat. Selv om jeg ikke kan jobbe fullt som kokk lengre, på grunn av helsa. Kan jeg i hvert fall lage mat hjemmefra og oppskrifter til dere. Så takk for det🥰
Ja, da er snart 2022 bak oss og ett nytt år venter på å starte. Men hvordan har året vært, det skal dere få en oppsummering av her. Det har vært et spennende år med masse forandringer, det skal være sikkert og visst.
Da året startet hadde jeg en liten matside med rundt 6000 følgere. 27. januar ble jeg godtatt som blogger på blogg.no. Og da startet jeg opp Tomsmatprat.blogg.no
Det var noe jeg hadde jobbet hardt for lenge. For dere skjønner, man blir ikke blogger på blogg.no uten videre. Først måtte jeg bli populær nok på miniblogg.no og er man heldig får man bli blogger på hovedplattformen til Blogg Norge
Men da altså fra slutten av januar har fokuset mitt vært bloggen. De første 6 månedene var tunge. Jeg holdt meg på topp 20 listen. Jeg lå fra 12-17 plass sånn fast. Så løsnet det litt mot juli. Jeg kom flere ganger inn på topp 10. I en måneds tid, lå jeg mellom 2-6 plass fast. Og jeg var storfornøyd med det, men manglet liksom det siste 1 plassen. Jeg så jo at det var mulig, bare jeg jobbet litt hardere. Etter hvert som følgertallet på Facebook-siden steg, så steg også lesertallene på bloggen.
12. august var dagen jeg endelig klatret opp til 1. plass. De neste tre ukene hadde jeg flere 1. plasser og 2. plasser
Det var som en drøm, noe jeg virkelig hadde jobbet hardt for. Fra bursdagen min 6. september ble jeg værende på 1. plass. I over 13 uker beholdt jeg den plassen. Så det å ta en liten bloggpause i jula, var litt tungt for meg🤣Det betydde at seiersrekken med 1. plasser røyk. Men det fikk bare være. Jeg trengte et par dager pause. Det tar faktisk litt på å drive denne bloggen. Hele tiden komme med nye innlegg til dere. Jeg prøver også å være veldig tilgjengelig for dere. Jeg svarer på matspørsmål og kommentarer døgnet rundt. Ikke alle når jeg å svare da. For det blir fort over 100 spørsmål om dagen. Det er meldinger, snap, kommentarer og Mail. Så bruke ganske mye tid på det. Så da trenger man litt pause fra alt innimellom.
Facebook-siden har i skrivende stund 18953 følgere. Så har blitt en del flere følgere dette året. Det er jo bare så gøy da.
Vi ble alle ett år eldre dette året. Kokkefruen ble 40, Mathias ble 16, Hannah ble 18, Mina ble 15, Cian ble 10🐶og jeg ble 44. I året som har gått har dere jo fått blitt kjent med hele denne gjengen. Både gjennom historier og bilder fra vår hverdag. Jeg trur egentlig de syns det er ganske gøy.
Cian har jo fått skrevet masse til dere som gjesteblogger, noe han syns var gøy.
Fra oktober begynte jeg å tjene noen kroner på bloggen. Så fra nyåret blir jeg blogger på fulltid, men også kokebok forfatter. Ja, for jeg har begynt å skrive kokebok. Håpet er at den blir utgitt til sommeren. Får mye tid fra jan-mars å skrive. Vinter og ikke så mye å finne på ute. Jeg er ikke så glad i vinter akkurat.
I året som har gått har dere fått bli kjent med meg på godt og vondt. Dere har fått lest alle mine hemmeligheter. Alt fra misbruk da jeg var liten, til rusmissbruk, helseproblemer, hjemløs og fengsel. Mye av det var veldig tøft for meg å skrive, men det var også en liten byrde fra skuldrene som forsvant. Så jeg angrer ikke på at jeg gikk ut med så mye personlige historier fra mitt liv. Ja, jeg har jo en del flere historier. Men de er liksom ikke de tunge historiene. De er jeg heldigvis ferdig med.
Det har blitt en del hytteturer i år også. Og dere har jo fått tatt del i de turene, gjennom hyttedagboken. Det har blitt mange fisketurer, men bare noen få fisk. Bedre lykke neste år satser jeg på.
Vi feiret jul for første gang hjemme. Det var jo noe nytt og spennende. Og trur alle var fornøy.
Jeg har blitt intervjuet av avisa for ikke lenge siden. Det var jo også ganske gøy.
Jeg har lagd mat til mange hundre mennesker i året som har gått. Blant annet både 1. mai og 17. mai feiring i Lunde. Lagd mat til to store jubileum her i Lunde. Og jeg har lagd mat til flere konfirmasjoner, deriblant til min egen sønn i mai. Neste år er det yngstejenta sin tur.
Kokkefruen og jeg bestemte at vi skal gifte oss 17. mars 2023. Det blir jo stort for oss i året som kommer. Jeg starter også opp AS på nyåret, det blir jo noe nytt også. Så mye forandringer som kommer i 2023 også.
2022 har vært et fantastisk år. Har ikke blitt Lotto-millionær da, men vi har vel det meste vi trenger sånn egentlig. Så kan ikke klage.
En klokke som koster 3000 kroner, viser samme tiden som en til 300. Ensomhet i et hus på 400 kvadratmeter er den samme som ensomheten i et hus på 40. Om man flyr 1. klasse eller økonomi-klassen, så kommer man fram til samme destinasjon. En dag håper jeg at de fleste vil innse at lykke ikke handler om materielle ting, men om kjærlighet, menneskene du har rundt deg og gleden du kjenner for å leve.
I år er vi alene på nyttårsaften, slik vi er annen hvert år. Det legger ingen demper på feiringen det da. Vi klarer å kose oss da også vi. Har jo Cian sammen med oss da. Han er heldigvis ikke redd fyrverkeri. Han står uten sammen med oss han.
Det er sikkert masse jeg har glemt i farten, om året som har gått. Men man skal jo se framover og ikke bakover.
Tusen tusen takk til alle dere som har fulgt familien og meg gjennom året. Det har vært en stor glede♥️
Jeg vil med dette ønske dere alle en fortsatt god jul og et riktig godt nyttår♥️
En årlig tradisjon er jakten på juletreet. Noen jakter julestjerna, vi jakter juletreet. Vi må ha 2 stykker, og ikke alltid enkelt å finne noen som er veldig pene. Vi er to husholdninger på gården. Da trenger vi selvfølgelig 2 trær. Alle trærne har sine skavanker, akkurat som oss mennesker. Vi jakter i hvert fall i egen skog. Nå som er det er så kaldt, trur jeg trærne bare gleder seg til å komme inn i varmen. Pynte seg opp og gi julestemning til alle sammen. Ja, det er den fantastiske egenskapen trær har. Pluss gi varme i peisen da. I dag er 3. søndag i advent og jakten på juletreet kan starte.
Det var en fin tur for store og små. -5 grader og et lett snødryss fra himmelen. Vi var i alderen 1.5 år til 60+ Alle veldig optimistisk til å finne et par juletrær. Vi skulle bare finne i dag, merke og hente litt nærmere jul.
Vi gikk rundt hele gården, langs den ene åkeren etter den andre. Ikke vits å gå inn i skogen, finner ikke fine små trær der.
Vi må søke i utkanten. Vi fant noen potensielle kandidater da.
Det fineste vi fant var noen meter over på feil side av eiendommen. Så må nok kanskje ta en telefon over til han.
Det var dom sagt en flott tur og en fantastisk tradisjon. Både tobeinte og firbeinte koste seg. Ble fort litt kaldt også. Så noen ville inn etter 45 minutter, spesielt Cian. Og de små, ble litt mye gåing kanskje.
Cian ble optimistisk med videre på ferden, han hadde ikke akkurat noe valg da.
Jeg må jo si selv at det var godt å komme inn i varmen etterpå. Fyr i peisen, jentene ser på julekalender på tv. Og han far på kjøkkenet med søndagsmiddagen.
Vi må nok lete litt til iløpet av uka som kommer, så vi får se hvordan det går i jakten på juletreet.
17. mars feires St. Patrick’s Day over hele verden.
17. mars 2023 kan vi late som om hele verden feirer kokkefruen og meg💍Ja, for vi har satt datoen på en dag som man husker. Da blir man minnet på det når det nærmer seg hvert år. Og da glemmer jeg ikke det…forhåpentligvis🤞🏻
Kokkefruen er glad i Irland, irsk musikk og vi har en irsk hund. En Irish softcoated wheaten terrier som dere har blitt godt kjent med.
Vi har prøvd å spare opp litt til et større bryllup, men det er bare å innse at det ikke går. Med økte utgifter på alle plan, høye strømpriser og andre ting som bare ramler inn. Ja, da må sparepenger brukes.
Så da har vi bestemt oss for å gifte oss på rådhuset. Så får vi ta en liten middag med de nærmeste etterpå. Jeg lager maten selv, så da blir det vel ikke så ille.
Den store bryllupsfesten får vi ta en annen gang. Det viktigste er vel at vi blir gift. Vi skal heller ikke ha tradisjonelle ringer. Jeg kan ikke bruke ring pga fingrene mine, så vi velger å tatovere på ringer. Trenger ikke ta den av heller, og ikke henger den fast i noe.
Det som er kjipt er jo om vi hadde blitt skilt, da måtte vi kuttet av fingeren😂Nei da, skilt blir vi ikke. Så berger nok fingeren. Jeg mangler nok fingre fra før.
Jeg mangler en forlover da, så det må jeg finne ut av ganske fort. Får ikke bestilt time på rådhuset før jeg har en forlover på plass. Det som er kjekt med rådhuset, er at de ikke trenger møte opp. Må bare ha en på papiret.
Noe kirkebryllup skulle vi aldri ha uansett. Kirke er ikke noe som betyr noe for oss. Planen var et stort bryllup her på gården, og gifte oss på låvebrua. Men det bryllupet blir det altså ikke noe av. Det ble ganske så dyrt med alt som måtte leies inn. Og jeg fikk egentlig ikke lov å lage maten selv. Akkurat som om jeg stolte på noen andre til å gjøre det🤣Nei, maten må jeg lage selv.
Så da blir det en litt billigere bryllupsfest en først planlagt. Sånn må det bare bli. Kan jo selvfølgelig håpe på Lotto-gevinst, men sjansen for det er vel heller lav. Man vinner jo ikke slike topp premier flere ganger i livet. For jeg vant jo jackpoten da jeg traff Heidi♥️
Jeg skjøt gullfuglen der, eller gullhøna om du vil🤣
I år igjen har vi hatt julebord for ansatte med partner. I vårt tilfelle så er det kokkefruen og meg. Og selvfølgelig bikkja da, han er alltid med.
I år ble det julebord på litt kort varsel. 24 timers varsel så ikke ut til å hindre de ansatte. Alle to møtte opp. Sjefen både pyntet festlokale og lagde maten. Kokkefruen sto for stryking av duk, det gikk helt strykende det.
Julebordet starten klokken 17 denne fredagen. Og vi troppet opp presist til festlokalet. Hadde gjort seg å komme for sent, når festlokalet var i stua vår.
Vi ville ikke ta imot oss selv i år som i fjor. Så vi gikk ut på trappa og så ringte vi på dørklokken. Da kom Cian bjeffende i full fart til døra. Noe han alltid gjør om det ringer på. Og han logret og var så glad for å se oss. Akkurat som om vi hadde vært borte i evigheter. Hunder og tidsperspektiv ass.
Det var virkelig en hyggelig mottakelse må jeg si. Vi måtte servere oss selv litt velkomstgløgg med rødvin, men det satte ikke noe demper på stemningen det.
Gløggen måtte drikkes fort, for maten sto ferdig på ovnen. Og sjefen måtte legge den opp. Kokkefruen var fremme med persilledusken, som satte en ekstra piff på serveringa.
I år gikk sjefen for pinnekjøtt. Med prisene på pinnekjøtt, så blir det jo ikke så mange pinnekjøtt middager i året. I fjor hadde vi ribbe, så greit med litt forandring for de ansatte.
Middagen ble servert av en hyggelig servitør for anledningen. Altså, sjefen sjøl. Eller meg som det heter. Jeg er ikke så kul at jeg prater om meg selv i andre person. Eller, jo kanskje. Klinkekul som jeg bruker å si at jeg er.
Middagen ble åpnet med en liten skål eller tre. Og en takk til alle ansatte for året som er gått.
Og når vi er inne på noe godt, da må jeg si at sjefskokken hadde gjort en fantastisk jobb med maten. Mette ble vi alle sammen, hadde Heidi hette Marit…ja, da hadde hun vært Mette-Marit. Men det ble Mette-Heidi istedenfor. Og Mette-Martin🤔
Vi var altså så mette at dessert måtte vente litt. Etter at servitørene hadde ryddet bordet, var det på tide å sette litt pris på de ansatte. Da er jo blomster og godteri veien å gå. Kokkefruen ble hoppende glad, selv om hun satt.
Sjefen har også kjøpt inn ny pc til de ansatte. Den kommer til uka. Men hun må dele den med sjefen. Har da ikke så god råd at alle ansatte får hver sin, erru gal😜
Er sjefen som skriver kokebok, og trenger en ny pc. En pc som ikke låser seg midt i arbeidet. For det er ganske irriterende. Kokkefruen satte uansett pris på gavene. Slik jeg setter pris på henne og hennes hjelp i selskaper i året som har gått. Hun letter byrden min ganske så mye. Hun gjør en strålende jobb. Hun har jo en dyktig sjef som har lært henne opp da.
Etter gaver og tale ble det litt hyggelige samtaler rundt bordet. Stemningen var på topp og julemusikken svevde vakkert ut av dab-radioen bak oss.
Etter noen hyggelige samtaler om året som var gått, var det tid for litt dessert. Den ansatte elsker sjokolade-is, og hun elsker lakris. Så for å sette pris på henne. Så ble det hjemmelaget sjokolade-is og lakris mousse. Enkel, men helt nydelig dessert. Vi var så mette uansett.
Etter desserten var inntatt trakk vi inn i salong avdelingen. Cian var sliten av all pinnekjøtt lukten, så han sovnet tvert. Da var det opp til de andre ansatte å holde stemningen oppe. Han var litt irritert for at han ikke fikk smake.
Julemusikken begynte å bli litt slitsom. Maria Mena kommer seg jo aldri hjem til jul. Hvor mange år har hun prøvd nå tru🤔 Jeg foreslår at hun sitter på med Chris Rea. Han synger jo Driving Home for Christmas hele tiden. Og hører aldri noe om at han ikke kommer seg fram. Så Maria burde hive seg med på den kjøreturen. Er noen dager til jul ennå, så håper hun rekker det. Så slipper vi i hvert fall det maset neste år.
De ansatte fikk bestemme musikken for kvelden, sjefen bare sang med han. Eller gaula med som noen vil kalle det.
Stemningen bare økte og økte i sofa-avdelingen. Øker den noe mer, ja da løfter den taket tenkte jeg.
Litt flørting, kyss og klem ble det. Men ikke så alvorlig at det ble en metoo sak ut av dette. De ansatte holdt seg i tøylene.
Rundt klokken 21 tok det helt av. Sjefen heiv seg på dansegulvet da The Støvel Dance ble satt på. Han hadde bare crocs tilgjengelig, så da ble det det The croc dance.
Etter litt dansing ble det foreslått av sjefen at jeg kanskje burde drikke litt mindre. Og jeg hører på meg selv jeg, og gikk over til mindre flasker.
Cian fikk kost seg med både eske og slikkematte. Så han klagde ikke
Utover de sene kvelds og natte timer oppdaget Cian at kopi rommer var ulåst, han var helt forferdet av synet som møtte han der. Så da sprang han og sladret til mamma.
Timene gikk fort denne natten. Sang-faktoren var høy for å si det mildt. Jeg bevilget også en julebonus til sjefen utover natta, den må jeg dessverre trekke tilbake. Har da ikke råd til julebonus.
Sjefen klarte også å falle ned yttertrappa på natta. Uten å være borti de 4 trinnene. Gikk fra øverst til bakken i et svev. Landet på rygg på brosteinen. Det kjennes på kroppen i dag.
Da var det på tide å rydde festlokalet for folk fant jeg ut. Så lyset kom på og jeg jaget alle ut. Festen er over, klokken var 04.
Jeg havnet selvfølgelig til sengs med en av de ansatte…igjen😋
Våknet langt utpå dagen derpå med to i sengen. Cian lå på bena mine. Han mente jeg måtte våkne. Skulle jo legge ut adventskalenderen hans.
Jeg vil bare takke alle som møtte opp til årets julebord. Og takke for året som har gått…så langt.
