Da er ferien over for nå. Tre uker alene og tre uker med ungdommen har gått fort. Og vi har jo ikke fått gjort halvparten av det vi skulle engang. Sånn er det, ting skjer. Og da må man tilpasse seg etter det.

Ferien har vært preget av bilproblemer, dårlig vær og siste uken sykdom. Ja, for yngstejenta har vært sjuk i flere dager nå. Er kyssesyken som henger igjen. Så hun er mye sliten, svimmel og kvalm. Og har tilbragt det meste av uka i senga.

I dag skal jentene på campingtur til Sverige med svigers. Hun lå kvalm på sofaen da jeg sto opp 5.30. Så håper hun er i form til turen.

Guttungen dro hjem for en uke siden. Han hadde bare to uker her.

Jeg har jo ikke hatt så mye ferie. Jeg har jobbet mye med kokeboka, og litt andre prosjekter. Ligger i rute med boka, men andre prosjekter henger litt etter. Hvem hadde trudd på forhånd at været og bilene skulle trøble så mye.

Sommeren startet jo med alt for mye sol og tørke. Fryktet en tørr sommer. Noen av grønnsakene på gården fikk gjennomgå. Gulrota overlevde ikke tørken for eksempel.

Vi har fått plukket en del bær da, og nå er det dårlig plass i fryseren igjen. Ennå mye bær som skal plukkes framover.

Vi har ikke fått fartet så mye som vi hadde planlagt. Vi skulle jo ha flere utflukter og besøk rundt i Telemark. Det ble det ikke så mye av pga bilproblemer. Koselig å være hjemme også da. Har kun fått en hyttetur de siste tre ukene. Noe ungdommen nok er glad for. Ikke populært å være uten dekning på mobilen.

Eldstejenta har kun jobbet hele sommeren. Så hun er glad for to uker fri nå. Hun har to jobber nå. Både på eldresenteret og på Kiwi. Så enkelte dager har vært dobbelvakter. Er bra hun står på. God arbeidsmoral er viktig. Er stolt av henne.

Kokkefruen og jeg planlegger glampingtur senere i uka, men først må det været gi seg. For nå bøtter det ned ute. Noe det skal gjøre i dag og i morgen. Fra onsdag ser det ikke så ille ut da, men stoler ikke på Yr lengre.

Jeg har ikke fått fisket så mye som ønskelig, det får jeg ta igjen utover høsten.

Kjenner at jeg er litt sliten etter ferien. Den siste tiden har jeg jobbet mye med boka, og mye med bloggen. På bloggen ser jeg gode resultater siste uken. Lesertall har økt bra siste uken. Nå ligger det fra 20-37 000 lesere per døgn.

De siste 5 dager har jeg tjent like mye som hele julimåned til sammen på bloggen. Så fornøyd med det. Også tjent litt på reklamen til Bakeren og kokken. Og det er jo gøy når man ser resultater av arbeidet.

Veldig fornøyd med framgangen til boka. Hele boken er skrevet. Nå skal det settes sammen til en bok. Så det blir de neste 14 dagers plan. Jeg gleder meg til å trykke send på pc’n. Og boken blir sendt til trykkeriet. Det skal bli så deilig. Føler øynene begynner å bli firkanta. Jeg drømmer og tenker mat 24/7.

Selv om mange av våre planer gikk i vasken denne sommeren. Har det uansett vært en fin sommer. Å få tilbringe så masse tid med ungdommen er fantastisk. Er det ikke det som er det viktigste da? Familietid♥️

Været får vi ikke gjort så mye med, men koselig å være inne også. Nå skal jeg jobbe et par timer med boka. Så skal jeg ikke gjøre så mye mer i dag. Kun middag og de vanlige tingene. Vi blir alene fra klokken 13. Så litt avslapning er på sin plass.

Har dere hatt en fin ferie?


For de som fulgte med i går, så var vi på jakt etter vikingskipet Åsa. Gikk du glipp av det, kan du lese det HER

Jakten fortsatte i dag. Vi visste jo ikke noe tidspunkt den skulle seile forbi i dag. Så det ble litt som vikinglotto.

Vi satset på at det var klokken 11 i dag også, men var ingen skip å se. Vi dro videre oppover to sluser for å se. Nei, ingen skip å se i kikkerten.

Vi kjørte tilbake til Lunde sluse. Der satt jeg av Heidi og Cian. De skulle gå langs kanalen nedover til sentrum. Imens jeg dro på butikken for å handle.

På veien møtte Heidi en følger av meg. Som kjente igjen Cian og henne. Og hun fortalte at Vikingskipet hadde seilt videre for 40 minutter siden.

Jeg møtte Heidi og vi suste avgjorde til Vrangfoss sluser. Kanskje vi rakk igjen vikingene.

Vi så ingen skip i slusene. Så vi gikk til toppen. Kanskje det lå der oppe

Nei, ingen vikinger på tokt å se. Men uansett var det masse fint å se på Vrangfoss.

Vi gikk rundt som turister vi. Selv om man har vært her noen ganger før. Er jo en fantastisk plass. Cian ble veldig varm og tørst. Så da måtte vi på leting etter vann. Ja, masse vann her. Men kan jo ikke kasta han uti da. Så ferden gikk videre forbi sluseboligen.

Fortsatt var det ingen vikingskip å se. Nå begynte jeg å bli lei hele vikingdritten. Så vi trasket tilbake til bunnen av slusene igjen.

Der traff vi på et vennepar. Og de fortalte at Skipet hadde blitt sluset ned for ei god stund siden.

Så da er det Viking 2 og Familien Dale 0

Vi fikk i hvert fall en liten utflukt i dag også. Litt trim opp alle bakker. Så ikke så galt at det ikke er godt for noe


Kan man få noen andre til å slutte med rus?

Det er et spørsmål mange familier stiller seg. Og det eneste svaret som er, det er dessverre nei. Du kan ikke få noen andre til å slutte med rus. Her snakker jeg av egen erfaring. Og erfaringen til de fleste rusmisbrukere jeg har snakket med. Og samtaler med rusarbeidere, leger, sykepleiere etc.

Pårørende til rusmisbrukere blir ofte glemt. Og de sliter faktisk ennå mer en rusmisbrukeren. Personer som ruser seg er ofte blottet for følelser, men det er ikke de pårørende.

Og man vil jo så gjerne hjelpe. Eller «redde» som det så pent heter.

Besteforeldre, foreldre, søsken, annen slekt, kjæreste, venner og faktisk egne barn. Ingen av disse vil klare å få noen til å slutte med rus.

Det er kun rusmisbrukeren selv som kan klare det. Han/Hun kan ikke slutte for noen andre. Man må slutte kun for seg selv.
Om ikke, vil de aldri klare det!

Foreldre vil aldri gi opp sine barn. Uansett hvor gamle barna/ungene er. Men det kommer til et punkt der familien må tenke på seg selv. Det er ikke lett. Og det vil gi mange bekymringer og søvnløse netter. Det er garantert. Men tøff kjærlighet er noe som må til.

En rusmisbruker (ikke alle) kan stjele, lyve og utnytte sin familie. Og de blir proff i dette spillet til slutt. De vil fortelle deg at de vil slutte, gi deg et lite håp. For så å ta det vekk igjen. Og familien sitter igjen såret. Dette kan skje gang på gang. Til slutt må familien kutte kontakten. Da må de tenke på seg selv. Bekymringer og stress kan føre mye stygt med seg. Som for eksempel hjerteinfarkt eller andre sykdommer.

Det høres kanskje brutalt ut, men det må det også være. Hvis rusmisbrukeren alltid vet at du stiller opp, så utnytter de det. Du gir de penger, mat, ting og tang etc. Penger går til rus. Tingene blir solgt. Ja, kanskje de spiser litt av maten. Det er da enda noe.

Man blir ganske ødelagt psykisk av rus. Noen rusmidler fjerner alt av hemninger, anger og konsekvenstenkning. De tenker kun på seg selv. Ikke på barn eller annen familie som sitter bekymret en annen plass i landet.

Og akkurat derfor kan du ikke få de til å slutte med rus. De bryr seg faktisk ikke. Det du heller oppnår, er å skyve de lengre vekk. Om vonde tanker og skyldfølelsen kommer, vil de ruse seg enda hardere, for å slippe unna disse tankene.

De fleste rusmisbrukere lider skikkelig med seg selv. Selv om det sjelden kommer fram. For de ruser det bort. De fleste har veldig vonde og negative tanker. Om seg selv, hva de har gjort, hvem de har såret, at de aldri er god nok, at de aldri klarer noe, det er ingen håp for de, ingen bryr seg om de, de møter bare motgang, ingen hjelp å få, de er ikke verd en dritt faktisk.

Når de tenker slik, er det da rart at de fortsetter å ruse seg trur du? Slike tanker kan knekke alle!

Det blir en skikkelig ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. Hvordan klare å bryte denne sirkelen med vonde tanker. Når du kanskje har hatt det i årevis. De husker ikke og vet ikke om noe annet.

Mange rusmisbrukere lider av andre psykiske lidelser også. Og tyr derfor til rusen. Det hjelper mot noe, men gjør andre ting mye verre. Men det er veldig vanskelig å se selv. Og de fleste vil nok ikke se det heller. De vil ikke tilbake til det livet de hadde før.

Men fortsatt kan ikke noen andre få de til å slutte med rus. Du syns kanskje dette høres helt feil ut. For det vil det gjøre for noen som ikke har erfaring med rus. Men slik er det faktisk. Uansett hvor hardt og brutalt det høres ut.

Trenger du råd, lurer på noe, er bekymret for noen eller kanskje vil slutte med rus selv. Da kan du gå inn på https://rusinfo.no/

Vikingskipet Åsa, perfekt replika av det berømte Osebergskipet.

I dag skulle vi se dette skipet på nært hold. Det er første gang jeg ser et vikingskip, så dette var jo litt spennende.

Kopiert fra Google

Etter et besøk på Vikingmuseet på Bygdøy i Oslo i 2006, fikk Sandefjordingen Per Bjørkum en drøm. Han drømte om å se det berømte Osebergskipet seilende igjen, vikingskipet som ble bygget ca år 820 og funnet utenfor Tønsberg i år 1900.

De fleste ville la det være med det. Men Bjørkum brukte en anseelig mengde tid på å planlegge og faktisk få håndbygget en eksakt replika slik at verden igjen kunne se dette vakre skipet seilende igjen.

Skipet skulle ankomme Lunde ca. klokken 11. Og vi var ute i god tid. Så ble litt venting på oss. Aldri greit å vite hvor fort et vikingskip seiler. Skulle hatt litt mjød og flatbrød imens vi ventet.



Cian fikk badet litt imens. En varm dag i dag. Skal komme regn utover ettermiddagen.

Så fikk vi besøk av en and på tur. Den lurte på hva vi gjorde her. Og om vi hadde mat..Ikke lov å mate deg, måtte jeg forklare da. Og lurte han med en stein. Fotogen var den uansett.

Det ble veldig varmt etter en time i sola. Så vi forflyttet oss litt. Var godt med litt skygge. Selv Cian begynte nå å bli veldig utålmodig. Han speidet etter skipet. Han var nok veldig spent på hva skipet var lastet med. Jeg sa det var noe som startet på V. Og da var han helt sikker på det var vaskebjørner.

Jeg begynte å bli usikker på dette skipet. Skulle det komme eller ikke. I tilfelle det ikke dukket opp, så tegnet jeg ett skip til dere.


Etter 1.5 time såg vi fortsatt ikke noen vikinger. Vikinger som skulle ut å plyndre og ho..! Eller kanskje det var derfor de ikke dukket opp. De ble heftet et annet sted.

Nå ble vi lei av å vente. Det var varmt og jeg var sulten. Og da er det viktig å få i meg mat. Om ikke blir jeg grinete.

Vi gikk til bilen, så kjørte vi oppover langs kanalen. Helt opp til der den skulle vært klokken 8. Og ingen skip i sikte.

Så da dro vi bare på butikken, så hjem. Da vi kom hjem startet det å regne. Og vi hører torden i det fjerne. Vi fikk i hvert fall en koselig tur i parken. Og det er jo det viktigste.


Alle vet hvor skadelig rusmidler er, uansett hvilken rus. Her snakker jeg ikke lykkerus, den værste skaden du kan få da. Er en forstrekt smilemuskel. Eller om du tar et lykkehopp og lander feil. Da er det lett å tråkke over. I hvert fall for oss som er litt skrøpelig fra før. Så av erfaring, har jeg sluttet med det.

Her snakker jeg om hvor mye skade narkotika kan gjør, både psykisk og fysisk. Selvfølgelig alkohol også, men er ikke det jeg skal skrive om her. Alle vet dette, utenom kanskje de unge udødelige. De har ikke livserfaring nok. Og det hjelper lite å forklare de dette. Har da vært ung selv, så vet hvordan det er.

Det er mange psykiske skader man kan få ved bruk av narkotika. I dette innlegget skal jeg skrive om de fysiske. Mine fysiske skader etter bruk av narkotika. Ja, for det er forskjellig for alle. Noen har ruset seg i 30 år, uten store fysiske skader. Så har du meg. Jeg ruset meg på amfetamin i 4-5 år. Og det satte sine spor. Og det vil jeg skrive litt om her. Kanskje lærer noen av mine feil. Ser hvor stor skade dette kan gjøre på kroppen.

Så la oss begynne på toppen. Ja, på toppen av kroppen. Med mine nesten 190 cm, så er det et lite stykke å gå igjennom.

Tenner eller rettere sagt, mangel på tenner. Jeg har alltid hatt dårlige tenner og mye hull. Det hjalp ikke veldig på tennene å ruse seg. På amfetamin får man noe som heter oppheng. Det er nesten som ett hakk i plata. Du holder på med akkurat samme tingen i timevis. 8-10-12 timer. Jeg koblet for eksempel stereoanlegg i 12 timer. De samme ledninger inn og ut.

Jeg hadde også mye tannverk. Og det førte til at jeg satt med syl/nål/skrutrekker og speil, lommelykt. Så pirket jeg i tenna. Time etter time. Gjorde alt så mye verre. Det var så mange hull. Flere hull i samme tann. Det falt store biter av. For eksempel et stort hull midt i fortannen.

Så da jeg ble innlagt til rusbehandling, var tannlege noe jeg måtte til. Og der var ikke mye å redde. Det ville kosten mange mange hundre tusen. Og det betaler ikke NAV. De betaler for billigste alternativ. Røsk ut driten! Så det var det som skjedde. Vinteren 2012 ble jeg tannløs. Og fikk proteser. Etter noen år fikk jeg implantat og skruer.

Disse plages jeg med hver dag. De er så ødelagt, og har knekt mange ganger. Da må jeg lime med lynlim. For jeg får ikke dekt nye tenner nå. Det må jeg betale for selv. Tenna må jeg bruke proteselim på. For de sitter ikke fast. Jeg bruker en tube lim per dag. På apoteket koster en tube 130 kr. Har har begynt å kjøpe på Normal. Der koster de 52,- Så det blir mange penger i løpet av en måned. Bare så tenna skal sitte litt fast. De løsner hele tiden da. Er så tynnslitt at de ikke passer i munnen lengre. Så en dag når jeg blir rik, må jeg fikse det. Må bare vinne i Lotto først.

Så går vi litt nedover kroppen, til høyre hånd. Her mangler det noen fingre. Ja, ikke alt av fingrene. Har noen stubber igjen. Dette pga koldbrann etter sprøytebruk. Så det har jo vært en stor utfordring. Men lever med det, og klarer meg helt fint.

Så går vi ned til mine lange slanke ben. Ja, kanskje ikke så slank da. Jeg brukte jo litt sprøyter. Og etter kort tid hadde jeg ikke blodårer igjen. Selvfølgelig hadde jeg det, men de var vanskelig å finne. Bare spør alle leger som har prøvd å ta blodprøve av meg. De måtte bruke årer i halsen min.

Bena mine er fulle av arr. Ikke arr etter selve sprøyta, men alle dritten jeg fikk i meg.

En byll (abscess) er betegnelsen for en infeksjon, som regel med bakterien Staphylococcus aureus, hvor det har samlet seg verk (puss).

Og de fikk jeg mange av. Mange samtidig også, og de var store. Og de plukket jeg selvfølgelig i stykker. Noe som førte til store stygge arr.

Jeg puttet i meg så mye dårlig stoff at kroppen reagerte kraftig på dette. Det var inn og ut av sykehus. Blodsirkulasjon ble så dårlig at bena skiftet farge. Det ser ut som jeg har lilla/røde strømper på meg. Jeg hadde blodforgiftning og det som reddet livet mitt. Var den dårlige blodsirkulasjonen i bena. Det spredte seg ikke videre i bena, før jeg fikk hjelp.

De måtte nesten amputere begge bena også, men kroppen klarte akkurat og fikse det litt selv. Så det var med et nødskrik. Bena ser fortsatt helt forferdelig ut i dag. Derfor går jeg ikke i shorts eller bader lengre.

Jeg har fortsatt dårlig blodsirkulasjon, og hovner veldig lett opp. Om jeg jobber mye, eller det er varmt.
Jeg hovner opp i venstre side av kroppen. Hånd og ben kan bli gigantisk. Det skal ikke så mye til.

Jeg fikk kronisk anemi pga rusbruket. Jeg puttet i meg så mye dårlig stoff, med masse kalk i. At det tettet igjen alt av årer. Legene har brukt hundrevis av timer til å finne ut av dette. Og finne noe som kunne hjelpe meg. Noe de klarte i Hamar etter jeg var innlagt der i over en måned. De samarbeidet med flere andre sykehus. Og de var helt blank. Så satte de meg på hestekur med prednisolon. 100 mg om dagen. Og jaggu var det nok til å kickstarte kroppen. De prøvde jo alt først, og testet meg for tusen ting.

Men prednisolon hadde sine bakdeler. Jeg begynte å se utrolig dårlig. Ikke teksten på tv to meter unna engang. Og det er like ille i dag. Jeg ser ingen detaljer lengre en to meter. Jeg fikk benskjørhet, og går nå på medisiner mot det.

Ledd i knær og hofter har gått i oppløsning. Har byttet ene hoften, og venter på nytt kne. Jeg går på blodfortynnende medisiner. Noe jeg har gjort i 13-14 år.

Så dette er noen av de fysiske skadene jeg har etter rusmisbruk. Som sagt, det er forskjellig for alle. Noen tar mer skade en andre. Så derfor ble jeg ufør. Og kan ikke jobbe så mye på kjøkken lengre. Men jeg klarer å lage oppskrifter til dere.

Min sønn mistet også sin mor pga det rusen gjorde mot henne. For de som ønsker, kan de lese om det HER

Takk for at dere tok dere tid til å lese. Del gjerne historien med noen du syns burde høre den.

Plukking av multebær er allerede i gang mange plasser. Og myras gull bringer fram djevelen i mange. Det er flere som oppfører seg som Sméagol (Gollum) da.

My precious!

Er det ikke rart at et bær skal bringe med seg så mye faenskap? Ja, for det meste går det jo bra. Men du har noen individer som gjør alt for å holde andre unna «sitt område» jager vekk folk, hevder at det er privat eiendom, og de sier aldri til noen hvor de plukker. Ja, de er faktisk så redd at noen skal ta multene før de. At de plukker kart, bare for å være på den sikre siden. De setter opp falske skilt etc.

Man hører stadig historier fra krigen i myra. Og det sjokkerer meg like mye hver gang. Se her👇🏼

Ja, denne krigen vil nok ingen ende ta. Her vi bor er det ikke mye multer å plukke. Så det savner jeg litt med Finnmark. Nå var jeg ikke overbegeistret for multer akkurat, men multekrem i kromkaker er jo nydelig. Å være på fjelltur og bare hive i seg noen bær imens man gikk. Multer, blåbær og krøkebær. Ja, det var skikkelig kos.

Prisene på multer er jo skyhøye. Det er fordi multer vokser i myrete områder i naturen, og det tar det tid å finne/plukke de.

Senest i dag leste jeg om en mann som allerede hadde plukket langt over 100 kg multer i år. Og slike historier ser man hele tiden. 60 kg, 80 kg, 140 kg. Ja, da er det ikke rart det blir krig. Noen få plukker jo mer en nok til 50 familier. Så selges det videre i dyre dommer. Da er det ikke rart det er ettertraktet. Vi vanlige folk har jo ikke mulighet til å betale de prisene for noen bær.

Da klarer vi oss fint med alle de andre bæra vi har selv og plukker selv. Det er gull for oss. Ja, og ikke minst for dere. Dere får jo oppskrifter.

Har du opplevd multekrigen på nært hold?

Det er ikke ofte vi har risengrynsgrøt til middag, men i dag fikk ungene viljen sin. Så det er ikke noe å lage oppskrift på bloggen for.

Men det jeg vil diskutere med dere, er flat eller dyp tallerken(skål)

Allerede lenge før middag, starter diskusjonen her hjemme. Og under hele middagen nesten. For jeg har alltid flat tallerken til grøt. Og de andre bruker dyp. Det hjalp jo ikke på diskusjonen at guttungen også bruker flat. Og var ivrig med i diskusjonen for flat tallerken.

Er bare nordlendinger som bruker flat tallerken, mener jentungen. For vi er ikke normale. Har du hørt sånt tull😂

Er det rart det er krig i verden lurer jeg på

Altså, det blir nesten en opphetet diskusjon😂Jentungen tar helt av. Da får jeg høre hvor rar jeg er.

Fordelen med å bruke flat er:

Grøten blir fortere kald, så du ikke brenner deg

Trenger kun et lag med sukker og kanel

Mange som spiser av dyp tallerken, spiser jo lagvis nedover. Så da må de ha på nytt sukker og kanel.

Så hva er best syns du?

Dette er over 30 år siden, på slutten av 80-tallet og det meste er fortrengt for lenge siden. Den er såpass fortrengt at jeg ikke husker år eller alder nøyaktig. Men det er fra årene rundt 9-12 år. Dette var over en to års periode. Dette var heller ikke noe jeg har snakket veldig mye om til andre, før jeg ble godt voksen. Jeg har jo skrevet om dette på bloggen før også. Som dere vil se nederst i innlegget. Så har jeg lagt inn mange bilder fra dokumentaren (undersøkelsene) IFinnmark lagde om Kjøllefjordsaken.

Som mange av dere vet er jeg oppvokst i Kjøllefjord i Finnmark. Ei lita bygd med under 1000 innbyggere. Der hadde jeg en helt ok oppvekst, men det var noe i den oppveksten som ikke var helt bra.

I Kjøllefjord hadde vi en pedofil jævel. Han var ikke kjent som det den gangen. Litt tilbakestående i tillegg. En skikkelig bygdeoriginal.

Han lurte oss barn med penger og godterier. De større barna fikk tobakk. Da måtte vi bli med han til et forlatt fiskebruk, en fraflyttet hus, en tom garasje etc. å utføre seksuelle tjenester. Vi var jo små barn og turte jo ikke si nei til noen voksne. I denne gruppen var vi seks barn trur jeg. Ingen av oss visste jo om hverandre før i ettertid. Mange år etterpå var det mange flere barn som ble misbrukt av samme mannen. Han var ikke frisk nok til fengsel, men var innom et sykehus ei stund.

Senere fikk han aldri lov å gå alene i Kjøllefjord. Måtte ha noen som passet på han døgnet rundt. Om han lever den dag i dag vet jeg ikke.

Jeg husker jeg jobbet på hotellet i Kjøllefjord i 2001. Da sto jeg en lørdag i kassa på kafeen. Denne mannen med sin bror kom inn og bort til kassen. De ville ha en kopp kaffe. Mannen smilte til meg som ingenting hadde skjedd. Kan jo hende han ikke viste hvem jeg var så mange år etterpå. Serviceinnstilt som jeg alltid har vært, var jeg profesjonell og gjorde jobben min. Selv om jeg hadde lyst og hoppe over benken å drepe mannen. Heldigvis har jeg aldri sett han igjen etter den gangen.

Tilbake til misbruket. Dette er litt vondt å skrive om. Når det kom til “tjenester” jeg måtte være med på, så er det snakk om: Ronke han og ta den i rompa. Det varierte litt etter hvilket sted vi var på. Var han sikker på at vi ikke ble oppdaget, kunne dette fort vare i 30-60 minutter. Man kan jo lure på hvordan en mann kunne gå rundt i Kjøllefjord med barn uten at noen reagerte. Vi satt ofte på sparken hans om vinteren eller gikk med han på sommeren. Og alltid vekk fra bebyggelse. Nei da, det var visst helt normalt den gangen.

Han hadde også en lek etter vi var “ferdig”. Kjøllefjord er omringet av fjell, så er mange bakker. Dette var jo om vinteren da. Han klatret 50 meter opp i en skråning og sendte godterier eller penger nedover. Så måtte jeg fange de da de kom i full fart nedover.

Til slutt ble jeg stor nok til og si nei til dette. Jeg husket vi samlet en liten gjeng med venner. Vi var ikke gamle karene da. Vi hadde hjemmelaga sverd etc. Vi hadde en plan om å lure denne mannen bak et kommunehus i Kjøllefjord. Ei gammel brakke som var brukt av teknisk etat. Der skulle vi banke denne mannen. Planen funket fint den, jeg fikk lurt han bak huset der mine venner var samlet. Da løp alle de som rotter på et brennende skip. Jeg ble stående alene igjen. Jeg fikk snakket meg ut av situasjonen da og forsvant jeg også.

Etter dette kom fram i lyset ble jo PPT innkoblet. Og vi måtte gå på møter etc. Der fikk vi også en pose godteri. Akkurat som om det skulle hjelpe. Jeg var den eneste (som jeg vet) som ikke innrømmet at dette var skjedd. Jeg nektet helt til jeg var voksen. Alle de andre fikk erstatning fra staten, men skyldfølelsen var ikke verd 40-100 000 for meg. Best å nekte på at det har skjedd. Det har vel vært løsningen for meg på mange områder i ettertid.

Men jeg lever ennå. Klarer meg helt fint som jeg vet om. Jeg har gjort veldig mye dumt i mitt liv, men trur ikke dette var skylden i det.

Her kommer bilder av teks fra undersøkelser som IFinnmark gjorde. Det er ganske mye tekst.


Det er jo ikke så ofte det skjer så mye her i distriktet. Eller rettere sagt, ikke ofte vi får vært med på det lille som skjer her i distriktet. Det kolliderer som regel alltid med andre planer vi har.

I dag var det BØgdepride i Bø. Markeringen er viktig for oss som familie. Da vi har flere skeive i nær familie.

Dette er det andre årlige Pride arrangementet i Bø.

Menneskerettigheter er under press flere steder i verden, og retten til å være den man er og elske de man vil skal vi aldri ta for gitt. Når vi møtes til Pride-markeringer feirer vi kampene som er vunnet, og vi samles om kampene som fortsatt gjenstår.

Her er litt bilder fra BØgdepride-Toget i Bø

Toget stoppet ved Bø torg. Der samlet vi oss, og ventet på dagens appeller.



Appeller ble holdt av 

Pridekomiteens leders åpningstale
Ordfører Siri Blichfeldt Dyrland
Turid Knutson fra Telemark Senterkvinner
Karoline Roheim Aarvold, Fylkestingsrepresentant (H)
Alfred Bjørlo, Stortingsrepresentant (V)

Det var underholdninga også av
Akkerhaugen Rocksamfunns v/Synne Marie Haugen (22)

Selv om det ikke var så veldig mange med, så var det en fin markering. Litt dumt når det er flere arrangement samme helg


Blir det epler i hagen i år? Ja, det ser sånn ut. Håper at de får være i fred i år. For det fikk de ikke være i fjor. Det hender at det er mark i eplene. Som oftest er det larven til rognebærmøll som er på ferde. Rognebærmøll er en liten sommerfugl som har fått navnet sitt fordi den har rogn som vertplante. I enkelte år er det lite bær på rogna og møllet må ta til takke med eple, som er nødproviant. Og det så vi mye av i fjor. Ja, ikke bare vi. Det var et stort problem for mange i fjor.

I dag har jeg tatt meg en runde rundt trærne i hagen. Så la oss se en bildeserie fra trærne. Bildene er selvfølgelig tatt med Appel telefon.

Det er i hvert fall en del rognebær. Så får håpe det sparer eplene litt.