Vikingskipet Åsa, perfekt replika av det berømte Osebergskipet.
I dag skulle vi se dette skipet på nært hold. Det er første gang jeg ser et vikingskip, så dette var jo litt spennende.
Kopiert fra Google
Etter et besøk på Vikingmuseet på Bygdøy i Oslo i 2006, fikk Sandefjordingen Per Bjørkum en drøm. Han drømte om å se det berømte Osebergskipet seilende igjen, vikingskipet som ble bygget ca år 820 og funnet utenfor Tønsberg i år 1900.
De fleste ville la det være med det. Men Bjørkum brukte en anseelig mengde tid på å planlegge og faktisk få håndbygget en eksakt replika slik at verden igjen kunne se dette vakre skipet seilende igjen.
Skipet skulle ankomme Lunde ca. klokken 11. Og vi var ute i god tid. Så ble litt venting på oss. Aldri greit å vite hvor fort et vikingskip seiler. Skulle hatt litt mjød og flatbrød imens vi ventet.
Cian fikk badet litt imens. En varm dag i dag. Skal komme regn utover ettermiddagen.
Så fikk vi besøk av en and på tur. Den lurte på hva vi gjorde her. Og om vi hadde mat..Ikke lov å mate deg, måtte jeg forklare da. Og lurte han med en stein. Fotogen var den uansett.
Det ble veldig varmt etter en time i sola. Så vi forflyttet oss litt. Var godt med litt skygge. Selv Cian begynte nå å bli veldig utålmodig. Han speidet etter skipet. Han var nok veldig spent på hva skipet var lastet med. Jeg sa det var noe som startet på V. Og da var han helt sikker på det var vaskebjørner.
Jeg begynte å bli usikker på dette skipet. Skulle det komme eller ikke. I tilfelle det ikke dukket opp, så tegnet jeg ett skip til dere.
Etter 1.5 time såg vi fortsatt ikke noen vikinger. Vikinger som skulle ut å plyndre og ho..! Eller kanskje det var derfor de ikke dukket opp. De ble heftet et annet sted.
Nå ble vi lei av å vente. Det var varmt og jeg var sulten. Og da er det viktig å få i meg mat. Om ikke blir jeg grinete.
Vi gikk til bilen, så kjørte vi oppover langs kanalen. Helt opp til der den skulle vært klokken 8. Og ingen skip i sikte.
Så da dro vi bare på butikken, så hjem. Da vi kom hjem startet det å regne. Og vi hører torden i det fjerne. Vi fikk i hvert fall en koselig tur i parken. Og det er jo det viktigste.
Alle vet hvor skadelig rusmidler er, uansett hvilken rus. Her snakker jeg ikke lykkerus, den værste skaden du kan få da. Er en forstrekt smilemuskel. Eller om du tar et lykkehopp og lander feil. Da er det lett å tråkke over. I hvert fall for oss som er litt skrøpelig fra før. Så av erfaring, har jeg sluttet med det.
Her snakker jeg om hvor mye skade narkotika kan gjør, både psykisk og fysisk. Selvfølgelig alkohol også, men er ikke det jeg skal skrive om her. Alle vet dette, utenom kanskje de unge udødelige. De har ikke livserfaring nok. Og det hjelper lite å forklare de dette. Har da vært ung selv, så vet hvordan det er.
Det er mange psykiske skader man kan få ved bruk av narkotika. I dette innlegget skal jeg skrive om de fysiske. Mine fysiske skader etter bruk av narkotika. Ja, for det er forskjellig for alle. Noen har ruset seg i 30 år, uten store fysiske skader. Så har du meg. Jeg ruset meg på amfetamin i 4-5 år. Og det satte sine spor. Og det vil jeg skrive litt om her. Kanskje lærer noen av mine feil. Ser hvor stor skade dette kan gjøre på kroppen.
Så la oss begynne på toppen. Ja, på toppen av kroppen. Med mine nesten 190 cm, så er det et lite stykke å gå igjennom.
Tenner eller rettere sagt, mangel på tenner. Jeg har alltid hatt dårlige tenner og mye hull. Det hjalp ikke veldig på tennene å ruse seg. På amfetamin får man noe som heter oppheng. Det er nesten som ett hakk i plata. Du holder på med akkurat samme tingen i timevis. 8-10-12 timer. Jeg koblet for eksempel stereoanlegg i 12 timer. De samme ledninger inn og ut.
Jeg hadde også mye tannverk. Og det førte til at jeg satt med syl/nål/skrutrekker og speil, lommelykt. Så pirket jeg i tenna. Time etter time. Gjorde alt så mye verre. Det var så mange hull. Flere hull i samme tann. Det falt store biter av. For eksempel et stort hull midt i fortannen.
Så da jeg ble innlagt til rusbehandling, var tannlege noe jeg måtte til. Og der var ikke mye å redde. Det ville kosten mange mange hundre tusen. Og det betaler ikke NAV. De betaler for billigste alternativ. Røsk ut driten! Så det var det som skjedde. Vinteren 2012 ble jeg tannløs. Og fikk proteser. Etter noen år fikk jeg implantat og skruer.
Disse plages jeg med hver dag. De er så ødelagt, og har knekt mange ganger. Da må jeg lime med lynlim. For jeg får ikke dekt nye tenner nå. Det må jeg betale for selv. Tenna må jeg bruke proteselim på. For de sitter ikke fast. Jeg bruker en tube lim per dag. På apoteket koster en tube 130 kr. Har har begynt å kjøpe på Normal. Der koster de 52,- Så det blir mange penger i løpet av en måned. Bare så tenna skal sitte litt fast. De løsner hele tiden da. Er så tynnslitt at de ikke passer i munnen lengre. Så en dag når jeg blir rik, må jeg fikse det. Må bare vinne i Lotto først.
Så går vi litt nedover kroppen, til høyre hånd. Her mangler det noen fingre. Ja, ikke alt av fingrene. Har noen stubber igjen. Dette pga koldbrann etter sprøytebruk. Så det har jo vært en stor utfordring. Men lever med det, og klarer meg helt fint.
Så går vi ned til mine lange slanke ben. Ja, kanskje ikke så slank da. Jeg brukte jo litt sprøyter. Og etter kort tid hadde jeg ikke blodårer igjen. Selvfølgelig hadde jeg det, men de var vanskelig å finne. Bare spør alle leger som har prøvd å ta blodprøve av meg. De måtte bruke årer i halsen min.
Bena mine er fulle av arr. Ikke arr etter selve sprøyta, men alle dritten jeg fikk i meg.
En byll (abscess) er betegnelsen for en infeksjon, som regel med bakterien Staphylococcus aureus, hvor det har samlet seg verk (puss).
Og de fikk jeg mange av. Mange samtidig også, og de var store. Og de plukket jeg selvfølgelig i stykker. Noe som førte til store stygge arr.
Jeg puttet i meg så mye dårlig stoff at kroppen reagerte kraftig på dette. Det var inn og ut av sykehus. Blodsirkulasjon ble så dårlig at bena skiftet farge. Det ser ut som jeg har lilla/røde strømper på meg. Jeg hadde blodforgiftning og det som reddet livet mitt. Var den dårlige blodsirkulasjonen i bena. Det spredte seg ikke videre i bena, før jeg fikk hjelp.
De måtte nesten amputere begge bena også, men kroppen klarte akkurat og fikse det litt selv. Så det var med et nødskrik. Bena ser fortsatt helt forferdelig ut i dag. Derfor går jeg ikke i shorts eller bader lengre.
Jeg har fortsatt dårlig blodsirkulasjon, og hovner veldig lett opp. Om jeg jobber mye, eller det er varmt. Jeg hovner opp i venstre side av kroppen. Hånd og ben kan bli gigantisk. Det skal ikke så mye til.
Jeg fikk kronisk anemi pga rusbruket. Jeg puttet i meg så mye dårlig stoff, med masse kalk i. At det tettet igjen alt av årer. Legene har brukt hundrevis av timer til å finne ut av dette. Og finne noe som kunne hjelpe meg. Noe de klarte i Hamar etter jeg var innlagt der i over en måned. De samarbeidet med flere andre sykehus. Og de var helt blank. Så satte de meg på hestekur med prednisolon. 100 mg om dagen. Og jaggu var det nok til å kickstarte kroppen. De prøvde jo alt først, og testet meg for tusen ting.
Men prednisolon hadde sine bakdeler. Jeg begynte å se utrolig dårlig. Ikke teksten på tv to meter unna engang. Og det er like ille i dag. Jeg ser ingen detaljer lengre en to meter. Jeg fikk benskjørhet, og går nå på medisiner mot det.
Ledd i knær og hofter har gått i oppløsning. Har byttet ene hoften, og venter på nytt kne. Jeg går på blodfortynnende medisiner. Noe jeg har gjort i 13-14 år.
Så dette er noen av de fysiske skadene jeg har etter rusmisbruk. Som sagt, det er forskjellig for alle. Noen tar mer skade en andre. Så derfor ble jeg ufør. Og kan ikke jobbe så mye på kjøkken lengre. Men jeg klarer å lage oppskrifter til dere.
Min sønn mistet også sin mor pga det rusen gjorde mot henne. For de som ønsker, kan de lese om det HER
Takk for at dere tok dere tid til å lese. Del gjerne historien med noen du syns burde høre den.
Plukking av multebær er allerede i gang mange plasser. Og myras gull bringer fram djevelen i mange. Det er flere som oppfører seg som Sméagol (Gollum) da.
My precious!
Er det ikke rart at et bær skal bringe med seg så mye faenskap? Ja, for det meste går det jo bra. Men du har noen individer som gjør alt for å holde andre unna «sitt område» jager vekk folk, hevder at det er privat eiendom, og de sier aldri til noen hvor de plukker. Ja, de er faktisk så redd at noen skal ta multene før de. At de plukker kart, bare for å være på den sikre siden. De setter opp falske skilt etc.
Man hører stadig historier fra krigen i myra. Og det sjokkerer meg like mye hver gang. Se her👇🏼
Ja, denne krigen vil nok ingen ende ta. Her vi bor er det ikke mye multer å plukke. Så det savner jeg litt med Finnmark. Nå var jeg ikke overbegeistret for multer akkurat, men multekrem i kromkaker er jo nydelig. Å være på fjelltur og bare hive i seg noen bær imens man gikk. Multer, blåbær og krøkebær. Ja, det var skikkelig kos.
Prisene på multer er jo skyhøye. Det er fordi multer vokser i myrete områder i naturen, og det tar det tid å finne/plukke de.
Senest i dag leste jeg om en mann som allerede hadde plukket langt over 100 kg multer i år. Og slike historier ser man hele tiden. 60 kg, 80 kg, 140 kg. Ja, da er det ikke rart det blir krig. Noen få plukker jo mer en nok til 50 familier. Så selges det videre i dyre dommer. Da er det ikke rart det er ettertraktet. Vi vanlige folk har jo ikke mulighet til å betale de prisene for noen bær.
Da klarer vi oss fint med alle de andre bæra vi har selv og plukker selv. Det er gull for oss. Ja, og ikke minst for dere. Dere får jo oppskrifter.
Allerede lenge før middag, starter diskusjonen her hjemme. Og under hele middagen nesten. For jeg har alltid flat tallerken til grøt. Og de andre bruker dyp. Det hjalp jo ikke på diskusjonen at guttungen også bruker flat. Og var ivrig med i diskusjonen for flat tallerken.
Er bare nordlendinger som bruker flat tallerken, mener jentungen. For vi er ikke normale. Har du hørt sånt tull😂
Er det rart det er krig i verden lurer jeg på
Altså, det blir nesten en opphetet diskusjon😂Jentungen tar helt av. Da får jeg høre hvor rar jeg er.
Fordelen med å bruke flat er:
Grøten blir fortere kald, så du ikke brenner deg
Trenger kun et lag med sukker og kanel
Mange som spiser av dyp tallerken, spiser jo lagvis nedover. Så da må de ha på nytt sukker og kanel.
Dette er over 30 år siden, på slutten av 80-tallet og det meste er fortrengt for lenge siden. Den er såpass fortrengt at jeg ikke husker år eller alder nøyaktig. Men det er fra årene rundt 9-12 år. Dette var over en to års periode. Dette var heller ikke noe jeg har snakket veldig mye om til andre, før jeg ble godt voksen. Jeg har jo skrevet om dette på bloggen før også. Som dere vil se nederst i innlegget. Så har jeg lagt inn mange bilder fra dokumentaren (undersøkelsene) IFinnmark lagde om Kjøllefjordsaken.
Som mange av dere vet er jeg oppvokst i Kjøllefjord i Finnmark. Ei lita bygd med under 1000 innbyggere. Der hadde jeg en helt ok oppvekst, men det var noe i den oppveksten som ikke var helt bra.
I Kjøllefjord hadde vi en pedofil jævel. Han var ikke kjent som det den gangen. Litt tilbakestående i tillegg. En skikkelig bygdeoriginal.
Han lurte oss barn med penger og godterier. De større barna fikk tobakk. Da måtte vi bli med han til et forlatt fiskebruk, en fraflyttet hus, en tom garasje etc. å utføre seksuelle tjenester. Vi var jo små barn og turte jo ikke si nei til noen voksne. I denne gruppen var vi seks barn trur jeg. Ingen av oss visste jo om hverandre før i ettertid. Mange år etterpå var det mange flere barn som ble misbrukt av samme mannen. Han var ikke frisk nok til fengsel, men var innom et sykehus ei stund.
Senere fikk han aldri lov å gå alene i Kjøllefjord. Måtte ha noen som passet på han døgnet rundt. Om han lever den dag i dag vet jeg ikke.
Jeg husker jeg jobbet på hotellet i Kjøllefjord i 2001. Da sto jeg en lørdag i kassa på kafeen. Denne mannen med sin bror kom inn og bort til kassen. De ville ha en kopp kaffe. Mannen smilte til meg som ingenting hadde skjedd. Kan jo hende han ikke viste hvem jeg var så mange år etterpå. Serviceinnstilt som jeg alltid har vært, var jeg profesjonell og gjorde jobben min. Selv om jeg hadde lyst og hoppe over benken å drepe mannen. Heldigvis har jeg aldri sett han igjen etter den gangen.
Tilbake til misbruket. Dette er litt vondt å skrive om. Når det kom til “tjenester” jeg måtte være med på, så er det snakk om: Ronke han og ta den i rompa. Det varierte litt etter hvilket sted vi var på. Var han sikker på at vi ikke ble oppdaget, kunne dette fort vare i 30-60 minutter. Man kan jo lure på hvordan en mann kunne gå rundt i Kjøllefjord med barn uten at noen reagerte. Vi satt ofte på sparken hans om vinteren eller gikk med han på sommeren. Og alltid vekk fra bebyggelse. Nei da, det var visst helt normalt den gangen.
Han hadde også en lek etter vi var “ferdig”. Kjøllefjord er omringet av fjell, så er mange bakker. Dette var jo om vinteren da. Han klatret 50 meter opp i en skråning og sendte godterier eller penger nedover. Så måtte jeg fange de da de kom i full fart nedover.
Til slutt ble jeg stor nok til og si nei til dette. Jeg husket vi samlet en liten gjeng med venner. Vi var ikke gamle karene da. Vi hadde hjemmelaga sverd etc. Vi hadde en plan om å lure denne mannen bak et kommunehus i Kjøllefjord. Ei gammel brakke som var brukt av teknisk etat. Der skulle vi banke denne mannen. Planen funket fint den, jeg fikk lurt han bak huset der mine venner var samlet. Da løp alle de som rotter på et brennende skip. Jeg ble stående alene igjen. Jeg fikk snakket meg ut av situasjonen da og forsvant jeg også.
Etter dette kom fram i lyset ble jo PPT innkoblet. Og vi måtte gå på møter etc. Der fikk vi også en pose godteri. Akkurat som om det skulle hjelpe. Jeg var den eneste (som jeg vet) som ikke innrømmet at dette var skjedd. Jeg nektet helt til jeg var voksen. Alle de andre fikk erstatning fra staten, men skyldfølelsen var ikke verd 40-100 000 for meg. Best å nekte på at det har skjedd. Det har vel vært løsningen for meg på mange områder i ettertid.
Men jeg lever ennå. Klarer meg helt fint som jeg vet om. Jeg har gjort veldig mye dumt i mitt liv, men trur ikke dette var skylden i det.
Her kommer bilder av teks fra undersøkelser som IFinnmark gjorde. Det er ganske mye tekst.
Det er jo ikke så ofte det skjer så mye her i distriktet. Eller rettere sagt, ikke ofte vi får vært med på det lille som skjer her i distriktet. Det kolliderer som regel alltid med andre planer vi har.
I dag var det BØgdepride i Bø. Markeringen er viktig for oss som familie. Da vi har flere skeive i nær familie.
Dette er det andre årlige Pride arrangementet i Bø.
Menneskerettigheter er under press flere steder i verden, og retten til å være den man er og elske de man vil skal vi aldri ta for gitt. Når vi møtes til Pride-markeringer feirer vi kampene som er vunnet, og vi samles om kampene som fortsatt gjenstår.
Her er litt bilder fra BØgdepride-Toget i Bø
Toget stoppet ved Bø torg. Der samlet vi oss, og ventet på dagens appeller.
Appeller ble holdt av Pridekomiteens leders åpningstale Ordfører Siri Blichfeldt Dyrland Turid Knutson fra Telemark Senterkvinner Karoline Roheim Aarvold, Fylkestingsrepresentant (H) Alfred Bjørlo, Stortingsrepresentant (V)
Det var underholdninga også av Akkerhaugen Rocksamfunns v/Synne Marie Haugen (22)
Selv om det ikke var så veldig mange med, så var det en fin markering. Litt dumt når det er flere arrangement samme helg
Blir det epler i hagen i år? Ja, det ser sånn ut. Håper at de får være i fred i år. For det fikk de ikke være i fjor. Det hender at det er mark i eplene. Som oftest er det larven til rognebærmøll som er på ferde. Rognebærmøll er en liten sommerfugl som har fått navnet sitt fordi den har rogn som vertplante. I enkelte år er det lite bær på rogna og møllet må ta til takke med eple, som er nødproviant. Og det så vi mye av i fjor. Ja, ikke bare vi. Det var et stort problem for mange i fjor.
I dag har jeg tatt meg en runde rundt trærne i hagen. Så la oss se en bildeserie fra trærne. Bildene er selvfølgelig tatt med Appel telefon.
I yngre dager da jeg jobbet på restauranter, var nynning noe jeg gjorde under stress. Kom det masse bestillinger e.l. Var det av med radioen, så nynnet jeg. Det var en måte å holde roen og kontrollen under stress. Denne metoden brukte jeg i alle år. Og det hjalp.
Så skjedde det noe. I den perioden i livet der jeg ruste meg. Begynte jeg å nynne oftere. Man ble jo veldig paranoid når man ruste seg. Så nynning var vel med på å roe ned, kanskje..
Men da nynnet jeg mye. Ute blant folk, på butikken etc. Og jeg la ikke merke til det selv.
Siden har det bare blitt sånn. Og jeg klarer ikke kutte det ut. Ja, jeg gjør det fortsatt under stress. Men jeg gjør det hele tiden ellers også.
Uansett hva jeg gjør, nynner jeg. Lager mat, kjører bil alene, dusjer, er på do, holder på i hagen, handler på butikken, vasker, klipper gress, fisker, skrur…ja, dere skjønner tegningen.
Innimellom prøver jeg å tvinge meg selv til å stoppe, men det holder 30 sekunder.
Ja, jeg er en munter fyr. Som synger og traller hele tiden. For det meste blid da.
Dette er jo litt plagsomt innimellom. Ja, faktisk litt slitsomt. Jeg klarer ikke stoppe. Heidi syns i hvert fall at det er koselig når jeg nynner og traller, men ikke alle gjør det. Jeg hadde en x som nesten ble gal av det. Ja, rett og slett sinna på meg😂
Heidi minner meg stadig på at jeg ikke må nynne på en spesiell sang fra Kardemommeby når jeg er på butikken. Ja, for det er en sang jeg fort kan nynne på. Jeg nynner barnesanger, julesanger, og andre sanger året rundt. Ofte vet jeg ikke selv hvilken sang jeg nynner på. Det går bare automatisk. Jentungen kan spørre hvilken sang jeg nynner på. Og jeg vet rett og slett ikke. Jeg legger ikke merke til det selv.
Det er ikke jul nå, hører jeg ofte fra ungene. Ja, for spiller ikke noen rolle hvilen måned det er. For julesanger funker hele året…tydeligvis.
Folk på gata eller butikken må jo tru jeg er smågal. Nynner og traller hele tiden. Prøver og holde meg på butikken, men ikke så lett😂Det kommer bare, null kontroll over det.
Hadde du blitt gal av å høre på meg dag ut og inn? Nynner du mye når du gjør ting?
Jeg har alltid frontet FirstPrice produkter. Og bruker ganske mange av de selv. Det er få innlegg på bloggen som ikke inneholder FirstPrice produkter.
Det siste året har man sett et vanvittig prishopp også på disse produktene. Nå er faktisk enkelte EMV-produkter dyrere en andre.
Uansett hvilken produkter man handler, må man følge med. Selv om det er et så kalt «billigmerke» så ikke ta det for go fisk. Det tar deg få sekunder å sammenligne prisen med andre produkter. Og nå er det superviktig. Kanskje enda viktigere en før.
Om du bruker 5-10 minutter lengre i butikken, vil du tjene på det i det lange løp. Du kan spare ganske mye på å sammenligne priser. Ja, jeg vet mange av dere alltid har vært flinke til dette.
Mange FirstPrice produkter er fortsatt «billig» Eller rettere sagt, billigere en andre produkter.
Flere kyllingprodukter, koteletter, tacoprodukter etc er dyrere en de faste merkene. Grønnsakene har også økt mye, men her er noe fortsatt billigere. Frokostblandinger har økt veldig mye. Fisk har økt veldig mye.
For oss som alltid har handlet disse produktene, ser vi lett prishoppet som har vært siste året. Og det stopper nok ikke her. Om ikke lenge vil alle billigprodukter, ikke være det lengre. De vil ta igjen og gå forbi merkevarene på mange produkter.
Så min oppfordring er: FØLG NØYE MED PÅ PRISENE PÅ DET DU HANDLER. Og ikke la deg lure på grunn av navnet. At det er EMV-produkter, kan lure mange.
Det siste året har faktisk enkelte produkter økt opp mot 50%
Ja, det har faktisk blitt så ille. At jeg snart ser meg nødt til å kutte ut kategorien FirstPrice på bloggen. Jeg merker alltid oppskrifter der jeg bruker FirstPrice produkter. Men når de produktene ikke lengre er så billig. Så kan jeg heller ikke stå inne for å fremme de. For det blir litt feil. Men en så lenge, lar jeg det stå. For flere av produktene jeg bruker, er fortsatt billigere.
Er du flink å følge med/sammenligne priser når du handler?
Er jo bare typisk at slikt skal skje i ferien. Vi startet ferien med bilproblemer. Da sto bilen på verksted over en uke, for å skifte hjullager.
Og da vi kjørte hjem fra hytta her om dagen, skjedde det igjen.
Vi har snakket med Volvo i Porsgrunn. Og det er nok turboen som har tatt kvelden. Bilen bruker over en liter olje i uka. Partikkelfilter tett hele tiden. Bilen i nødmodus. Og så kom motorlampa på.
Så nå har vi to biler vi ikke kan bruke. På Forden så har ene forhjulet låst seg. Ikke tatt oss råd til å fikse det ennå. Siden vi har brukt mye på Volvoen. Nå kan vi angre på det🤣
Har fått time på verksted om en uke. Det blir nok billig om turboen må byttes. Partikkelfilter må nok også byttes. Ny olje må nok til. Og bilen maser om service.
Så det blir jo gøy da😱
Da får vi holde oss hjemme på gården ei stund. Ikke meldt det beste været denne uken heller☔️
Må finne på noe å gjøre med ungdommen uansett. Kan ikke bare sitte hjemme i ferien. Uansett om de trives best med nesa i en skjerm.
Blir ikke noe hytte med det første. Må jo bare avvente å se når vi får bilen tilbake.
Sånn er det med eldre biler. Alltid et eller annet. Akkurat som med oss mennesker. Alltid et eller annet som kommer på når vi blir litt eldre.
Det positive er jo at jeg får litt bedre tid til bokskriving nå. Noen ekstra dager som ikke var planlagt.
Vi bor ikke akkurat nærme sentrum heller. Tar 20-25 minutter å gå. Så butikken blir en utflukt🤣
Får ta hele familien med på utflukt da🤔😜Så kan de bære handleposer hjem. Og siden vi først utnytter de, så kan vi like gjerne handle for hele uken😂
Ta med litt kjeks og brus. Så kan vi kose oss i veikanten. Spytte konkurranse fra brua ned i kanalen. Hvem spytter lengst?
Ja, mulighetene er mange. Har masse skog rundt oss også. Så mange turmuligheter der. Vi har båt i Evja, så bare ut å kose seg. Vi har jo lagd ny bålplass. Den må vi jo få prøvd.
Ellers har vi hundre andre gjøremål på gården, men ferie skal jo ikke bare være jobb.
Vi får ta litt spillkvelder og filmkvelder. Kanskje om det blir fint vær, kan jeg slå opp lavvo i hagen. Så kan de ligge der. Vi finner nok ut av det. Bruker ikke ha så mange problemer med det😀
Man gjør det beste ut av situasjonen man er i uansett. Bil eller ikke bil
