Velkommen til Toms matprats personlige blogg. Her finner du ikke mye matprat lengre. Det har jeg egen nettside til. Nei, her finner du mye tomprat om alt mellom himmel og jord.
Å holde seg i ro når man må, er vanskelig. Det føles mer som plikt, og plikt er ikke gøy. Jeg er utrolig dårlig på å holde meg i ro. I hvert fall når jeg må. Nei, jeg har ikke ADHD. Jeg liker bare å kunne gjøre noe, når jeg vil. Ligger jeg på sofaen og kokkefruen begynner med husarbeid. Føler jeg meg lat, og spretter opp for å hjelpe til.
Bakdelen med det, er jo at jeg bruker lengre tid på å bli frisk. For eksempel etter 17.mai i fjor. Da hadde vi lagd 230 liter lapskaus til 17. mai-feiringen🇳🇴Alt av grønnsaker ble skrelt og kuttet for hånd. Det førte til senebetennelse i høyre arm. Den var nesten helt ubrukelig. Men jeg måtte også ta vedhogsten etter det. Holde en vibrerende motorsag var ikke mye godt. Men kunne ikke ta tiden jeg trengte til hvile. Så da sleit jeg i nesten 2 måneder med armen. Ja, er jo min egen dumhet da. Men jeg klarer ikke holde meg i ro.
Kan tenke dere hvor ille det var når jeg byttet hofte for noen år siden. 6 uker på krykker liksom. Ikke lage mat eller gjøre noe. Bare trene hofta opp igjen. Ja, det gikk jo veldig bra…not😂
Da jeg jobbet på Mathuset i Porsgrunn for 4 år siden. Hadde jeg så vondt i ene benet. Det ble helt ødelagt etter 320 000 skritt i desembermåneden. Ja, jeg hadde skritteller. Romjul og nyttår måtte jeg stå på en fot å lage mat. Det gikk en stund, men ble bare verre og verre. Det var dessverre da jeg måtte innse at min kjøkkentid var over. Jeg har ikke kropp til det kjøret lengre.
I går hadde jeg et bittelite uhell på kjøkkenet. Jeg mistet knivbladet fra foodprosessoren, og det traff selvfølgelig en tå.
Så uflaks kan man ha. Kuttet var dypt og blødde voldsomt. Istedenfor å reise 45 minutter til legevakta, og forstyrre de i arbeidstiden. Lappet kokkefruen meg sammen. Fikk stoppet blødning ganske fort, og fikk stripset og teipet tåa sammen. Måtte ligge ganske så lenge i ro etterpå. Går på blodfortynnende, så greit at det ikke begynte å blø igjen.
Middagen skulle være kjøttpudding. Ja, var jo det jeg skulle med foodprosessor. Istedenfor ble det blodpudding. Nei da, middagen utsatte jeg til i dag. Fikk heller servert karbonader og egg av kokkefruen.
Jeg fikk nesten sett en hel sesong av en serie i går kveld da. I dag er jeg bedre. Går greit nok på foten, så da holder jeg meg ikke i ro.
Jeg må jo få lagd kjøttpuddingen…uten blod da. Og har litt baking på planen. Jeg får ta det litt langsomt, så jeg ikke belaster foten for mye. Prøve og IKKE miste kniver eller andre skarpe objekter. Er vel nok at jeg mangler noen fingre fra før vel. Min største utfordring, blir og ikke treffe bordbein eller stolbein med tåa. For er utrolig dyktig på det feltet🤣
Da har vi jaggu vært gift en måned allerede. Skjønner ikke at noen syns det er slitsomt å være gift. Har ikke merket noe forskjell jeg. Annet en at kokkefruen bruker nytt etternavn når hun ringer noen. Ja, nå ringer hun ikke moren eller venner og presenterer seg som Dale da. Nå tenkte jeg mer på offentlige kontorer. Hadde jo vært rart ellers, ikke sant? Mitt navn er Dale, Heidi Dale☺️
Vi sover fortsatt i samme seng, det er ikke verst. Nå ligger vi litt alene også da. Jeg legger meg lenge før henne. A-mennesker vet dere💪🏼Så står jeg opp lenge før henne. B-mennesker vet dere😴
Har du lyst å lese litt om den store dagen for en måned side, da kan du gjøre det HER
Humor er viktig i et hvert forhold. Og vi er så heldig at vi har lik humor. Ikke alle som er så heldig. Det er gull når vi er sammen så mye som vi er. Vi har det jo utrolig gøy med tørr dårlig humor. Humor som får ungene til å gremmes😂
Sånn som dette:
En kone holdt på med å steke egg til frokost for mannen sin, da mannen plutselig kom inn på kjøkkenet.
«Forsiktig,» sa han. «FORSIKTIG! Bruk mer smør i panna! Å herreGUD! Du steker for mange om gangen. FOR MANGE! Snu de! SNU DE NÅ! Vi trenger mer smør. Hvor i all verden skal vi få tak i MER SMØR? De kommer til å sitte FAST! Forsiktig. FORSIKTIG! Jeg sa FORSIKTIG! Du hører ALDRI på meg når du lager mat! Aldri! Snu dem! Skynd deg! Er du GAL? Har du gått fra VETTET? Ikke glem å salte dem. Du glemmer alltid å salte dem. Bruk saltet. BRUK SALTET! SALTET!!!»
Kona stirret på ham, «Hva i all verden er galt med deg? Tror du ikke jeg vet hvordan jeg skal steke et par egg?»
Mannen svarte rolig, «Jeg ville bare vise deg hvordan det føles når jeg kjører.»
Vi har begge feil og mangler. Sånn er det jo med alle, heldigvis. Om ikke hadde det jo vært kjedelig. Og vi utfyller hverandre ganske så bra. Vi fordeler arbeidsoppgaver i huset ganske så greit også. Her er ingenting som er mannejobb eller damejobb. Unntatt kumlokket på septiktanken da, det er mannejobb💪🏼😂
Og motorsagen, for all del. Skal ikke ha noe splittet personlighet…eller Heidi da😂 Hun er hel ved, og slik vil jeg beholde henne🤭
Å være gift er lett som en lek. Ja, nå mener jeg ikke katt og mus eller cowboy og indianere. Mer som 50 shades of grey😂Nei da, vi har det flott vi. Har jo allerede bodd noen år sammen. Og mange flere skal det bli🥰Vi kjenner hverandre ut og inn. Vi kjenner hverandres svake og sterke sider. Vi vet når den andre ikke har det bra og omvendt.
Vi er egentlig et ganske så flott par om jeg får si det selv. Er jo litt inhabil her da, men vet jeg har rett💞For mannen har som regel rett🤫
Nå ser vi fram mot vår og sommer. Sol og varme. Hytteturer og fisketurer. Grønnsaker og hagearbeid. Solbrent og søvnløse netter. Mygg og knott. Varme netter og svette. Ja, alt som hører den flotteste årstiden til.
I denne fortellingen skal jeg tilbake noen år. Nærmere bestemt våren 2012. Min daværende samboer (min sønns mor) og jeg ble utskrevet etter 3 uker avrusning og 6 måneder opptrening på Biri i Gjøvik kommune. For å gjøre det best for oss selv, flyttet vi ikke tilbake til Telemark. Da er det lett å falle tilbake til gamle vaner. Vi fant oss et hus å leie i Moelv/Hedemark.
Det var et lite søtt 2.etg hus på en gård. Ja, de som eide gården hadde også hus der.
Gården lå midt inni flere kornåkrer. Svære åkrer på alle kanter. Det var noen hundre meter ned til Mjøsa fra der vi bodde. I hagen hadde vi fullt av epletrær. Rundt hagen et søtt, lite hvitt gjerde. Jeg har funnet et bilde fra Google map under her
Husbonden var regnskapsfører og bonde. Fruen på gården var sykepleier. Hyggelige folk begge to.
Vi hadde jo vårt å slite med selvfølgelig. Vi skulle jo tilbake til en normal hverdag etter noen år med rus.
Daværende samboer var veldig syk. Både hjerteproblemer og kraftig kols. Så hennes hverdag var ikke enkel. Hun hadde nok med og klare å gå fra stua til toalettet uten pauser. Soverommet var i 2 etg. Der lå vi kun noen få ganger. For hun klarte ikke trappene. Så det endte med at vi lå på sofaen i stua.
27 desember på hennes 37 årsdag døde hun på toalettet i det huset. Sittende rett opp og ned på toalettet. Så da var jeg alene igjen.
Jeg dro først hjem til mamma en uke. Så var det minnestund i Lillehammer etterpå. Urna ble begravd senere på våren, da det ennå var frost i bakken på vinteren.
Så da ble jeg alene i dette lille hvite huset, med det søte hvite gjerdet rundt. Og hagen full av epletrær. Jeg bestemte meg for å bli boende der, omringet av åkere på alle sider. Og det er de 4 åra jeg vil skrive om her. 4 år alene midt i en åker. Ja, for det føltes som om den lille gården var midt i en stor åker.
Jeg hadde jo litt problemer med meg selv den gangen. Jeg gikk på subutex, helsa var ikke den beste. Jeg hadde sosial angst. Og generelt sleit jeg litt med meg selv, etter noen år på amfetamin.
Jeg byttet ut rusen med en ny rus. Nemlig sukker. Jeg ble skikkelig sukkeravhengig. Bare til kaffe, brukte jeg 2 kg i uka. Jeg spiste 1 liter sjokoladepudding om dagen. Og en sjokoladeplate gikk fort unna. Jeg drakk cola og is-te med masse sukker. Så dere skjønner at formen ble ikke akkurat bedre av det.
Jeg gikk nesten ikke ut, om jeg ikke måtte. Jeg hadde noen som kjørte meg på Obs en gang i uka for å handle. Jeg hadde hjemmesykepleier som kom med medisiner. Jeg hadde kontaktpersoner i LAR og psykisk helse som kom innom en gang i blant. Innimellom ble jeg tatt med ut på luftetur.
Den eneste trimmen jeg fikk, var at jeg måtte klippe plenen innenfor det lille søte hvite gjerdet. Noen ganger måtte jeg dele det på to dager. Det ble for tungt for meg. Jeg måtte skyve gressklipperen, og den var tung. Den hadde sikkert ikke vært så tung i dag, men formen den gangen var litt dårligere. Jeg hadde lagt på meg nesten 30 kg. Kondis var fraværende. Jeg pustet, peset og svettet som en gris.
Jeg sperret meg inne i det lille hvite huset, som lå innenfor det hvite lille gjerde, midt i en åker. Sperret meg inne i min egen lille verden. Trakk for gardiner, for jeg hadde angst for husbonden også nå. Ja, jeg fikk angst for alt. Personlig hygiene, eller renhold i huset generelt, ble fraværende til ikke eksisterende.
Jeg turte ikke sove på natta. Så jeg ventet til det ble lyst. All min tid gikk til tv og film. Jeg ble avhengig av snooker på tv. Jeg lastet ned hundrevis av filmer på nett. Jeg fulgte med på gamle og nye serier. Alt fra gullgraving, flykatastrofer, overlevelse i natur, programmer fra Alaska, monsterfisk i elver og vann. Ja, jeg så på det meste. Imens koste jeg meg med sukker i kaffen, sjokoladepudding, Fjordland, sjokoladeplater, cola og iste. Og selvfølgelig røyk da. Jeg røkte 30 røyk om dagen, minst. Inne i sofaen, der jeg også fortsatte å sove. Jeg prøvde en natt oppe på soverommet, men turte ikke mer.
Jeg var blitt mørkeredd, husredd, og redd for det meste. Ja, min egen skygge var nok til å skremme meg. Jeg var svak fysisk og psykisk.
Lyden av småfugler som hentet insekter under kledningen på huset, eller en grevling i blomsterbedet rundt huset, ble i mitt hode til ulv, bjørn eller et monster.
Elgen kom ofte på besøk i hagen. Hadde jo epletrær. Og jeg var våken på natta, de lagde masse lyd selvfølgelig. Det ble også til monster i mitt hode.
En dag jeg hadde luftet, kom det en mus inn. Det var mye mus på gården. De drev med korn og låven lå kun noen meter fra husveggen min. Jeg trudde det var flere mus enn bare en. Jeg hørte mus over alt. Jeg kjøpte feller og gift. Jeg kjøpte softgun med lasersikte for å skyte de inne i stua. Jeg var livredd. Nærmere panisk. Jeg turte ikke sove. Da satt jeg i et hjørne i sofaen, så kanskje jeg fikk duppet litt av. Jeg turte ikke ha bena på gulvet. Tenkt at jeg var blitt livredd mus. Så flaut da gitt. Nå sover vi jo nesten med mus på hytta.
Etter litt over 3 år alene i det lille hvite huset, var det nok. Jeg måtte ta livet mitt tilbake. For jeg hadde jo ikke noe liv. Trur ikke jeg hadde overlevd så mye lengre. Jeg hadde dødd enten av sykdom eller selvmord. Det er jeg ganske så sikker på. Men jeg ville jo ikke det da. Jeg begynte å gå turer, 2 ganger hver dag. Litt og litt lengre for hver dag. Jeg la meg inn på avrusning og sluttet på subutex. Jeg gikk ned 27 kg og kjente at jeg var tilbake både fysisk og psykisk.
Jeg dro en uke på tur til Finnmark og Kjøllefjord. Besøkte gamle venner. Et par måneder etter det flyttet jeg tilbake til Telemark.
Jeg hadde endelig tatt livet mitt tilbake. Det var en lang og bratt vei. Hindringer ble mer en utfordring istedenfor en unnskyldning. Jeg trur nok disse årene gjorde meg sterkere. Skulle helst vært foruten de årene da, men sånn er det ikke. Man må spille med de korta man får utdelt her i livet. Jeg overlevde i hvert fall❤️
Vil du lese om hvordan livet på subutex var, da kan du det HER
Som de fleste av dere som følger bloggen min vet, så er dette en plass jeg skriver om diverse saker. Det meste er om mat, noe humor og noe seriøst. Og da som regel fra mitt liv. Jeg har levd et turbulent liv med både misbruk, kriminalitet, fengsel og narkotika.
Jeg har tidligere skrevet om at jeg ble misbrukt som ung gutt. Det var i et innlegg fra juli 2022. Den gangen var det å skrive om meg selv, ganske nytt. Så derfor var man også mindre detaljert i historiene. Det skyldes nok også at det var litt flaut å skrive. Innlegget het «Misbrukt, men aldri ødelagt» hele det innlegget kan du lese HER
Mange av senvirkningene, som følge av seksuelle overgrep, er allment kjent. Det er ikke uvanlig å føle skam, skyldfølelse og få søvnproblemer. Depresjon, angst, retraumatisering, reguleringsvansker og selvmordstanker er noen av de mer alvorlige konsekvensene.
Kroppen husker overgrep
Enkelte mennesker har vært uvitende om at de har vært utsatt for overgrep som barn. Det er fordi hjernen har den egenskapen at den kan fortrenge traumatiske opplevelser. Men en som har blitt utsatt for overgrep, kan bli trigget til å minnes hendelsen senere i livet. Triggere kan være lyder, lukter, steder, personer eller situasjoner. De som ikke minnes seksuelle overgrep, kan få spenninger og somatiske plager fremfor psykiske plager. Plager kan komme i form av smerter i muskler og sener.
Jeg har en trigger i lukt, den lukten sender meg tilbake til den tiden. Det er lukten av skinnslirer. Det fant jeg ut av for mange år siden. Jeg gikk inn i en butikk (en stand på handelstevne) der de solgte hjemmelagde kniver og slirer. Det var som å få en knyttneve i magen. Man kjente panikken spredde seg i kroppen, og man ville bare fort ut derfra. Jeg blir kvalm bare ved tanken nå når jeg skriver dette.
Jeg har kniver og skinnslirer selv, da merker jeg ikke noe. Er nok noe med den kraftige og konsentrerte lukten det var inne i det rommer, med hundrevis av kniver og slirer.
En annen ting jeg ennå reagerer på, er rompa mi. Spesielt når noen rører den. Ja, nå er det ikke så vanlig at noen rører rompa mi ofte da. Her snakker jeg om forhold jeg har hatt opp igjennom. Og de stryker på rompa mi, spesielt nærme midten for å si det sånn. Da rykker kroppen til, jeg kniper igjen og snur meg fort bort. Det har forsvunnet mer og mer etter jeg ble sammen med kokkefruen da. Men kan komme innimellom. Kroppen føler seg nok tryggere sammen med henne. Er nok der det ligger.
En annen ting jeg reagerer veldig på, og kanskje mest på ennå. Er og ha ting i munnen. Her snakket jeg om for eksempel: henda er fulle og jeg skal bære en siste ting med munnen. Ja, vi alle har vært der. Orker ikke gå en ekstra tur for en ting. Når jeg gjør dette kan jeg fort få brekninger. Det samme kan skje med tannbørsten, om den kommer litt bak tenna. Koronatest er det absolutte verste. Da brekker jeg meg lenge før vi starter. Ja, kokkefruen måtte ta de testene på meg. Om ikke hadde jeg aldri klart det selv. Er jo så vidt det går når hun gjøre det. Trenger noen forsøk først.
At jeg drakk mye som ung, var vill og gjorde en del galt, og at jeg som voksen startet med amfetamin. Trur jeg ikke har noe med misbruket å gjøre. Her var det nok andre faktorer som spilte inn. Men jeg kan jo ikke si for sikkert, kunne jo være noe bak i hode der…men jeg trenger ikke finne noen årsak til mitt dumskap.
I forhold til mange mange andre, så har jeg ikke så mange senvirkninger. Kan hende jeg hadde flere da jeg var yngre, men som jeg nå har vokst fra meg. Mye av dette har jeg brukt årevis på å fortrenge. Sett på det som en bagatell. Jeg tok da ingen skade av dette misbruket. Det var nok ikke helt sant vel. For skader har jeg jo fått. Jeg har følt på skam i over 30 år. Jeg har følt på et enormt sinne. Et sinne for at denne mannen ved flere anledninger har fått misbrukt veldig mange barn i Kjøllefjord. Et sinne for at denne mannen aldri har fått noen straff, pga at han hadde psykiske lidelser. Og derfor ikke kunne sone i fengsel. Ja, han var et liten stund på et eller annet psykiatrisk sykehus. Men så var det tilbake til samme plassen der han hadde misbrukt 15-20-25 barn. Der skulle de barna se han i gatene hver eneste dag.
Slike mennesker skulle aldri sett dagens lys igjen. Det er min mening. Men i Norge blir ofte overgriperne beskyttet, og ofrene må klare seg selv.
Etter jeg skrev det første innlegget i fjor angående misbruket, så har det faktisk hjulpet meg litt. Jeg har blitt kvitt litt av skammen jeg har bært på. Jeg har fått meldinger fra mennesker rundt i hele landet. Mennesker som har opplevd det samme. Og som har kjent på de samme tingene som meg. Og mange som sliter mye mer en jeg gjør. Men var litt godt å skrive med noen av disse menneskene også. Og det rører et lite kokkehjerte❤️
Jeg vet ikke akkurat om at det hjelper så mange flere en meg selv å skrive om dette. Men jeg syns uansett det er viktig å få fram i lyset. Kanskje noen andre kan gi slipp på skammen de har følt. Eller endelig klarer å ta tak i ting de har fortrengt. Det å bearbeide sine egne følelser og problemer, er vanskelig og tøft. Det kan ta lang tid. Det beste er å finne en trygg person å prate med. Det finnes også mange hjelpetelefoner man kan ringe. Man trenger ikke og burde ikke bearbeide ting alene. Da kan man fort gå på en skikkelig smell. Og da kan ting fort gå fra vondt til verre.
Hvem orker vel dette jaget med å være slank hele tiden. Nei, det har jeg gitt opp. Sommerkroppen 2023 liksom. Det er alt for mye kroppspress rettet mot oss menn, syns jeg. Jeg må bare innse at mummikroppen er kommet for å bli. Satser på å starte en bevegelse der alle går for mummikroppen 2023😀
Nå må dere ikke ta feil av mummi og mumier. De er to forskjellige ting. En mumie er jo syltynn og uten kjøtt på beina.
Det er ikke det jeg er ute etter. Hvem stoler da på en tynn kokk. Det betyr jo bare at kokken ikke smaker nok på maten sin.
En annen stor fordel med mummikroppen, er at kokkefruen bare elsker mummi. Mummikopper, fat etc…kanskje derfor hun liker meg så godt. Jeg har kropp som en mummi.
Det er jo også noen fordeler med litt ekstra kjøtt på beina. Litt polstring for å si det sånn. Man sitter jo bedre og mykere. Man tåler mer om man faller. Ja, kanskje man ruller litt i samme slengen. Man fryser ikke like lett med et lite spekklag. Man flyter bedre med litt fett på kroppen. Man er ganske så sikker på å vinne kanonkula i bassenget. Man får bedre fart i skliene på sommerland. Ja, nå snakker jeg sånn generelt. Du får ikke meg i magasuget for å si det sånn. Jeg har nok med å suge inn magen når jeg skal inn på trange steder.
Man slipper å bruke slim fit når man handler klær. Ungene kan bruke t-skjortene mine som telt…nei, det var litt overdrevet da. Nattkjole, vi sier nattkjole…det har jeg sett yngstejenta har gjort mange ganger.
Jeg står stødigere når det blåser. Jeg blir litt mer sånn aerodynamisk. Vinden strømmer bare rundt meg. Jeg er mye vanskeligere å kidnappe, om noen tenkte på det. Det gjør liksom ikke noe om jeg spiser litt for mye, eller drikker litt for mange øl. Trenger ikke tenke på formene. Har jeg lyst på et lite stykke verdens beste på butikken. Ja, da tar jeg meg et stykke. Er ofte to i de pakkene da….må jeg dele med noen? Nei, det trenger jeg ikke. Men jeg er snill, så kokkefruen får også et stykke.
Ja, det er sikkert mange flere fordeler. Regner med at dere kommer med noen i kommentarfeltet.
Det finnes selvfølgelig noen ulemper også, men sånn er det. Alltid ulemper uansett hva det er. Det får man leve med.
Jeg er jo ikke den som løper raskest lengre, eller lengst. Men kommer jeg først opp i fart. Ja, da burde du flytte deg unna vei. Tar litt tid å få stoppet dette godstoget. Høres jaggu ut som et gammalt godstog også, det er det verste.
Når jeg er på stranda, blir jeg ofte tatt bilder av. Selvfølgelig alltid noen som trur jeg er en hvalross som ligger å soler meg. Eller en hvalross som dupper i vannskorpa. Noen skal klappe på meg, da freser jeg bare tilbake. Nei, er ikke lett å være rund og deilig.
Vet dere hvor mye arbeid og timer det ligger bak denne kroppen. Alle timer med latskap, hundrevis av måltider, tusenvis av øl. Årevis uten å trene. Nei, pappakroppen har jeg virkelig jobbet for. Pappakroppen har jeg virkelig gjort meg fortjent til. Min kropp, jeg bestemmer!
Så satser jeg på at ikke kokkefruen blir sjalu på stranda i sommer. Der jeg rusler rundt i speedo. (Ikke sikkert det vises at jeg har den på da) alle damene som plystrer etter meg. Ja, damer som også samler på mimmikopper og tallerkner.
Nå er det en stund siden sist jeg blogget. Ja, det var faktisk i fjor. Jeg hadde jo julekalenderen her på bloggen til pappa. Så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive litt igjen. Har jo skjedd en del siden sist. Et hundeliv er ikke bare bare skjønner dere. Det er en evig kamp om den beste liggeplassen. Jeg, som er noen år nå, plages litt med ledd og slikt. Akkurat som mamma og pappa. Så en ny stilling å ligge i, er viktig. Da må jeg skifte liggeplass ofte i stua. Og jeg blir så fortvila når noen tar min plass i sofaen. Da står jeg og stirrer på de, til de flytter seg.
Det hjelper ikke på Mathias da. Han legger ikke merke til at jeg stirrer engang. Nesa hans er så dypt inn i telefonskjermen. Og han tar bilder av panneluggen sin hele tiden. En gang hoppet jeg bare opp, og la meg oppå han. Jeg skulle ha plassen min.
Som Sheldon i The Big Bang Theory, så har jeg den beste plassen i sofaen. Der er perfekt temperatur, vindstrømninger og ikke minst utsikt i alle retninger. Og Mathias tar den plassen hele tiden. Han kommer i morgen igjen. Så blir vel en kamp om plassen hele helga da. De eldste er best sier jeg da. Skal nok vinne den kampen om sofaplassen.
Det har begynt å våres ute, det er litt deilig. Ja, bare litt da. For er veldig vått og sølete. Og det har jeg ikke helt sansen for. Er ikke så glad i vann, men det er bedre enn den lange kalde vinteren. Jeg fryser jo så lett uten vinterpels. Om våren er det masse deilige dufter ute. Og det er litt gøy. Mye å snuse på, så turene mine tar dobbelt så lang tid.
Nei, våren er deilig. Det har akkurat vært påske. Påske er gøy, i hvert fall når det var så mye fint vær. Ble en del snøbading, når det var så varmt. Jeg elsker snøbading på våren. Finner jeg en liten flekk med råtten snø, mååå jeg bare åle meg i den.
Mamma og pappa giftet seg for noen uker siden. Det var jo gøy. Jeg fikk være med på selskapet, men ikke vielsen. Da måtte jeg sitte i bilen. Men jeg var flink, jeg. La meg bare ned og slappet av. Bjeffet ikke i det hele tatt, kunne jo ikke forstyrre vielsen. Mamma byttet navn til Dale, så nå har jeg også gjort det. Nå heter jeg Softengs Øyan Cian Dale. Men bruker jo bare Cian. Blir vanskelig for de andre når de roper etter meg. Stokker seg nok fort de navnene der. Innimellom kaller pappa meg både Mathias og Kiwi. Går litt i surr for han med bare ett navn også.
En annen ting som skjedde for 3 uker siden. Var at jeg mistet min kjære søster. Mille ble syk og det var best at hun flyttet på en gård utpå landet. Trur den der bare fungerer på film. Jeg vet dessverre alt for godt hva som skjedde💔Det var en tøff tid for oss alle sammen. Og jeg savner henne kjempemasse, men hun vil alltid være i mitt hjerte❤️🔥
Snart håper jeg all snøen er borte. Slik at vi kommer oss på hytta. Jeg elsker å være på hytta. Ute i båten sammen med mamma og pappa. Lange kvelder med mygg, flått, knott og klegg. Ja, og innimellom fisk da. Fisk er spennende. En gang holdt pappa fisken bort til meg, og da jeg skulle snuse på den, så klappet den til meg. Jeg syns ikke det var morsomt, men det gjorde mamma og pappa. For de lo så mye av meg. Ja, ja…alt har sin sjarm. Var jo litt gøy da, når jeg ser tilbake på det. Men håper det ikke skjer igjen. For da spiser jeg den fisken🐟Først må snøen smelte da.
Og så kommer toget om en måned. Et tog som bråker mye. Ja, altså 17. maitoget🇳🇴Men det går nok på skinner i år igjen. Jeg skal være sammen med pappa den dagen. Han skal ikke jobbe i år, men mamma er i slik komité. Så hun må springe beina av seg. Kjekt hun har to da, men skulle vel hatt 4 slik som meg.
Nei, folkens..nå har jeg skrevet mye. Og jeg fikk lyst å sove litt. Plassen min er ledig i sofaen. Det er litt slitsomt å treffe disse bokstavene med potene mine.
Så ha en fantastisk vår dere. Jeg skriver nok snart igjen. Voff og snus fra Cian🐕
Ja, man har jo prøvd en del rare ting her i livet. Men soss var vel ikke noe dere hadde trudd jeg hadde prøvd. Soss og meg i samme setning, passer ikke helt sammen. Økonomisk var jeg jo aldri en soss. Men man kunne jo prøve å late som. De jeg omgikk visste jo veldig godt hvem jeg var.
Så til historien, eller først forhistorien da.
Først skal vi tilbake til videregående i Honningsvåg. (Rundt 96/97) akkurat denne perioden var jo ikke så utpreget sossete, men vi prøvde å skape vår egen stil.
Klesbutikken Lille Chicago i Honningsvåg. De førte masse Jack and Jones klær. De er jo ikke akkurat sossete. Men i en periode tok de inn skikkelig fargerike bukser og gensere. Signal grønne bukser, signal oransje bukser, gule og svarte sjakkrutete bukser. Og det samme med gensere. Vi var fire kamerater som kjøpte alle disse klærne. Vi skulle skape en trend, og få klærne populære. Vi holdt vel på slik ett år. Samkjørte hva vi hadde på oss, så vi alle var forskjellig kledd når vi vanket sammen. Skikkelig teit ikke sant?
Det ble ALDRI en trend. Man så aldri noen nordpå som gikk kledd slik. Så det døde nok ut i forsøket. I denne perioden tok jeg også unormalt mye solarium. Nesten hver dag etter skolen. Brukte også en del kremer og oljer som skulle gjøre meg fortere brun. Etter en stund ser man seg blind på dette. Jeg syntes ikke jeg var brun nok, men alle andre syns jeg lignet en spanjol. (Om det er lov å si da. Jeg skulle bruke et annet ord, men det er ikke lov) Jeg gikk jo mye i hvit kokkeuniform. Da så jeg ekstra brun ut. Jeg skiftet ofte hårfarger, og flere farger samtidig innimellom.
Jeg gikk en del i speedo….ja da, høres kvalmt ut..jeg gikk jo ikke rundt ute eller på skolen da😂Jeg var svømmer og svømmetrener. Hadde nok en litt annen kropp den gangen. I dag er det mer en sexy vaskeball😜Eller bare vaskeball da.
Jeg ble faktisk kåret til den mest sexy mannen på hele videregåendeskolen i 1997. Ja, skolen i Honningsvåg er jo ikke store skolen da. Og var jentene fra tredjeåret allmennfag som sto for kåringen av diverse titler på skolen. De var jo også mine venner da, men jeg tar den uansett😂
Ikke ofte jeg vinner så mye da. Unntatt i svømming da. Da vant jeg mye🥇🏆🏅Senere har jeg jo vunnet hjerte til kokkefruen. Den beste gevinsten jeg noen gang kunne vunnet.
Så til perioden jeg prøvde å være soss
Juni 1998 flyttet jeg fra Honningsvåg til Havøysund. Der skulle jeg være to år som kokkelærling. Jeg fikk fort mange nye venner. Og det er noen av disse jeg vil skrive om. Dette var en egen liten klikk. Jeg kjente jo flere av de fra før. De gikk jo også på skole i Honningsvåg.
Denne gjengen var en kjempegjeng. Flotte folk alle sammen. Og feste kunne de, og det likte jo selvfølgelig jeg. De var også en gjeng som gikk mye i fine klær. Dyrere klær en jeg noen gang har brukt. Og på fester eller på byen var det dressbukse og skjorte. Og det var cognac som var den foretrukne drikken. Ja, da hadde jeg ikke noe annet valg da. Kunne jo ikke være dårligere en de😂
Så da ble det dressbukser og skjorter. Innimellom slips. Det ble blezere, hatter og finere sko. Det ble dyre edle brune dråper…og den vil jeg litt innpå nå.
Jeg som var vant til hjemmebrent og Mack-øl. En god drink var hjemmebrent og sukkervann, eller en god og blank karsk. En sterk nok karsk er når du legger en krone i koppen. Fyller på litt kaffe. Så fyller du på HB inntil du ser kronestykket.
Det og lære meg å drikke cognac, det var en lang kamp. Det måtte utrolig mange fester til. Hver eneste fest endte med at jeg spydde. For stor slurk cognac, drikke for fort, drikke med måte, ikke drikke en hel flaske etc…det var vanskelige greier. Så måtte man jo ha mengder med kaffe til cognacen. Det er jo nok til å spy bare der.
Så dere skjønner at jeg gikk virkelig inn for det. Jeg er jo ikke en som gir meg. Så flaske etter flaske med cognac senere…så gikk det bra. Selv om det samme skjer en sjelden gang nå i dag også. ALDRI TA FOR STOR SLURK!
Så da var jeg en av sossegjengen til slutt. Hadde endelig mestret både klær og drikke. Oppførselen da, den manglet kanskje litt….for året etter rotet jeg med kjæresten til den ene i gjengen. Og poff…var ikke jeg med i gjengen lengre. Så det var den sosse-karrieren😂
Siden har jeg aldri prøvd å være soss igjen. Jeg trur heller jeg er i litt andre enden. Jeg bryr meg ikke om fine dyre ting, ikke dyre merkeklær. Ja, jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hvordan jeg ser ut. Men savner kanskje kroppen jeg hadde for 25 år siden😂Men jeg har det jaggu godt den dag i dag også☺️
De siste 10-12 månedene så har jeg valgt å blottlegge oss mer, mest meg da. Dere får jo et innblikk i hvordan livet har vært. Og hvordan det er nå. Dere får være med på oppturer og nedturer. Ja, dere får faktisk vite det meste som skjer i livet vårt. (Utenom de sensurerte delene da😜)
Vi er jo blitt en offentlig familie på godt og vondt. Yngstejenta syns det er litt flaut at jeg blir gjenkjent på gata. Det syns faktisk jeg også er litt rart. Jeg kan være på et kjøpesenter i Bø, eller Porsgrunn/Bamble. Og noen kjenner meg igjen. Jeg har blitt tatt bilde av på venterommet på sykehuset.
I starten syns jeg det var litt vanskelig å skrive om meg selv og min fortid. Akkurat skrivedelen gikk jo greit nok. Det var responsen jeg var redd for. De første gangene etter jeg publiserte et innlegg, måtte jeg gå meg en lang tur. Og helst uten telefon. Jeg har alltid vært redd for tilbakemeldinger. Ris og ros har jeg aldri vært flink på.
Nå syns jeg det er litt lettere. Selvfølgelig kommer det litt drittslenging innimellom, men alle de tusenvis av positive kommentarene veier opp for det.
Jeg syns bloggen ble mye bedre når den ble mer personlig. Mange av dere kan navnene på alle i familien. Dere kjenner alle sammen igjen på bilder. Dere er liksom blitt en del av vår utvidende familie. Og det er koselig🥰
Jeg leser jo like mye det dere skriver tilbake. Både i kommentarer og i meldinger. Og jeg svarer de fleste om jeg har tid.
Bloggen er jo i hovedsak om mat. Men både historier og humor er også en viktig del. Dere deltar i turer, hytteturer, ulykker, begivenheter, sykdom og død. Ja, det er ikke mye som skjer i livet vårt, som ikke dere får være med på.
Dere har i hvert fall blitt godt kjent med oss. Mange av dere kjenner dere igjen i våre historier. Og det er jo gøy, vi er jo akkurat som dere andre.
Det samme med oppskrifter dere får. Vi bader jo ikke akkurat i penger. Vi som mange andre har det tøft økonomisk. Dere får oppskrifter på akkurat den maten vi spiser hjemme. Og da må vi tenke økonomi. Derfor mye fra halvpris og mye billigprodukter.
Jeg får veldig ofte spørsmål om vi spiser alt det jeg lager. Vi må jo trille ut døra😂Det virker som om mange trur at alle oppskrifter dere ser per dag, er lagd samme dagen. Nei, det er de ikke. Innimellom lager jeg kun en ny oppskrift. Og andre dager kan det være to-tre. Jeg lager aldri mer en det vi spiser og trenger hjemme. Om dere ser 10 innlegg på en dag. Så kan dere se datoen inne på innlegget. Noen oppskrifter er 14 dager, andre kan være ett år gammel.
Jeg har hundrevis av matoppskrifter på bloggen. Så supplering er viktig. Om akkurat du har lest et innlegg flere ganger før, er det mange andre som ikke har det. Siden vokser hele tiden, og flere lesere kommer til.
Jeg er ikke en av de influenserne som tjener masse penger på det jeg driver med. Jeg har ikke sponsorer og masse gratis produkter. Jeg får noen kroner hver dag for lesertall. Altså for reklamen som er inne på bloggen. Ikke all reklame får jeg like mye for heller. Så aldri godt å vite hva jeg får per dag. Har jeg lesertall over 30 000 på et døgn, kan det være 4-500 kr det døgnet. Lesertall rundt 20 000 gir ca. 150-200 kr. Lesertall rundt 13-15 000 gir litt over 100 kr. Så dere ser hvorfor lesertall er litt viktig for meg😂
Kokebok kommer jeg heller ikke til å bli rik av. Jeg vil bare tjene så pass at jeg kan gi ut en bok til. Ja, for jeg har en plan om en bok til etter den første. Det blir en ren bakebok. Og kanskje om man er heldig, kan det bli flere bøker etter hvert.
Tusen takk for at jeg får dele livene våre med dere. Og tusen takk for at dere leser bloggen.
Når man bor sammen med ungdommer finner man fort ut at betydningen av straks, snart og etterpå betyr akkurat det samme. Og de har en helt annen definisjon av disse ordene, enn jeg har. De har jo ikke tidsbegrep😂
Ja, dette gjelder jo ikke bare ungdom. Jeg ser jo ofte at disse betydningene har mistet mening hos voksne også. Jeg begynner nok å bli en sær gubbe. Ungdommene kaller meg også for en gammel gubbe…har du hørt noe så frekt.
Straks: Det betyr innen minutter. Ja, maks 5 minutter.
Snart: Snart betyr snart. I min bok er det maks 30 minutter
Etterpå: Etterpå betyr etter du har gjort ferdig det du holder på med akkurat nå. Så etterpå har jo en litt lengre tidsperiode. Så den kan man ikke helt sette tid på.
Områdene jeg ser mest at betydningen av disse ordene er borte, er når det kommer til husarbeid. Ja, jeg vet at våre ungdom ikke er alene om dette. Dette har nok også noe med min tålmodighet å gjøre. Venter jeg på at noen skal gjøre noe, og ikke gjør det…ja, det er litt irriterende kan man si🤣
Nå skal jeg gå igjennom noen eksempler, og mange av dere vil nok kjenne dere igjen her.
Middagen er nesten ferdig. Jeg spør om noen kan dekke bordet🤔 «Skal gjøre det straks hører jeg tilbake»
Middagen er ferdig, jeg venter og venter…så gjør jeg det selv. Og da kommer noen og hjelper, kanskje…
Tømming av søppel. Enten om kokkefruen/jeg har gjort det, og den står i gangen. Eller at en av ungdommene skal tømme den. «Skal gjøre det snart eller etterpå» får vi beskjed om. Snart og etterpå kan være 4-5 timer. Eller det kan være dagen etterpå….eller ikke i det hele tatt.
Tømming/fylling av oppvaskmaskin. Her har straks, snart og etterpå samme betydning. Enten blir det gjort om noen timer, eller ikke i det hele tatt. Og kokkefruen/jeg må gjøre det.
Bikkjene maser om kveldstur klokken 18. Og herregud de er flink til å mase. Vi spør ungdommen…..2 timer senere, ingenting skjer…😵💫
Du må rydde rommet ditt. Da får etterpå en helt ny betydning. Det kan bety om en uke eller 14 dager🤣
Og det er nok en lang liste til jeg kunne nevnt her….
Ja, vi var nok akkurat lik når vi var ung. Så nå skal jeg ikke glemme at selv jeg har vært kalv engang. Men det gjør det jo ikke noe mindre irriterende😂Tolmodighet har aldri vært min sterke egenskap😜
Da går årets påske mot slutten, og kan ikke akkurat klage på så mye. Et fantastisk påskevær har vi hatt (unntatt andre påskedag da) Kunne nesten ikke bedt om bedre vær. På langfredag satt vi i t-skjorter og svettet. Rød i ansiktet ble jeg også.
Vi var barnefri fra onsdag fram til i dag, men dagene før de dro var også fine. Vi var samlet hele familien til grilling av pølser og bål
Vi hadde en nydelig familiemiddag hos svigers. Og det ble påskeegg-jakt for både store og små.
Det har vært både påskekrim og filmer på tv. Kilovis med godterier har blitt spist…både hjemmelaget og kjøpt.
Onsdag etter alle tre ungdommer var dratt, ble det litt bålkos i hagen.
Torsdag slappet vi for det meste bare av. Godt med en hviledag fra alt egentlig. Kokkefruen var i Kongsberg på familiebesøk. Cian og jeg så en hel sesong med Lars Monsen. Han var ute i ett år, nord for polarsirkelen. Fikk meg bare til å glede meg ennå mer til fiskesesongen.
Langfredag ble det en liten påsketur.
Vi pakket sekk og nistemat, så tråkket vi i vei. Gikk ikke så alt for langt da. Trenger ikke det for å kose seg. Og jeg hadde litt hvilepause for bena mine i påska. De trengte det.
På kvelden ble det litt mer bålkos🔥
Lørdagen ble det en tur til Bø. Der gikk vi tur med Cian i nydelig vær. Fikk jaggu endene til å møtes også
På ettermiddagen ble det påskeegg på meg, men først måtte jeg finne hvor det var gjemt. Det var 8 steder jeg måtte finne løsningen på.
På kvelden koste vi oss skikkelig. Kokkefruen lagde litt drinker, noen bedre en andre. Og hun sto for spillelisten på Spotify. Det var en skikkelig koselig kveld.
På søndagen fikk vi besøk fra Kragerø. Min pappa og frue tok turen over fjellet. Kvelden ble tilbrakt foran tv.
I dag har det vært litt rydde og vaskedag. Ungdommen kom hjem igjen, så greit at huset er ryddet og vasket. Brukt også en del tid på oppskrifter og blogg i dag.
Så det var vår lille påske. Ikke gjort så veldig mye, men har kost oss skikkelig. Håper dere også har hatt en fin påske🐣
