Så langt i dette døgnet, går klokken helt riktig. 60 sekunder er fortsatt 60 sekunder. Ikke har døgnet 24 timer heller. Så langfredag er like lang som forrige fredag. Så hvorfor heter det da langfredag? Det er det nok mange som lurer på.

Jeg fant en forklaring på nett. Og der sto det godt forklart: Jesus lagde som kjent vann om til vin. Og det skjedde på en torsdag (skjærtorsdag)Det ble en del drikking den dagen, så kom fredagen. Med dundrende hodepine og bakrus. Da vet jo de fleste hvor lang den dagen føles. Og derfor fikk den navnet langfredag.

Lørdag skjedde det ikke så mye, men søndag kom og langfredag var glemt. Da var det på han igjen. Full fest og vindrikking. En av deltagerne ble så sulten under festen, at han ville fange seg en hare å spise. Men mannen var så full, at han fanget en høne istedenfor. Og alle ble overrasket da haren la egg. Sånn kom påskeharen og påskeegg inn i bilde.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Mandag kom og alle var i så dårlig form etter søndagen. Så alle fikk fri fra jobb den dagen. Og slik er det fortsatt den dag i dag. Ja, er viktig å huske historien dere.

Så da vet dere forklaringen på det.

Kaker og kjeks er også viktig i påska. Så da kan man bake slike deilige kjeks dere ser på bilde under.

Påskequiz

For mange er quiz viktig i påsken. Da skal man briljere med sine kunnskaper. Man får spørsmål som:

1. Hva er Danmarks nest største by?

2. Kan du nevne minst én av Norges tre største øyer?

3. Det finnes tre land i Europa som ikke grenser til noen andre land. Kan du nevne to av dem?

4. Pommes Frites er en populær siderett i hele verden. I hvilket land har matretten sin opprinnelse?

5. Hvilken odde er Norges nordligste punkt?

6. Hva heter hovedstaden i den amerikanske delstaten Florida?

7. Hvor hadde Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone Karoline sitt hjem fra 1875? Hjemmet er i dag et museum som er åpent for publikum.

8. De fleste flagg har en rektangulær form, men to land har kvadratiske flagg. Hvilke?

Ja, nå er du vel i full gang med å svare på spørsmål regner jeg med. Klarte du alle?

Kvikk lunsj og appelsin

Kvikk lunsj og appelsin hører påsken til for de fleste. Selv om de fleste av oss spiser det året rundt.

Kvikk Lunsjen forbindes med norsk kultur, og har blitt en sjokolade som er essensiell på skitur, fjelltur, skogstur og norgesferie. Den omtales gjerne som hele Norges tursjokolade.

På 60-tallet ble fjellvettreglene trykket på emballasjen og siden har den formidlet turtips, informasjon om severdigheter og Den Norske Turistforeningens hytter rundt om i vårt fantastisk naturskjønne land.

Det å spise påskeappelsin har lange røtter i Norge. Appelsiner har blitt importert til landet i over 100 år. – Før var det få appelsintyper å få tak i, og varen ble sesongbetont. Tilgangen til de søte og saftige appelsinene var best i vintermånedene frem til påske, og slik ble appelsinen en påskefrukt.

Påsketradisjoner

I påske følger likevel de fleste av oss gamle påsketradisjoner, ofte uten at vi er klar over betydningen av det vi gjør. Vi dyrker forsatt solen i påska, mange plukker inn kvister med grønne museører, vi pynter huset med eldgamle symboler på fruktbarhet og vår, vi spiser påskelam, påskeegg og kylling.

Guds lam

Innen kristendommen er påskelammet symbol på at Gud ofret sin sønn for vår skyld. Jesus var Guds lam, Guds påskeoffer, offeret Gud gjorde for å frelse menneskene.

Fjelltopper og sol i påsken

I gamle dager pleide folk å dra opp på en fjelltopp tidlig påskemorgen. Man trodde at sola oppførte seg helt spesielt denne dagen ved å danse på himmelen i glede over Jesus oppstandelse. Det het seg også at hvis en kunne få syke mennesker med seg opp på fjelltoppen, ville de bli bedre siden solen hadde en helbredende kraft i det den stod opp påskemorgen. Kanskje vår egen tids tradisjoner med å dra til fjells har røtter her? Vi er fortsatt glad i både fjelltopper og sol i påsken, selv om mange av oss ikke står grytidlig opp.

Ja, påsken er viktig for mange av oss. Det jeg liker best ved påske, er at det er vår og det går mot sommeren

Som mange av dere vet, plages jeg mye med bein, knær og hofter. Og det er ganske irriterende for en som ikke klarer å holde seg i ro. Ja, er jo ikke bra å holde seg helt i ro heller da. Men kanskje greit å begrense det litt.

Dere kan lese hva ortopeden sa HER

Det er ikke mye gøy når beina svikter. De siste dagene har vært spesielt ille. Pga av smerter i hofte og kne, så belaster jeg beina på en helt annen måtte. Og sikkert en helt feil måte. Og det betaler jeg får nå. For nå gjør det sykt vondt fra kne til tå i høyre fot. Jeg er vant til smerter, men er ikke gøy når jeg nesten ikke klarer gå, stå, sitte eller ligge. Uansett vrir jeg meg i smerter. Nei, jeg bruker ikke smertestillende. Med mitt tidligere liv, så er smertestillende noe jeg ikke vil bruke.

En stor årsak til at jeg har ødelagt beina, kan du lese om HER

Det er litt greit at vi er barnefri de neste dagene. Da kan jeg få litt tid til hvile. Blir uansett å gjøre en god del, men det ville vært mye mer om ungdommen var her.

Skulle hatt rullestol vet du. Da kunne kokkefruen trillet meg rundt. Litt dritt med all den snøen ute da. Trur jeg fort hadde blitt dumpet i grøfta og etterlatt.

Jeg trudde aldri jeg skulle si dette, men jeg ser faktisk litt fram til at jeg kan trene litt mer. Jeg MÅ jo sykle mye, har jeg fått beskjed om. Og nå er våren på vei. Bare veier og litt varmere i lufta. Da skal jeg dra sykkelen ut av låven. Og ut på ville veier.
Få deg slik en ergometersykkel sier vel du da. Nei, jeg orker da ikke sykle uten å komme noen vei. Bære den fra vindu til vindu, slik at jeg får forskjellig utsikt. Eller se på tv imens jeg trener. Jeg er mann jo, kan ikke gjøre to ting på en gang. Kan ikke følge med på tv imens jeg puster og peser i en oppoverbakke. Jeg kjenner meg selv så pass, at jeg vet det blir mest nedoverbakker om det blir spennende på tv.

Ja, kan se på et naturprogram. Da får jeg masse fin utsikt. Helt til det kommer en veps eller geithams på TV-skjermen. Da sykler jeg på meg hjerteinfarkt. Ja, de drittsekkene med vinger liker jeg ikke.

Nei, trur jeg skal nyte påskeværet litt jeg. Ta meg litt fri fra kjøkkenet. Ikke helt da, må jo ha mat. Men ikke det jaget med bilder etc for å lage innlegg. Det er ganske mye flyging fram og tilbake når man lager innlegg. Og når beina svikter, kjenner jeg at det tar litt tid og måtte åle seg fram og tilbake på gulvet. Som en liten meitemark på bakken i regnet.
Nei da, så ille er det da ikke ennå. Men vil ikke at det skal bli så ille heller. Derfor en liten pause nå. Nyte noen dager alene sammen med kokkefruen. Det har vi ikke fått gjort så mye siden vi giftet oss. Straks vært gift i 3 uker allerede. Har vært en stressende tid etterpå, men ting er på vei tilbake til normalen heldigvis.

Bål, pølser, sol, smågodt, øl og underberg høres flott ut syns jeg. Og er blitt lovet påskeegg til lørdag. Påskekrim, påskenøtter, film, serier og sofaen hører også med. Ser fram til noen sløve dager mer og mer imens jeg skriver her.

God påske alle sammen🐣

Da er det en uke siden kokkefruen og jeg giftet oss. Om du først vil lese om det, finner du det HER

Det har vært litt av en uke, om jeg får si det selv. Noen rolige hvetebrødsdager har det ikke vært. Det var en fantastisk dag sist fredag. Endelig ble kokkefruen og jeg ektefeller. Det er jo noe vi har ventet på en stund.

På lørdagen lagde våre to yngste ungdommer lunsj til fruen og meg. Det var jo kjempesnilt av de.

På ettermiddagen kom vår andre hund hjem. Mille hadde vært på løpetidsferie, men etterbrunsten var ennå meget fristende for Cian. Så her ble det liv.

Hundene måtte vi holde på hver sin kant av huset. Det var mye piping og bjeffing. Å få slappet av ble nesten umulig. Så kvelden gikk til å holde hundene rolig. Mille hadde også den morgenen skadet den ene forlabben sin. Vi trudde det var en strekk i skulderen, noe hun har hatt mange ganger. Så hun hadde også litt vondt for å gå. Hun hinket seg framover. Litt svak i bakbeina har hun vært en stund. Noe som kommer med alderen.

Den natta ble det ikke mye søvn på oss. Yngstejenta hadde Mille på sitt rom. Kokkefruen lå på motsatt side av huset med Cian. Og han peip hele natta, så der ble det ikke et sekund med hvile.

Midt på natten kom guttungen inn til meg. Han hadde spydd ut hele gulvet på rommet sitt. Han fikk ligge sammen med meg i senga. Så fikk kokkefruen vaske rommet når hun sto opp. For slikt klarer ikke jeg. Da blir det mer spy på gulvet, for å si det sånn. Det ble fortsatt ikke noe søvn den natta. For guttungen spydde gjennom hele natta og utover dagen.

Fikk også beskjed om at svigermor lå rett ut på bøtta også. Jeg kjørte guttungen hjem til Langesund litt tidligere den dagen. En kjøretur fra helvete som han kalte det. Med hundeposer med spy i fanget. Så måtte jeg lufte han et par ganger på veien, stakkar liten.

Da jeg kom hjem igjen var den ennå fullt av liv med hundene. Det var virkelig et styr. Kokkefruen fikk gått en fin tur med Mille den kvelden. Hun haltet litt, men det gikk greit.

Mandagen var vi ennå veldig slitne. Det ble jo ikke mye tid til hvile. Jentene skulle reise til faren sin, så da ble vi alene med bikkjene. Mille hadde nå mer vondt i bakbeina. De ville ikke holde henne oppe, så vi la puter og tepper rundt i stua. Glatt å gå på gulvet, og var tungt å reise seg opp. Time hos dyrlegen fikk vi på onsdagen. Hun måtte nå bæres rundt. Da jeg lagde middag kom hun humpende ut på kjøkkenet. Hun brukte vel ett minutt eller to på 5 meter. Men hun ville ut til meg.

Hun og Cian kunne nå være i samme rom, så det hjalp jo litt. Men han måtte holdes litt styr på, for det kom noen rykk innimellom. Den natta sov vi alle 4 på samme rom. Kokkefruen var mye våken for å passe på Mille. Kokkefruen var også nå blitt sjuk. Med masse feber, vondt i hodet etc etc..Trur nok det var litt stressrelatert.

Tirsdagen var det litt mer liv i Mille. Man kunne se glimtet i øynene igjen. Hun var livlig og ville reise seg hele tiden. Kokkefruen var rundt ute på gården sammen med henne. Hun fikk virkelig utforsket og snuset litt. Men hun hadde vondt for å gå. Hun hoppet seg framover og kokkefruen bar henne litt. Mille var så glad, det var godt å se.

Onsdagen gikk alt i feil retning. På natta hørte vi hun hadde det vondt. Og det ble ikke bedre utover morgenen. Vi kunne ikke vente på timen hun hadde fått den ettermiddagen. Så kokkefruen dro i hui og hast til dyrlegen. Og som dere har fått med dere, så måtte Mille sitt velvære komme først. Så da måtte vi dessverre si adjø til jenta vår. Det var det beste valget for henne. Og nå slapp hun og ha mer vondt.

Resten av dag, kveld og natt var tung for oss her hjemme. Kokkefruen var utrøstelig, det var så vondt å se. I tillegg til at hun var sjuk, så måtte hun takle dette også. Det var godt når den dagen var over, for å si det sånn.

Torsdagen var litt bedre. Vi fikk snakket mye sammen. Og tok oss litt tid til å fordøye de siste dagers hendelser. Vi begge var fortsatt slitne etter en hektisk uke. Så det ble tidlig kveld på oss. Og vi fikk endelig en god natts søvn.

I dag er det fredag og helg folkens. Fiberfolka er her akkurat nå, og legger inn fiber. Da blir det tv igjen og skikkelig nett, så det skal bli godt. For nå har vi levd lenge med ekstremt dårlig nett.

Så i dag har vi vært gift i en uke gitt. Uka kunne kanskje godt litt bedre vel. Sammen er vi veldig sterke, så vi takler det meste. Satser på en rolig helg nå. Kanskje vi kan nyte det å være nygift. Ikke vært mange muligheter til det den siste uken. Kanskje det blir et glass med boblevann eller to…hvem vet.

Mille
29.03.10-22.03.23

Det å si adjø til dine kjæledyr er aldri enkelt. Uansett hvor lenge de har bodd sammen med deg. Et kjæledyr er jo et familiemedlem på lik linje med oss andre. De er jo våre små barn.

Å se sine små barn ikke ha det bra, gjør vondt langt inn i hjerterota💔Dyrenes velvære må komme i første rekke. Uansett hvor vondt det gjør. Det er vår jobb som hundeeiere. Det er et ansvar man får når man tar inn et kjæledyr.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

De siste dagene har vi sett hvor vondt Mille hadde det. Hun fikk problemer med å gå. En vond forlabb, og to bakbein som sviktet mer og mer.

Etter å ha kviknet veldig opp på tirsdagen, var nedgangen desto større på onsdag. Hun ble fort dårligere utover morgenen. Og vi hørte hvor vondt hun hadde det. Hun hadde fått time hos dyrlegen på ettermiddagen, men vi kunne ikke vente så lenge. Så i hu og hast tok kokkefruen Mille med seg til dyrlegen tidligere på dagen.
Jeg fikk sagt adjø til henne i bilen før de dro. Selv om tankene var inne på at muligheten var at det var adjø for alltid. Ville jeg ikke helt innse det der og da💔
Men det ble altså adjø for alltid. Som vi fryktet var også beskjeden fra dyrlegen, at det beste var kanskje å la henne få slippe😭

Mille hadde jo en pappa til. Og de var svært så knyttet. Det er far til jentene. Mille fikk sovnet inn i fanget hos far og kokkefruen. Hun ble overøst med kjærlighet i sin siste stund. Slik hun har blitt i årevis. For mangel på kjærlighet har det aldri vært❤️

Du kan lese litt mer om Mille HER

Så nå sitter vi tilbake her med kun minner og bilder av en fantastisk hund. En hund full av liv og glede. Vi ble svært så knyttet Mille og jeg. Og hadde mange koselige kosestunder. Selv i går klarte hun å kose litt, selv om smertene kanskje var uutholdelig.
Jeg hadde lagt puter på hele soveromsgulvet, slik at hun fikk ligge godt. Var nok vondt å ligge uansett da. Så når jeg våknet i går, hadde vi en liten kosestund. Jeg måtte fortelle henne at det skulle nok gå bra. Noe de neste timene ikke gjorde.

Det har vært noen tøffe dager. Og nå må jeg ta så godt vare på kokkefruen som jeg kan. Dette knuste henne virkelig💔I natt trur jeg hun har fått sovet litt. Noe som har vært mangelvare siste uken. Dette vil ta tid å komme over for oss alle.

Cian skjønner nok ikke helt det her. Men han skjønte Mille var syk, for han passet på henne de siste par dagene.

Det blir et tomrom etter henne. Var mye lyd og glede i den lille kroppen. Nå får vi ta en dag av gangen. Og minnene av Mille vil alltid være med oss

❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Hvil i fred jenta vår💔💔💔

I går ettermiddag fikk vi Mille hjem igjen etter løpetidsferie. Hun fikk noen dager ekstra ferie pga vielsen. For alle hundeeiere vet hvordan etterbrunsten kan være. (Ja, bilde over er ikke fra nå)

Hun har klart å få en strekk i skuldra på ferien. Og da hun kom hjem, ville jo ikke Cian la henne være.

Han måtte vi ta sele og bånd på. Han styres kun av instinkt og drifter. Bjeffing, piping og traving.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så vi måtte dele huset opp i soner. De kan ikke være sammen.

Yngstejenta har Mille på rommet sitt. Imellom der og stua har vi lukket to dører. Cian springer fram og tilbake, fram og tilbake…og piper😩

Ved leggetid måtte de ligge på hver sin kant av huset. Kokkefruen hadde Cian inne på eldstejenta sitt rom. Og der har det ikke blitt mye søvn på noen av de. For han har holdt på sånn hele natta.

Jeg fikk sove litt på starten av natta. Så ble jeg vekt av guttungen som sto ved siden av meg. Han hadde spydd ned hele rommet sitt og på klær han hadde på gulvet.

Han fikk ligge sammen med meg og en bøtte. Og han har spydd og spydd. Trur vi er oppi 13 ganger nå.

Cian har hørt meg når jeg har flydd ut og inn for å hente diverse til guttungen. Det har ikke gjort ting noe bedre.

6.30 sto alle sammen opp. Mille fikk vært ute på do, imens Cian og jeg var inne på et annet rom.
Så var det tilbake til andre siden av huset med yngstejenta.

Guttungen har stumpet av på sofaen ved siden av bøtta.

Cian springer fortsatt fram og tilbake til døra. Og selvfølgelig piper.

Kokkefruen og jeg sitter på sofaen og prøver å holde øynene åpne😵‍💫

Jeg må få slappet litt av. Så jeg har funnet fram hørselvern. Jeg skal kjøre guttungen hjem i dag. Får ta med Cian da, så de andre får slappet av i 2-3 timer. Så betydningen av hvetebrødsdager er ikke eksisterende🤣

Hvetebrødsdager er perioden rett etter bryllupet, da de nygifte tradisjonelt skal ha tid til seg selv, «og legge grunnen til hverdagens samliv.»

Ja, ja…sånn er det og ha barn og hunder. Ville aldri vært foruten heller❤️

P.S: Guttungen snudde seg akkurat og sa: «Aaaaa…for en drittdag!»🤣

Tom Martin Og Heidi Kristina Dale 17.03.2023

❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Da var det gjort. Vi er nå gift og kokkerfruen er nå kokkefrue på papiret også. Og jaggu har hun ikke byttet etternavn også. Nå skal hun slite noen måneder med å venne seg til det.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vielsen har vi ventet en stund på. Korona satte en brems på bryllupsplanene. Så spilte økonomi inn. Så skulle vi få giftet oss, måtte vi bare gjøre det enkelt. Måtte bare innse at det store gardsbryllupet måtte vi skrinlegge. Det satte på ingen måte noe demper på vår dag uansett. Litt kjedelig at ikke alt av familie, slekt og venner kunne komme da. Vi tar det igjen til sommeren med en stor gardsfest istedenfor. Da er ingen nevnt, og ingen glemt.

Så da ble det vielse istedenfor bryllup. Det var kjempekoselig det også. Ordfører ble rørt under vielsen, og det er jo koselig da. Hun syns det var så koselig å vie noen hun kjente. Ja, hun kjenner Heidi sin familie godt. Vi hadde kun barna, svigers og svigersøster tilstede. Ungene måtte jo selvfølgelig være med. Svigers var vitner og svigersøster var forlover. Min forlover er i syden. Koser seg i varmen, men regner med at de stikker innom når de kommer hjem.

Vielsesdagen startet med at jeg vekte Kokkefruen på senga med kaffe og en rose. Da var dagen igang.

Var en del gjøremål gjennom dagen. Kjøring hit og dit, på et forbanna føre. Ja, for været var ikke det beste.

Heidi skremte meg med ansiktsmaske, så jeg skremte henne tilbake. Med å ta barten. Det fikk hun ikke sett før vi sto i gamlebanken da.

Heidi og jeg var ikke sammen de to siste timene før vielsen. Hun var over hos svigers, og ble sminket av yngstejenta. Imens gjorde vi andre oss klar her hjemme.

Cian fikk ikke være med på vielsen, så han lå i bilen. Var over på 30 minutter, så gikk greit det. Om ikke hadde vi hørt han inn. For jeg hadde parkert bilen nærme gamlebanken. Litt oversikt måtte jeg ha.

I et lite lokale i gamlebanken foregikk vielsen. Og som sagt, var vi bare noen få til stede.

Nervene satte litt inn siste halvtimen før. Men så pass må det vel være. Under vielsen viste jeg ikke helt hvor jeg skulle ha henda. Så fiklet vel litt med de trur jeg. Uansett var det utrolig koselig. Litt fjas hører med selvfølgelig. Kan ikke bare være seriøs heller. Gift ble vi, og det er jo det viktigste.

Heidi fikk prøve sitt nye etternavn for første gang, da papirer skulle underskrives.

Så da var vi mann og kone. Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg nok sikkert.

Etter vielsen dro vi hjem til svigers. For der skulle vi ha middag. Svigermor syns det var stor stas at hun fikk lage mat til oss. Hun fikk litt hjelp av svigersøster da. Og maten var det ingenting å si på, annet en at den var nydelig.

Vi koste oss skikkelig utover kvelden. Da mørket senket seg på ankom også ektemann til svigersøster. Barna sov, så de ble bært fra bil til seng.

Litt kake måtte også til utpå kvelden. Jeg hadde visst plass til litt mer i en ellers så full mage

Det ble en kjempekoselig selv om det ble en liten privat vielse og middag. Rundt midnatt var vi ganske så slitne alle mann. Heldigvis hadde vi kun 50 meter hjem over gårdsplassen. Jeg glemte å bære Heidi over dørstokken når vi kom hjem. Påpekte ungdommen senere. Så der bommet jeg litt, men greit å spare knærne litt da. Ikke så mye jeg skal løfte…var ikke det en kjekk unnskyldning da.

Tusen takk til alle dere som var med på vår dag. Tusen takk for gaver. Og tusen takk til svigerfamilie som gjorde dette til en virkelig flott dag❤️

Da var dagen kommet. Det er 17 mars, og Heidi er så heldig at hun for gifte seg med meg…nei da, er jeg som er den heldige her.

Været er ikke det beste akkurat, og verre skal det visst bli utover dagen. Vi skal jo ikke være så mye ute akkurat. Så det går fint.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Cian og jeg sto opp 5.30. En rolig start på dagen er viktig. Ikke vits å stresse seg opp pga en vielse😜Det står litt igjen som må fikses i dag. Skjorte må strykes etc. Guttungen og jeg skal en tur til Bø. Jeg må ha nye tynne sorte sokker😂 Men det er det siste som mangler.

De som har sommerfugler i magen er heldig. Jeg har måker kjennes det ut som. Eller så er det 3 kopper kaffe som gjør seg gjeldene😆

Det er jo ikke noe bryllup vi skal ha i dag. Vi skal jo bare ha en liten vielse. Ordføreren som skal vie oss. Og kun en liten middag etterpå med barn og svigers. Så store selskapet blir det ikke. Det viktigste er at vi blir gift. Så får vi heller ta en stor sommerfest til sommeren.

Klokken 16 i dag skal vielsen foregå. Så da er vi gift sånn ca. 16.15🥰 Føttene er god og varm. Så ikke noe å klage på der.

2 av ungdommene skal ennå på skolen i dag. Den tredje mobba de to andre, for han har fått fri. Guttungen hentet jeg i går. Vil kjøre minst mulig i dag. Og glad for det valget, med det snøkaoset som er på veiene…er i hvert fall det avisene skriver😂Og vi fikk jo farevarsel på tlf. Da må det jo være ille😜

Nå skal snart de andre vekkes. Da blir det full rulle før skolen…2 turer til skole og buss. Så må ut å måke fram bilen straks også. Er 1 plussgrad, så er ganske så vått det som laver ned ute nå.

Cian ligger uvitende ved siden av meg å snorker her. Han skjønner jo ikke hva som skal skje i dag. Han må også vente i bilen under vielsen. Og det er aldri populært. Han kan ikke være alene hjemme. Han er jo en pyse🤣Da tisser han ned alt. Mille kommer ikke hjem før i morgen eller søndag. Så da blir det vel litt liv på etterbrunsten.

Nei dere. Jeg får gjøre meg klar til dagen. Vekkerunde straks⏰Håper dere alle får en fantastisk dag🥰

Nå ble jeg faktisk litt kald på bena. Får finne fram tykk sokkan trur jeg😀

Gjesteinnlegg fra kokkefruen

Som mange kanskje har fått med seg har kokkefruen i huset fibromyalgi. Kokken har derfor spurt om jeg ikke kan skrive et innlegg om hvordan det er å leve med det 🤞

Det største og mest kjente symptomet ved fibromyalgi er kroniske smerter i muskler og/eller ledd. Jeg kan ikke lenger huske hvordan det er å ikke ha vondt noe sted. Akkurat i dag er det kramper i rygg og mellomgulv som er mest plagsomt. Men oftest er det armer og ben som er verst.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er også mange ulike typer smerter. Fra dumpe, murrende, sviende, stikkende, til de som kjennes ut som beinbrudd og forbrenning.

Man lærer etterhvert å bare leve med det, for man har jo ikke noe valg liksom 🤪

Som igjen fører til et annet symptom, som jeg hater mest, nemlig fatigue…😵 “Alle kan føle seg sliten i blant” har jeg hørt flere ganger. Fatigue er ikke det samme som å være sliten. Det er en annen liga. Man blir vissen i kroppen, beina svikter. På det verste er det slitsomt å bare trekke pusten. For meg er det som om kroppen bare sier “Stopp! That’s it! Nå er det nok!” Og det av og til helt uten grunn også.

Det mest frustrerende er egentlig uforutsigbarheten. Man vet aldri hvordan formen vil være om en halvtime, senere på dagen, i morgen og iallfall ikke neste uke. Det gjør det vanskelig å planlegge noe. Men man må bare hoppe i det og håpe på det beste 😉

Søvn er også litt vanskelig, da jeg ofte våkner flere ganger om natta pga smerter. Kan ikke lenger huske hvordan det var å våkne uthvilt.

Det er litt som å starte dagen med lavt batteri hver dag. Noen dager er det nesten flatt og av til helt tomt. Det gjør hver dag til en kamp for å få “energikabalen” til å gå opp 🙄

Jeg har ikke alltid vært syk.Jeg pleide å være en svært aktiv person. Som liten drev jeg med både håndball, gitar, bass og spesielt hest. Jeg begynte å jobbe ved siden av skolen som 15-åring. Har alltid vært glad i å jobbe og ha mange baller i lufta på én gang. På et tidspunkt jobbet jeg over 300 t i mnden over en lengre periode. Jeg ble mor første gang som 22-åring, mens jeg studerte. Da tok jeg ikke permisjon en gang. Minstemor ble født like før jeg var ferdig på allmennlærerstudiet, som det het den gang.

Jeg kan ikke helt sette fingeren på når jeg begynte å få vondt, for har alltid skjøvet sånt tull unna. Samtidig kan jeg heller ikke huske hvordan det var å ikke ha vondt noe sted. Vet iallfall at det økte på etter det siste svangerskapet med minstemor, da jeg også fikk bekkenløsning.

Men man fortsetter å bite tennene sammen og later som ingenting. Jeg hadde i tillegg noen psykiske traumer, som jeg i dag vet er ptsd, som jeg også dyttet langt inn i skapet.

Greia er vel at man kan ikke skyve ting unna for alltid, på et tidspunkt er strikken tøyet for langt og man får hele dritten slengt i fjeset med desto større kraft.

Så fra å være i 100% stilling som kontaktlærer på ungdomstrinnet, aktiv i politikk og valgkamp, engasjert 2-barnsmor og husmor i et hus under oppussing, gikk jeg på en kjempesmell, som jeg brukte mange år på å komme meg fra. Og fibromyalgien blomstret opp.

Overgangen er derfor stor til livet mitt i dag. Hvor jeg må planlegge hver minste lille ting mtp fatigue, hvile etc 😔

Det tar tid å innse at livet ikke ble helt som man hadde tenkt. Det er en slags sorg, som man ikke helt kommer over. Alle drømmer og planer som det ikke ble noe av. Jeg savner veldig å være en del av et fellesskap, ha kollegaer, venner og et sosialt nettverk. For på tross av diverse diagnoser, så er jeg jo fremdeles meg selv. Engasjert mamma er jeg også fremdeles. I tillegg til å “legge meg oppi” alt ungene driver med, er jeg akkurat nå også klassekontakt, med i FAU og 17.mai-komitéen. Siden jeg jo er hjemme på dagtid, har jeg også hatt gleden av å få være med på juleverksted, grøtlaging, påskelunsj, kjøring til skidager og en og annen skoletur. Så på én måte er jeg heldig, som har hatt muligheten til å være med på slikt i ungenes liv. På en annen side er det grenseløst trist og frustrerende å måtte plutselig bli hjemme fra f.eks. en av ungenes danseforestillinger, kunstutstillinger eller fotballkamper, fordi kroppen plutselig slår seg tverr. Akkurat det kommer jeg nok aldri til å innfinne meg med.

Følelsen av å være fanget i egen kropp er ikke ålreit. Hodet vil masse ting, men kroppen er slett ikke enig. Adhd og fibromyalgi er rett og slett en sadistisk kombinasjon.

Men nå har jeg jo samtidig vært usannsynlig heldig, som, på tross av dette, traff min absolutte sjelevenn og nå ektemann, Tom Martin 😍

At vi begge har vårt å plages med, er på en måte en fordel også. For vi skjønner begge hvordan det er å leve med kroniske sykdommer og plager. Og man får en annen forståelse for ting, når man har opplevd litt av livets skyggesider. En livserfaring om du vil. Og siden vi begge er både sta og optimistiske, så graver vi oss ikke ned i elendigheten, men prøver alltid å gjøre det beste ut av ting som de er 🍀

Ei klok tante sa en gang til meg at det viktigste er å finne en som “løfter meg”, og det gjør han så absolutt ❤️
Så, selv om det ikke kan bli det store, flotte bryllupet, jeg en gang drømte om, så blir det en koselig og romantisk seremoni med våre tre flotte ungdommer til stede. Og jeg gifter meg med min beste venn og livspartner 🥰

Han har skrevet et innlegg om hvordan det er å leve med meg. Det kan du lese HER

«You’re Not You When You’re Hungry» fra Snickers reklamen stemmer på en prikk, når det kommer til meg.

Ofte får jeg høre fra de andre i huset, at jeg kanskje burde spise noe. For de merker det, ikke jeg merker. Jeg blir svært så grinete og tålmodigheten blir veldig kort, når ikke jeg har spist på 3-4 timer. Ja, jeg er et matvrak.

Jeg kan ikke huske at dette var et problem da jeg var yngre. Det merkes kanskje litt bedre nå, jeg vet ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg blir sulten, så skyter jeg sarkasme fra hoftene. Ja, til og med en spydig kommentar eller to kan falle ut av meg😜Ja, jeg vet at det ikke høres ut som meg🤣Det eneste jeg merker, er at jeg blir kvalm etter 3 timer uten mat. Da må jeg ha noe å spise.

Når jeg lager mat til selskaper, glemmer jeg å spise. Kan fort jobbe 6-7-8 timer uten mat. Jeg klarer ikke spise når jeg har oppdrag. Kokkefruen minner meg hele tiden på det da. For er jo hun som merker det best. Lavt blodsukker nå, kan jeg høre fra henne.

At jeg er baksetesjåfør når hun kjører, det kan jo også forekomme. På vei hjem fra et forbanna kjøpesenter eller noe. Det rumler og tumler i magen. Da kan det komme en spydig kommentar på kjøringa hennes🤣Kvinnfolk bak ratte altså😜

Akkurat tålmodighet har jeg ikke flust av fra før. Så man kan jo tenke seg hvordan den blir når jeg er sulten. Sarkasme er en del av min talemåte, men blir en liten spydig undertone der når jeg er sulten.

Jeg kan jo ikke være den eneste som har det slik vel? Hvordan er du når du er sulten?

Da var det fredag, og det er kun 1 uke igjen til vielse. Selv om det er mange minusgrader ute, har jeg ikke kalde føtter. De holdes varme med tykke sokker.

Om en uke er jeg gift skal du vite. Ja, det er noe haren i reveenka ville sakt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Reveenka er et av mine favoritteventyr fra barndommen. Den er jo bare helt konge. Nå skal jeg ikke sammenlikne haren med meg da. Jeg sporer bare litt av her.

Haren som hadde vært gift

Det var engang en hare som var ute og gikk i det grønne. “Å, hurra, hei og hopp!” skrek han, hoppet og sprang, og rett som det var, gjorde han et rundkast bortetter og sto på to-ben i groen.

Så kom det en rev luskende.

“God dag, god dag!” sa haren. “Jeg er så glad i dag, for det jeg har vært gift, skal du vite,” sa haren.

“Det var vel det da,” sa reven.

“Å, det var ikke så vel heller, for hun skåret hardt på hornene, og så var det et troll til kjerring jeg fikk,” sa han.

“Det var ille det da,” sa reven.

“Å, det var ikke så ille heller,” sa haren, “for jeg fikk rikdom med henne, hun hadde en stue.”

“Det var da vel det,” sa reven.

“Å, det var ikke så vel heller,” sa haren, “for stua brant opp, og alt det vi eide.”

“Det var da riktig ille,” sa reven.

«Å, det var ikke så ille enda,” sa haren, “for hun brant opp kjerringa med.”

Nei, tilbake til det dette innlegget skulle handle om.

Som sagt, er det en uke til jeg får gifte meg med min kjære kokkefrue. Ja, da blir hun faktisk ekte kokkefrue.

Her en kveld så jeg at hun skrev masse i en skriveblokk. Da hun la den på bordet etterpå, så jeg hva hun skrev. Hun øvde på underskrift. Hun har jo hatt Aase som etternavn i over 40 år. Nå blir det Dale fra neste fredag. Så er jo litt å venne seg til. Er litt søtt da. Er det ikke slik alle gjorde da de var veldig ung?

Vi begge har vært forlovet før, men ikke gift. Så gøy å få gjort det med sin elskede da. Noe stort kirkebryllup ønsket ingen av oss. Vi er ikke helt der. Vi holder det enkelt og greit. Vi gifter oss på Gamle banken i Lunde. Med ordfører som står for vielsen. Kun barna og vitner tilstede. Etterpå blir det en liten familiemiddag hos svigers. Så får vi heller ta en større hagefest til sommeren her på gården. Der resten av familie kan komme.

Det viktigste er jo at vi blir gift, skal du vite. Ringer har vi allerede hatt på noen uker. Ja, dette er jo ikke ringer man kan ta av og på. Jeg slipper også å ta den av når jeg lager mat.

Med mine skavanker så var tatoverte ringer beste løsningen. Og jeg syns de er ganske så kule.

Så nå er det bare å telle dager og timer til den store dagen. Beholde tykksokkene på for å være på den sikre siden😜

Den største prøvelsen neste fredag, blir dressko og høyhælte sko på glattisen når vi skal inn og ut fra gamle banken. Ja, her i Lunde er det glatt is over alt. Strøing har virkelig vært mangelvare i vinter. Så et sjansespill hver gang vi lufter bikkjene i sentrum. Kan ikke si at knær og hofter har blitt så mye bedre av det🤣

Men nå er det først helg dere. Vi har barnefri. Og kun en bikkje hjemme, da den andre er på løpetidsferie. Så da får vi se hva vi finner på. Noen gode filmer og et par sjokoladeplater å dytte i kjeften. Eller kanskje en tur i skog og mark. Hvem vet hva helgen vil bringe. Uansett hva som skjer, så får jeg tilbringe den med min kjære♥️

GOD HELG