Da var lørdagen her, og vi er våken og opplagt. Var i seng 23.15 i går. Måtte jo lade opp til dagen i dag. Så i går ble det burger til middag. Litt kaffe og vandring i sentrum. Et par øl og Tacoburrito og Top Gun på tv.
Vil dere lese reisebrevet fra i går? Da finner dere det HER
Etter en dusj bar det ned til frokost. For det må man ha før en laaang dag i bartebyen. Jeg måtte be Kokkefruen ta trappa, for heisen tålte akkurat min vekt
Dere trudde jeg skulle si noe annet der…jeg gjør ikke det en gang til skjønner dere. Man lærer av sine feil…noen ganger😂
Det var i hvert fall godt med litt hotellfrokost. Frokost på hotell er noe eget. Alltid mer sulten da. Så det ble en stor og god frokost. Et par kopper kaffe. Og litt melk. God start på dagen det.
Etter frokost la vi oss på senga for å dille litt. Ja, ikke på hverandre. Men på telefon. Jeg skriver på dette innlegget.
I dag er det litt surt. Regn i lufta og 8 grader. Uansett fant jeg noen som trosset været. De badet og koste seg.
Kjekt at de har satt ut paraplyer i byen også. For ser ut som vi trenger det.
I dag skal bloggerne møtes. Og de man før omtalte som bloggere, var unge rosabloggere. Nå har det vært et skifte der. De yngre er på Instagram og TikTok. Og bloggerne er nå eldre og klokere. Er en ganske høy snittalder på oss som møtes her i dag. Det syns jeg er mye koselige. Vil ikke være på bloggtreff med en gjeng blonde rosabloggere, med silikon, fillers og ditt og datt her og der. Det er ikke helt meg.
Vi skal treffes i lobbyen klokken 12 i dag. Etter et par timer med bli kjent greier. Så er det byvandring. Og satser på at noen andre har retningssans. For visst ikke, går jeg meg bort😂Og det blir nok en del bilder å ta.
Senere i kveld er det middag og utekveld. Og det gleder jeg meg til. Mat er jo godt. Jeg elsker mat. Og jeg slipper å lage den selv. Det er jo enda bedre.
Så nå er det bare å glede seg til å møte de andre. Ha en fantastisk dag dere😀
I dag gikk reisen til Trondheim fra Torp. Bloggtreff i helga. Der vi er en liten gjeng med bloggere fra blogg.no som skal treffes. Det blir nok en hyggelig tur. Utveksle erfaringer, ha det gøy og bare kose oss.
Det er jo nesten vinter ennå i bartebyen. Så litt varme klær har vi med.
Reisen startet fra Lunde klokken 19.30 i dag. Tok rundt 1.5 time med bil til Torp
Vel framme på Torp var det tid til et par øl. Må jo starte helgen
På vei til flyet fikk kokkefruen sjekket meldinger på telefon, før vi gikk om bord.
Som vanlig måtte vi høre på slike sikkerhetsgreier. Ikke at jeg hørte så godt etter akkurat. Har vel hørt de noen ganger før. Godt med folk i flyet som skulle til Trondheim
Ut på rullebanen det gikk. Og jaggu kom flyet seg i lufta også
Med på turen var ei lita mygg, i et ellers så skittent vindu. De traff nok den på siste tur. Godt ikke noen fikk den i øye eller munn. Ja, med tanke på hvor fort flyet flyr😜
Heidi koste seg med lesing og kaffe på flyet. Jeg angrer mer og mer på de to ølene. Nå må jeg på do. Og vi sitter bakerst, langt å gå😂
Toalettet er som vanlig lite. Og så stiv og støl kokkefruen og jeg er. Så ble vi ikke medlem i 10 000 metersklubben i dag.
Allerede 25 minutter inn i flyturen, ble jeg søvnig. Og det var jeg ikke alene om. Så da må man kanskje slappe litt av da.
Slappe av var litt vanskelig. Så det ble ikke noe. Gleder meg og har litt måker i magen. Pluss at jeg ser mer og mer snø ut av vinduet. Ja, vi reiser jo nordover mot vinteren.
På Torp var det knall sol og 20 grader. Så overgangen til Trondheim er stor😂
De fleste bloggerne kommer i dag, selv om treffet ikke starter før i morgen. Så kan jo hende vi treffer på noen i kveld. Jeg trur jeg kjenner igjen noen fra bilder. Jeg går jo ikke med briller på, så jeg ser jo ikke mer en 2 meter. Satser på at noen kjenner igjen meg istedenfor. Jeg kan virke ganske overlegen. Det er jo fordi jeg ikke ser ansikter. Får høre det ofte😂Briller bruker jeg kun i bil og når jeg ser på tv. Utenom det blir jeg svimmel av de. Og får hodepine. De skifter ikke fokus fort nok.
Nå er det 30 minutter igjen av flyreisen. Og jeg er lei allerede. Vondt i sitte, når det er trangt til beina.
Så kom det en hyggelig melding fra kapteinen. Vi lander om 8 minutter. Er jaggu 20 minutter før tiden jo. Mye medvind på turen. Da var det av med belte og opp på bordet…eller hva han nå sa med sin ellers så nasale stemme.
Over skyene er himmelen alltid blå, selv i bartebyen. Vi kom oss under skyene også. Og var grønt her jo.
Og der landet vi på Værnes
Etter 30 minutters busstur var vi i sentrum. Jeg fikk tatt en liten strofe fra E6 av DDE på vei mot Trondheim.
Noen få meter å gå bort til hotellet bare. I bussen står det at det er 11 grader ute. Så det er jo ikke så ille. Kjenner vinden et litt surere en hjemme da. Men hvem bryr seg. Er ikke her pga været akkurat.
Og da var vi framme på rommet vårt. Så da var reisen til bartebyen over.
Om man bor sammen med andre, er egentid viktig. Du kan bo med venner, barn eller din bedre halvdel. Uansett er egentid viktig, og noe man må ta seg tid til.
Kokkefruen og jeg er sammen døgnet rundt, siden vi begge er hjemme. Så da er det greit med litt egentid innimellom. Og vi har våre måter å gjøre det på.
Prosjekter er greit og ha. Hun har de grønne fingrene. Så hun steller med alt av planter og grønnsaker. Det er hun flink på. Er ganske så mye av det på gården. Så der er mye jobb. Og hun elsker å holde på med det.
Hun elsker også krim og lydbok. Så der har hun masse egentid, i sin lille verden. Da sitter hun å fargelegger og hører på lydbok med hodetelefoner. Så da får hun koblet ut. Innimellom hekler hun også. Hun har jo fibromyalgi, så pauser og koble helt ut er veldig viktig for henne.
Jeg finner som regel alltid på noe å gjøre. Ja, for er alltid mye som må gjøres både inne og ute. Så det er min egentid. Surre for meg selv med et eller annet.
Vi har også Evja 100 meter fra huset. Så ut med båten å fiske litt er også min egentid. Og noe jeg virkelig elsker. Og når jeg er ute, så får jo hun sin egentid hjemme.
Jeg er A-menneske og hun er B-menneske. Så jeg har alltid et par timer egentid på morgenen. Er ikke ungene hjemme, blir det ofte mer en et par timer også. Den beste tiden syns jeg. Morgenstund og egentid med kaffe, nyheter og blogg.
Jeg legger meg først som regel. Da har hun et par timer med egentid. Som A-menneske blir jeg tidlig trøtt. Så er som regel i seng til klokken 23. Og hun liker å være oppe til 1-2 tiden.
Turer med bikkja er egentid. Butikkturer, hente guttungen i Langesund etc etc er også egentid.
Så er jeg en god del på kjøkkenet. Styrer med mine egne ting. Lage nye oppskrifter, rydder og vasker. Nynner og synger for meg selv. Det er egentid.
På kveldene sitter hun med lydbok, men jeg er tv-menneske. Jeg ser mye på serier og filmer for å koble ut. Da sitter vi i hver vår verden.
Så selv om vi er sammen hele døgnet. Har vi ganske mye egentid. Og det er nok viktig. Vårt opplegg fungerer i hvert fall for oss.
Så har vi jo en del prosjekter som vi deler på. Som er lettere når vi er to. Og det er jo bare gøy.
Det samme når vi er på hytta. Jeg er mye ute i båten og fisker. Sitter mye i grillbua med bål og musikk. Og vi gjør en del sammen også.
Min egentid er også blogg og Facebook. Skrive innlegg og oppskrifter. Svare på spørsmål fra dere. Dette er jo noe jeg bruker mye tid på. Og da er jeg i min lille verden. Sammen med dere da.
Jeg er også flinkere til å tilbringe tid i hagen. Uten å gjøre noe. Sitte å stirre ut i lufta. Fyr i bålpanna og kanskje litt musikk. Da koser jeg meg.
Så egentid trenger egentlig ikke være så store greiene. Trenger ikke reise vekk for å få egentid. Man må benytte seg av de mulighetene man har i sitt område. Vi bor på et stort område. Så vil man ha egentid. Så er det alltid noe som må gjøres.
Den lille åkerflekken vår. Eneste åkeren på gården som er til eget bruk. Det er bare en liten flekk da. Den ble harvet opp i går.
Så da var vi alle i sving. For her måtte gress og røtter/tuer fjernes.
Når den jobben var gjort. Så var det klart for settepoteter
Det siste var gulrot klokken 19.30 i kveld.
Så nå er alt i jorda…trudde vi. Vi har jo kålrota i potter ute. Den må jo i jorda også, men etter hele dagen ute i dag. Så får det vente til i morgen. Må rydde et lite område til.
Det som er i jorda nå er:
Tomat
Agurk
Paprika
Chili
Salater
Reddik
Kålrot
Melon
Gresskar
Oregano
Gressløk
Basilikum
Timian
Persille
Dill
Mynte
Sitronmelisse
Løpestikke
Merian
Vårløk
Purreløk
Koriander
Så det blir nok bra. Har vært en fin dag der tre generasjoner var i sving. Svigermor, kokkefruen, Mathias, Mina og meg. Og selvfølgelig fulgte Cian med på det meste…fra skyggen da, ikke glad i sol🐶
Jeg fikset meg et lite prosjekt. Er lite prosjekt jeg kunne holde på med, inni mellom alle andre ting som må gjøres. I fjor var vi så sent ute med plantingen. Så fikk liksom ikke hevet oss rundt for å lage noe. Så da ble det bare satt ut noen kasser, som jeg hadde alle urtene vår i. Det var ikke mye pent, men urter ble det masse av.
Nå fant jeg ut at jeg måtte gjøre det litt penere, men er ikke noe snekker eller gartner. Så da fikk det bli som det ble. Urter blir det vel lell.
Jeg fjernet først alle kasser fra i fjor. Og planerte litt ut.
Så fant jeg fram litt diverse planker på låven. Litt forskjellig plank, men fungerer det også. Så var det bare å prøve og få til noe. Plank er rett på bakken her da, men skal legge duk under. Må bare få kjøpt først. Men det går fint å gjøre før vi har jord i.
Det var blå himmel og sol. Så svetten haglet bra. Ikke vant til varmen ennå. Og den dagen var det 22 grader. Dette er et prosjekt som tar noen dager. Så skriver etter hvert som det går framover. Og kanskje til slutt blir det et innlegg av det..om det ikke blir helt for jævlig da😂🫣 Jeg må bare ta litt og litt om gangen når jeg har tid til dette prosjektet. Ennå noen dager til urtene skal i jorda.
Dag 2
I dag ble det 3 timer jobb med urtebed. Ikke at byggingen tok så lang tid, men det pissregnet hvert 15 minutt. Så da satt jeg under en parasoll og ventet.
Men det går framover. Fant litt plank på låven som ikke var alt for ulike. Så fikk slått opp vegger og bed.
Nå er det litt pussing og vask. Så får det tørke før maling og duk skal på plass. Men det skjer ikke i dag. Tørker ikke så fort med den værmeldingen som er i dag. Trur nok det blir bra nok dette urtebedet.
Så ble jeg avbrutt av et par helligdager og annen jobb. Så prosjektet måtte ta noen dager pause. Og da vi var tilbake til hverdagen igjen….hva skjedde da? Jo, da kom det et par dager med regn. Sånn er det når man har prosjekter ute. Alltid noe som skal stikke kjepper i jula. Resten av uka er det meldt fint vær. Så får håpe ikke det forandrer seg.
Det var endelig godt å komme igang med litt beising, men først ble jeg jaget rundt huset av en geithams. Plassen urtebedet står, er det mye sol. Så måtte sette opp en parasoll for skygge. Inni parasollen var en geithams. Søkt ly på natta sikkert. Prøvde å få den vekk med en stokk…endte med at den fløy etter meg rundt huset…så forsvant den og jeg kunne komme igang.
Det ble ett strøk på morgenen. Så får jeg ta et senere i ettermiddag. Og i morgen er det tid for duk, jord og kanskje litt urter.
Kokkefruen monterer rosebue. Den skal ved trappa som kommer opp ved urtene. Skal ha noe klatreplanter der, og klatreroser. Tar noen år før rosene dekker den da. Jeg monterte også lys i buen. Så får vi se hvordan det blir. Så bra ut i dagslys i hvert fall.
Jeg gikk ut på kvelden for å ta bilde av buen med lys, men ingen blomstrer ennå.
Da har beisen tørket, på tide å fortsette. Først ble det duk. Så jord og noen hengepotter. Mynte og basilikum må være for seg selv, så de får være på veggen. Timian henger litt og får ofte jord på seg, så den får også henge.
Så er det klart for litt planting. Oregano og gressløk får stå på ene siden. De kommer igjen hvert år. Og disse er fra i fjor. Så er det å fordele resten. Mye har jeg allerede inne på kjøkkenet, men må handle inn noe. Kjøper de som er ferdig på butikken. De visner fort, men nytt kommer opp igjen. Og da blir de sterke og fine.
Rosmarin fikk jeg ikke tak i, så den får vente litt da. Skal til byen i morgen. Kanskje jeg finner der. Så det som er plantet her nå er:
Oregano
Gressløk
Basilikum
Timian
Persille
Dill
Mynte
Sitronmelisse
Løpestikke
Merian
Vårløk
Purreløk
Koriander
Om noen dager og uker vil bedet se veldig annerledes ut. Så nå får det bare vokse og spire. Litt mer pynteting kommer vel også. Kun noen lys nå. Dette prosjektet tok 9 dager. Av de var det 17-18 mai, 2 dager med selskap og en hviledag på søndagen. Så man har gjort litt og litt når man har hatt tid.
Annet som er i jorda andre plasser er:
Tomat
Agurk
Paprika
Chili
Salater
Reddik
Kålrot
Melon
Gresskar
Det som mangler og som skal i egen åker er poteter og gulrot. Åkerflekken blir pløyd i dag eller i morgen. Så da er det bare å sette igang.
Da jeg gikk på ungdomsskolen og vgs var dette like vanlig, som det er nå. Masse godterier og brus med seg på tentamen/eksamen. Jeg ser at jentungene også gjør det. De tar seg også bryet til å finne bokser de kan ha godteri i, som ikke bråker. Det med bråket fikk ikke jeg med med første gang jeg hadde tentamen. Det var 7 klasse 91/92. Jeg handlet inn alt mulig av godteri til den store dagen.
I Kjøllefjord hadde vi tentamen samlet. 7-8 og 9 klasse. Vi satt på samfunnshuset, der det var plassert ut bord og stoler i hele lokalet. Så da satt jeg der da, og spiste godteri, potetgull og drakk brus. Brukte mer tid på å åpne godteripapir, en selve oppgavene. Og den gangen var det på papir, så ikke uvanlig med noen sjokoladeflekker på arkene.
Hvorfor har man med seg godteri egentlig? Skal man liksom sitte der å kose seg. Akkurat som du gjør hjemme til en god film. Jeg vil være så dristig og si, at det kanskje er på tide med et forbud mot godteri og brus på tentamen/eksamen. Det gir deg ingenting, og ødelegger heller konsentrasjonen. Nå vil jeg ikke være en sånn matinfluenser som går ut mot usunn mat etc. men jeg vil bare stille et spørsmål. Vi har jaggu nok av disse «kostholdsekspertene»som skal mene noe for alle andre.
Ja, det er nok forbud i Norge fra før. Og vi vil ikke ha flere. Men kostholdsråd til ungdommen hjelper ikke. Her er det snakk om deres framtid. Det er viktig med tentamen og eksamen. Og da burde de jo yte så godt de kan, ikke sant?
Dette gjelder jo både under lesing til tentamen/eksamen, like mye som under prøven.
Mat man bør unngå i denne perioden er den maten mange gjerne lettest tyr til, som sukkerholdige drikker, godteri, kaker og boller. Dette er mat som fører til dårligere konsentrasjon, fordi det fører til ustabilt blodsukker. Hjernen trenger jevn tilførsel av energi, dette får du best ved et kosthold som sørger for stabilt blodsukker og ikke mat som gir rask blodsukkerstigning som deretter fører til et raskt fall i blodsukkeret.
På eksamensdagen er det lett å tenke at godteri og brus er det man trenger for å holde seg våken og klar i hodet på eksamensdagen. Men det beste er å gi kroppen jevn tilførsel av mat som gir overskudd. Dette kan for eksempel være et par grove brødskiver sammen med proteinrikt pålegg.
Det kan være fint å ha med et snackmåltid i tillegg til nistepakken, som nøtter eller mandler, gjerne kombinert med frukt eller tørket frukt.
Forteller man dette til en ungdom, vil de bare le av deg…ja, jeg har prøvd.
Hva mener dere? Hva hadde du med på tentamen/eksamen i din tid?
Barn er jo ofte litt rampete. Noen mer enn andre. De fleste av oss gjorde vel rampestreker da vi var ung….eller? Kanskje noe som førte til besøk på rektors kontor.
Hvilke rampestreker gjorde du?
Som Titten Tei André von Drei blir vi alle eldre. Og litt gøy å se tilbake på sprell man gjorde som ung. Noen rampestreker var jo selvfølgelig verre en andre. Og de ble nok litt mer voldsom etter jo eldre vi ble.
Nå skal jeg ta et lite dykk inn i min barndom. Og se hvilke rampestreker vi fant på. For det var nok noen.
Vi har den klassiske med blåserør og erter. Det var en plass i Kjøllefjord vi visste hvor vi fant disse røra. Det var i kjelleren på Betel. Der hvor vi hadde søndagsskole. I kjelleren der var det klesstativ med hengere. Og på de var det rør. Så da måtte vi snike oss dit uten å bli oppdaget. Og det var nervepirrende. Gleden var stor når vi fikk tak i de. Da var det bare å fikse erter. Å skyte erter på alt og alle, eller vinduer til folk.
Etter hvert ble disse røra vanskelig å oppdrive. Da gikk vi over til doruller. Pappen på doruller nærmere eksakt. Vi klipte toppen av en balong. Tredde den på rullen og teipet den fast. Så kunne vi skyte erter med de. Ikke akkurat like presist som med rør, men desto større trykk. Mange som fikk svi for å si det sånn.
På våren elsket vi å brenne det gule gresset. Da gikk vi i fjellskråninger, eller opp på flyplassen i Kjøllefjord (flyplassen ble bygd, men ikke brukt) der var det masse gult og høyt gress på våren. Og det måtte bare brennes. Det var noen tilfeller der brannvesenet måtte rykke ut. Og hjullaster måtte tippe rundt på jorda, for det ble jordbrann. Det var ikke jeg med på, men et par andre i min klasse sto bak det.
Vi gjorde også de klassiske rampestekene på skolen. Våt svamp eller tegnestifter på stolene til lærerne. Kaste snøball på lærerne i friminuttene.
Vi hadde en lærer som brukte hørselvern i formingstimene. Ja, for vi bråkte for mye. De fylte vi låsolje i, så når hun tok de på. Rant det olje nedover kinna på henne. Det var gøy. Vi hoppet også mye ut av vinduene på skolen. Var det vinter og snø, kunne vi hoppe fra ganske høyt oppe. Det var ikke mye populært når vi gjorde dette midt i timen.
Snøballkasting på vinduer har alltid vært populært. Og er det forsatt i dag. Isopor på vinduer var også gøy. Spesielt på ett hus i Kjøllefjord. For brødrene som bodde der, sprang etter oss. Over kirkegården og videre ned over skolegården. Så stoppet de.
Det var ikke mange hager med frukt, bær og grønnsaker i Kjøllefjord. Det er jo faen ikke mye som vil vokse der. Men de som var så uheldig og ha. Ja, de fikk gjennomgå. Vi elsket spenningen med å gå på slang. Snike oss fram i mørket. Stjele et bær eller to. Springe jublende derfra, akkurat som vi akkurat hadde vunnet noe stort.
Skyte raketter på julelysa i gatene var alltid gøy. Hvem traff, og hvor mange klarte vi å knuse. Trur det der ble en dyr affære for kommunen. Var jo farga lyspærer. Kanskje derfor de sluttet med farga lys. Snøballer på lysa var løsningen resten av vinteren.
Sparke i lyktestolpe så lysa slokna. Det var gøy. Og ofte litt vondt i beina etter mange lyktestolper. Da var gleden stor da vi fant ut hvor sensorer til lysa var. Lyste på sensoren med lommelykt, og hele soner ble mørklagt i flere minutter. Ja, for lysa trudde det var dag.
Kaste ballonger med mel og vann på biler. Dette var jo rampestreker vi ikke skjønte kunne ha store konsekvenser. Heldigvis skjedde det aldri noe alvorlig.
Sprenge søppelbøtter med fyrverkeri. Ja, for vi hadde ikke postbokser i Kjøllefjord. Så da gikk det utover søppelbøtter.
Skifte tv-kanal eller skru opp volum på tv til folk. Utvalget av tv og fjernkontroll var jo ikke så stort den gang. Og vi kjente jo de fleste i Kjøllefjord. Og hos noen visste vi hvilken tv de hadde. Så da fikk vi tak i samme fjernkontroll som de hadde. Alltid noen som hadde lik tv. Så da sto vi utenfor vinduet, og skiftet kanal. Lekte med volum, eller skrudde av og på deres tv. Det var jo kjempegøy.
Vi gjorde selvfølgelig masse masse mer, men da blir jeg sittende å skrive resten av dagen.
Det var litt av det vi gjorde. Når vil jeg høre hva dere gjorde av rampestreker.
Vårens kjedeligste eventyr syns jeg da, men eventyret varmer opp til flere ganger. Hogging, kvisting, kløyving og stabling på våren varmer godt. Så skal veden inn på høsten, det varmer godt. Så kan vi fyre hele vinteren, og det varmer godt. Så den varmer mange ganger denne veden.
Det meste er allerede felt før snøen forsvant. Lettere å slepe stokker når det er snø, og det gjør mindre skader. Er ennå noen småtrær som skal ned da.
Uansett hvor kjedelig det er, så må det gjøres. Og man må tenke sikkerhet hele tiden. Uhell kan fort skje. Å være uforsiktig med motorsaga kan få store konsekvenser. Samme om et tre faller feil vei.
Er disse tingene som gjør det hele litt nervepirrende. Og man må beskytte seg på best mulig måte. Jeg har ikke alt av sikkerhetsutstyr i orden ennå. Er ganske så dyrt, så hadde ikke råd til å kjøpe alt på en gang. Måtte jo ha ny motorsag i år også. Men resten kommer etter hvert. Ja, for dette er jo noe som må gjøres hver vår.
Som vanlig er jo våren full av gjøremål. Der er tusen ting som skal gjøres. Så vedhogsten kommer igjen i gang sent. Ja, var senere i fjor. For da var det ennå flere gjøremål, men i år har jeg ikke tatt på meg de største oppdragene. Som jeg gjorde i fjor. Slipper for eksempel å lage 230 liter lapskaus til 17. mai🇳🇴 Når alt skulle skrelles og kuttes for hånd. Tok det lang tid, og høyre armen fikk kjenne på det i flere uker etterpå. Med senebetennelse i armen, var det ikke mye godt å holde på med motorsag. Så det ville jeg unngå i år. Nå er det beina som er kranglete😂
Skal alltid være et eller annet. Ja, sånn er det å bli gammel😜
Så er det meldt 22 grader i dag. Årets varmeste dag så langt selvfølgelig. Kanskje man kan få litt farge på denne bleke halvrunde kroppen. Rød for eksempel. Regner med at kokkefruen fort kommer springene med en solkrem. Ja, for det høres ut som henne.
Nei, da er det bare å gå ut og sette igang….arbeidslyst kom treng deg på😜
Formen er generelt veldig dårlig kjenner jeg, men kom igang i hvert fall. Kondisen er ubrukelig for å si det sånn. Her trengs det mer trening. Litt rydding ved låvebrua fikk jeg gjort. For der skulle noen småtrær ned. Ja, de brenner nok de også.
Rundt klokken 11 ble jeg avbrutt av regn. Det var ikke meldt. Og jeg orker ikke stå ute i regnet. Skulle gi seg etter litt da på den oppdaterte værmeldingen. Så ble tidlig lunsjpause.
Etter regnet fikk jeg kvistet og kubbet litt opp. Ikke alle stokker var så håndterbar for hånd. Så må få av kjetting og snøfresen på traktoren. Trenger til krefter til flytting her. Må uansett sette kløyveren på traktoren, så vi får kløyvd faenskapen.
Men er jo ikke bare veden som må taes. Her må ryddes litt også. Lille åkerflekken som vi dyrker våre egne grønnsaker på, må ryddes. Her har vi stort bål både høst og vinter. (Skrot og plank) Og ligger en del rester igjen. Alt dette må bort før det skal pløyes. Ikke lenge til potet, gulrot etc skal i jorda. Venter uansett til etter 17. mai
Utemøbler skal på plass. Urtebed skal fornyes. (Det blir i morgen) Pallekasser skal på plass. Alt skal fylles med ny jord. Akkurat alt dette med planting er jo ikke kjedelig da, det er jo koselig og gøy. Litt familiedag på gården, der ungene er med ut og hjelper. Og det er koselig❤️
Ble også litt tid til bilvask. Det trengs jo før 17.mai🇳🇴🚙
Så har jo vært en produktiv dag. Det ble blå himmel og knallsol utover dagen. Så ble for varmt å gjøre så mye mer. Måtte slappe litt av før butikktur og middagslaging. Så er det jo MGP i kveld. Det må jo følges med på. Regner med Sverige vinner da😀Hvem trur du vinner?
Jeg fikk dette fantastiske diktet tilsendt av Wenche Havig. Det er et dikt hun skrev i 2020. Og det var så bra, at det må bare deles med dere. Jeg har selvfølgelig fått lov til det.
Hei. Takk for flott matblogg. Tillater meg å sende disse versene om min barndoms mat fra 50-60-tallet, ekte Saltenkost.
Barndommens smaker
En reise i barndommens smaker fra rein og kortreist meny. Munnen vassflyt ved tanken. Minna passere revy.
Tidligere har kokkefruen skrevet et innlegg om hvordan det er å leve med fibromyalgi, fra hennes ståsted. Har du ikke lest det, kan du gjøre det HER
Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive hvordan det er for meg å leve med en med fibromyalgi. Ja, for uansett hvor ille det er for henne. Så påvirker det også oss andre i huset litt også.
For det første så gjør det vondt for meg å se at hun har det vondt. Noen dager er det ekstremt ille. Vinteren, dager med mye vind, fuktige dager eller at hun har gjort for mye dagene før.
Jeg må ofte passe på at hun ikke gjør for mye. For hode hennes vil jo så gjerne, selv om kroppen ikke vil. Og hun er ikke flink nok til å stoppe i tide, eller til å ta pauser. Så må ofte minne henne på, og spørre om dette er så lurt da.
Har vi planer om besøk, tur ut, handletur til byen eller skal på hytta. Må jeg forsikre meg at hun ikke gjør så mye den dagen, altså før vi skal dra. Og helst ikke dagen før heller. Hun er litt som meg der, surret av gårde for å gjøre ting. Tanken er alltid at hun ikke trur at hun blir så sliten av BARE det lille der.
Men er det noe jeg har lært de siste åra. Så er det at den minste ting kan være nok. Man vet aldri når fatigue slår inn. Vi har hatt en del stopp der hun må hvile. Jeg springer inn på en butikk for å kjøpe noe, for å få i henne næring.
Det snur liksom på minutter. Plutselig gir beina hennes opp, og hun blir helt gelé. Klarer nesten ikke stå på beina. Og dette er ikke mye gøy visst vi ikke er hjemme. For eksempel på besøk, handletur etc.
Når jeg lar henne hvile mye, så er mye av husarbeid etc på meg. Men sånn er det bare. Vi er to om ting i dette hjemmet. Og vi skal utfylle hverandre. Så der den ene ikke klarer, kommer den andre inn. Sånn burde det være i alle forhold. Selvfølgelig kan det jo også bli litt mye innimellom.
Jeg sliter jo også med dårlige bein for eksempel. Så når det er veldig ille, så tar hun turer med bikkja. Eller bærer ting opp og ned kjellertrappa.
Så vi avlaster hverandre der vi har mulighet. Det verste er når vi en dårlige samtidig. Da skyver jeg mine problemer unna. Og gyver på, så får jeg ta ettervirkninger etterpå. Men sånn er jeg bare skrudd sammen, og ikke noe å gjøre med det.
Nei, det er absolutt ikke så lett for oss rundt heller, sykdommer rammer flere en bare personen det gjelder. Selv om det rammer den personen mest.
Jeg unner ingen å leve med en sykdom. Og usynlige sykdommer er det store fordommer mot. Da blir man ofte sett på som lat. Jeg vet i hvert fall at dette ikke stemmer. Så får andre mene hva de vil. Hun har en god arbeidsmoral og står virkelig på. Så det er aldri viljen som stopper henne. Hun er utrolig dyktig i det meste hun gjør. Og er en god mor og kone.
Barna har jo levd med dette lenge. Så de er jo vant med at mamma ikke alltid er så pigg. At hun ikke alltid kan kjøre hit og dit, eller være med på alt som skjer. Der er vi også heldig som er to. For da gjør jeg de tingene.
Ofte når hun har stått på en helg for eksempel. Er hun ødelagt i kroppen flere dager etterpå. Så dette er alltid noe jeg tar med i beregningen. Så pass har jeg lært.
Og sånn er det å leve med en kone med fibromyalgi.
