Om man bor sammen med andre, er egentid viktig. Du kan bo med venner, barn eller din bedre halvdel. Uansett er egentid viktig, og noe man må ta seg tid til.

Kokkefruen og jeg er sammen døgnet rundt, siden vi begge er hjemme. Så da er det greit med litt egentid innimellom. Og vi har våre måter å gjøre det på.

Prosjekter er greit og ha. Hun har de grønne fingrene. Så hun steller med alt av planter og grønnsaker. Det er hun flink på. Er ganske så mye av det på gården. Så der er mye jobb. Og hun elsker å holde på med det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hun elsker også krim og lydbok. Så der har hun masse egentid, i sin lille verden. Da sitter hun å fargelegger og hører på lydbok med hodetelefoner. Så da får hun koblet ut. Innimellom hekler hun også. Hun har jo fibromyalgi, så pauser og koble helt ut er veldig viktig for henne.

Jeg finner som regel alltid på noe å gjøre. Ja, for er alltid mye som må gjøres både inne og ute. Så det er min egentid. Surre for meg selv med et eller annet.

Vi har også Evja 100 meter fra huset. Så ut med båten å fiske litt er også min egentid. Og noe jeg virkelig elsker. Og når jeg er ute, så får jo hun sin egentid hjemme.

Jeg er A-menneske og hun er B-menneske. Så jeg har alltid et par timer egentid på morgenen. Er ikke ungene hjemme, blir det ofte mer en et par timer også. Den beste tiden syns jeg. Morgenstund og egentid med kaffe, nyheter og blogg.

Jeg legger meg først som regel. Da har hun et par timer med egentid. Som A-menneske blir jeg tidlig trøtt. Så er som regel i seng til klokken 23. Og hun liker å være oppe til 1-2 tiden.

Turer med bikkja er egentid. Butikkturer, hente guttungen i Langesund etc etc er også egentid.

Så er jeg en god del på kjøkkenet. Styrer med mine egne ting. Lage nye oppskrifter, rydder og vasker. Nynner og synger for meg selv. Det er egentid.

På kveldene sitter hun med lydbok, men jeg er tv-menneske. Jeg ser mye på serier og filmer for å koble ut. Da sitter vi i hver vår verden.

Så selv om vi er sammen hele døgnet. Har vi ganske mye egentid. Og det er nok viktig. Vårt opplegg fungerer i hvert fall for oss.

Så har vi jo en del prosjekter som vi deler på. Som er lettere når vi er to. Og det er jo bare gøy.

Det samme når vi er på hytta. Jeg er mye ute i båten og fisker. Sitter mye i grillbua med bål og musikk. Og vi gjør en del sammen også.

Min egentid er også blogg og Facebook. Skrive innlegg og oppskrifter. Svare på spørsmål fra dere. Dette er jo noe jeg bruker mye tid på. Og da er jeg i min lille verden. Sammen med dere da.

Jeg er også flinkere til å tilbringe tid i hagen. Uten å gjøre noe. Sitte å stirre ut i lufta. Fyr i bålpanna og kanskje litt musikk. Da koser jeg meg.

Så egentid trenger egentlig ikke være så store greiene. Trenger ikke reise vekk for å få egentid. Man må benytte seg av de mulighetene man har i sitt område. Vi bor på et stort område. Så vil man ha egentid. Så er det alltid noe som må gjøres.

Hva gjør du når du trenger egentid?

Endelig har vi fått de siste to grønnsakene i jorda. Det ble en lang og varm dag i dag.

Guttungen og jeg startet på morgenen med litt vedarbeid. Og da det ble for varmt, gikk vi over til neste prosjekt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den lille åkerflekken vår. Eneste åkeren på gården som er til eget bruk. Det er bare en liten flekk da. Den ble harvet opp i går.

Så da var vi alle i sving. For her måtte gress og røtter/tuer fjernes.

Når den jobben var gjort. Så var det klart for settepoteter

Det siste var gulrot klokken 19.30 i kveld.

Så nå er alt i jorda…trudde vi. Vi har jo kålrota i potter ute. Den må jo i jorda også, men etter hele dagen ute i dag. Så får det vente til i morgen. Må rydde et lite område til.

Det som er i jorda nå er:

Tomat

Agurk

Paprika

Chili

Salater

Reddik

Kålrot

Melon

Gresskar

Oregano

Gressløk

Basilikum

Timian

Persille

Dill

Mynte

Sitronmelisse

Løpestikke

Merian

Vårløk

Purreløk

Koriander

Så det blir nok bra. Har vært en fin dag der tre generasjoner var i sving. Svigermor, kokkefruen, Mathias, Mina og meg. Og selvfølgelig fulgte Cian med på det meste…fra skyggen da, ikke glad i sol🐶

Jeg fikset meg et lite prosjekt. Er lite prosjekt jeg kunne holde på med, inni mellom alle andre ting som må gjøres. I fjor var vi så sent ute med plantingen. Så fikk liksom ikke hevet oss rundt for å lage noe. Så da ble det bare satt ut noen kasser, som jeg hadde alle urtene vår i. Det var ikke mye pent, men urter ble det masse av.

Nå fant jeg ut at jeg måtte gjøre det litt penere, men er ikke noe snekker eller gartner. Så da fikk det bli som det ble. Urter blir det vel lell.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fjernet først alle kasser fra i fjor. Og planerte litt ut.

Så fant jeg fram litt diverse planker på låven. Litt forskjellig plank, men fungerer det også. Så var det bare å prøve og få til noe. Plank er rett på bakken her da, men skal legge duk under. Må bare få kjøpt først. Men det går fint å gjøre før vi har jord i.

Det var blå himmel og sol. Så svetten haglet bra. Ikke vant til varmen ennå. Og den dagen var det 22 grader. Dette er et prosjekt som tar noen dager. Så skriver etter hvert som det går framover. Og kanskje til slutt blir det et innlegg av det..om det ikke blir helt for jævlig da😂🫣 Jeg må bare ta litt og litt om gangen når jeg har tid til dette prosjektet. Ennå noen dager til urtene skal i jorda.

Dag 2

I dag ble det 3 timer jobb med urtebed. Ikke at byggingen tok så lang tid, men det pissregnet hvert 15 minutt. Så da satt jeg under en parasoll og ventet.

Men det går framover. Fant litt plank på låven som ikke var alt for ulike. Så fikk slått opp vegger og bed.

Nå er det litt pussing og vask. Så får det tørke før maling og duk skal på plass. Men det skjer ikke i dag. Tørker ikke så fort med den værmeldingen som er i dag. Trur nok det blir bra nok dette urtebedet.

Så ble jeg avbrutt av et par helligdager og annen jobb. Så prosjektet måtte ta noen dager pause. Og da vi var tilbake til hverdagen igjen….hva skjedde da? Jo, da kom det et par dager med regn. Sånn er det når man har prosjekter ute. Alltid noe som skal stikke kjepper i jula. Resten av uka er det meldt fint vær. Så får håpe ikke det forandrer seg.

Det var endelig godt å komme igang med litt beising, men først ble jeg jaget rundt huset av en geithams. Plassen urtebedet står, er det mye sol. Så måtte sette opp en parasoll for skygge. Inni parasollen var en geithams. Søkt ly på natta sikkert. Prøvde å få den vekk med en stokk…endte med at den fløy etter meg rundt huset…så forsvant den og jeg kunne komme igang.

Det ble ett strøk på morgenen. Så får jeg ta et senere i ettermiddag. Og i morgen er det tid for duk, jord og kanskje litt urter.

Kokkefruen monterer rosebue. Den skal ved trappa som kommer opp ved urtene. Skal ha noe klatreplanter der, og klatreroser. Tar noen år før rosene dekker den da. Jeg monterte også lys i buen. Så får vi se hvordan det blir. Så bra ut i dagslys i hvert fall.

Jeg gikk ut på kvelden for å ta bilde av buen med lys, men ingen blomstrer ennå.

Da har beisen tørket, på tide å fortsette. Først ble det duk. Så jord og noen hengepotter. Mynte og basilikum må være for seg selv, så de får være på veggen. Timian henger litt og får ofte jord på seg, så den får også henge.

Så er det klart for litt planting. Oregano og gressløk får stå på ene siden. De kommer igjen hvert år. Og disse er fra i fjor. Så er det å fordele resten. Mye har jeg allerede inne på kjøkkenet, men må handle inn noe. Kjøper de som er ferdig på butikken. De visner fort, men nytt kommer opp igjen. Og da blir de sterke og fine.

Rosmarin fikk jeg ikke tak i, så den får vente litt da. Skal til byen i morgen. Kanskje jeg finner der. Så det som er plantet her nå er:

Oregano

Gressløk

Basilikum

Timian

Persille

Dill

Mynte

Sitronmelisse

Løpestikke

Merian

Vårløk

Purreløk

Koriander

Om noen dager og uker vil bedet se veldig annerledes ut. Så nå får det bare vokse og spire. Litt mer pynteting kommer vel også. Kun noen lys nå. Dette prosjektet tok 9 dager. Av de var det 17-18 mai, 2 dager med selskap og en hviledag på søndagen. Så man har gjort litt og litt når man har hatt tid.

Annet som er i jorda andre plasser er:

Tomat

Agurk

Paprika

Chili

Salater

Reddik

Kålrot

Melon

Gresskar

Det som mangler og som skal i egen åker er poteter og gulrot. Åkerflekken blir pløyd i dag eller i morgen. Så da er det bare å sette igang.

Da jeg gikk på ungdomsskolen og vgs var dette like vanlig, som det er nå. Masse godterier og brus med seg på tentamen/eksamen. Jeg ser at jentungene også gjør det. De tar seg også bryet til å finne bokser de kan ha godteri i, som ikke bråker. Det med bråket fikk ikke jeg med med første gang jeg hadde tentamen. Det var 7 klasse 91/92. Jeg handlet inn alt mulig av godteri til den store dagen.

I Kjøllefjord hadde vi tentamen samlet. 7-8 og 9 klasse. Vi satt på samfunnshuset, der det var plassert ut bord og stoler i hele lokalet. Så da satt jeg der da, og spiste godteri, potetgull og drakk brus. Brukte mer tid på å åpne godteripapir, en selve oppgavene. Og den gangen var det på papir, så ikke uvanlig med noen sjokoladeflekker på arkene.

Hvorfor har man med seg godteri egentlig? Skal man liksom sitte der å kose seg. Akkurat som du gjør hjemme til en god film. Jeg vil være så dristig og si, at det kanskje er på tide med et forbud mot godteri og brus på tentamen/eksamen. Det gir deg ingenting, og ødelegger heller konsentrasjonen. Nå vil jeg ikke være en sånn matinfluenser som går ut mot usunn mat etc. men jeg vil bare stille et spørsmål. Vi har jaggu nok av disse «kostholdsekspertene»som skal mene noe for alle andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja, det er nok forbud i Norge fra før. Og vi vil ikke ha flere. Men kostholdsråd til ungdommen hjelper ikke. Her er det snakk om deres framtid. Det er viktig med tentamen og eksamen. Og da burde de jo yte så godt de kan, ikke sant?

Dette gjelder jo både under lesing til tentamen/eksamen, like mye som under prøven.

Mat man bør unngå i denne perioden er den maten mange gjerne lettest tyr til, som sukkerholdige drikker, godteri, kaker og boller. Dette er mat som fører til dårligere konsentrasjon, fordi det fører til ustabilt blodsukker. Hjernen trenger jevn tilførsel av energi, dette får du best ved et kosthold som sørger for stabilt blodsukker og ikke mat som gir rask blodsukkerstigning som deretter fører til et raskt fall i blodsukkeret.

På eksamensdagen er det lett å tenke at godteri og brus er det man trenger for å holde seg våken og klar i hodet på eksamensdagen. Men det beste er å gi kroppen jevn tilførsel av mat som gir overskudd. Dette kan for eksempel være et par grove brødskiver sammen med proteinrikt pålegg.

Det kan være fint å ha med et snackmåltid i tillegg til nistepakken, som nøtter eller mandler, gjerne kombinert med frukt eller tørket frukt.

Forteller man dette til en ungdom, vil de bare le av deg…ja, jeg har prøvd.

Hva mener dere? Hva hadde du med på tentamen/eksamen i din tid?

Barn er jo ofte litt rampete. Noen mer enn andre. De fleste av oss gjorde vel rampestreker da vi var ung….eller? Kanskje noe som førte til besøk på rektors kontor.

Hvilke rampestreker gjorde du?

Som Titten Tei André von Drei blir vi alle eldre. Og litt gøy å se tilbake på sprell man gjorde som ung. Noen rampestreker var jo selvfølgelig verre en andre. Og de ble nok litt mer voldsom etter jo eldre vi ble.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå skal jeg ta et lite dykk inn i min barndom. Og se hvilke rampestreker vi fant på. For det var nok noen.

Vi har den klassiske med blåserør og erter. Det var en plass i Kjøllefjord vi visste hvor vi fant disse røra. Det var i kjelleren på Betel. Der hvor vi hadde søndagsskole. I kjelleren der var det klesstativ med hengere. Og på de var det rør. Så da måtte vi snike oss dit uten å bli oppdaget. Og det var nervepirrende. Gleden var stor når vi fikk tak i de. Da var det bare å fikse erter. Å skyte erter på alt og alle, eller vinduer til folk.

Etter hvert ble disse røra vanskelig å oppdrive. Da gikk vi over til doruller. Pappen på doruller nærmere eksakt. Vi klipte toppen av en balong. Tredde den på rullen og teipet den fast. Så kunne vi skyte erter med de. Ikke akkurat like presist som med rør, men desto større trykk. Mange som fikk svi for å si det sånn.

På våren elsket vi å brenne det gule gresset. Da gikk vi i fjellskråninger, eller opp på flyplassen i Kjøllefjord (flyplassen ble bygd, men ikke brukt) der var det masse gult og høyt gress på våren. Og det måtte bare brennes. Det var noen tilfeller der brannvesenet måtte rykke ut. Og hjullaster måtte tippe rundt på jorda, for det ble jordbrann. Det var ikke jeg med på, men et par andre i min klasse sto bak det.

Vi gjorde også de klassiske rampestekene på skolen. Våt svamp eller tegnestifter på stolene til lærerne. Kaste snøball på lærerne i friminuttene.

Vi hadde en lærer som brukte hørselvern i formingstimene. Ja, for vi bråkte for mye. De fylte vi låsolje i, så når hun tok de på. Rant det olje nedover kinna på henne. Det var gøy. Vi hoppet også mye ut av vinduene på skolen. Var det vinter og snø, kunne vi hoppe fra ganske høyt oppe. Det var ikke mye populært når vi gjorde dette midt i timen.

Snøballkasting på vinduer har alltid vært populært. Og er det forsatt i dag. Isopor på vinduer var også gøy. Spesielt på ett hus i Kjøllefjord. For brødrene som bodde der, sprang etter oss. Over kirkegården og videre ned over skolegården. Så stoppet de.

Det var ikke mange hager med frukt, bær og grønnsaker i Kjøllefjord. Det er jo faen ikke mye som vil vokse der. Men de som var så uheldig og ha. Ja, de fikk gjennomgå. Vi elsket spenningen med å gå på slang. Snike oss fram i mørket. Stjele et bær eller to. Springe jublende derfra, akkurat som vi akkurat hadde vunnet noe stort.

Skyte raketter på julelysa i gatene var alltid gøy. Hvem traff, og hvor mange klarte vi å knuse. Trur det der ble en dyr affære for kommunen. Var jo farga lyspærer. Kanskje derfor de sluttet med farga lys. Snøballer på lysa var løsningen resten av vinteren.

Sparke i lyktestolpe så lysa slokna. Det var gøy. Og ofte litt vondt i beina etter mange lyktestolper. Da var gleden stor da vi fant ut hvor sensorer til lysa var. Lyste på sensoren med lommelykt, og hele soner ble mørklagt i flere minutter. Ja, for lysa trudde det var dag.

Kaste ballonger med mel og vann på biler. Dette var jo rampestreker vi ikke skjønte kunne ha store konsekvenser. Heldigvis skjedde det aldri noe alvorlig.

Sprenge søppelbøtter med fyrverkeri. Ja, for vi hadde ikke postbokser i Kjøllefjord. Så da gikk det utover søppelbøtter.

Skifte tv-kanal eller skru opp volum på tv til folk. Utvalget av tv og fjernkontroll var jo ikke så stort den gang. Og vi kjente jo de fleste i Kjøllefjord. Og hos noen visste vi hvilken tv de hadde. Så da fikk vi tak i samme fjernkontroll som de hadde. Alltid noen som hadde lik tv. Så da sto vi utenfor vinduet, og skiftet kanal. Lekte med volum, eller skrudde av og på deres tv. Det var jo kjempegøy.

Vi gjorde selvfølgelig masse masse mer, men da blir jeg sittende å skrive resten av dagen.

Det var litt av det vi gjorde. Når vil jeg høre hva dere gjorde av rampestreker.

Vårens kjedeligste eventyr syns jeg da, men eventyret varmer opp til flere ganger. Hogging, kvisting, kløyving og stabling på våren varmer godt. Så skal veden inn på høsten, det varmer godt. Så kan vi fyre hele vinteren, og det varmer godt. Så den varmer mange ganger denne veden.

Det meste er allerede felt før snøen forsvant. Lettere å slepe stokker når det er snø, og det gjør mindre skader. Er ennå noen småtrær som skal ned da.

Uansett hvor kjedelig det er, så må det gjøres. Og man må tenke sikkerhet hele tiden. Uhell kan fort skje. Å være uforsiktig med motorsaga kan få store konsekvenser. Samme om et tre faller feil vei.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er disse tingene som gjør det hele litt nervepirrende. Og man må beskytte seg på best mulig måte. Jeg har ikke alt av sikkerhetsutstyr i orden ennå. Er ganske så dyrt, så hadde ikke råd til å kjøpe alt på en gang. Måtte jo ha ny motorsag i år også. Men resten kommer etter hvert. Ja, for dette er jo noe som må gjøres hver vår.

Som vanlig er jo våren full av gjøremål. Der er tusen ting som skal gjøres. Så vedhogsten kommer igjen i gang sent. Ja, var senere i fjor. For da var det ennå flere gjøremål, men i år har jeg ikke tatt på meg de største oppdragene. Som jeg gjorde i fjor. Slipper for eksempel å lage 230 liter lapskaus til 17. mai🇳🇴 Når alt skulle skrelles og kuttes for hånd. Tok det lang tid, og høyre armen fikk kjenne på det i flere uker etterpå. Med senebetennelse i armen, var det ikke mye godt å holde på med motorsag. Så det ville jeg unngå i år. Nå er det beina som er kranglete😂

Skal alltid være et eller annet. Ja, sånn er det å bli gammel😜

Så er det meldt 22 grader i dag. Årets varmeste dag så langt selvfølgelig. Kanskje man kan få litt farge på denne bleke halvrunde kroppen. Rød for eksempel. Regner med at kokkefruen fort kommer springene med en solkrem. Ja, for det høres ut som henne.

Nei, da er det bare å gå ut og sette igang….arbeidslyst kom treng deg på😜

Formen er generelt veldig dårlig kjenner jeg, men kom igang i hvert fall. Kondisen er ubrukelig for å si det sånn. Her trengs det mer trening.
Litt rydding ved låvebrua fikk jeg gjort. For der skulle noen småtrær ned. Ja, de brenner nok de også.

Rundt klokken 11 ble jeg avbrutt av regn. Det var ikke meldt. Og jeg orker ikke stå ute i regnet. Skulle gi seg etter litt da på den oppdaterte værmeldingen. Så ble tidlig lunsjpause.

Etter regnet fikk jeg kvistet og kubbet litt opp. Ikke alle stokker var så håndterbar for hånd. Så må få av kjetting og snøfresen på traktoren. Trenger til krefter til flytting her. Må uansett sette kløyveren på traktoren, så vi får kløyvd faenskapen.

Men er jo ikke bare veden som må taes. Her må ryddes litt også. Lille åkerflekken som vi dyrker våre egne grønnsaker på, må ryddes. Her har vi stort bål både høst og vinter. (Skrot og plank) Og ligger en del rester igjen. Alt dette må bort før det skal pløyes. Ikke lenge til potet, gulrot etc skal i jorda. Venter uansett til etter 17. mai

Utemøbler skal på plass. Urtebed skal fornyes. (Det blir i morgen) Pallekasser skal på plass. Alt skal fylles med ny jord. Akkurat alt dette med planting er jo ikke kjedelig da, det er jo koselig og gøy. Litt familiedag på gården, der ungene er med ut og hjelper. Og det er koselig❤️

Ble også litt tid til bilvask. Det trengs jo før 17.mai🇳🇴🚙

Så har jo vært en produktiv dag. Det ble blå himmel og knallsol utover dagen. Så ble for varmt å gjøre så mye mer. Måtte slappe litt av før butikktur og middagslaging. Så er det jo MGP i kveld. Det må jo følges med på. Regner med Sverige vinner da😀Hvem trur du vinner?

Ha en fantastisk lørdag

Jeg fikk dette fantastiske diktet tilsendt av Wenche Havig. Det er et dikt hun skrev i 2020. Og det var så bra, at det må bare deles med dere. Jeg har selvfølgelig fått lov til det.

Hei. Takk for flott matblogg. Tillater meg å sende disse versene om min barndoms mat fra 50-60-tallet, ekte Saltenkost.

Barndommens smaker

En reise i barndommens smaker
fra rein og kortreist meny.
Munnen vassflyt ved tanken.
Minna passere revy.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fersksei fra seiegrunnen
med flatbrød og lever til.
Bøten dyppa i søet,
spist med bredt leversmil.

Saltsei i fulle tønner,
lagra i minst ett år.
Seien mått’ ikkje bløgges
og helst i rødåte gå.

Saltsei og gulrotstuing,
stekt saltflesk og god potet.
Kverdagsmiddag for mange.
Man greid’ ikkje hold opp og et’.

Saltsei i tynne skiver,
lagt ned i olje på glass.
Røyksyra ga rette smaken
på rødfarga skomakerlaks.

Om hausten i nypotettida,
kom silda inn fjorden i stim.
Skårra og sprøstekt i godtsmør,
med løk og potedes til.

Flakksild, en delikatesse.
Nystråla, flekt og feit sild.
Med nypoteta og heimsmør,
hørte den seinhausten til.

Når kveiteskoltan blei salta,
va blauthus på bordet støtt.
Den salte fisken og fettet,
smaken himmelsk, og beinet bløtt.

Lettsalta auår og auårshau,
en smak for tunge og gane.
Syge ut fettet fra skallen.
Kvannsteinjakt va en vane.

Klubb er fremdeles en ener,
med sprøstekt bacon til.
Poteten har metta mange,
gitt tilskudd av C-vitamin.

Om hausten i slaktetida
ga blodpølsa god appetitt.
Blodpannekake med sirup,
va ungan sin favoritt.

I slåttetida i varmen,
sto rømmekolle i skåler og fat.
Med sukkerstrø over det sure,
svalanes høysommermat.

I spiskammers sto separator’n.
Ga fløte til rømme og smør.
Yndlingspålegget på skiva
var rømme med sukker på.

Møsbrumlefse, mektig og god,
med sirup, smør og rømme.
Smakte nesten karamell,
en smak man ikkje glømme’.

Julaftensmiddag var berga
når julekveita beit på.
Kokt med potet og gulrot,
julmat for store og små.

Småsteik til søndagsmiddag
Bruna og mørkokt i feit, brun saus.
Minnes med andakt duft og smak.
Retten fikk alltid applaus.

Skjelvanes lutfisk og bacon
med kålrabistappe til.
Akkurat passe luta.
Etterpå middagskvil.

Havre-, sago- og heilgrynsuppa,
ørk eller helg, dessert å få.
Mandelpudding, Marte knipe,
sviskegrøt med fløte på.

Lørdagsgodt, ikke oppfunnet.
Når vi var lysten på litt snop
laga vi smørkaramella,
datidas sukkerdop.

Velbekomme!

Tidligere har kokkefruen skrevet et innlegg om hvordan det er å leve med fibromyalgi, fra hennes ståsted. Har du ikke lest det, kan du gjøre det HER

Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive hvordan det er for meg å leve med en med fibromyalgi.
Ja, for uansett hvor ille det er for henne. Så påvirker det også oss andre i huset litt også.

For det første så gjør det vondt for meg å se at hun har det vondt. Noen dager er det ekstremt ille. Vinteren, dager med mye vind, fuktige dager eller at hun har gjort for mye dagene før.

Jeg må ofte passe på at hun ikke gjør for mye. For hode hennes vil jo så gjerne, selv om kroppen ikke vil. Og hun er ikke flink nok til å stoppe i tide, eller til å ta pauser. Så må ofte minne henne på, og spørre om dette er så lurt da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har vi planer om besøk, tur ut, handletur til byen eller skal på hytta. Må jeg forsikre meg at hun ikke gjør så mye den dagen, altså før vi skal dra. Og helst ikke dagen før heller. Hun er litt som meg der, surret av gårde for å gjøre ting. Tanken er alltid at hun ikke trur at hun blir så sliten av BARE det lille der.

Men er det noe jeg har lært de siste åra. Så er det at den minste ting kan være nok. Man vet aldri når fatigue slår inn. Vi har hatt en del stopp der hun må hvile. Jeg springer inn på en butikk for å kjøpe noe, for å få i henne næring.

Det snur liksom på minutter. Plutselig gir beina hennes opp, og hun blir helt gelé. Klarer nesten ikke stå på beina. Og dette er ikke mye gøy visst vi ikke er hjemme. For eksempel på besøk, handletur etc.

Når jeg lar henne hvile mye, så er mye av husarbeid etc på meg. Men sånn er det bare. Vi er to om ting i dette hjemmet. Og vi skal utfylle hverandre. Så der den ene ikke klarer, kommer den andre inn. Sånn burde det være i alle forhold. Selvfølgelig kan det jo også bli litt mye innimellom.

Jeg sliter jo også med dårlige bein for eksempel. Så når det er veldig ille, så tar hun turer med bikkja. Eller bærer ting opp og ned kjellertrappa.

Så vi avlaster hverandre der vi har mulighet. Det verste er når vi en dårlige samtidig. Da skyver jeg mine problemer unna. Og gyver på, så får jeg ta ettervirkninger etterpå. Men sånn er jeg bare skrudd sammen, og ikke noe å gjøre med det.

Nei, det er absolutt ikke så lett for oss rundt heller, sykdommer rammer flere en bare personen det gjelder. Selv om det rammer den personen mest.

Jeg unner ingen å leve med en sykdom. Og usynlige sykdommer er det store fordommer mot. Da blir man ofte sett på som lat. Jeg vet i hvert fall at dette ikke stemmer. Så får andre mene hva de vil. Hun har en god arbeidsmoral og står virkelig på. Så det er aldri viljen som stopper henne. Hun er utrolig dyktig i det meste hun gjør. Og er en god mor og kone.

Barna har jo levd med dette lenge. Så de er jo vant med at mamma ikke alltid er så pigg. At hun ikke alltid kan kjøre hit og dit, eller være med på alt som skjer. Der er vi også heldig som er to. For da gjør jeg de tingene.

Ofte når hun har stått på en helg for eksempel. Er hun ødelagt i kroppen flere dager etterpå. Så dette er alltid noe jeg tar med i beregningen. Så pass har jeg lært.

Og sånn er det å leve med en kone med fibromyalgi.

Elsker deg Heidi❤️

Barne-tv har forandret seg mye siden 80-tallet. Og for dere som er eldre en meg, har det nok forandret seg ennå mer.

På 80-tallet var ennå ikke de pedagogiske programmene kommet for fult. I dag skal jo alt være så rett og riktig. Ingen skal krenkes, og skal ikke lære barn rampestreker etc. Bomullsgenrasjonene må jo beskyttes skjønner man da vel. Og all barne-TV skal det jo være noe lærdom i. Det var nok mye lærdom da vi vokste opp også, men syns det har gått litt over styr nå.

Men hva lærte vi av barne-tv på 80-tallet mon tro?

Det vi så på barne-tv var:

Trond Viggo og Flode

TittenTei

Labbetuss

Tøydukka Anna

Rädda Joppe

Gullars

Mummitrollet

To gode naboer

Albert Åberg

* Vertshuset Den Gylne Hale (1989)

* Shagma (1984)

* Portveien 2 (1985)

* Pingu (1986)

* Oksen Anton(1982)

* Lokemotivet Thomas (1984)

* Labbetuss har bursdag (1982)

* Henrys cat (1982)

* Halvsju (1980)

* Fragglene (1980)

* Dr. Snuggles (1980)

* Atte Katta Noa (1988)

* Bamsebybjørnene (1985) (på engelsk)

* Bompibjørnene (1988)

Ja, det var den gang det var skikkelig barne-tv. Og ikke tok vi skade av det heller.
Fragglene, Gulars, Lokomotiv Thomas, Labbetus og Portveien 2 var nok mine favorittene den gangen.

Selv om jeg innimellom kanskje føler meg som en av de i To gode naboer, så trur jeg ikke at jeg lærte så mye. Trond Viggo lærte meg heller ikke å pusse tenna, det kunne jeg allerede.

Bompibjørnene drakk trylledrikk og kunne sprette som bare det. Bompisaft var vel navnet. Ja, mange av oss har drukket litt bompisaft opp igjennom årene. Skulle i hvert fall trudd det.

Nei, det barne-tv man lærte mest av, det var Thomas. Lille toget som aldri gav opp. Jobbet man hardt nok, så klarte man det til slutt. Eller fant en løsning på problemet. Og i hans stil har jeg tøffet gjennom livet. Og sjelden jeg har gitt opp. Finnes som regel alltid en løsning.

Så har vi Gullars, hva lærte han oss annet en skaaaar R. Jo, en sang som jeg ennå har på hjernen. Og at hver gang jeg skal si Marianne til noen, så roper jeg det…med skaaaar R selvfølgelig.

Rädda Joppe var jo skummel for oss barn. Og vi passet ekstra godt på vår kosebamse. Den skulle i hvert fall ikke oppleve alt Joppe måtte gå igjennom. Den guttungen mistet jo Joppe hver bidige lørdag jo. Hvorfor ikke binde et tau rundt bamsen og i seg selv…ja, man kan jo lure.

Hver gang jeg ser et veggur, trur jeg fortsatt at det bor en giraff i den. En giraff som ler som Langbein. Trur han hadde litt talefeil om jeg ikke husker feil. Ja, Portveien 2 var en slager.

Albert var som alle andre barn. Bare måtte det og det først. Og en skikkelig rotekopp det var han.

Anna, vår lille tøyfille…jeg mener tøydukke. Hun var laget av vatt. Med en stråhatt med noe blomster i. Det fikk meg også til å tenke på Bertha. Den gikk på samme tiden. Verdens vakreste maskin…ja, jeg har vel sett bedre maskiner en hun vel.

Fragglene levde et livsfarlig liv. Hver gang de skulle til søppeldynga, måtte de passe på at de ikke ble tatt. Gorgene var farlige troll. De ville fange fragglene for så og spise de. De måtte også passe seg for hunden Sprocket. Ja, for hunder var farlig. Men de måtte jo hente postkort fra Onkel Reisende Mac. Han utforsker «Det Ytre Rom» (i virkeligheten menneskenes verden) og i hver episode sender han rapporter hjem om alt han opplever der. Og de reisebreva var noe av det morsomste med Fragglene syns jeg.

Hvilken barne-tv var din favoritt da du vokste opp?

Tidene forandrer seg. Barndommen min skiller seg nok ut fra barndommen til dagens unge.

Trur nok det skulle mindre til for å glede oss den gangen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Barn i dag leker annerledes, kler seg annerledes og har mye jeg som barn aldri hadde. De bruker mer tid på teknologi, og de spiser en litt annen mat.

Når jeg tenker tilbake på barndommen og alt jeg opplevde, kjenner jeg på både varme og nostalgi. Vi var så kreative før i tiden!

Også når det kommer til mat og drikke. Var vi nok mer kreative før, enn det jeg opplever at man er nå til dags.
Vi fant på spennende retter, brukte det vi hadde, og fikk mange fantastiske smaksopplevelser.
Ville aldri vært foruten de minnene og opplevelsene.

Den beste turmaten når vi barn dro ut på tur alene, var flatbrød med kaviar på. Så et nytt flatbrød oppå der. For da ble det ikke noe klin. En stor stabel med flatbrød, så la vi ut på badetur.
Vi lagde en flåte på et vann bak fjellet i Kjøllefjord. Vi var 10 år gamle. Alene på en utrygg flåte. Langt fra folk og selvfølgelig uten redningsvest. Det var jo helt normalt den gangen.

Vi hadde jo heller ikke penger til lekevåpen. Så enten fant vi de på bakken.

Eller så lagde vi de på sløyden på skolen. Alt var potensielt en leke på den tiden.

Brødsoll og flatbrødsoll var et fullverdig måltid. Og brødsoll spiste jeg mange ganger i uka. 2-3 brødskiver i biter. Oppi en skål, 3-4 ss sukker og fylle opp med melk. Dette var min frokostblanding, og jeg elsket det. Har aldri sett barn spise dette i ettertid.

Hva med å tre markjordbær eller bringebær på strå?

Nå hadde vi ikke mye av de to tingene på Finnmarkskysten da, men vi hadde blåbær, multer og krøkebær. De tredde vi på strå.

Rabarbra og et glass med sukker. Ja, det er barndomsminner det. Sitte på en trapp, et stort glass sukker og tygge i seg sure rabarbra. Grunnet på nesen og hørte sukkeret knase i munnen. Uansett om jeg ikke liker sure ting. Så gikk en rabarbrastilk ned på høykant…ja, om du brukte nok sukker da.

Sukkerbiten i appelsin, spesielt på fisketur/isfiske eller på hytta. Gikk jo ikke an å spise en appelsin på en annen måte. Det var jo ikke det samme.

Sukker på brødskiven. Ja, dette var løsningen når man ikke hadde lyst på pålegg. Utvalget av pålegg var jo ikke det største akkurat. Så det hendte også at jeg hadde ketchup på brødskiven.

Polly i Cola var aldri helt min greie. Jeg liker fortsatt ikke peanøtter den dag i dag. Lukten av Polly og cola, som mamma ofte hadde. Har gravd seg inn i hjernen min. Og skaper faktisk en liten brekning i meg den dag i dag.

Jeg er så glad vi vokste opp uten mobiltelefon og nettbrett. Vi var jo aldri inne nesten. Den gang var vi barn. Og barn var ute og lekte.

Snøplog på sparken kunne underholde oss i flere timer.

Lage veier og byer i sandhauger. Hadde små lekebiler. Ja, der hadde vi også timevis med underholdning. Og hadde man ikke biler, brukte man stein og pinner.

Vi lagde båter med seil som vi seilte i elva eller sjøsatte i fjæra.

Vi sto på moloen i storm og orkan. For å se om bølgene traff oss. Gjømte oss bak noen fiskekasser.

Vi hadde klatrekonkurranse i tv og radio-tårn. Jeg tapte alltid, for jeg hadde høydeskrekk.

Vi hadde en tv-kanal fram til 5. september 1992. Da kom også tv 2. Så det begrenset seg hvor mye underholdene det var for oss barn på tv.

Selv om vi var barn rodde vi alene på sjøen. Uten redningsvest. Ut å fiske eller på utforskning.

Vi samlet flasket i fjæra eller på fiskekaia. 1 kr i pant. Og en melkeplett kostet 10 øre. Så trengte ikke mange flaskene før det ble mange sjokolader.

Nei, jeg er så glad  jeg vokste opp på 80-90 tallet.  Det presset barn har i dag, er ikke sunt for noen.

Hva er dine beste barndomsminner?