Jeg er sikkert ikke alene om dette, håper i hvert fall ikke det😂Jeg har gjort dette så lenge jeg kan huske. Man er ute og går tur for eksempel eller lufter bikkja. Så går du forbi et hus og kjenner matlukt. Da tar jeg noen ekstra snus for å finne ut hva de lager.
Brunsaus er jo lett å kjenne igjen, samme med kokt og stekt potet, kylling , Fårikål etc. Så kommer det innimellom andre lukter. Man kan jo liksom ikke bare stoppe opp å snuse. Så det må jo gjettes i mens man går forbi. Om ikke hadde man jo bare sett dum ut🫣Er det svinestek de lager tru, eller noe annet…Ja, man får jo ikke fasiten akkurat. Så man må jo bli enig med seg selv.
Søndags formiddag er det mest lukter rundt forbi. Og mye brunsaus, kjøttkaker, koteletter etc. Jeg blir litt glad inni meg når jeg kjenner god matlukt. Og innimellom litt lei meg når jeg kjenner lukten av overstekt og småharsk laks for eksempel. Ja, jeg har ekstremt god luktesans. Og kjenner ofte lukter mye bedre en andre i huset her.
I dag er det vår alles kjære Tom Martins store dag, for han fyller 45 år 🥳 Litt vanskelig å servere frokost på senga, siden han står opp timevis før hanen fiser, men god frokost skal det bli! Kaka (kvæfjordkake) er laga og står i kjøleskapet til seinere.
I dag er det faktisk også to andre milepæler i forholdet vårt. For nøyaktig fire år siden tok jeg sjansen på å gå fra chat-funksjonen på datingsida, til messenger og snap. Gjett om jeg er glad for det i dag ❤️ Kjemien og tonen var der fra første tastetrykk, og magefølelsen viste seg å stemme. Så en stund senere møttes vi for første gang ansikt til ansikt. Like nervøse begge to, selv om vi hadde skravlet på nett 24/7 de siste ukene. Og vi klarte nesten ikke å dra fra hverandre igjen den dagen. For der var han jo, min tvillingsjel, min beste venn og framtid. Og jeg som ikke trodde på sånt, en gang 🤭
Og for nøyaktig 3 år siden overraska han med en et herlig frieri, hvor han fikk et umiddelbart “Ja! Ja! Ja! Selvfølgelig! Ja!” 🤭🥰 Har vel aldri vært mindre i tvil om noe i hele mitt liv. Og nå har vi vært gift i snart 6 mnder!
Tom Martin fyller livet mitt med glede, latter og nynning 😁 Han er også min trygge favn og støtte i tilværelsen. Sammen har vi taklet alle oppturer og nedturer de siste årene og stått like støtt, om ikke støere. Sammen er vi sterke 💪 Og det gjelder ikke bare meg, men også ungene og Cian. Tom Martin er også verdens beste bonuspappa! Tusen takk for at du er både trygg voksenperson og barnslig kompis 🥰
Hvem andre kunne ha pønska ut uendelige rampenissestreker med meg. Tatt med ei “påskehøne” på nesten 1 m med påsketur. Kledd seg ut som hverandre på Halloween. Arrangert julebord for oss selv. Finni på navn på ting som Bål-Gunnar, Hoggleif og Ildegunn. Laga ordspill og ville historier med meg. Eller nynne på 5 ulike melodier i løpet av et halvt minutt OG fått de til å passe sammen 🙈🤭 Hvem andre kan (nesten) overgå meg i “teite”(iflg barna) ordspill og pappahumor?
Det er nok ikke alle forhold som hadde tålt å gå oppå hverandre 24/7, slik som vi gjør som uføre. Noen hadde nok også gravd seg ned i sykdom, vondter og elendighet. Men ikke her i huset! Tom Martin sprer glede og humor rundt seg, og lyser opp tilværelsen for alle han møter ❤️ Om det er her over nettet, eller morratrøtte tryner i soveromsgangen før kl 7 om morgenen.
Hver dag er en fin dag, så lenge du er i den, elskling 😘 Jeg er så uendelig stolt av deg, av den du er og alt du får til! Og jeg er så uendelig stolt av å være kona di! Elsker deg ❤️ Tusen takk for at du er du 😘
Da var alle våre barn konfirmert, så slipper vi det flere ganger. For det er jaggu mye arbeid. Det sier i hvert fall kroppen min i dag, men var jo verdt det da. Mina var strålende fornøyd med dagen, og det var gjestene også. Ingenting er jo bedre en det da.
Jeg hadde ikke tid til å være med i kirka. Jeg hadde nok med å lage maten.
Var ikke bare Mina som skulle ha mat. Jeg lagde samtidig til en konfirmasjon til. En biffgryte (17 liter) med potet, ris, salat, dressing, smør og focaccia. Og et fat med frukt ønsket de. Jeg tok ikke bilder av det, kun et bilde når jeg satte grytene på kok og et fat med frukt.
Det ble en lang dag i går. Jeg startet på kjøkkenet klokken 05.15 på morgenen. Da hadde jeg også vært der noen timer kvelden før. Måtte jo forberede en del av det som kunne forberedes. Så ble det 4 timers søvn før jeg var tilbake igjen.
Det som var litt dumt, var at jeg glemte radio hjemme. Så jeg måtte nynne, synge og underholde meg selv. Ja, jeg bruker ikke ha så mange problemer med det akkurat. Jeg koser meg når jeg lager koldtbord. Er kun på slutten det er litt stress. Rett før all mat skal ut, da er det ofte litt stress. Jeg er punktlig av meg, så alt skal være ferdig til tiden. I går var noen gjester litt forsinket, så det ble litt stress med varmmaten. Jeg vil ikke at det skal stå for lenge i ovnen. Varmmaten var kun karbonader og løk, salsamarinert kylling og saltbakte poteter. Uansett vil jeg ikke ha det stående for lenge i ovn.
Nei, dere vil vel se litt matbilder regner jeg med. Så da må dere jo få det selvfølgelig. Da kan vi jo begynne med noe dere har sett jeg har lagd mange ganger. Asparges med spekeskinke. Det hadde Mina lyst på til koldtbordet, selv om det er en tapasrett.
Her er det ovnsbakt laks som serveres kald
Røkelaks hører selvfølgelig også med på et koldtbord
Pastasalat med kylling
Roastbiff er alltid populært
Et lite spekefat
Her er bilder fra koldtbordet. Syns det ser ganske fristende ut jeg.
Det ble både taler og quiz under konfirmasjon, og ser ut som de fleste koste seg skikkelig.
Etterpå ble det litt kaker, trenger ikke så mange av de. For vet jo at det alltid blir for mye som regel. Tre av disse måtte være glutenfri. Bakingen sto andre familiemedlemmer for, så det slapp vi.
Til slutt skal dere få en liten bildeserie fra Minas dag. Så har jo også dere fått deltatt litt på dagen hennes.
Da var vi kommet til torsdag. Og nå venter 3 dager med litt stress. Som mange av dere vet, så har vi konfirmasjon i heimen på lørdag. Lille Mina skal konfirmeres.
Forberedelser har jo blitt gjort en stund allerede. Kokkefruen har stått på med alt av pynt, taler, duker etc etc…Ja, hun har fått litt hjelp av jentene og svigermor da. Er jo Mina sin dag, så hun bestemte jo bordpynt, farger etc.
Nå starter min jobb. Mina har bestemt hva hun vil spise. Her ser dere den menyen. Og den er helt grei for min del.
Så i dag setter jeg i gang. Handlelister til i morgen må skrives. Da drar svigermor og jeg til byen for å handle råvarer. Må plukke opp guttungen i samme slengen.
Jeg må gå igjennom alt av utstyr jeg skal ha med. Kniver, uniform, utstikkere, fjøler, fat og bakker. Alt må samles sammen i bokser. Jeg må vaske og sterilisere kjølebokser og varmekasser. Tømme og vaske kjøleskap i kjelleren. For det skal også være med til konfirmasjonslokalet.
Klokken 14 skal vi bort i lokalet. Jeg må se hva som er på det kjøkkenet. Her må det legges en liten plan. For vet at det er et veldig lite kjøkken. Og jeg skal lage mat til en ekstra konfirmasjon også. De skal ha mat 30 minutter før vårt selskap begynner. Jeg får dessverre ikke tid til å gå i kirken på lørdag, men sånn er det. Den andre konfirmasjonen skal ha biffgryte til 30 personer.
Når vi kommer fra byen i morgen. Kjøres alt av råvarer rett til lokalet. Så er det hjem og hente alt av utstyr jeg trenger. Så er det bare å sette i gang med maten. De andre ordner bord og pynter lokalet samtidig.
Hvor mange timer jobb det blir på fredag vet man ikke. Jeg må forberede alt som kan forberedes. Så blir nok seine kvelden regner jeg med. Og jeg er nok tilbake på lørdagsmorgenen, lenge før noen andre i huset har våknet.
Er jo gøy da, å lage koldtbord. Er jo noe av det jeg liker best å gjøre. Der kom jeg på at jeg må huske DAB-radio. Må ha musikk i mens jeg lager koldtbord. Går så mye lettere når man kan danse å synge litt.
Blir nok ikke så mye tid til nye blogginnlegg/oppskrifter disse dagene. Dere skal få litt matbilder og slikt på søndag. Nå må jeg bare sone ut litt, å konsentrere meg om dette. Må jo bli en perfekt dag for jentungen🥰
Jeg har lagt ved noen morgenbilder fra gården. Og med det ønsker jeg dere en riktig så fin dag🥰
Det ble tatt et par hundre bilder, men som vanlig blir jeg sjelden fornøyd med bilder av meg. Jeg finnes jo ikke komfortabel foran kamera. Jeg trives best bak kamera. Da slipper jeg å være i fokus. Vi måtte ta bilder i flere omganger gjennom dagen, og fra forskjellige aktiviteter. Det er jo mer en bare matlaging fra min side, derfor må jeg ha litt varierte bilder. Syns det passer best.
Å plukke ut bilder til kokeboken er ikke så enkelt. Ja, for innimellom alle oppskrifter og matbilder. Skal det også litt bilder av meg, uansett hvor rar man ser ut😂
Jeg har plukket ut noen bilder her, men alle skal ikke i boka. Trenger kun 12 bilder, men jeg sier ikke hvilke det blir. Vi skal også ta noen flere bilder i morgen, siden jeg ikke ble så veldig fornøyd i dag.
De to øverste bildene i dette innlegget måtte jeg låne fra internett. For jeg kommer da aldri i verden så nærme for å ta bilde😂Resten av bildene er mine, da er de enten død eller på andre siden av vinduet.
På bilde under her ser du forskjell på Geithams og en vanlig veps.
Vepsen (Geithams) som har vært borte siden 1911 er tilbake for fullt. For to år siden hadde vi 3 stykker her. De har jeg bilde av her
De døde dessverre😂Den lille i boksen er en vanlig veps. Jeg la den oppi boksen for å sammenligne. Og som dere ser er det en vanvittig forskjell i størrelsen. På det store internett står det at de kan bli 3.5 cm. Det er bare tull, jeg har målt flere som er langt større. Ja, faktisk opp mot 5 cm. Så nyskjerrig som jeg er, så har jeg selvfølgelig målt flere…ikke levende da, men død som ei sild.
I fjor var det mange flere her en året før.Huttetu hvor mange det er i år i forhold til i fjor igjen😱Frykter nesten hvor ille det blir neste år igjen. Visst det skal øke så kraftig år til år.
Jeg har aldri likt veps noe særlig, så da kan du tenke deg hvor godt jeg liker disse.
De siste dagene har de vært utpå stuevinduet om morgenen. Så da har jeg snakket med de i mens jeg har ventet på kaffen. Det sitter faktisk 5 stykker der nå i dette øyeblikk.
I går kveld fikk vi mange på besøk på vinduet. Var nesten som vinduet vibrerte. Og hørte de veldig godt inn. Ja, for disse brummer som et godstog. De blir nok tiltrukket av lyset, pluss at det er litt varme på vinduet.
Jeg fikk løpt inn på soverommet og lukket vinduet. Det vinduet er 1.5 meter fra stuevinduet. Og jeg ville ikke ha denne gjengen inn. Det var mellom 10 og 15 stykker på vinduet. Og de matet hverandre med et eller annet. Var litt vanskelig å se med gjenskinn av lyset innenfra. Prøvde med lommelykt også, men vanskelig. Jeg lurer på om det var insektegg de gav til hverandre, kunne nesten se sånn ut.
De liker ikke kalde kvelder og morgener. Virker som de tåler det dårligere en den vanlige vepsen. De står helt i ro på vinduet fram til solen varmer opp litt. De i går kveld sto ikke i ro😱Du hører de stanger i vinduet. Nesten som en liten fugl som treffer vinduet.
Vi får jo disse inn mange ganger i uka. Og da må Kokkefruen til verks som regel😂Jeg er livredd disse. Er liksom ikke aggressiv heter det, mindre aggressiv en vanlig veps. Hva faen hjelper det da. Når denne gedigne skapningen flyr etter deg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg springer av gårde i hagen. Eller et par runder rundt bilen, vifter med armene til alle kanter. De flyr jo fort som f også disse jævlene. Og du hører godt om en har kommet seg inn i huset.
Nei, den økningen i antall geithams liker jeg ikke. Skal det bli sånn at jeg ikke tørr være utenfor huset på kveldene? Det må jo være et bol i nærheten her. Vi bor på gård, i skogkanten. Så kan være hundrevis av plasser det bolet kan være. Jeg har ikke veldig lyst å snuble over det sånn tilfeldig. Trur vi må litt på leting her, for jeg vil ha de bort. De dreper humler og bier, og det vil vi ikke ha noe av. For de trenger vi virkelig, trenger ikke denne jævelen😂
I dag skal jeg ut å spraye litt rundt vinduet. Så kanskje de ikke vil være der i kveld. Jeg vil ikke ha de her😂Prøvde å se på film i går kveld, de forstyrret veldig syns jeg. Tv er rett ved stuevinduet, og blikket mitt vandret mellom tv og vinduet.
Nei, de er nok kommet for å bli. Og det er faktisk en større geithams som har ankommet Europa. Og de frykter den snart kommer til Norge også. Det er en japansk kjempeveps. Det er den største Geithamsen, og den er ekspert på å drepe bier. Jeg har funnet et bilde av den til dere. Så nyt de små vepsene, for snart kommer denne👇🏼
Kjellerstuen har vært en lagringsplass i flere år, men nå var det på tide å rydde.
Det er jo mormoren til kokkefruen som bodde i dette huset. Og etter hun døde ble mange av tingene hennes flyttet i kjelleren. Pluss mange kasser med ting i fra søsteren til kokkefruen. Og vi satte masse kasser ned dit da vi flyttet hit for snart tre år siden. Så det har jo bare blitt fylt på og fylt på. Og hver gang vi skal finne noe, ble det ennå mer bomba.
Nå trenger vi plassen, så på tide å rydde. Jeg trenger også et kontor. Så det blir i ene kroken her. Resten av stuen skal være i 50/60/70/80-talls stil. For mye av det som er her, er fra den tiden. Så det vil vi selvfølgelig beholde. Både kokkefruen og jeg har sansen for gamle ting. Trur det blir koselig, blir som å reise tilbake i tid. Og det er jo litt gøy for de yngre å se også.
Mandagen satte svigermor og jeg i gang. Må være litt tøff med hva som kan kastes. Mye vil hun selvfølgelig ta vare på også. Fant jo utrolig mye koselige ting innimellom all rotet. Som hun har minner etter fra hun var liten. Og fra sine besteforeldre igjen.
Mye ble kjørt bort på eldhuset, for senere gjennomgang. Nå må vi først og fremst få tømt her nede. Så litt etter litt, utover dagen, ble det tømt. Klokken 15 avsluttet vi for dagen. Tar mer i morgen.
Tirsdag
Startet dagen med bare å se. Hva skal stå hvor? Sofakroken må være ved vinduet. Så da begynte jeg å flytte litt på ting. En gammeldags tv-krok må man jo ha.
Det blir litt av en vaskejobb her nede. Ikke brukt på årevis, og det bærer rommet virkelig preg av😂Mange edderkopper og fluer som har bodd her da.
Et gammelt orgel flyttet jeg bak døra. Må ha plass til en kommode på den veggen.
Litt etter litt begynte det å komme i orden. Nå ser jeg i hvert fall hvor alt skal være.
Nå er det litt rydding igjen, støvsuging og vasking. Må finne et teppe på gulvet, er jo kjellerkaldt her. Satser på at peisen fungerer, for må jo ha litt varme. Må også finne en skrivepult til kontorhjørnet mitt. Skal stå en gammel en på låven. Så får se om den kan brukes. Bruker jo ikke penger på nytt, om man har noe som fungerer.
Så var det å fylle søppel på hengeren. Er jo litt av det i kjelleren. Så bare å få det bort, når vi først skal på søpla. Skal bruke et par dager på det da
Sånn, da er kjellerstua ferdig. Utenom kontorhjørnet. Der må jeg på leting på låven, men resten er ferdig. Her er de siste bilder jeg akkurat tok
I morgen er det skolestart igjen, og et nytt kapittel for våre 3 håpefulle. Ja, alle tre skal ikke gå på skole da. Så i dag får de nyte siste dag med sommerferie.
Yngstejenta starter i 10 klasse i morgen. Det gleder hun seg veldig til. Klassen er i år delt i to. Noe de har mast om i mange år, for klassen var alt for stor. Så satser på at det blir mindre bråk og mer tid til hver elev nå. Hun gleder seg også til kulturskolen starter opp igjen. For hun elsker å danse og har drevet med det noen år. Ettervirkninger av kyssesyken sitter ennå i kroppen, og hun blir fort sliten. Satser på at det blir bedre utover høsten. Hun har gått glipp av alt for mye siste halve året. Og det er jo veldig trasig for hennes del.
Guttungen starter på videregående. Bygg og anlegg skal han på. Han er litt usikker ennå hvor han til slutt ender opp, men har jo litt tid ennå til finne ut det. Snakker både om snekker og rørlegger, så vi får se. Han må stå opp 5.30 hver dag, det gruer han seg til. Må ta to busser for å komme til skolen. Bestekameraten er kommet inn i samme klasse, så det er han veldig glad for.
Eldstejenta var ferdig med studiespesialisering i vår. Og tar nå et friår for å jobbe. Hun er litt usikker ennå på hva hun vil gå videre. Så da er det jo greit å finne ut av det. Hun er skikkelig skolelei også, så kanskje greit med en liten pause. Hun har jo allerede jobbet hele sommeren, så hun er godt i gang. Hun har to jobber, på Kiwi og på eldresenteret. Hun liker å jobbe med de eldre, så kan godt være at det blir veien hun går. Så må hun jo huske at kokkefruen og jeg også blir gammel en gang. Så da får hun ta seg av oss.
Så det blir jo et spennende år for alle tre. Ja, blir jo faktisk det for hele familien. Skjer jo litt på alle fronter med bokutgivelse og andre planer. Så et spennende år for hele familien egentlig.
Hvor og hva barna havner til slutt, er helt opp til de. Så lenge de blir lykkelig og fornøyd med sine valg, da er også vi fornøyd. Er ingen av de som vil bli kokk i hvert fall. Skjønner ikke det😂
Guttungen har vært her i helgen, skal kjøre han hjem i dag. Han har en myk start i morgen, de starter ikke på skolen før klokken 10. Yngstejenta starter til vanlig tid, så hun må tidlig opp. Eldstejenta har jobb på Kiwi hele uka.
Så i dag får de bare nyte siste fridagen. Ute har det plasket ned hele helgen, men koselig inne også da.
I dag betalte jeg siste avdrag på gjeldssaneringa. Siste avdrag var på 5500 kroner. Så utrolig deilig da. Dette har jeg ventet på.
Jeg fikk først sanering på 6 år. Ett år lengre en normalt. Det forlangte den største kreditoren jeg var skyldig penger til.
År 4 i saneringen, prøvde jeg meg tilbake i jobb igjen. Etter og ha vært ufør lenge. Ville jo ikke være ufør, så måtte prøve. Helsa holdt ikke veldig lenge i catering, så jeg måtte kaste inn håndkle til slutt. Da kunne jeg nesten ikke stå eller gå lengre.
Jeg meldte jo fra til NAV om den ekstra inntekten, og de reduserte da utbetalingen min fra NAV.
Men jeg meldte ikke dette inn til namsmann eller kreditorer. Noe jeg ikke tenkte på, for jeg regnet med at det gikk opp i opp. Siden NAV kuttet utbetaling i denne perioden.
Da jeg nærmet meg slutten av saneringen, måneden før faktisk. Fikk jeg brev i posten fra kreditor. Der de ville oppløse hele saneringen. (Jeg vet ikke faguttrykk her) de mente jeg hadde tjent for mye. Og de hadde ikke fått de pengene jeg hadde tjent.
Etter mye om og men, gikk de med på forlengelse av saneringen. Jeg fikk 34 måneder til, og måtte betale 1500 kr i måneden. Og siste måned 5500, som var i dag.
Denne dagen har jeg sett fram til i 8.5 år. Jeg er ferdig😀Eller er jeg det?
Nå vil de nok gå igjennom alt av inntekter siste 8.5 år for å finne en måte å forlenge på. Jeg trur jeg har alt på det rene nå. De fikk over 40% av det jeg tjente på bloggen i fjor. I år tjener ikke jeg personlig noe, for ikke jeg som eier bloggen lengre. Måtte også betale halve restskatten på 14 000 i dag. En restskatt jeg fikk pga inntekt på bloggen i fjor. Ja, noe må det alltid være😂
Det er vel to år etter endt sanering at de fortsatt kan kreve inn penger👇🏼
Så da er det bare å vente to år da. Man er jo egentlig ikke ferdig, selv om avdragene er ferdig. Og sånn sett er jo det kjedelig. Så det blir ingen arv eller lottogevinst de neste to åra😂
Jeg er så glad for at vi lærte å spille blokkfløyte på skolen. Det har virkelig vært til hjelp gjennom livet.
Time etter time måtte vi terpe og øve. Vi måtte framføre en og en, og som klasse. Den ene sure sangen etter den andre. Lisa gikk til skolen, se min kjole, ja vi elsker…The list goes on and on!
Så mange foreldre som elsket at vi hadde med oss blokkfløytelekser hjem. Her skulle det øves folkens. Gjennom halve barneskolen og starten på ungdomsskolen. Vi skulle bli mestere på blokkfløyte.
Jeg syns det var slitsomt at alle bare tullet i disse musikktimene. Overhode null respekt for den stakkar læreren som skulle lære oss dette. Ja, han kunne jo nesten heller ikke spille. Så trengte trening han også. Og mye bråk og latter, gikk jo ut over oss som ville lære å spille Smoke on the Water for eksempel.
Nei, dette var viktig lærdom som jeg har tatt med meg gjennom livet.
Da jeg sleit med fravær på videregående, og alt så mørkt ut. Da var det bare å ta fram den trofaste blokkfløyta. En liten trall, så såg alt så mye lysere ut. Endte med at jeg måtte slutte på skolen da, men det var jo ikke fløyta sin skyld.
Da jeg var kokkelærling og stresset på kjøkkenet krøp nedover ryggen. Hundre matbestillinger på en gang. Hvordan i all verden skulle jeg takle dette? Jo da, da var det fram med blokkfløyta. Ta en liten trall eller to. Så var halve restauranten borte, og bestillinger var halvert. Den trofaste slo til igjen.
Da jeg satt i fengsel og livet var trist som faen. Da var det bare å ta fram blokkfløyta og spille som f…! Ja, de på nabocella ble litt sure da. Og neste dag fant jeg fløyta oppi et tre i luftegården. Dessverre knekt i to som en kvist.
Da jeg var rusmisbruker med mange paranoide netter. Jeg så fanden på flatmark og trudde jeg var en engel. Jeg så indianere danse rundt i hagen. Hva gjorde man da? Jo, da var det fram med blokkfløyta (hadde selvfølgelig kjøpt ny) og hive seg med indianerne. Spille og danse rundt i ring, i hagen. Fikk litt publikum også etter hvert. Og måtte inn en natt på psykiatrisk.
Alle gangene man gikk sulten for man hadde ikke penger til mat. Ikke penger til husleie, så man havnet på gata. Da var det bare å spille Lisa gikk til skolen på blokkfløyta. Så ble alt så mye bedre…..
Sorgen var stor da jeg mistet fingrene på høyre hånd. Hvordan skulle jeg få spilt på blokkfløyta nå? Verden gikk i grus, ingen sure toner fra blokkleif lengre.
I årene etter har livet blitt tusen ganger bedre. Og jeg har ikke spilt blokkfløyte en eneste gang disse årene. En tilfeldighet? Nei, livet uten blokkleif har vært fantastisk. Skulle bare skjønt det mye tidligere. Avhengighet av blokkfløytespilling kan være tungt for mange. Ikke lett å takle i det hele tatt.
Synes du det er trist at barn idag ikke lærer seg å spille blokkfløyte? Eller gjør fortsatt noen det?
