FÅ KJØKKENET TILBAKE TIL SYKEHJEMMENE OG OMSORGSBOLIGENE. LA BEBOERE FÅ KJENNE LUKTEN AV HJEMMELAGET MAT!
Jeg sender stadig inn forslag på program til produksjonsselskap. Om maten på sykehus, eldreomsorgen og institusjoner. Og får like mange avslag. Virker ikke som noen produsenter er villig til å sette et mer detaljert lys på maten vi serverer våre syke og eldre her i landet.
Altså et program der noen reiser rundt i landet for å sjekke maten på diverse institusjoner. Snakker med de som bor der og jobber der. Er de fornøyd med maten? Det er ikke sagt at det er akkurat meg som skal gjøre det. Det finnes da mange andre mer kjente kokker i landet. Og jeg liker heller ikke å være foran kamera. Det er tema som er det viktigste her.
Mange av disse plassene har eget kjøkken og lager maten selv, men er mange som får servert masseproduserte måltider, som både ser og smaker mindre bra.
NRK mener dette programmet vil bli for smalt for et publikum som har veldig mye innhold å velge mellom. Eller har de fått munnkurv fra staten? Innimellom virker det slik. Hvorfor vil ingen sette et bedre fokus på dette tema?
Ja, man har sett et og annet innslag om dette. Ofte etter noen har lagt ut bilde på Facebook om maten familiemedlemmer får servert på disse plassene, men det blir fort glemt.
En tv serie der man virkelig setter lys på dette tema. Og besøker mange av disse plassene, hadde kanskje vært med på å skape litt debatt. En debatt vi absolutt trenger.
Hvilken mat vil du foretrekke å få servert, når den tid kommer?
Skal det kun handle om økonomi, og ikke livsglede og kvalitet?
Når eldre mennesker kommer på sykehjem, kan måltidene bli mer preget av foring en av hygge og matglede.
For pasienter ved et sykehjem, eldrebolig etc. er det viktig at de får servert mat de er vant med og mat de liker. Underernæring er et stort problem ved mange norske sykehjem.
Mange beboere på sykehjem har dårlig appetitt. Noen lider av underernæring. Dette gir redusert livskvalitet og økt dødelighet.
Å legge til rette for trivsel, glede og økt matlyst er ikke en prioritert oppgave ved mange norske sykehjem og institusjoner i dag.
Tilstrekkelig og variert kost er viktig for livskvalitet og helse. Svikter det i sykehjem, svekkes kognitive funksjoner og kroppens motstandskraft mot sykdom. Måltidet har også en sosial funksjon som det er vesentlig å bevare. Personsentrert ernæringsfokus og meningsfull aktivitet er sentralt for å sikre både livsmot og matlyst.
Mange sykehjem har eget kjøkken og mange lager veldig god mat til beboerne. Men de er i undertall. Alle sykehjem burde ha sitt eget kjøkken! Jeg får stadig tilbakemeldinger fra kokker som jobber på kjøkkenet på et sykehjem eller omsorgsbolig. Og de skryter av hvor god hjemmelaget mat de lager der. Det er bare helt fantastisk å høre, det gleder et kokkehjerte. Men jeg får også tilbakemeldinger fra mange pårørende, og de er i flertall ikke bra.
Kanskje de kloke hodene som har utviklet løsningen med levering av mat til sykehjemmene fra storkjøkken, har hatt et forkjært utgangspunkt. De har tenkt
ØKONOMI – PRODUKSJON – DISTRIBUSJON!
Hva om de i stedet hadde begynt slik:
– HVA SLAGS MAT ØNSKER DE ELDRE OG HVORDAN ØNSKER DE MATEN SERVERT? APPETITTVEKKENDE – LITT GRØNN PERSILLE PÅ POTETENE KANSKJE?
Det er verd å merke seg at egne kjøkken på sykehjem produserer like kostnadseffektivt som storkjøkken. Når det gjelder kvalitet så går det jo an å spørre: Foretrekker du oppvarmet mat som har kommet vakumpakket fra storkjøkken, eller foretrekker du kortreist mat tillaget på eget kjøkken i sykehjemmet?
«Hvis levering av mat til sykehjemmene fra storkjøkken blir vurdert som den beste løsning – hvem er det best for?»
La beboerne på sykehjemmene få oppleve matlukt fra kjøkkenet i tiden før middagen serveres. Det er slik de er vant til det hjemmefra!
Vi kan ikke gi opp kampen med å gi de eldre og pleietrengende noe bedre en det de får i dag??
Jeg er ikke et stort og kjent navn, selv om jeg er blogg.no sin største blogger. Det er begrenset hvor mye påvirkningskraft jeg har i denne saken. Så man vil trenge at større navn hiver seg på denne kampen. Ja, da tenker jeg ikke på influensere som klager på usunn mat på bensinstasjoner. De som reagerer på reklameplakater med mat, som kan friste andre til å spise usunt. De som klager på slike automater med snacks etc.
De tar selv ikke jeg seriøst.
Ja, jeg gir meg ikke uansett. Dette temaet må fram i lyset. Livskvaliteten til de eldre, syke og pleietrengende må fram i lyset!
Jeg får utrolig mange meldinger på en uke. 50% er spørsmål om mat og råd, og den andre halvdelen er historier, takk og andre fantastiske meldinger.
Ja, jeg prøver å svare på så mye jeg klarer. Noe jeg har sluttet å svare på, som jeg har nevnt før. Det er spørsmål om jeg har forslag til menyer, om jeg kan regne regne ut hvor mye man trenger av alt til koldtbord…etc etc. Ja, slike spørsmål må jeg bruke lang tid på å svare på. Kanskje jeg må bruke 10 minutter, kanskje 30 minutter av min fritid til dette. Og det er kun en person. Hvor mange slike meldinger trur dere jeg får. Jo, det er mange.
Vanlige lette spørsmål svarer jeg på om jeg har tid. Ja, for er tid det kommer an på. Jeg har ikke 48 timer i døgnet.
Jeg får også mange henvendelser der følgere vil jeg skal dele forskjellige spleiser på siden min. Det kan jeg ikke gjøre. Da blir siden min kun en spleis-side. For jeg får mange slike meldinger. Og det gjorde jeg også i dag, eller fikk den for noen dager siden. Meldinger fikk jeg i dag om at personen mistet all respekt for meg.
Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre alle fornøyd. Og det klarer jeg ikke dessverre. Jeg er bare en person. En person som jobber ræva av meg for å prøve å oppnå noe. Så her er svaret jeg sendte tilbake.
Nei, slike meldinger går inn på meg. Jeg vil så gjerne ikke skuffe noen. Men sånn er ikke verden. Jeg får ikke hjulpet alle jeg skulle ønske jeg fikk. Jeg får også en del tiggemeldinger. Der mennesker vil jeg skal gi de penger. Det sier jo litt om at de ikke følger meg. For da ville de visst at både Kokkefruen og jeg er ufør. Vi har tre ungdommer og en hund. Da har vi ikke mye å avse. Ja, vi klarer oss jo nesten ikke selv engang.
Ja, sånn er det vel å være en offentlig person. Dette er ting som følger med på lasset, men uansett går det inn på meg. Historier fra andre som sliter etc. Ja, det er helt for jævlig!
Så beklager alle som mener at jeg svikter de. Som blir sur for at jeg ikke svarer på meldinger etc. Til de vil jeg si: JEG PRØVER SÅ GODT JEG KAN!
Det snør, det snør, tiddeli bom. Det er det det gjør, tiddeli bom. Nå snør det mye mer enn før tiddeli bom og tuttemei tu.
Nei, det snør ikke her. Er kraftig vind og løvet laver ned🍁Det er det eneste.
Det jeg tenker på nå, er overskriften. Den er så forbanna irriterende😂Allerede sett det på Facebook-innlegg i dag. Og i ukene framover vil man se det ørten ganger til, både på Facebook og Snap. Det er liksom det alle må skrive så fort det kommer litt snø Det snør, det snør, tiddeli bom!
Sikkert veldig gøy for de som liker snø. Jeg liker virkelig IKKE snø. Så jeg syns den setningen er litt irriterende. Og når avisene skriver det på morgenen, så blir det gjerne fulgt opp gjennom dagen med: Biler i grøfte, kaos på veiene, kom som julekvelden på kjerringa, stoppet på sommerdekk….etc etc.
Er det så veldig overraskende i oktober og november egentlig? Altså at det kommer snø. Virker som nordmenn er like overrasket hvert år. Rart det der, ikke sant.
Nei, nå er det bare å bite i det sure eple. Snøen får vi ikke gjort noe med. Og vi må nok bare tåle hundrevis av innlegg med overskriften «Det snør, det snør, tiddeli bom»
Så til alle dere nordmenn som blir overrasket like mye hvert år. Nå sier jeg det til dere. DET KOMMER SNØ SNART, BARE SÅ DERE VET DET!
For å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, ble det i 2019 bestemt at problematikken skulle få en egen dag. Dermed er 29. september nå den Internasjonale dagen mot matsvinn.
Behovet for dagen ble begrunnet med en økende verdensbefolkning og uforutsigbare klimaendringer, samt et behov for bærekraftig jordbruk og distribusjonskjeder.
Når en kaster mat i søpla, så er det ikke kun maten som går til spille. Også vannet, frøene og gjødselen kastes. Bondens arbeid går til spille. Til og med drivstoffet som er brukt for å frakte maten rundt, kastes bort. På denne måten er ikke dagens produksjon og konsum bærekraftig. Mer enn en tredel av all mat produsert går tapt eller kastes. Dette forekommer i alle deler av produksjons- og distribueringskjeden. Store deler går tapt på grunn av dårlige avlinger, strenge kvalitetskrav, feil oppbevaring, og dårlig planlegging under innkjøp.
Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme problemet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet både i Norge og internasjonalt. Matsvinn har blitt godkjent av FN som en del av deres mål for bærekraftig utvikling for å “skape en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle”.
I Norge har vi mål om å halvere matsvinnet fra jord til bord innen 2030, hvilket innebærer at matsvinnet må kuttes i alle ledd.
Matbransjen har tatt grep, satt inn ulike tiltak og jobber kontinuerlig for å redusere matsvinnet i alle ledd. 48 % av matsvinnet i Norge står husholdningen for, der hver og en av oss i snitt kaster 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år.
Langt over halve Norges befolkning har dårlig samvittighet for at de kaster mat. Enda flere mener det er nettopp her, de skal bidra for klimaet.
Lær deg forskjellen på holdbarhetsmerkingen!
Mat som er merket «best før», kan som oftest spises etter den angitte datoen, forutsatt at varen er oppbevart riktig.
Dette gjelder blant annet alle meieriprodukter, mel og andre tørrvarer, egg og hermetikk. Også kjøttprodukter som spekemat, biffer og fileter er ofte merket med «best før» dato.
Matvarer som kjøttpålegg, kjøttdeig, farseprodukter, kylling og fersk fisk er merket med «siste forbruksdag» , bør spises opp før utløpsdato.
Egg er en av matvarene som er trygt å spise, og smaker godt, både kokt og stekt lenge etter passert holdbarhetsdato.
Ifølge datostemplingen har egg en holdbarhet på 28 dager, noe som skyldes et europeisk regelverk. I Norge har verpehøns god helse, og i tillegg oppbevarer og transporterer vi eggene kjølig, noe som øker holdbarheten.
Har du lyst å redusere matsvinn av brød?
Her er noen råd om hvordan brødet holder seg ferskt lenger – og hvordan det kan gjenbrukes i nye retter.
Vi som forbrukere kaster mye brød i søpla. Faktisk viser en undersøkelse nylig gjort at det bare er middagsrester som kastes oftere enn brød.
Samtidig er det sånn at vi gjerne vil kaste mindre. I den samme undersøkelsen svarer 65 % at de det siste året enten har gjort noe for å redusere matsvinnet eller ønsker å gjøre en innsats for å kaste mindre mat.
Så hva kan man gjøre for å redusere matsvinn av brød?
Vi har to hovedtyper råd å komme med: Hvordan man kan få brødet til å holde seg ferskt lenger og hvordan man kan bruke brød som er tørt i andre retter.
Redusere matsvinn av brød ved å sørge for bedre holdbarhet
Det forskes mye på hvordan man kan få brødet til å holde seg ferskt lenger. Faktisk er det ikke lenge siden det ble avlagt en doktorgrad om hvordan man kan redusere matsvinn av brød. Den beste oppbevaringsmåten avhenger av om du ønsker at skorpen skal være sprø eller myk.
Kort fortalt: Dersom du vil ha myk skorpe, bør du ha brødet i en tett plastpose. Dersom du ønsker at skorpen skal være sprø, oppbevares brødet best uten emballasje, med snittflaten ned på for eksempel en skjæreflate.
Og husk: Brødet bør oppbevares i romtemperatur, ikke i kjøleskap.
Oppbevaring av brødet avhenger også av hvor stor husstanden din er. Bor du alene, kan et godt tips være å skjære brødet i skiver før du fryser det ned. Da kan du ta opp et par skiver av gangen og tine i brødristeren for alltid å ha ferskt brød.
Redusere matsvinn av brød ved å lage nye retter
Selv om man er flink til å oppbevare brødet riktig, skjer det innimellom at man ikke får spist opp brødet før det har blitt litt tørt. Men selv om brødet har blitt tørt, behøver det ikke bety at det bør kastes! Det finnes mengder av god mat man kan lage av tørre brødrester. Til og med retter som nesten er bedre med tørt brød enn ferskt!
Skal du redusere matsvinn av brød ved å spise restene til middag, er for eksempel ostesmørbrød en klassiker. Du kan også lage brødpuddinger, brødkrutonger eller brødsalater av brødrester. Eller kanskje den beste av alle: God, gammeldags ostefondue der du dypper brødbitene i smeltet ost.
Dersom du setter deg som mål å spise brødrester til middag en gang i uka, er du på god vei til å innføre det vi kaller et brøddøgn. Det vil si ett døgn i uka der du spiser korn- og brødbasert mat til alle måltider. I løpet av ett år gir det 52 dager med måltider som setter minimale klimamessige fotavtrykk.
Brødrester kan også brukes til dessert: For eksempel er arme riddere, monkey bread muffins og tilslørte bondepiker gode retter for å redusere matsvinnet av brød.
Det er flere enkle grep du kan gjøre i hverdagen for å kaste mindre mat. 5 gode tips til hvordan du kan få ned matsvinnet ditt hjemme.
1. Planlegg før handleturen
Hvor ofte haster vi ikke innom butikken etter jobb eller trening, gjerne på tom mage, og fyller kurven på impuls?
En av de viktigste tingene du kan gjøre for å kutte ned på matsvinn er å planlegge før du handler mat. Da sikrer du at du ikke kjøper inn mat som du ikke rekker å spise opp før den går ut på dato. Ved å unngå spontankjøp kan du dessuten spare mye penger.
Sjekk kjøleskapet og skriv handleliste, eller last ned en handleapp på mobilen som gjør det enklere å planlegge.
2. Se, lukt og smak før du kaster mat
Mange matvarer som er merket “Best før”, kan godt være spiselige i lang tid etter utløpsdatoen dersom de lukter, ser og smaker normalt.
Her finnes det også unntak. Noe kan du ikke bruke sansene til. Det aller giftigste stoffet vi kjenner til er botulinumtoksin, som blokkerer pusteorganene. Dette kan oppstå i fermenterte produkter, slik som for eksempel rakfisk og spekeskinke. Og det kan være farlig før det lukter eller smaker surt.
Bruk sansene før du tenker på å kaste! (Merkingen “Siste forbruksdag” må du imidlertid ha respekt for.)
3. Rydd i kjøleskapet og fryseren
Har du kontroll på hva du har i kjøleskapet og fryseren, blir det enklere å holde oversikt og spise opp det som er der.
Rydd i kjøleskap, fryser og skap jevnlig, og spis maten med kortest holdbarhet først. Slik unngår du at en paprika blir liggende bakerst og råtner før du rekker å ta den i bruk.
Det kan være lurt å ha mat med kort holdbarhet liggende på en godt synlig plass i kjøleskapet.
4. Lag mindre porsjoner
Magen blir mett før øyet, sier vi gjerne. Vi er skrubbsultne, lager mye mat og forsyner oss med store porsjoner. Så blir det masse til overs – som ofte går i søpla.
Bruk mindre tallerkener, og ha en plan for hva du gjør med restene. Dette tar oss over til siste tips …
5. Spar på restemat
Ble det igjen litt av middagen? Da har du lunsj til dagen etter. Du kan lage mye snadder av restemat, og mange legger inn en restemiddag i uka. Men husk på å oppbevare maten riktig: Avkjøl den raskt og oppbevar den i tette bokser i kjøleskap eller fryser.
Bidra til mindre matsvinn i butikken
Butikkene kaster mer enn 60.000 tonn mat hvert år. De må skjerpe seg, men vi som er kunder kan også hjelpe butikkene litt til å redusere svinnet.
1. Redd en singel banan. Hver dag kastes 40 000 bananer fra butikkene. Bananer trives best og holder seg lengst i klase, men ofte vil vi bare ha én. Istedenfor å bryte av en banan fra flokken, se heller etter de mange enslige som sannsynligvis ligger igjen og ofte havner i søpla.
2. Gjør et kupp i nedprisningshylla. De fleste butikker priser ned varer som nærmer seg utløpsdato. Her får du mulighet til å redde mat, til fordel for miljøet og lommeboka. Kanskje du oppdager noe nytt, som du ellers ikke hadde kjøpt? Husk bare å legge en plan for å spise det opp når du kommer hjem, så du ikke bare utsetter kastingen til din egen søppelkasse.
3. Sjekk ut matredningsapper.Too good to go er én av flere apper som hjelper deg med å vite hvor overskuddsmat kan reddes. Plukk opp en middagsporsjon, bakevarer eller annen snacks fra bakerier, butikker eller restauranter før stengetid, og hjelp dem med å unngå svinn.
4. Legg det kalde tilbake på plass. Har du lagt en kjøttdeigpakke i handlevogna, men ombestemmer deg på vei til kassa? Hvis du legger den fra deg et annet sted enn der den hører hjemme, havner den sannsynligvis i søpla. Hvis butikkansatte finner kjølevarer i romtemperatur, vet de ikke hvor lenge den har ligget varmt og må kaste den av hensyn til mattrygghet.
5. Velg høne, sau og de snåleste grønnsakene. Enorme mengder høne og sau blir kastet før de kommer til butikkhyllene. Dagligvarekjedene mener at folk heller vil ha kylling og lam. Velg eller spør etter høne og sau når du skal spise kjøtt, så bidrar du til at butikkene tar inn flere slike produkter og mer av matressursene blir brukt. Det samme gjelder krokete og snåle frukt og grønnsaker, som ofte ikke når gjennom nåløye av strenge standardiseringskrav for størrelse, form og flekker.
6. Gi myke klemmer. Vil du sjekke om mangoen eller avocadoen er moden? Hvis mange klemmer hardt på hele avocadoutvalget, vil de få trykkskader som gjør at de fortere blir dårlige og kastes. Prøv derfor å klemme så lite og forsiktig som mulig.
7. Bestem deg før du mikser. Har du plukket og mikset en pose smågodt eller nøtter fra ulike krukker og bokser, men så ombestemmer deg og lar det stå igjen? Da må som regel butikkene kaste det du ikke ville ha, av hensyn til hygiene og allergier. Tenk derfor en ekstra gang før du tar nøtteskjeen fatt.
8. Brukes i dag eller om lenge? Skal melken du kjøper brukes i vaffelrøre samme dag eller er den tenkt til å holde en stund? Hvis du velger varen med kortest holdbarhet når du skal bruke den raskt, hjelper du butikken å unngå svinn. Hvis du ikke får brukt opp melka før om en stund, er det best å velge en senere holdbarhetsdato, så du igjen ikke flytter kastingen hjem.
Hvilket tiltak gjør du i ditt eget hjem for å bekjempe matsvinn?
Nå for tiden er det veldig mye som skjer på en gang. Det fører til stress, som igjen fører til lite til nesten ingen søvn.
Hvem hadde trudd at det skulle være så mye styr med å starte nettbutikk, gi ut bok og alt annet som hører med på kjøpet. Jo da, jeg er ikke så naiv. Jeg visste dette ville bli litt stress og mye arbeid, sånn er det bare.
Trykkfilene til boka får jeg se i dag regner jeg med. Og når jeg gir klarsignal da, sendes den til trykk. Og da går det nok et par uker før jeg har boka hjemme.
Pakkeavdelingen i kjelleren må fortsatt ryddes og klargjøres. Det må bestilles esker til alle bøker, og hvem hadde trudd pakkeesker skulle være så dyrt. Her snakker vi 7-8 000 kr for 1000 esker. Og jeg trenger også esker i forskjellige størrelser. Så jeg har skrevet bestilling på det nå, som må sendes inn.
Nettbutikken mangler betalingsløsninger. Klarna for eksempel, kan jeg ikke søke på før butikken er åpen. Vi må til tingretten for å få notarialbekreftelse på ID, for både Heidi og meg. Pluss de vil ha kopier fra vanlige regninger med vår bostedsadresse på. Og butikken må være live. Strengt skjønner dere.
Vipps venter jeg på, for de ville se produkter i nettbutikken først. Ha tilgang til testside for å sjekke at salgsbetingelser etc. er i orden. Og det har de fått, jeg bare venter på svar.
I går fikk jeg regnskapsfører. Ja, for jeg har innsett at dette blir litt mye for meg. Jeg er kokk og ikke regnskapsfører. Og som blogger er det utrolig mange fallgruver for meg. Noe jeg også lærte i møte med regnskapsbyrået i går. Så det var veldig greit å få hjelp til dette. Regnskap tok opp alt for mye av min tid. Og alt for mye jeg ikke skjønte meg på. Og det kan fort bli veldig dyrt har jeg lært😂
I dag er det intervju med lokalavisen. Og det er jo spennende. Og jeg blir veldig nervøs av slike ting der jeg er i fokus. Reklame for boka hjelper veldig da. Så fornøyd med det uansett hvor skummelt jeg syns det er.
Så det er mange baller i luften her på en gang. Pluss alt som skal gjøres på gården framover nå. Grønnsaker skal inn, veden skal inn, uteplasser skal ryddes, møbler skal inn….jepp, tusen ting.
Selv om det er mye stress, er det også gøy. Utrolig mye vi har lært under denne prosessen. Og alt vi har lært nå, vil hjelpe oss med de neste kokebøkene. Og da slipper vi alt stresset med nettbutikk i tillegg. For da er jo både den, pakkestasjon, lager, postordninger i orden.
Så nå faller ting i orden på rekke og rad. Det er gøy å se. Gjenstår jo selvfølgelig litt, men er nok ikke mange dagene før det også er i orden. Så dette blir gøy. Det er bare å bite igjen tennene litt til.
Denne trenden har tatt litt av syns jeg. Hvor mange ganger i uka ser man ikke mennesker som klager i avisa. Jeg blir rett og slett litt flau på vegne av FOLK.
Dette ser man oftest i lokalaviser. Og jeg følger jo mest med i aviser fra Vestfold og Telemark, men innimellom dukker det opp innlegg fra andre lokalaviser også. Det har blitt alt for lett å klage. Har aviser så lite å skrive om? Har de ikke en redaktør som burde si: Nei, dette kan vi ikke trykke!
Veldig ofte står klagerne også fram med navn og bilde. Noe som gjør at de virkelig får gjennomgå i kommentarfeltene. Og de som klager er ofte mennesker som har flyttet til det området, etterpå. Ja, dette skaper sikkert litt debatt og lesertall for avisa. Så er nok derfor de trykker slike saker.
Her skal jeg prøve å ramse opp de klagene jeg husker i farta.
I Skien klager noen på støy fra vannfontenene i elva. De lager så mye lyd at noen ikke får sove om natta. Ja, vann som bruser er helt uholdbart.
Hvorfor flyttet dere dit?
I Grenland klages det sinnsykt mye på søpla. Altså at matavfall må i egne poser og dunker. Dunkene blir full av mark på sommeren, og de lukter. Dette har ført til en mediestorm siste to årene. Søppel som lukter og tiltrekker seg fluer….nei, det var nytt for meg. Vi har levd med denne ordningen i årevis, ikke vært noe problem.
For noen dager siden var det klager fra Bamble. Klager på at søppelbilen lagde for mye lyd😩😩At det går an!
Isbilen har fått gjennomgå i sommer….igjen! Isbilen spiller alt for høy musikk. Ja, faktisk så ille at noen får store problemer med helsa.
I Bø klages det på rånere. Norges største råneby, der råning er en livsstil, og har vært det i årevis.
Nei, nå har noen flyttet i leilighet ved hovedgata i Bø. Og de klager på støy fra bilene. Ja, det har vært så mye klaging nå. At politikere/politiet vil stenge enkelte veier etter klokken 23.
I en annen by har det vært masse klager på et for kraftig lys fra et kors. Et kors på taket på et bedehus eller noe sånt. Det gir visst store psykiske problemer, og søvnproblemer.
Det klages på grilling i nabolaget. Grillkull, tennvæske og kjøttlukt….ja, det er jo helt for jævlig for noen.
I blokker der det bor innvandrere, klages det på at de bruker krydder. Krydder som kanskje vi ikke er like vant til. Og det lukter jo i trapper og korridorer. Da må det klages til avisa.
Det klages i borettslag på unger. Unger som koser seg på trampoline i nabolaget. De ler og har det gøy. Det er det jo selvfølgelig mange som ikke liker. Og da må det klages til avisa. Nei, fysj av meg…barn som har det gøy ute. Det kan vi ikke ha noe av. Gi de en skjerm og la de være inne.
I går leste jeg noen som klagde på støy fra en skole, på dagtid….de kunne ikke være på terrassen sin. For elevene ved denne videregående skolen bråkte for mye i skoletiden.
Dette er jo også en gjenganger fra de som bor ved barnehager. Ungene bråker alt for mye. Vi får store psykiske problemer av lyden fra barn. Barn som roper, ler og har det gøy.
Man ser klager fra mennesker som bor ved parker og fotballbaner. Unge bråker alt for mye når de husker eller spiller fotball.
I Langesund flyttet det noen inn i en leilighet over et utested. Et utested som ofte har live musikk. Hvor lang tid tok det før det kom i avisa trur dere? ALT FOR MYE STØY FRA UTSTED!
Så har vi de vanlige klagene da. At det gjøres veiarbeid på natta. At de våger å legge asfalt midt på natta, nei så frekt!
Det klages på usunn mat på Narvesen og bensinstasjoner. Det klages på reklameskilt av hamburgere og pizza. Det klages på usunn mat i fornøyelsesparker. Ja, de siste her er jo mest influensere som klager. De må få litt mediatid de også.
Det var klager jeg kom på i farta, så nå har jeg gitt de litt ekstra oppmerksomhet.
Vi skal 4 år tilbake i tid. Slutten av august 2019. Jeg hadde kommet meg ut av et forhold noen måneder før, som egentlig ikke var et forhold. Jeg bodde i en kjellerleilighet som jeg leide i Porsgrunn.
I løpet av sommeren hadde jeg opprettet profil på noen datingsider. Ikke det at jeg noen sinne har hatt så mye tro på de, men det kan være noen øl involvert i opprettelsen av de profilene. Ikke skrev jeg med noen heller, var mer sånn vindushandling😜
En kveld alene i denne leiligheten, satt jeg og bladde gjennom siden match.com
Jeg kom over Heidi sin profil. Og jeg, som er så sjenert, turte jo ikke bare skrive sånn uten videre.
Så jeg sendte bare et slikt ferdig bilde med “ha en god natt” og hun sendte et slikt bilde tilbake.
Dagen etterpå begynte vi å skrive litt. Det gikk jo på fornavn, for ingen utleverer seg med en gang på slike sider.
Vi skrev en god stund inne på match. Fram til 6 september. Da hadde jeg bursdag, og gaven fra henne var fullt navn og at vi la hverandre til på facebook. Da kunne vi også bruke messenger.
Jeg var midt i et bryllup disse dagene. Så skrev litt til henne innimellom slagene, og sendte bilder av maten jeg lagde til dette bryllupet. Hvilket bedre sjekketriks er det enn å vise fram maten jeg lager🤣
Får det til å rumle godt i en kvinnes mage det.
Vi fortsatte å skrive noen dager. Og vi bestemte oss for å møtes. Hun bodde i Lunde og jeg i Porsgrunn. Vi ble enig om å møtes på Herkules kjøpesenter i Skien. Dette var vel torsdagen etter jeg hadde det bryllupet. Så rundt 12 september.
Vi skulle treffes der klokken 09. Hun måtte kjøre barna på skolen først, og det tar 45 min til Skien fra Lunde.
Jeg var selvfølgelig alltid tidlig ute, som Postmann Pat. Jeg parkerte på taket på Herkules. Vi skulle møtes rett innenfor inngangen på taket der.
Jeg satt på en benk på innsiden av døren og ventet, svettet og var dritnervøs.
Taket fylte seg opp med biler, og plutselig parkerte en rød Ford rett ved siden av min bil.
Ut kom det en liten dame som jeg kjente igjen med en gang fra bilder. Jeg trudde jeg skulle dø! Jeg er utrolig sjenert egentlig, derfor ser dere heller ikke mange videoer av meg selv på matsiden. Noe jeg må jobbe med.
Jeg reiste meg opp når hun kom inn døra og oppdaget at jeg var 2 meter høyere enn henne🤣Nei da, ikke så ille. Men høy er hun ikke😜
Det ble sikkert en nervøs hilsen kan jeg tenke meg, trur det svartnet litt for meg🤣
Vi gikk litt rundt på kjøpesenteret og småpratet. Tok oss en kaffe og gikk ut for å sette oss i solen.
Praten gikk i ett regner jeg med. Glad i å prate begge to, ihvertfall når vi er nervøse. Blir mye tull og vas, pluss mye dårlig humor. Det som var så bra var at hun hadde akkurat den samme tørre humoren som meg.
Vi vandret rundt utenfor Herkules langs vannet. Satte oss på en brygge og nøt godværet. Var en del inne på kjøpesenteret også. Vårt første måltid sammen var faktisk på McDonalds på Herkules. Den spiste vi ikke opp for den var grusom🤣De kan ikke lage mat i det hele tatt!
Da det gikk mot kvelden gikk vi på taket til bilene våre. Vi satt og pratet i min bil. Skulle vel egentlig hjem, men tiden gikk fort. Plutselig begynte det å bli mørkt. Kjøpesenteret stengte og vi var plutselig de to siste bilene igjen på parkeringen. Klokken var over 23 da vi tok farvel for kvelden. Vi hadde vært sammen over 14 timer den dagen. På og utenfor et kjøpesenter. De dagene etter skrev vi mye sammen og snakket mye i telefon. Vi møttes flere ganger.
21.september var jeg på besøk i Lunde. Og vi var ute på en pub i Ulefoss. Vi ble vel sammen den kvelden/natta.
Er i hvert fall den datoen vi har gått ut fra. 15 november flyttet vi sammen i egen leilighet i Lunde. Og siden har vi bodd sammen. 6 september 2020 forlovet vi oss. Der var ikke så lett å få gjennomført bryllup under korona, og heller ikke etterpå pga økonomi. Ble litt strammere økonomisk med økte strømpriser, matpriser og masse utgifter på ting som vi ikke hadde regnet med.
Februar 2021 var vi ferdig med å pusse opp huset som vi bor i nå. Det er hjemme på gården til svigers. Så de beste naboer vi kunne ha fått. Verdens snilleste☺️
Heidi og jeg trives godt sammen. Mye morro, mye god mat, fantastisk humor på oss begge og vi elsker å flaue ut våre tre barn. Hun har to jenter fra før på nå 15 og 18. Og jeg har sønnen min på nå 16. Tre flotte ungdommer må jeg si.
Dere har jo fått tatt del i masse fra vårt liv de siste årene. Så det trenger jeg ikke skrive så mye om her. Dette var mer en liten hyllest til kvinnen i mitt liv❤️Elsker deg jenta mi🥰😘
17 mars 2023 giftet vi oss. Vi hadde en liten privat seremoni, og avtroppende ordfører sto for vielsen.
Nei, har du sett😊I dag har vi jaggu vært gift i 6 måneder. Virker jo som en evighet jo😂Innlegget fra den dagen kan du lese HER
Vi hadde jo bare et lite privat bryllup. Det holdt for oss det💍
Ett år er jo papirbryllup. Så vi satt i går og lurte på hva vi skulle kalle 6 måneder. Dopapir🧻kulepenn🖋️…til slutt endte vi opp med blyantbryllup✏️
Har du noen gode forslag, så kom gjerne med de☺️
Ja, tenkt at Heidi nå har holdt ut så lenge. Det er ikke verst. Jeg forer henne med mye god mat da. Og da har jeg jo henne rundt lillefingeren…altså lillefingeren på venstre hånd. Har jo bare en stubb på høyre. Ikke mye å surre rundt akkurat.
Dere ser gifteringen på stubben noa ved siden av der. Ja, for vi valgte slike gifteringer. Med alle mine skavanker og krigsskader. Så var det den beste løsningen. Du kan lese om ringene våre HER
Så da har vi vært gift i 6 måneder. Utrolig fine måneder må jeg si. Mye har skjedd på den tiden, det skal være sikkert og visst.
Hadde det ikke vært for Kokkefruen hadde det nok aldri blitt noe kokebok. Min bedre halvdel er like stor del av boken som meg. Selv om det er mine oppskrifter og bilder. Er hun alltid med å smaker til, slik at oppskriftene blir best mulig til dere. Det samme gjør jo ungene våre. Alle har noe å si her i huset. Er det ikke bra nok, legges det ikke ut på blogg.
Kokkefruen har jo så og si skrevet boken sammen med meg. Rettet feil og forandrer setninger til litt mer korrekt norsk😂Ikke alltid jeg er så flink til det. Skriver ofte slik jeg snakker. Og det blir ikke alltid helt riktig. Greit med en norsklærer ved min side. Hun står virkelig på!
♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️
I dag gleder hun seg til tyttebærtur, det gjør jeg også. For har ikke mer tyttebær igjen i fryseren. Ja, jeg skal ikke være med å plukke. Det skal 3 generasjoner med jenter gjøre. Cian og jeg blir hjemme. Kan hende vi går oss en tur langs veien imens. Jeg skal jo også lage middag og dessert i dag. Og jeg må ta en siste kikk igjennom boka før den sendes tilbake i kveld eller i morgen tidlig. Så har nok å henge fingrene i.
6 måneders bryllupsdag er jo ikke en dag man feirer så mye akkurat. Det viktigste er jo at vi er sammen. Og det er vi jo det meste av døgnet. Uansett så er jo 6 måneder en liten milepæl på veien. Så gratulerer til oss🥳
Med det vil jeg ønske dere alle sammen, en riktig fin søndag🥰
En fantastisk søndag med nydelig vær. Vi avsluttet dagen med en liten kveldstur i Sluseparken. Cian må jo få snuse litt på kvelden, så får han sove godt til natta. Det var så varmt og klamt, at vi svettet hele turen.
Vi kom akkurat til parken i det sola gikk ned. Og det gav jo noen fine bilder.
Solnedgang er jo utrolig flott da.
Resten av kvelden blir på sofaen foran tv. Lade batterier litt før en ny uke. Jentene kommer hjem i morgen, så blir full rulle hele uken.
Takk for uken som har gått, og ha en riktig fin kveld videre🥰
Vi er allerede godt i gang med høsten, selv om de siste dagene har vært nydelige. Værmeldingen har kommet med farevarsel om styrtregn til uka. Så må jo bare nyte i mens man kan.
Jeg ser igjennom bilder på mobilen, der er masse bilder av blomster fra i sommer. Så jeg tenkte jeg kunne legge ut de, før jeg sletter de fra mobilen.
Bildene er jo pene og minner oss på hvor nydelig og fargerikt det er på sommeren. Nå er det ikke mange blomster igjen ute. Kun de vi har i potter rundt huset. Og de henger litt med hode mange av de.
Er dere klar for høst og vinter? Det er ikke jeg kjenner jeg på. Sommeren gikk alt for fort i år også. Fikk ikke gjort alt man ønsket. Det ble mye jobb og lite kos.
Her kommer en bildeserie fra mobilen. Så kan vi drømme oss litt tilbake. Man kjenner nesten duften av bildene. Alle bilder er tatt på eiendommen her.
