I fjor leste jeg et innlegg om noen som hadde puttet en flått på glass. Etter litt tøyt det ut egg. Ja, har faktisk lest flere sånne innlegg. Du kan lese et av de HER
Så i månedsskifte oktober/november, falt det en stor flått av katta. Fruen puttet den på glass, så ventet vi.
Vi visste jo ikke så mye om termin og slikt. Vanskelig å spørre flåttemora selv, men vi ventet spent.
Etter et par uker…trommevirvel🥁
Nei, fytti katta. Hvor FLÅTTE var ikke de da?
Jeg glemte de av, og kom på dem nå i stad. Trur ikke de har overlevd. Så nå gikk glasset i søpla. Skal faen ikke bruke det til noe😂
Jeg skal jo ikke drive noen flåttfarm her. Jeg ville bare se om det var sant. Jeg driver heller ikke med dyremishandling, men disse går ikke under dyr. Flått er noe forbanna dritt, som kan spre farlige sykdommer. Vi er vant med flått her i huset. Både på oss selv, bikkja og katta. Vi fjerner ganske så mange av de fra april til oktober. Ja, ut i november også. Jeg har også hatt flått på de rareste plasser. Der sola ikke skinner, og Kokkefruen må hjelpe til😂
Tenk at det allerede er gått 17 år. Hvor har alle åra blitt av. Alle andre blir eldre, bare jeg som holder meg på samme plass.
13.12.06 klokken 14.14 kom Mathias til verden på Skien sykehus.
Vi så først på Luciatoget på sykehuset. Så ble moren trillet ned på fødeavdelingen. Jeg fikk på meg frakk og lue. Ja, for jeg skulle være med. Jeg sto og ventet i mens de gav henne bedøvelse. Mathias skulle ut med keisersnitt. Dette var en måned før termin. Det var bare noen cm med fostervann igjen. Så han måtte ut fortest mulig.
Bedøvelsen fungerte ikke på moren til Mathias. Så de måtte legge henne i narkose. Og da fikk jeg ikke lov å være med på fødselen. Det tok 6 minutter fra de startet til jeg hørte den vakreste barnegråten fra operasjonsrommet. Da fikk jeg komme inn til han. Fikk klippe navlestrengen av. Og holdt han i hånda i mens de vasket han. For en opplevelse det var🥰
Mathias var 1930 gram og 47 cm lang da han ble født. Tenk nå er han like lang som meg nesten. 185 cm måler han nå.
Han måtte bli på sykehuset noen uker etter fødselen. Og vi bodde der sammen med han. Det var tre uker på ei feltseng med 5 cm madrass.
I starten av januar fikk vi dra hjem med Mathias. Etter 6 dager hjemme, ble moren innlagt med hjerteproblemer. Og tilbrakte over 6 måneder på sykehuset. Med hjerteoperasjoner og andre komplikasjoner. Det er en annen historie. For i dag hyller jeg guttungen min. Ja, han vil jo alltid være guttungen uansett hvor gammal han er.
I dag går han på videregående i Skien. Han går på bygg og anlegg. Og vi ser at etter noen måneder så har han vokst mye på det. Guttungen er i ferd med å bli voksen jo.
Han er flink til å hjelpe far med arbeidsoppgaver når han er her i helgene. Han får stadig prøvd seg på noe nytt. Han er med på hytteturer og fisketurer. Ja, han er jo med på det meste han. Og vi storkoser oss sammen, uansett om jeg er den teite faren.
Og tenk nå er han 17 år. Ikke får jeg slike vakre tegninger lenger, eller julepynt de har lagd på skolen. Har i hvert fall tatt vare på noen av de.
Årene går fort ja. Utrolig stolt av deg gutten min❤️Og det er din bonusmor og søstre også❤️For ikke å glemme Cian. Du betyr mye for han også🦮🐾
Gratulerer så mye med 17 årsdagen. Håper du får en fantastisk dag🎁🥰🥳
I dag tenner vi et lys, ikke et lys av glede. Men heller som en hyllest og et minne for min storebror. I dag er det 3 år siden han vandret videre🕯️
Werner døde på Skien sykehus etter en måneds innleggelse med mange komplikasjoner. Til slutt klarte ikke kropp eller hjerte noe mer.
Du var et forbilde da vi vokste opp. Min eldre bror som tok meg med på alt det gale. Du hadde kanskje ikke noe valg, for om du ikke gjorde det sladret jeg til mamma. Vi var nok veldig forskjellig du og jeg, men på mange måter like.
Selv om vi tok forskjellige veier i livet møtte vi på hverandre ved flere anledninger. Og våre liv var i en periode flettet sammen. Da vi ble eldre var det jeg som måtte passe på og beskytte deg. Selv om jeg kanskje ikke alltid gjorde en god jobb.
Vi har vært gjennom utrolig mye sammen. Glede, sorg og galskap. Du har vunnet så mange kamper. Kanskje ikke alle som planlagt, men du sto han av.
Som meg hadde også Werner problemer med rus, og det fra tidlig alder. Noe som fulgte han gjennom resten av livet. Som meg ble også han misbrukt da vi var små. Og som meg var det av samme mannen. Dette ødela nok Werner mer en det gjorde meg. Selv om han aldri innrømmet det, har jeg alltid skjønt det.
Werner kom seg aldri helt vekk fra rusen, uansett hvor mange ganger han prøvde. Ja, han hadde sine opphold, men falt alltid tilbake. Som meg mistet også han sin samboer. Werners kone døde også pga rusen. Da satt han igjen med få gleder i livet. Dette rev hjerte hans i to💔Etter dette var trappen bratt i 10 år. Nå er de begravd side om side, og får tilbringe all evighet sammen♥️
Da vi vokste opp var Werner av den sjalu typen. Han ville ha det som var mitt, det er vel kanskje oppgaven til en bror det. Vi hadde ingen felles interesser. Jeg likte å trene, fiske, hyttetur etc etc. Der var ikke helt han. Jeg husker vi var på fisketur med hele familien. Jeg fikk en liten ørret. Da Werner gikk forbi, sparket han den uti vannet. Dette var typisk han å gjøre.
En gang hadde jeg funnet mange diamanter. Ja, de var av plastikk da. Men de lignet på diamanter. Werner ble sjalu, tok alle fra meg og kastet de i vedovnen hjemme.
Ja, for slik var Werner alltid mot meg. Faktisk også som voksen. Sånn er det ofte mellom brødre. Var jo ikke noe mindre glad i han av den grunn.
Werner var to år eldre en meg og han slet seg virkelig gjennom livet. For å være helt ærlig, er jeg ganske overrasket at han levde så lenge som han gjorde. Livet til Werner var knalltøft og i et miljø som var knalltøft. Han fikk i hvert fall levd halve livet sitt. Jeg er nå eldre en han ble, det er litt rart å tenke på.
De siste par ukene av livet hans, så ventet vi på denne telefonen. Så jeg var litt forberedt på det, men uansett var den telefonen fra mamma på morgenen for akkurat 3 år siden, knalltøff. Jeg er litt glad at jentene akkurat hadde dratt på skolen.
Man skal liksom ikke dø når man er så ung, man har jo masse igjen av livet. Men noen ganger vil livet noe annet en oss mennesker. Ikke alltid vi har så mye vi skulle sagt. Man må leve med de korta man får utdelt på handa. Ja, man kan prøve å jukse. Men man blir alltid straffet på en eller annen måte.
Werner var min gale storebror da vi vokste opp. Han vanket med de store gutta og trudde han var tøff. Men bak den fasaden var det egentlig en trist liten gutt. En gutt som slet med å finne sin plass og sin vei i livet. Jeg trur faktisk aldri han egentlig fant den heller.
Livet til Werner og meg har nok vært tøft for våre foreldre også. Jeg kan ikke forestille meg følelsen og sorgen de må ha hatt. Ja, av å se livene våre slik. To brødre i rennesteinen for å si det sånn. Jeg skulle ønske vi var like sterke. At også han som meg kom seg ut av rennesteinen. Egentlig så trur jeg ikke han ville ut. Etter kona døde, trur jeg han bare gav faen. Det virket litt slik i en lang periode. Da jeg ble rusfri måtte jeg ta litt avstand fra min bror. Ja, fram til jeg ble sterk nok. Men møtte han mange ganger de siste åra. Vi var blant annet på Ozzy Osbourne konsert sammen, noe som betydde mye for han.
Rusen fører med seg mye sykdom og slitasje på kroppen. Det har jeg jo fortalt dere alt om. Werner var nok flere runder på sykehus enn det jeg var. Dette er det tragiske med rus, er begrenset hvor lenge en kropp klarer det kjøret. Noen klarer mer enn andre, men de fleste tilfeller ender opp på kirkegården.
Jeg vil takke Werner for de 42 åra vi fikk sammen i denne verden, så møtes vi nok igjen en gang. Da må du ikke spark fisken min uti vannet igjen.
Det er mange som tilbringer julaften helt alene her i landet. Ja, selvfølgelig i alle land. Det har også jeg gjort i løpet av mine 45 år. Nei, det var ikke i rusperioden. For da var vi to. Vi må nok litt lengre tilbake i tid.
Den første gangen jeg var alene, ble jeg faktisk invitert på middag til noen. Det var i 1998. Jeg var kokkelærling i Havøysund. Familien bodde sørpå. Som lærling hadde jeg ikke råd til å reise sørover for et par dager. Som nevnt over, ble jeg da invitert til sjefen min på biff den kvelden. Ja, han er ikke fra Norge. Og moren var også på besøk. Så da var det ikke ribbe og vanlig norsk julemat. Så den gangen ble jeg heldigvis invitert bort. Noe mange andre også burde bli.
Året etterpå, altså julen 1999 var jeg helt alene. Ikke nok med at jeg var alene. Jeg hadde ikke penger eller noe særlig med mat heller.
Jeg hadde fått en flaske whisky av sjefen min i julegave. Jeg hadde tørt brød, ikke noe smør, majones eller noe. Jeg hadde Fårepølse eller salami. Husker ikke hvilken av de det var. Ikke noe annet å drikke. Kun vann i springen og en flaske whisky.
Jeg var 21 år på den tiden. Det var en stusslig julaften det. En julaften jeg ville vært foruten. Satt på morgenen og drakk whisky, så tegnefilmene på tv. Satt i telefonen med mamma, for å prøve å få litt julestemning. (trøst) Julematen var tørt brød og fårepølse/salami. Det er noe av det stussligste jeg har vært med på.
Tenkt hvor mange i vårt land som feirer julen slik. Mutters alene, uten penger og mat. Det unner jeg virkelig ingen.
To år senere feiret jeg også julen helt alene. Dette var i Kjøllefjord i 2001. Denne gangen hadde jeg i hvert fall bedre lønn. Så det ble full julemiddag med alt av tilbehør, til meg selv. Ja, også dessert selvfølgelig. Jeg pyntet hele leiligheten. Og jeg gikk i dress. Så det var ikke like stusslig som julen to år før. Jeg klarte å lage en koselig jul for meg selv.
Heldigvis har jeg sluppet å være alene etterpå. Det var et år da rusen var på sitt værste, at vi ikke fikk komme hjem. Så da feiret min sønns mor og jeg julaften alene.
Jeg har tilbrakt to julaftener i fengsel, men da var man jo langt fra alene. Selv om det var ganske så stusslig det også. Kvelden ble feiret med bingo i fellesarealet.
Julen 2011 ble tilbrakt på en opptreningsklinikk etter avrusning. Var jo ikke alene da heller, men ikke hos familien.
Julen 2016 ble tilbrakt på Hamar sykehus. Da jeg var innlagt til utredning for anemi i over 30 dager. Det minnet ikke om jul i det hele tatt for å si det sånn. Biskopen var i hvert fall der på besøk under middagen. Sang en sang eller to. Maten var ekstremt dårlig på sykehuset.
Årene etterpå hag jeg heldigvis tilbrakt sammen med mine kjære.
Julen er ikke lik for alle nei. Det er dessverre en stygg realitet. Mange feirer jul på gata eller på hospits. Mange feirer på sykehus, eldresenter eller andre institusjoner. Og mange feirer julen mutters alene. Antallet mennesker som ikke har penger til julemat eller gaver. Tør jeg ikke tenkte på en gang. For det er snakk om ganske mange tusen mennesker, i et av verdens rikeste land.
Jeg oppfordrer alle som har muligheten til det, inviter noen som sitter alene hjem til deg på julaften. Selvfølgelig har ikke alle mulighet til dette, men noen har. En ekstra tallerken med julemat, og kanskje en liten gave. Det er alt som skal til for å redde julen for noen andre. For det er virkelig mange som har behov for dette. Ingen burde sitte alene på julaften. Dette er en dag der kjærlighet og glede skal bety mest. Det er noe vi alle fortjener. Og det er noe vi alle behøver en gang i blant💝
Når man har sendt ut over 2000 bøker i posten de siste ukene, så hadde det jo vært rart om noen ikke ble ødelagt.
Posten er jo så ekstremt forsiktig med pakker. Det har vi jo sett mange eksempler på gjennom media.
Jeg har fått en del tilbakemeldinger på ødelagte esker, og ødelagte bøker. Det er jo utrolig synd da. Alle har fått tilsendt nye bøker selvfølgelig.
Å kreve erstatning av Bring er en helsikes papirmølle. Det skal være så pass mye arbeid, at man ikke orker😂
Vi har nå begynt å bruke ekstra med teip på pakkene. Har fått tilsendt 72 ruller med ny teip, så det burde holde en stund.
Kan jo ikke starte å pakke hver bok inn i bobleplast heller. Skal da kunne klare å sende bøker i esker, uten at posten herper de.
Det er heldigvis et fåtall som er ødelagt, men kjedelig er det uansett.
Får se hvordan det går nå når nettbutikken skal utvide. Da blir det større esker som skal sendes ut. Med både knusende ting og annet. Har fått inn ruller med bobleplast og esker. Så satser på at det går bra🤞🏻Burde vel egentlig bestille slike klistremerker med FORSIKTIG på også.
Har du opplevd at pakker du får i posten er ødelagte? Innhold ødelagt eller knust?
Åge Sten Nilsen “ONE NIGHT WITH QUEEN” – Ibsenhuset Skien Lørdag 25.November
Dette var bursdagsgave til Kokkefruen og meg selv, fra oss selv. Ja, for er ikke ofte vi er med på slike ting. Da Wig Wam spilte i Sluseparken under Telemarksuka i sommer. Snakket Kokkefruen og jeg om at det hadde vært gøy å gå på Queen showet hans. Et par uker etterpå dukket det jaggu opp reklame at akkurat dette showet skulle spille i Skien. Så da var det bare å bestille billetter. Og bursdagsgaver var i boks.
Det var godt med en liten avveksling fra blogg, matspørsmål, bok og nettbutikk. Det har jo nesten vært livet vårt i flere uker nå.
Vi dro hjemmefra klokken 18. Og som vanlig når fint folk som oss skal ut på tur, så har vi politieskorte.
Nei da, så fint folk er vi ikke. Var en utrykning vi svingte av veien for.
I Skien var det kaldt som fy. Måtte parkere et stykke unna Ibsenhuset. Misjonen hadde også show på Ibsenhuset. Og det var utsolgt. Så der var mye folk, og ingen parkering.
Vi var ute i god tid. Så fikk slappet av med litt øl før konserten. Ja, Heidi var sjåfør. Så hun nøyde seg med kaffe
Et lite øyeblikk glemte jeg at jeg hadde fri. Og svarte på et matspørsmål som var kommet på melding. Familien maser egentlig på at jeg må sette opp kontortid for slikt. Da jeg gjør dette fra jeg står opp til jeg legger meg.
Heidi var superklar for konsert. Lokalet fylte seg sakte, men sikkert opp.
Det som var det lille negative med kvelden. Var at konserten var i lokalet med bare ståplasser. Noe jeg virkelig kjenner i dag. Dette hadde jeg egentlig gruet meg litt til. Å stå i 90 minutter. Ja, det ble to timer da. Med mine hofter og knær, så er slikt vondt. Heldigvis glemte jeg det av de første 45 minutter av konserten.
Åge framførte den ene kjente sangen etter den andre.
Publikum var selvfølgelig med på notene hele veien. Og allsangen hørtes godt i lokalet. Det var vel rundt 300 i publikum. Hadde trudd at det skulle være mange flere.
Åge gjorde et kjempeshow. De har hatt dette Queenshowet siden 2007, men hadde ikke hvert i Skien siden 2017. De skal ha noen julekonserter i år, så dette var litt oppvarming til det.
Jeg kjenner jeg er litt sår i halsen i dag. Ja, for måtte jo synge med på alle sanger. Han hadde en god sceneopptreden, og god kontakt med publikum. Noe som gjorde stemningen enda bedre. Det var nok de eldres gardes kveld det her. Og kjempemoro å se damer på 70+ svinge seg i takten til Queen. Trur nok de fleste var fornøyd med kvelden. Han er jo vanvittig god å synge da.
Litt over 21.30 var det tid for avslutningen. Og den kom egentlig ikke et minutt for tidlig. Nei, ikke pga musikken. Bena mine gjorde nå så vondt, at jeg hadde problemer med å stå. Håper 2024 blir året der jeg kan få nye knær. Fikk jo ikke det i vinter, for hadde ikke vondt nok.
En utrolig bra kveld. Vanvittig dyktige musikere samlet på denne scenen i kveld. Så tusen takk for opplevelsen, til hele bandet.
Etter gåturen tilbake til bilen, var det en drøm å få satt seg ned litt. Fikk hvilt bena i 45 minutter på vei hjem igjen. Og klokken var ikke mye over 23 før jeg var i seng. Er litt irriterende at den kroppen her ikke tåler mer, men sånn er det. Man må leve med de korta man får utdelt her i livet.
Alt i alt gir jeg terningkast 2 til kroppen min, men Åge Sten Nilsen og band skal få 6.
Tiden går fort i godt selskap heter det. Og det er jo jaggu sant. Facebook sier at det i dag er 4 år siden Kokkefruen og jeg flyttet sammen. Ja, og jentene + Cian da.
Vi flyttet sammen i en leilighet i Lunde sentrum først. Der bodde vi ett år før vi begynte å pusse opp det huset vi bor i nå på gården.
Vi flyttet sammen ganske raskt etter vi ble sammen. Bare 3 måneder etterpå. Alt stemte så bra mellom oss, så det var den naturlige veien å gå. Det ble litt tungvint når jeg bodde i Porsgrunn, og Heidi i Lunde. 50 minutter kjøring hver vei. Jentene hadde også spurt om ikke vi kunne flytte sammen. Så det var jo veldig positivt.
Tiden går fort, men det føles også som vi har bodd sammen mye lengre. I hvert fall når man ser tilbake på disse 4 årene, og alt som har skjedd på den tiden.
Jeg hadde jo matsiden min på Facebook den gangen også. Så det er sikkert flere av dere som har fulgt oss disse årene. Som har vært med på vår reise gjennom 4 år. Tatt del i vår utvikling og alt vi har opplevd sammen, på godt og vondt. Det har vært noen fantastiske år da. Ja, er nok de beste årene i mitt liv❤️Og mange flere skal det bli.
Vi passer jo utrolig godt sammen da. Heidi bruker å si at hun fant seg selv. Ja, for vi er så like på MANGE områder. Og vi utfyller hverandre veldig bra. Vi begge har svakheter og styrker. Og de klarer vi å flette fint sammen. For flere av mine svakheter, er hennes styrker. Og omvendt. Så da fungerer det veldig bra i hverdagen.
Vi er nå inne i tiden der mange skrur på julelysa. Her snakker jeg om på husvegger og i hager. Både blanke og fargede lys. Nisser og dyr i alle farger etc etc.
Hva er ditt forhold til julelys? Syns du det er greit med 10 000 lys i alle farger på hus og i hager?
Her trur jeg at jeg er litt som amerikanere. Jeg elsker masse julelys, også med farger. Det er jo noe jeg er oppvokst med. Min mor og stefar elsker også masse julelys. For ikke snakke om julepynt inne. Så dette har alltid vært jul for meg. Samme med hvite og fargede lys på juletreet. Det må det bare være, er ikke jul uten.
Kokkefruen er ikke helt på samme nivå som meg der. Derfor må jeg begrense det litt. Også koster det jo en del å kjøpe inn alle disse lysa. Og det har man som regel ikke råd til i november og desember.
Hadde det vært opp til meg, så hadde vi satt opp MASSE mer lys. For eksempel skrevet GOD JUL på hele låveveggen. Koselig for alle som kjører forbi. (Og meg)
Vi har jo litt lys ute da. Både på framside og bakside, pluss i flaggstanga. Må nok sette de opp denne uken. Meldt litt plussgrader mot helga. Så da får man ut å styre litt.
Jeg har alltid ønsket meg en stor slede med julenisse og reinsdyr på taket. Ja, altså en slik som er 5 meter lang. De koster jo sykt mye da, og jeg hadde sikkert falt ned fra taket når jeg skulle montere det. Måtte nok sendt Kokkefruen opp, for jeg er ikke glad i høyder heller.
Masse julelys er jul for meg. Det gir meg den gode stemningen. Det er jo bare utrolig koselig. Lyser opp en mørk hverdag. Ja, for nå er det mørkt mange timer i døgnet.
Jeg er ikke så glad i masse blinkende lys. Det blir fort litt slitsomt. Greit om andre har det, men om jeg må se på det hele dagen i vår egen hage. Da trur jeg at jeg hadde blitt litt sprø.
Jeg vokste opp i Kjøllefjord. Og den gangen var julelysene over hovedgata i farger. Det var så koselig å gå på skolen om morgenen. Under alle disse farga lysa. Ja, var jo mørkt når vi gikk hjem fra skolen også da. Men da var det ofte mer folk og biler i sentrum. Så ikke helt samme stemningen.
Morgenstund elsker jeg året rundt. Jeg står opp lenge før de andre. Og morgenstund i jula er litt ekstra koselig. Man står opp, setter på kaffe. Og i mens skrur man på julelysa inne. Da smiler jeg bare for meg selv. Får en skikkelig god følelse i kroppen. Julestemningen kommer fort litt krypende.
Ja, jeg elsker jul. Og jeg elsker julelys i alle farger🎄🎄🎄🎄
Og en liten juleoppfordring på slutten🎅🏼
Til alle dere som har blinkende blåe julelys på sine hus/trær. KAN DERE VÆRE SÅ SNILLE Å FJÆRNE DEM!!!
Vær gang jeg passere så trur jeg det er purken, og jeg blir nødt til å slakke KRAFTIG på gassen… trø bremsa i bånn… sette kaffekoppen som er uten lokk på plass i koppholderen som forøvrig ikke er der lengre… hive meg rundt etter sikkerhetsbeltet, og få det på meg.. og så kaste mobilen på dørken, så fragmenter av både skjermglass og plastikk flakser over alt i bilen. Grrrr…Så har jeg ikke lappen heller!
Og all den her panikken bare fordi dere ønsker dere ei skyhøy strømregning i julegave..??? Det blir dyrt i lengden for meg og måtte kjøpe ny mobiltelefon, og for ikke å glemme innvendig rens av bilen hver gang jeg kjører forbi de der OVERPYNTA brannfellan av nån hus dere bor i. TAKK FOR DIN FORSTÅELSE OG HA EI GOD JUL.!
Da lot mamma og pappa meg være igjen der. Jeg skulle få sove litt, sa de. Ja, ja tenkte jeg. Alltid godt med en liten strekk, men likte ikke at de dro fra meg.
I mens jeg sov der, så har doktorlegen holdt på inni ørene mine. Den svin dyre legen som pappa sier. Hun var faktisk veldig koselig da. Og kom fra samme plass som pappa i Finnmark, men de kjente hverandre ikke.
Jeg sov ikke så lenge der, og etter to timer var jeg på vei hjem igjen. Da var mamma og pappa i skikkelig unåde.
Tenkt at de dro fra meg. Tok bare et par timer, så var de tilgitt da. Først lå jeg et par timer med ryggen mot de. Må jo vise hvor misfornøyd jeg var, med STORE bokstaver.
Men det har skjedd noe veldig rart. Og jeg er litt forvirret og skjønner ikke helt hva som foregår. Jeg kan ikke høre noe som helst. Og det var veldig stressende for meg. I dag er dag to uten at jeg hører noe. Jeg hører ikke hva mamma og pappa sier til meg, så de må bruke kroppsspråk, så jeg forstår. Jeg hører om de plystrer eller når mamma prøvde å prate så lyst hun kunne. Ble litt mer skrik syns jeg da.
Mamma har snakket med legen, og de er på saken. Det kan være veldig hovent i ørene etter de holdt på inni der i går. Det kan også være en reaksjon på kortison eller lignende. Legen skulle kontakte produsenten for å høre. Ja, hun er heldig som kan høre.
Jeg har fått ørebetennelse med bakteriegreier. Fikk ikke helt med meg hva legen sa, skjønner du. Jeg ville jo bare vekk derfra. Jeg er jo kronisk plaget med ørene og annen allergi, men dette var noe nytt.
Heldigvis tar mamma og pappa godt vare på meg. Så får vi bare håpe at jeg får hørselen tilbake snart. Var litt rart å gå tur i dag, uten å høre noen ting. Jeg så en hund som bjeffet, men hørte den ikke. Litt deilig også da. Slapp bråket fra folk og biler i sentrum. Hørte ikke maset fra mamma heller. «Tiss på det og gå videre» bruker hun å si når jeg er treg.
Så da krysser vi fingrene for at dette ordner seg, ikke sant dere?
Det har vært en del snakk om årets julekalender. Og hvem/hva/hvor. Og mange ønsket at jeg skulle lage den, som jeg gjorde i fjor. Da var jeg på leting etter pappas julegenser i 24 dager. Opplevde masse spennende på veien. Pappa har fortalt meg at jeg skal få lage årets julekalender også. Så hadde jeg noe å finne på. Fra 1.desember overtar jeg bloggen i hele 24 dager. Jeg gleder meg veldig til det, bare håper at jeg hører noe da.
Så da er det bare å vente i spenning på hva jeg skal gjøre i år. Jeg vet faktisk ikke sjøl helt enda heller. Vi er jo bare på 16 november jo.
Det ble en hektisk dag i dag. Jeg visste det skulle komme 2000 bøker i løpet av dagen, men ikke når.
Klokken 10 satt jeg i møte med en designer fra 24nettbutikk, for å prate om nettbutikken vår. Og han skulle lære meg litt om forskjellige ting der inne.
10 minutter ut i samtalen, ringte telefonen. Da var bøkene 10 minutter unna. Kokkefruen var på vei ut døra. Skulle til tannlegen med yngstejenta.
Så da måtte jeg utsette telefonmøte til litt senere. (Endte med at det blir i morgen)
Lastebilen kom med bøkene rett etterpå, men den kom seg ikke opp til huset vårt. Så bøkene ble satt av ved låven.
Svigermor kom ut og hjalp til. Ja, for de bor jo her på gården de også. Så da var det bare å sette i gang da. Vi lastet bøker bak i bilen, og fraktet de 100 meter opp til kjelleren vår. Det var en svært tung jobb, med mye bæring, og mange kjøreturer. Vi er jo ikke akkurat den sprekeste gjengen. Var god trening da.
Da vi kom halvveis, måtte vi ta en liten pause. Og da vi startet på igjen. Så var også Kokkefruen kommet hjem igjen. Så da gikk det mye kjappere. Og alle 143 esker med 2000 bøker var på plass i kjelleren.
Så måtte vi gjøre ferdig kjelleren. Siste lagerhylle måtte monteres, bord til meg for å skrive på, måtte vi ha. Det satte jeg på kontoret i Kjellerstuen. Da kan jeg svinge mellom pc og bord. For er jo der jeg blir sittende. 1100 bøker skal skrives hilsen og underskrift i. Pakkelapper og fraktlapper skal skrives ut.
Så går ferden ut til pakkeavdelingen. Der skal Kokkefruen og svigermor stå. Har bygd opp bordene litt mer, så ikke de skal plages med ryggsmerter. Det var noe vi lærte under 1.opplag
Når bøker er pakket og det er klistret på fraktlapper. Så settes de i lagerhyllene. Der har jeg god oversikt over antall pakker, det trengs for fraktbrev. Og hyllene er rett ved kjellerdøra, så det blir lett å få de ut.
Klokken 19 i kveld var vi endelig ferdig. Så nå er alt klart til å sette i gang, men nå var det også slutt på energi i kroppen😂
Alt tar bestandig lengre tid enn man regner med. Så da setter vi i gang i morgen tidlig. Kroppen trenger litt hvile i kveld. Denne dagen sitter godt i ledd og muskler. Godt man kjenner at man lever.
Ha en riktig fin kveld dere. Og de som venter på bøker, de får de snart😊
